Lykkelig i forhold, men tror jeg er polyamorøs. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Noen vil kanskje si at jeg ikke er sammen med rett kvinne, men jeg er lykkelig sammen med en veldig pen og flott jente på 6. året, men jeg greier ikke å la være å bli veldig sterkt tiltrukket av andre kvinner.

Til nå har jeg ikke vært i nærheten av å være utro.

Så ser jeg en fantastisk flott jente og tenker at ja, kanskje hadde jeg kunne vært sammen med henne resten av livet. Men fem minutter senere ser jeg en annen som jeg synes er helt utrolig. 

Ser dere dilemmaet? 

Hva gjør jeg?

Lever jeg livet i trofast fornektelse eller må jeg komme ut av skapet og fortelle min kjæreste at monogami ikke er noe for meg? 

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

Har du utsende, karisma og ressurser til å faktisk kunne leve livsstilen du ønsker? Om ikke,  så er det nok best å bli hvor du er uten å fortelle det til partner.

Anonymkode: 5e76e...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du utsende, karisma og ressurser til å faktisk kunne leve livsstilen du ønsker? Om ikke,  så er det nok best å bli hvor du er uten å fortelle det til partner.

Anonymkode: 5e76e...cb3

Ja, jeg har hatt mange muligheter de siste årene jeg har avfeiet siden jeg er i et forhold. For min del handler det ikke om ressurser, men sjarm. 

Jeg har visst lett for å sjarmere kvinner. Slo meg omsider til ro med en og har vært trofast innenfor de rammene vi ble enige om, men merker at det drar i meg...

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

Jeg har også vurdert utroskap, men heldigvis har jeg klart å styre unna det. Og veldig glad for det.

Lurer på om det er løsningen (i full diskresjon) eller om jeg bare må være ærlig med partner om hvordan jeg har det og om hun vil akseptere at jeg har et sidesprang i ny og ne. Veldig vanskelig.,..

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har også vurdert utroskap, men heldigvis har jeg klart å styre unna det. Og veldig glad for det.

Lurer på om det er løsningen (i full diskresjon) eller om jeg bare må være ærlig med partner om hvordan jeg har det og om hun vil akseptere at jeg har et sidesprang i ny og ne. Veldig vanskelig.,..

Anonymkode: d9038...66b

Du ønsker ikke polyamorøst forhold, du ønsker bare å pule rundt. Ja det tror jeg du ikke finner mange kvinner i Norge som godtar. Mente jo så klart fast forhold til flere kvinner, det krever ressurser.

Anonymkode: 5e76e...cb3

[Meowmere]

Er det greit for deg at den du er sammen med har sex med andre da?

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut for meg å bli tiltrukket av andre, selv om man er i forhold. Tror de fleste av oss må ta valget om partner eller å ikke ha sin partner ganske så mange ganger, men elsker man partner høyt nok er det valgt som regel lett når alt kommer til alt likevel. 

Forventet du å ikke synes andre er sexy da du fikk dame? 

Et polygamt forhold er ikke for dem som synes andre også trekker, men for dem som synes det er ok at begge kan være med andre, uten sjalusi. Selv om du er en attraktiv mann vil din dame ha betydelig flere muligheter. Er dette ok for deg? At friheten ikke bare gjelder deg? 

Jeg kunne levd polygamt,  min mann kan ikke på grunn av sjalusi. Jeg velger ham. Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke kan velge dette på egenhånd. Ham eller polygami. 

Anonymkode: cd4ce...091

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (14 minutter siden):

Er det greit for deg at den du er sammen med har sex med andre da?

Tanken gjør meg mildt ukomfortabel, men jeg er villig til å akseptere det om det er nødvendig for at jeg selv får fritt spillerom. Dog usikker om min partner er interessert i det. 

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forventet du å ikke synes andre er sexy da du fikk dame? 

Jeg var så forelsket i en jente for noen år tilbake at jeg seriøst ikke så noen andre. Det vil si, jeg så akkurat alle andre flotte jenter jeg ser i dag, men den dag betydde de ingenting. Fordi jeg så kun henne. Og jeg ville kun ha henne. 

Jeg er usikker om dette bare var en irrasjonell forelskelse fra ungdommen som aldri kan gjenoppleves eller om dette er realistisk å oppleve igjen. Kynikeren i meg sier nei. Selv om jeg hadde fått henne, hadde de følelsene jeg nå sliter med oppstått etter hvert. 

