AnonymBruker Skrevet 2. mai #1 Skrevet 2. mai Etter år med sykdom, vold, mobbing, hets, stigmatisering, trakassering, overgrep, ensomhet, avhengigheter og arbeidsledighet er alt jeg kjenner sinne og sjalusi. Jeg har forsøkt å få rettferdighet for det jeg har opplevd, søkt hjelp hos psykolog, nettforum og hjelpesentre uten hell. Jeg har forsøkt å nå frem til politikere der mine erfaringer er politiske, og jeg har søkt på hundrevis av jobber - det også uten hell. Forsøkene ender med avslag, nullrespons, bagatellisering eller svada - og til og med hets fra enkeltpersoner. Jeg er bare sinne nå, men jeg orker jo ikke det. Jeg orker ikke å slå meg selv blå mot kanten av vasken, drikke meg til hodepine, svimmelhet og hallusinasjoner. Jeg vet bare vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Anonymkode: a049d...b8d 7 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai #2 Skrevet 2. mai Dette var vondt å lese. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal si. Erfaringen min strekker ikke til, og jeg er helt tom for gode råd. Alt jeg kan gjøre er å sende deg varme tanker, og håpe du har noen gode mennesker rundt deg. ❤️ Anonymkode: f8bfe...1a7 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai #3 Skrevet 2. mai Jeg har opplevd en del av det du har opplevd. Jeg fant til slutt at jeg på et eller annet vis måtte frigjøre meg selv, og fant ut at jeg da måtte akseptere at verden ikke er rettferdig, og at systemet som vi tror skal hjelpe oss for altfor mange ikke fungerer - og at politikere og andre lar selv lovbrudd få fortsette å skje uten å gjøre noe med det. Og akseptere at mange av de som styrer faktisk ikke ønsker noen endring i dette. Så valgte jeg å slutte å kjempe mot det systemet jeg ikke kan endre, og begynte heller å bruke kreftene mine på å finne et noenlunde levelig liv i elendigheten. Pga. masse feil som er gjort og ingen riktig behandling (reelt, ikke synsing fra min side) så har jeg endt med uføretrygd. Mest trolig kunne det vært unngått om jeg hadde fått riktig behandling til riktig tid. Så jeg forsøker å akseptere ting, og så forsøke å gjøre det beste for å ta vare på meg selv, finne ting som kan gi meg noe mening i livet, og også skape et større nettverk. Sakte, men sikkert har dette gjort at jeg har fått det bedre. Fortvilelsen, sinnet og bitterheten over det man taper, og det samfunnet taper, er ødeleggende. Derfor fant jeg ut at jeg måtte endre mine tanker og holdninger. Vanskelig å forklare hvordan jeg gjorde det, og det var langt fra bare enkelt, ofte var jeg overbevist om at ting ikke kunne bli bedre uansett. Men da tviholdt jeg på det at jeg visste at hvis jeg ga opp, så ville ting bare bli verre, at når man ikke har noe annet, så må man selv ta vare på seg selv, uansett hvor tøft det er. Det ble etterhvert viktig for meg å finne måter jeg kunne få nye, positive impulser, og jeg letet hver dag etter noe positivt jeg kunne fokusere på. På våren var det f.eks. det å se fugler komme tilbake, blomster som titter frem, trær som blir grønne. Veldig lett å da føle seg enda mer alene og håpløs, fordi andre begynner å være mer ute, være mye sosiale, planlegge ferier osv. Men da valgte jeg å tenke at ferier osv. det var noe som jeg ikke orket å forholde meg til, for det var noe som ikke eksisterte i mitt liv. Etterhvert gikk det litt enklere, og det å etterhvert få et litt større nettverk, så har det gitt mer innhold og mening. Hvis kommunen din har psykiatrisk sykepleier, Frisklivsentral, Aktiv på dagtid eller lignende (Nav har av og til type livsmestringskurs også), så oppsøk tilbudene. Det er lavterskeltilbud som i det minste kan gjøre at du får faste avtaler og litt mer omgang med andre. ❤️ Anonymkode: 8e490...eec 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai #4 Skrevet 2. mai Fy faen så tøff du er! Alt det der og du fortsetter å stå på, du høres ut som en skikkelig helt å ha på laget sitt. Og så høres det ut som at du har måttet være tøff alt for lenge, og uten støtten du hadde fortjent. Når jeg er sinna, jeg har mye raseri etter vold, overgrep, trakassering med mer jeg også, og der jeg før tok det innover, tar jeg det nå utover. Jeg