Barseltiden ble ikke som andre sin

[XOY]

Jeg fikk tvillinger hvor det ene barnet var alvorlig syk i mange år. Det var inn og ut av sykehus, og mye som foregikk i hjemme behandling. Den siste tiden har jeg kjent på en sorg - en "forbudt" sorg for å ha hatt en sånn tøff tid i barseltiden. Jeg prøver å tenke at jeg var heldig som fikk beholde begge to og at barna er friske idag. Derfor føler jeg at sorgen jeg bærer er litt feil, for det var ingen som døde eller fikk varige men. Kjøpte boken livssorg som jeg kan jobbe meg igjennom, og kanskje slipper det litt taket etterhvert. Takk for at dere leste. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår men jeg forstår ikke. Dvs jeg ble alene like før fødselen, faren hadde vert utro hele veien (jeg visste det ikke) og bestemte seg for henne. Det ødela mye for meg og det tok år å komme over det. Jeg savnet han ikke men jeg savnet å dele alt med noen og slippe å stå alene i alt. Så, jeg forstår at det tar tid for deg selv om jeg ikke hadde ett sykt barn. Du har hatt det tøft (jeg har også tvillinger) og jeg håper du klarer å legge det bak deg snart. Klem❤️

Anonymkode: bc1ee...123

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt TS. Vår første kom 10 uker for tidlig så første året var en kamp så ble andre året enda tøffere siden han da fikk astma. Det er tøft å stå i og ja det var en sorg at det ikke var trilling og barselprat.  

Anonymkode: 06e19...b84

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, og jeg kan likevel forstå deg veldig godt. Vi har så mange forventninger om hvordan ting skal være, og når ting ikke blir sånn, eller vi går gjennom tøffe ting, så koster det oss, både fordi vi ikke fikk det vi ønsket også, men bare også fordi det har vært skikkelig tøft. Det at ene barnet er syk fra fødselen i mange år, høres ut som en stor belastning og jeg forstår godt at det er noe å sørge over, og at det har vært tøft for deg/dere. Helt uavhengig av at det endte godt. Styrkeklem til deg. ❤️ 

Anonymkode: 0f96a...eaa

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, jeg har seks barn, men kun hatt en fin barseltid med to av dem. Det er veldig leit når livet ikke blir slik man ser for seg! 

Anonymkode: 9414b...baa

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg også, for jeg ble alene i svangerskapet, fikk bekkenløsning med gangvansker tidlig i svangerskapet og barnet mitt hadde kolikk og melkeallergi og gråt ekstremt mye det første året, og sov ikke en hel natt uten oppvåkninger før han var 6 år.

Jeg hadde ikke familie eller avlastning, så var helt alene med kolikkbarnet om natten og dagen, fordi faren ikke stilte opp.  

Pga mine bekken/ryggproblemer var jeg ikke i stand til å trille eller delta på sosiale ting med andre nybakte mødre, og så kun andre folk når jeg var hos fysioterapeut og hadde leid inn barnevakt.

Ingen jeg kjente hadde fått bekkenløsning, hadde kolikkbarn eller var alene med nyfødt barn, så jeg følte meg helt utenfor, og ingen forstod hvor tøft jeg hadde/har hatt det. 

Så lenge du er frisk og barna dine er friske, må du fokusere på det og ikke grave deg ned i det som skjedde for mange år siden. Klarer du det ikke, er det muligens på tide å snakke med en profesjonell?

Anonymkode: febe8...b6e

[AnonymBruker]

Det er fullt forståelig at du føler det slik. 

Samtidig synes jeg du skal bruke energien din på å legge det bak deg og se fremover, det vil være bedre for deg. Første steget er nok å anerkjenne at du har denne sorgen, og at den ikke er forbudt. Det er lov å føle slik du føler. Kanskje det hadde vært godt for deg å snakke med noen slik at du på sikt kan legge det bak deg? 

Anonymkode: 81b7f...5e3

[XOY]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har ikke barn, og jeg kan likevel forstå deg veldig godt. Vi har så mange forventninger om hvordan ting skal være, og når ting ikke blir sånn, eller vi går gjennom tøffe ting, så koster det oss, både fordi vi ikke fikk det vi ønsket også, men bare også fordi det har vært skikkelig tøft. Det at ene barnet er syk fra fødselen i mange år, høres ut som en stor belastning og jeg forstår godt at det er noe å sørge over, og at det har vært tøft for deg/dere. Helt uavhengig av at det endte godt. Styrkeklem til deg. ❤️ 

Anonymkode: 0f96a...eaa

Takk❤️ Det validerer følelsene mine og jeg kjenner nok ekstra på det for det nærmer seg konfirmasjon. Sånne merkedager er fine og en milepæl i livet❤️

[AnonymBruker]

Alt handler jo om perspektiv. Jeg hadde selv en grusom barseltid, med masse spedbarnsplager hos barnet som gjorde at jeg aldri kunne sove og var bundet til huset. Hadde det faktisk bare vært voldsomme spedbarnsplager (kolikk osv) som var grunnen til dette, så hadde jeg vært veldig fornøyd og takknemlig i dag. 

Dessverre har barnet i dag diagnosene ADHD og autisme (asperger). Sannsynligvis var det veldig medvirkende årsak til den krevende barseltiden. Jeg kjenner på en mye større sorg over at barnet mitt aldri vil få søsken fordi hen er så krevende at vi simpelthen ikke orker flere. Og en sorg over at mitt eneste barn aldri vil få et normalt liv og vil møte mye motstand i livet. 

Anonymkode: 79308...db6