Sitat

 

Selv om du er en attraktiv mann vil din dame ha betydelig flere muligheter. Er dette ok for deg? At friheten ikke bare gjelder deg? 

Jeg kunne levd polygamt,  min mann kan ikke på grunn av sjalusi. Jeg velger ham. Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke kan velge dette på egenhånd. Ham eller polygami. 

 

Helt ærlig er jeg usikker. Men jeg er ikke dobbeltmoralsk nok til at jeg i hvert fall ikke ville forsøkt det og akseptert det.

Samtidig er det nok en del av meg da som tenker man like gjerne kan være hver for seg og heller nyte et godt vennskap med eventuelle seksuelle gleder når det gjør seg gjeldende.

Bare så det er sagt. Jeg har ikke fasiten på noe her. Jeg lufter bare mine usikkerheter og følelser rundt seksualitet og parforhold og hvilke lengsler jeg kjenner på. Kanskje er jeg ikke ment for et monogamt forhold. 

Kanskje ikke engang et polyamorøst forhold.

Jeg var tross alt ganske tilfreds selv som enslig (men seksuelt aktiv). 

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tanken gjør meg mildt ukomfortabel, men jeg er villig til å akseptere det om det er nødvendig for at jeg selv får fritt spillerom. Dog usikker om min partner er interessert i det. 

Anonymkode: d9038...66b

Hvis du må ha flere, snakker du med din partner, så kan hun velge hva hun selv ønsker. Kanskje blir hun den du ikke kan få da

Anonymkode: f5625...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du må ha flere, snakker du med din partner, så kan hun velge hva hun selv ønsker. Kanskje blir hun den du ikke kan få da

Anonymkode: f5625...06b

Mulig.

Jeg må dog ingenting. Har hatt disse impulsene i årevis, men ikke gjort noe med de. Kan fint kontrollere meg selv, men vil jeg resten av livet når jeg en dag skal dø og vi trolig har kun ett liv?

Har intet ønske om å forlate min partner. Er vel det som gjør meg litt redd for å ta det opp. 

Om hun hadde sagt at det var greit at jeg hadde noen eventyr på si hadde alt vært perfekt. For jeg har seriøst ikke ønske om noe mer en gang i ny og ne. Selv om jeg selvsagt forstår det er mye å be om.

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var så forelsket i en jente for noen år tilbake at jeg seriøst ikke så noen andre. Det vil si, jeg så akkurat alle andre flotte jenter jeg ser i dag, men den dag betydde de ingenting. Fordi jeg så kun henne. Og jeg ville kun ha henne. 

Jeg er usikker om dette bare var en irrasjonell forelskelse fra ungdommen som aldri kan gjenoppleves eller om dette er realistisk å oppleve igjen. Kynikeren i meg sier nei. Selv om jeg hadde fått henne, hadde de følelsene jeg nå sliter med oppstått etter hvert. 

Helt ærlig er jeg usikker. Men jeg er ikke dobbeltmoralsk nok til at jeg i hvert fall ikke ville forsøkt det og akseptert det.

Samtidig er det nok en del av meg da som tenker man like gjerne kan være hver for seg og heller nyte et godt vennskap med eventuelle seksuelle gleder når det gjør seg gjeldende.

Bare så det er sagt. Jeg har ikke fasiten på noe her. Jeg lufter bare mine usikkerheter og følelser rundt seksualitet og parforhold og hvilke lengsler jeg kjenner på. Kanskje er jeg ikke ment for et monogamt forhold. 

Kanskje ikke engang et polyamorøst forhold.

Jeg var tross alt ganske tilfreds selv som enslig (men seksuelt aktiv). 

Anonymkode: d9038...66b

For min del høres du helt normal ut. Verken jeg eller noen venninner har det slik i forhold at ingenting annet frister, og jeg har en åpen dialog med min mann om dette også. Jeg vet at mange kvinner frister ham, men han har likevel valgt meg foran andre hver gang. Jeg har gitt klar beskjed om at dersom han skulle være utro og jeg finner ut av det har HAN oppløst vårt monogami. Da er det fritt frem for meg også. Jeg kommer ikke til å gå fra ham om jeg oppdager noe slikt, men det gir meg også lov. Det holder ham nok i ørene, for han takler ikke tanken på det. Jeg var bare ærlig. Jeg mener dette. Jeg et monogam fordi han krever det, men ja han oppløser monogami for oss begge om han ikke holder seg til dette. Det er ikke mitt krav eller behov. 

