Hvor lav terskel for å avlyse når noe annet dukker opp?

[Seff]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

For å utdype: Jeg avlyser/utsetter et kafébesøk med en venninne om jeg f.eks. blir invitert i konfirmasjon/fødselsdag. Mine venner forstår dette og det går begge veier. 

Anonymkode: 8c0ac...92d

Greit at det er felles forståelse for sånt, men hvor vanlig er det egentlig at invitasjon til konfirmasjon/fødselsdag dukker opp i siste liten? Spesielt konfirmasjon inviterer man da til lang tid i forveien.

[AnonymBruker]

For å avgjøre slike valg så har jeg noen spørsmål jeg stiller meg selv: 

1. Er det jeg heller vil noe som vil kunne bedre livet mitt på lang sikt?
2. Er det å avlyse noe som kan påvirke den andre kun på kort sikt?
3. Kan jeg være ærlig om avlysningen? 

Hvis ja på alle tre så kan jeg avlyse ja. Som singel så var jeg ærlig med venninner og bekjentskaper at det å finne en livspartner var viktig for meg, og det gjorde at jeg prioriterte slike aktiviteter selv om andre ting jeg heller ville da ble nedprioritert.
 

Jeg oppfordret også andre til å ta lignende valg om de var usikre, f.eks. de som avlyste med meg for å bli med på oppstartsuke på studier selv om de var 10 år eldre enn resten (viktig langsiktig for det sosiale), eller de som brått fikk invitasjon til date med potensiale (kunne være den rette, meg kunne de alltids treffe en annen gang). 
 

 

Anonymkode: 4a4e7...1af

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne som akkurat nøyaktig det der. Hun trodde nok jeg ikke skulle finne ut  men gjett hva, sosiale medier og venners venner krets er ikke så stort, så jeg oppdaget at hun ikke ble "akutt syk" på to timers varsel.  Jeg trenger ikke falske venner som har meg på reservebenken og for meg var denne hendelsen begynnelsen på slutten av vennskapet 

Anonymkode: abec7...076

[AnonymBruker]

Hvis det var bestevenninna og vi bare skulle henge og det andre tilbudet var veldig spesielt ville jeg kanskje våget meg på å forklare det...kanskje.

Anonymkode: bfc74...241

[Million]

Det har jeg aldri gjort. Å avlyse en avtale fordi noe mer fristende dukker opp med noen andre, er rett og slett dårlig gjort og ufint. Ville aldri gjort det mot en venn/venninne, og har aldri gjort det heller.

En avtale er en avtale.

[AnonymBruker]

Veldig høy terskel. Det skal være noe sånt som "din far er innlagt på sykehus", eller "det er vannlekkasje eller brann i leiligheten". Dersom det bare er noe annet jeg har mer lyst til enn det som er avtalt, kan det evt hende jeg spør om den andre heller vil bli med på det. Men jeg gjør aldri om en avtale med bare en venninne til et treff med flere andre feks, det er ufint. Har sett det omtalt på kg noen ganger, de som tar med ekstra venninner eller barna sine uten at det er avtalt.

Anonymkode: cbe57...403

[Phoenix Heart]

Det mener jeg er skikkelig dårlig gjort,  en avtale er en avtale. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

For å avgjøre slike valg så har jeg noen spørsmål jeg stiller meg selv: 

1. Er det jeg heller vil noe som vil kunne bedre livet mitt på lang sikt?
2. Er det å avlyse noe som kan påvirke den andre kun på kort sikt?
3. Kan jeg være ærlig om avlysningen? 

Hvis ja på alle tre så kan jeg avlyse ja. Som singel så var jeg ærlig med venninner og bekjentskaper at det å finne en livspartner var viktig for meg, og det gjorde at jeg prioriterte slike aktiviteter selv om andre ting jeg heller ville da ble nedprioritert.
 

Jeg oppfordret også andre til å ta lignende valg om de var usikre, f.eks. de som avlyste med meg for å bli med på oppstartsuke på studier selv om de var 10 år eldre enn resten (viktig langsiktig for det sosiale), eller de som brått fikk invitasjon til date med potensiale (kunne være den rette, meg kunne de alltids treffe en annen gang). 
 