pleide å selvskade, tok alt drittet jeg hadde opplevd ut på meg selv, fordi jeg trodde jeg fortjente det. Men det har jeg skjønt at jeg gjør ikke, så når jeg er sinna, som er mye, jeg er så mye sinna! Men det jeg gjør er at jeg skriker inn i ei pute. Kanskje setter på høy musikk også så naboene ikke skal merke det. Slår i sofaputene, skriker inn i puta, og av og til sinna-danser. Det har gjort at jeg har mye mindre plager fysisk, merkelig hvordan det henger sammen! Du trenger ikke skade deg selv, men slå i puter, få det ut, det raseriet skal ikke du fortsette å bære på. Sender deg all styrke i verden, for du har vært umenneskelig sterk for lenge. Anonymkode: f80d1...8cd
Knocks Skrevet 2. mai #5 Skrevet 2. mai Gi deg selv lov til og ikke skulle løse alle dine problemer og konstant kjempe for det riktige og rettferdige, men heller prøve å fylle på med gode opplevelser og mennesker som føles bra. Håper det ga mening. Sender en klem 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai #6 Skrevet 3. mai Takk for fine ord. Jeg er redd. Jeg har hatt de mørkeste fantasier, og er redd jeg en gang kommer til å handle deretter. Jeg blir fullstendig ekskludert, mens jeg ser andre virke å få det de peker på. Da hjelper ikke isolerende hjelpetjenester, som kanskje en psykolog hvis de har kapasitet eller at statsapparatet måtte kobles inn hvis fantasiene blir til virkelighet. Jeg trenger bare å bli hørt; her, men også ute i samfunnet. Jeg skulle ønske jeg fikk den tiden. Anonymkode: a049d...b8d 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai #7 Skrevet 3. mai Ja… Alt er andres feil, du har selvsagt ikke noe ansvar selv. Vel… det er ditt liv, ta de grepene som må til for å akseptere det som har vært og gå videre! Anonymkode: 02b59...ec3 1 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai #8 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Takk for fine ord. Jeg er redd. Jeg har hatt de mørkeste fantasier, og er redd jeg en gang kommer til å handle deretter. Jeg blir fullstendig ekskludert, mens jeg ser andre virke å få det de peker på. Da hjelper ikke isolerende hjelpetjenester, som kanskje en psykolog hvis de har kapasitet eller at statsapparatet måtte kobles inn hvis fantasiene blir til virkelighet. Jeg trenger bare å bli hørt; her, men også ute i samfunnet. Jeg skulle ønske jeg fikk den tiden. Anonymkode: a049d...b8d ETT ÅR???? jeg har kjempet mot sykdom, urettferdig sparken, etterhvert fattigdom som føle av det over tosifret antall år. Ett år av livet ditt og du mener at du er dårligere stilt enn andre? Ett år, er helt normalt å være utenfor. Anonymkode: 99522...d2d
AnonymBruker Skrevet 3. mai #9 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Ja… Alt er andres feil, du har selvsagt ikke noe ansvar selv. Vel… det er ditt liv, ta de grepene som må til for å akseptere det som har vært og gå videre! Anonymkode: 02b59...ec3 Du trenger ikke være ufin! Jeg kan innrømme at jeg har blitt noe passiv med tiden, og at jeg muligens gjør for lite for å endre på situasjonen. Men jeg har prøvd, jeg prøver fremdeles hvis jeg har krefter. Det hjelper ikke å komme med slike kommentarer. Hvem mener du har rett til å være sint? Anonymkode: a049d...b8d
AnonymBruker Skrevet 3. mai #10 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): ETT ÅR???? jeg har kjempet mot sykdom, urettferdig sparken, etterhvert fattigdom som føle av det over tosifret antall år. Ett år av livet ditt og du mener at du er dårligere stilt enn andre? Ett år, er helt normalt å være utenfor. Anonymkode: 99522...d2d Hvor står det ett år? Jeg har gjort dette hele livet. Anonymkode: a049d...b8d
AnonymBruker Skrevet 3. mai #11 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): ETT ÅR???? jeg har kjempet mot sykdom, urettferdig sparken, etterhvert fattigdom som føle av det over tosifret antall år. Ett år av livet ditt og du mener at du er dårligere stilt enn andre? Ett år, er helt normalt å være utenfor. Anonymkode: 99522...d2d DET STÅR ETTER ÅR. ALTSÅ FLERE ÅR! Anonymkode: a049d...b8d