Selvfølgelig er det mange som frister. Man blir ikke blind fordi man er i forhold.  Kåt på andre blir man også. At du var så forelsket varer aldri et liv. For de fleste velger man likevel  sin partner, og så velger man å avstå fra andre. Noe slikt som 7800 ganger. 

Om det er slik at valget mellom å knulle andre og velge din partner foran det et fryktelig vanskelig elsker du mye mulig ikke høyt nok, selv om dere har det bra sammen. Er du ikke redd for å miste partner er det ikke ekte kjærlighet. Så om hun krever monogami, og du heller bil knulle rundt enn å beholde henne i livet ditt, da har du ikke funnet den dype kjærlighet ennå. For den velger man over alt. (Men man blir likevel lysten på andre jevnlig.)

Anonymkode: cd4ce...091

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke ville vært så dobbeltmoralsk at du ikke ville forsøkt det og akseptert det, MEN så skriver du at da hadde det kanskje vært bedre å være hver for seg og nyte hverandre innimellom.

Utifra dette så oser det ikke at du har lyst til å bli i forholdet.. Med mindre det bare er du som får nyte andre.

Anonymkode: 301ad...775

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette egentlig er så mye å gruble over. Det er mange fantastiske mennesker der ute, tenker det er helt naturlig at man er glad i mer enn én person. Sånn er det i alle fall for meg, men jeg er likevel veldig lykkelig med min eneste ene. Har heldigvis en partner som er veldig lik meg selv og veldig forståelsesfull, og selv om følelsene er der har jeg ikke noe behov for å leve fullt ut som polyamorøs.

Anonymkode: d7631...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For min del høres du helt normal ut. Verken jeg eller noen venninner har det slik i forhold at ingenting annet frister, og jeg har en åpen dialog med min mann om dette også. Jeg vet at mange kvinner frister ham, men han har likevel valgt meg foran andre hver gang. Jeg har gitt klar beskjed om at dersom han skulle være utro og jeg finner ut av det har HAN oppløst vårt monogami. Da er det fritt frem for meg også. Jeg kommer ikke til å gå fra ham om jeg oppdager noe slikt, men det gir meg også lov. Det holder ham nok i ørene, for han takler ikke tanken på det. Jeg var bare ærlig. Jeg mener dette. Jeg et monogam fordi han krever det, men ja han oppløser monogami for oss begge om han ikke holder seg til dette. Det er ikke mitt krav eller behov. 

Selvfølgelig er det mange som frister. Man blir ikke blind fordi man er i forhold.  Kåt på andre blir man også. At du var så forelsket varer aldri et liv. For de fleste velger man likevel  sin partner, og så velger man å avstå fra andre. Noe slikt som 7800 ganger. 

Om det er slik at valget mellom å knulle andre og velge din partner foran det et fryktelig vanskelig elsker du mye mulig ikke høyt nok, selv om dere har det bra sammen. Er du ikke redd for å miste partner er det ikke ekte kjærlighet. Så om hun krever monogami, og du heller bil knulle rundt enn å beholde henne i livet ditt, da har du ikke funnet den dype kjærlighet ennå. For den velger man over alt. (Men man blir likevel lysten på andre jevnlig.)

Anonymkode: cd4ce...091

Takk for et fint og gjennomtenkt svar  

Tolker jeg deg rett at du fortsatt ville blitt hos din mann om han hadde hatt et sidesprang? Men at du da ville benyttet deg av muligheten til å selv være hos noen andre? 

I så fall - hvorfor? Betyr det at du egentlig drømmer om dette?

Jeg lufter bare litt tanker rundt dette. Personlig har jeg undret mye på om monogami egentlig er rett for mennesket om det ikke bare er en påtvungen standard som ikke har noen rasjonell begrunnelse utover at det er slik noen har bestemt at vi skal leve.

Kanskje gir det mer mening om man har barn sammen.

 

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke om dette egentlig er så mye å gruble over. Det er mange fantastiske mennesker der ute, tenker det er helt naturlig at man er glad i mer enn én person. Sånn er det i alle fall for meg, men jeg er likevel veldig lykkelig med min eneste ene. Har heldigvis en partner som er veldig lik meg selv og veldig forståelsesfull, og selv om følelsene er der har jeg ikke noe behov for å leve fullt ut som polyamorøs.

Anonymkode: d7631...5b7

Så du har aldri noe behov eller lyst på å ha sex eller elske med noen andre?

Det du skriver i andre setning oppsummerer det egentlig veldig fint for min del.