 

Anonymkode: 4a4e7...1af

Takk for fint svar. Helt spot on. Av og til føler jeg at man må ta noen kjipe valg til sitt eget ‘beste’, men det måtte blitt godt gjennomtenkt. 
- TS 

Anonymkode: d12f6...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvordan føles det å være så løgnaktige og respektløse mot folk at man spekulerer å lyve om at en har glemt folk? Tenker dere overhodet på hvordan andre tenker om seg selv når en blir behandlet sånn?

Anonymkode: bfe0f...979

Det føles helt greit. Livet er ikke rett frem eller svart/hvitt alltid. Det kommer helt an på livssituasjonen, hva som skjer med menneskene rundt en selv osv. Hvis vedkommende aldri finner ut at hun ble løyet for vil hun heller aldri bli såret. Noen ganger er livssituasjonen slik at man må bare gjøre noen kjipe prioriteringer. 

Jeg for min del er på et helt annet sted i livet nå der jeg er i en posisjon at jeg kan være den som er inkluderende, holder avtaler og prioritere de som trenger det og kanskje ikke det som er "gøyest", men det som er mest riktig. Det var jeg ikke for noen år siden.

Anonymkode: 788dc...f38

[AnonymBruker]

Jeg avlyser kun pga helse.

Jeg hater bli behandlet som søppel selv, så jeg hadde aldri klart si til en venn at jeg måtte avlyse fordi noe mer spennende dukket opp.

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 16.51):

Jeg selv la planer i helga med ei ny venninne jeg ble kjent med rundt nyttår. Vi har lite til felles generelt. Jeg føler kanskje ikke det kommer til å bli noe dypt vennskap her’, men det er et vennskap basert på at vi blir med hverandre på aktiviteter.

Nå har ei jeg har prøvd å kommet innpå lenge invitert meg til et event i helga. Jeg er singel og setter utrolig pris på å møte nye folk, og også nye kontakter. Jeg syns det sitter langt inne å avslyse hun ene for å dra på et event (om jeg spør samvittigheten). Men en del av meg sier, gjør det som er best for meg selv. 

Anonymkode: d12f6...875

Du bør gjøre det som er best for deg ja.

Men du bør ikke forvente at hun du ditcher vil lage avtaler med deg flere ganger. Hadde en relativt ny venninne ditchet meg for å henge med noen andre, så hadde jeg aksepteret det. Men jeg gidder ikke være noens nødløsning, noe som kun er bra nok hvis det ikke dukker opp noe bedre. Blir jeg behandlet slik, så er jeg ferdig.

Anonymkode: ed972...96f

[AnonymBruker]

Noen avtaler er jo fint mulige å utsette eller flytte, dersom noe viktig dukker opp. Og det går an å spørre, vel? «Kunne vi tatt lørdag i steden for fredag? Fordi venninnen min har invitert meg på X. Men hvis ikke så holder vi på fredag, altså.»

Anonymkode: d695d...20e

[AnonymBruker]

Interresant? Avlyser ikke avtaler i det hele tatt.

Nødvendig? Avlyser hele tiden. Faktisk har karma gjort at jeg ikke lenger planlegger ting ut i fra mine behov. Jeg vet det skjer noe som setter kjepper i hjulene bare jeg tenker tanken på å unne meg selv noe gøy.

Anonymkode: 566ed...ef0

[AnonymBruker]

Hvis du er som min (eks) venninne, så avlyser du ikke. Du bare møter ikke opp…

Anonymkode: fe875...33c

[AnonymBruker]

Det er kun begravelser, dåp, bryllup ol evt sykdom som kan få meg til å avlyse. A jeg bare har lyst til noe annet er ikke nok og om jeg må avlyse så avtaler jeg nytt møte med en gang.

Anonymkode: f5c88...db1

[AnonymBruker]

Har en bror som holdt på sånn. Ville hele tida planlegge besøk/ fester hos oss, men det var stadig noe "bedre" som han måtte dra på istedenfor.

Vi begynte å bare invitere til bursdager, da vi ble møkk lei av å være nødløsningen hans.

Nå i voksen alder så er det oss han kommer til selv om det er lite festing, og de han droppa oss for har han mista kontakt med for mange år siden.

Du kan ikke vite om hun du heller vil til er hun du kommer til å ha det best med framover. Kanskje hun er som deg, og dropper deg så fort noen bedre kommer.

Anonymkode: 4860e...979

[AnonymBruker]

Jeg holder avtaler, men har avlyst pga sykdom.