AnonymBruker Skrevet 3. mai #12 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (17 timer siden): Etter år med sykdom, vold, mobbing, hets, stigmatisering, trakassering, overgrep, ensomhet, avhengigheter og arbeidsledighet er alt jeg kjenner sinne og sjalusi. Jeg har forsøkt å få rettferdighet for det jeg har opplevd, søkt hjelp hos psykolog, nettforum og hjelpesentre uten hell. Jeg har forsøkt å nå frem til politikere der mine erfaringer er politiske, og jeg har søkt på hundrevis av jobber - det også uten hell. Forsøkene ender med avslag, nullrespons, bagatellisering eller svada - og til og med hets fra enkeltpersoner. Jeg er bare sinne nå, men jeg orker jo ikke det. Jeg orker ikke å slå meg selv blå mot kanten av vasken, drikke meg til hodepine, svimmelhet og hallusinasjoner. Jeg vet bare vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Anonymkode: a049d...b8d Du vet dypt inne hva det eneste rette er å gjøre for at man skal føle seg hel etter å ha opplevd så mye brutalitet gjennom livet. Man må holde de som gjorde det mot deg ansvarlig. Mer enn det kan jeg ikke skrive, for da vil det bli tolket mot noe som bryter "retningslinjene" her på forumet 😂 Du skal selvsagt ikke slå deg selv blå mot kanten. However, som man sier på engelsk,., du vet hvem som fortjener å få den "blå" fargen - og det er ikke deg. Anonymkode: 3b572...0dc 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai #13 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Takk for fine ord. Jeg er redd. Jeg har hatt de mørkeste fantasier, og er redd jeg en gang kommer til å handle deretter. Jeg blir fullstendig ekskludert, mens jeg ser andre virke å få det de peker på. Da hjelper ikke isolerende hjelpetjenester, som kanskje en psykolog hvis de har kapasitet eller at statsapparatet måtte kobles inn hvis fantasiene blir til virkelighet. Jeg trenger bare å bli hørt; her, men også ute i samfunnet. Jeg skulle ønske jeg fikk den tiden. Anonymkode: a049d...b8d Men den har du ikke fått, og du får den ikke heller. Du må rett og slett akseptere livets realiteter, legge det som har skjedd bak deg uansett hvor urettferdig du mener at det er, og gå videre. Denne ekstreme bitterheten går kun utover deg selv. Det som har skjedd har skjedd, det er her og nå og fremtiden som gjelder. Anonymkode: b60ae...044
AnonymBruker Skrevet 3. mai #14 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (12 minutter siden): DET STÅR ETTER ÅR. ALTSÅ FLERE ÅR! Anonymkode: a049d...b8d Vel, da er vi samme båt.. helt livet som funksjonsnedsatt og evig fattig. Holdninger kan man likevel jobbe med. Selv ble siste rest av arbeidsevne fratatt meg før covid. Det ble en ensom og jævlig tid, men holdninger og innstilling er ofte det man må overkomme for å bevare hodet..? Håper du klarer å komme deg ut av offerrollen og ser de små gleder i livet. Anonymkode: 99522...d2d 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai #15 Skrevet 3. mai Jeg kan kjenne meg igjen i hvor vanskelig livet har vært. Men hørte en gang at "å være bitter er som å drikke gift og håpe at noen andre skal dø". Det må jeg tenke på innimellom. Anonymkode: 31f3a...e7b
AnonymBruker Skrevet 3. mai #16 Skrevet 3. mai AnonymBruker skrev (18 timer siden): Etter år med sykdom, vold, mobbing, hets, stigmatisering, trakassering, overgrep, ensomhet, avhengigheter og arbeidsledighet er alt jeg kjenner sinne og sjalusi. Jeg har forsøkt å få rettferdighet for det jeg har opplevd, søkt hjelp hos psykolog, nettforum og hjelpesentre uten hell. Jeg har forsøkt å nå frem til politikere der mine erfaringer er politiske, og jeg har søkt på hundrevis av jobber - det også uten hell. Forsøkene ender med avslag, nullrespons, bagatellisering eller svada - og til og med hets fra enkeltpersoner. Jeg er bare sinne nå, men jeg orker jo ikke det. Jeg orker ikke å slå meg selv blå mot kanten av vasken, drikke meg til hodepine, svimmelhet og hallusinasjoner. Jeg vet bare vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Anonymkode: a049d...b8d Du er kommet til et veiskille,være bitter,sint eller la det gå.Ditt liv,ditt valg. Anonymkode: 5158b...d2f 1 1
Christina82 Skrevet 4. mai #17 Skrevet 4. mai Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: Sitat * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.
Anbefalte innlegg