Hvorfor er det slik at vi skal kunne ha mange venner og venninner, men kun én sexpartner eller livsledsager?

Jeg har mange nære venner. Og en stor del av grunnen til at disse blir med meg livet gjennom er nok nettopp det at jeg ikke trenger å forholde meg til de på en daglig basis og kan veksle mellom de. Ja, til og med gå uker mellom hver gang jeg snakker med de. Samtidig er det noe dypere der enn de andre jeg kan ha overfladiske (eller dype) samtaler med i mellomtiden. 

Anonymkode: d9038...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for et fint og gjennomtenkt svar  

Tolker jeg deg rett at du fortsatt ville blitt hos din mann om han hadde hatt et sidesprang? Men at du da ville benyttet deg av muligheten til å selv være hos noen andre? 

I så fall - hvorfor? Betyr det at du egentlig drømmer om dette?

Jeg lufter bare litt tanker rundt dette. Personlig har jeg undret mye på om monogami egentlig er rett for mennesket om det ikke bare er en påtvungen standard som ikke har noen rasjonell begrunnelse utover at det er slik noen har bestemt at vi skal leve.

Kanskje gir det mer mening om man har barn sammen.

 

Anonymkode: d9038...66b

Ja monogami er ikke vesentlig for meg, men jeg respekterer min manns behov for det, fordi jeg elsker ham. I valget mellom å ha ham i livet mitt, eller å knulle andre, så velger jeg ham hver eneste gang jeg får lyst på andre. Det er ikke særlig vanskelig valg engang,  siden jeg elsker ham, og sex bare er sex. Som jeg også kan ha med ham. Så sjekke menyen ute og spise hjemme fungerer for meg. Så fort man ikke er kåt lenger er jo samlivet vårt og vår kjærlighet av betydelig større verdi. Så det er egentlig bare å ha sex med mannen fortest mulig når slike fristelser lokker, så er jeg tilfredstilt og det drar ikke voldsomt i meg lenger. 😄

Men ja, om han var utro ville jeg ikke gått fra gam og vårt liv sammen, men da hadde det blitt f..k monogami! Altså har han lov har jeg lov, selvfølgelig. Jeg hadde imidlertid tatt hensyn til hans sjalusi ved å holde kjeft, men da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet, fordi HAN oppløste monogamiet mellom oss. (Og holdt antagelig kjeft om det han også.) Det er ikke ulike regler for meg og ham i dette forholdet, så han bør jo være klok angående hvilke regler han lager i ord og praksis. Dessuten har jeg vært 100% ærlig om at dette er mine holdninger til dette. 

Hadde han smittet meg med en kjønnssykdom hadde jeg derimot forlatt ham. Sex er sex, men å ikke ha respekt og omtanke nok for meg til å sikre meg mot sykdom og oss og vårt samliv mot eventuell graviditet hos annen (altså ikke brukt kondom, som forhindrer begge deler), da hadde jeg gått tvert. Uten å nøle tre sekunder. 

Anonymkode: cd4ce...091

[Snok1]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet at mange kvinner frister ham, men han har likevel valgt meg foran andre hver gang. Jeg har gitt klar beskjed om at dersom han skulle være utro og jeg finner ut av det har HAN oppløst vårt monogami. Da er det fritt frem for meg også. Jeg kommer ikke til å gå fra ham om jeg oppdager noe slikt, men det gir meg også lov.

Dere ønsker begge å være non-monogame, men begge velger å være monogame fordi ingen av dere klarer at den andre ikke er monogam. Har jeg forstått det riktig?

[Snok1]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ser dere dilemmaet? 

Hva gjør jeg?

Lever jeg livet i trofast fornektelse eller må jeg komme ut av skapet og fortelle min kjæreste at monogami ikke er noe for meg? 

Dette er nok et dilemma mange lever med.

Litt teknisk spørsmål: Du skriver at du er polyAMORØS. Du ønsker altså et romantisk forhold til flere enn din kone, stemmer det? Eller ønsker du bare å ha sex med flere mens din kone er den eneste du har et romantisk forhold til?

[Meowmere]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tanken gjør meg mildt ukomfortabel, men jeg er villig til å akseptere det om det er nødvendig for at jeg selv får fritt spillerom. Dog usikker om min partner er interessert i det. 

Anonymkode: d9038...66b

Man får ikke fritt spillerom i et polyamorøst forhold, fordi man rett og slett må forholde seg til andre. Eneste måten du får helt fritt spillerom er som singel.