En gang hadde jeg en avtale om å møtes etter jobb med en venninne, men hun sendte melding i løpet av dagen om at hun var syk og måtte være hjemme. Greit nok. Men like etterpå, på vei hjem så jeg henne, frisk og rask, på vei ut av en matbutikk med masse bæreposer og åpenbart var hun ikke syk. Så mer ut som hun skulle ha fest.

Jeg ble litt overrasket og lei meg, ikke for avlysningen, men for at hun ikke var ærlig. Det hadde vært bedre å si at det kom noe i veien, eller at hun er litt for sliten til å sees, e.l. Det hadde ikke gjort meg noe som helst. 

Anonymkode: 2ca88...47d

[AnonymBruker]

Jeg inviterte mine eneste 3 venninner hjem for å feire 30 årsdagen min. Det var planlagt mange måneder i forveien. Hadde kjøpt inn og laget masse god mat og drikke. Barna skulle være hos besteforeldrene hele helgen og samboer var vekkreist ifm jobb. Jeg hadde hintet til mine venninner om dette og sa at ENDELIG hadde vi anledning til å ta en skikkelig fest sammen uten barn og stress (de var barnløse). Middagen skulle serveres kl 18. De to første kom kl 1845 og siste 1930…Stemningen var forsåvidt god etter det, men allerede kl 2130 hintet to av venninnene at de måtte videre i en annen bursdag hos en barndomsvenninne og de dro før kl 22… Da siste venninna mi og jeg satt igjen bar nok stemningen preg av at jeg ble såret selv om jeg forsøkte å late som ingen ting. Vi dro på byen sammen kl 23, men venninna mi ville hjem etter en halv drink fordi hun følte seg trøtt og ‘uggen’. Så jeg ble sittende alene i baren på 30 årsdagen min før kl 24. 

Dette sitter som klump i halsen fortsatt selv om jeg nærmer meg 50 nå. Har ikke  turt å feire meg selv siden. Har vel knapt turt å ta initiativet til fest /selskap i det hele tatt med mindre det er for å feire barna. 
 

Hadde aldri hatt hjerte til å avlyst avtaler med andre bare fordi noe enda kjekkere dukket opp. Det er bare så simpelt og egoistisk gjort.

 

Anonymkode: 34a96...e17

[AnonymBruker]

Jeg holder avtaler og ting jeg har forpliktet meg til. 

Men jeg har tro på god kommunikasjon. Jeg har opplevd at et utdrikningslag til en god venninne plutselig blir planlagt til en helg der jeg har lovet meg bort til noe annet, da tok jeg opp telefonen og forklarte situasjonen. Eller at ei barndomsvenninne jeg ser sjeldent melder at hun er i byen en dag jeg har sagt ja til å ta et-par glass med ei venninne jeg ser ofte, da prøver jeg enten å kombinere treff, eller høre med hun jeg ofte ser om vi kan møtes neste helg i stedet. 

Men løgn, og plutselige innfall av "gidder ikke", det holder jeg ikke på med. Har flere ganger dratt meg ut av sofaen, når jeg egentlig bare føler for å binge en serie. 

Anonymkode: 47aaa...429

[AnonymBruker]

Seff skrev (På 3.5.2025 den 10.02):

Greit at det er felles forståelse for sånt, men hvor vanlig er det egentlig at invitasjon til konfirmasjon/fødselsdag dukker opp i siste liten? Spesielt konfirmasjon inviterer man da til lang tid i forveien.

I familien min kunne det fort ha skjedd at en familiebursdag hadde blitt arrangert og bedt inn til i siste liten, men de var da flagget om en tid i forveien at det kunne skje noe den eller den helga, men ikke mer detaljer enn som så. Men det var gjerne på tidspunkter da eventuelle avtaler burde kunne skyves på slik at man rakk begge deler. 

Er det mulighet for deg å kunne rekke begge deler? Hvis ikke, har du samvittighet og ærlighet til å si det rett ut til hun du hadde den opprinnelige avtalen at det er har dukket opp noe som du gjerne vil delta på og spør om det er greit at dere finner på noe på en konkret dato? Og at du også gir ettertrykkelig beskjed om at om dette ikke passer, så holder du deg til den opprinnelige avtalen og tenker ikke mer på det. 

Som flere har skrevet, det er skikkelig dårlig gjort å droppe planer på denne måten, og særlig når du leser hvor såret enkelte har blitt. 

Anonymkode: 5c36d...f39