Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Linneah2013
Skrevet

All ære til deg som tar vare på det stakkars barnet, håper du fortsetter med det. Jeg hadde ikke nølt med å droppe den moren til fordel for den unge voksne

Videoannonse
Annonse
Gjest Linneah2013
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hadde støttet barnet uansett, ja! Hadde aldri fått meg til å overtales til å ta vare på et barn/ung voksen som trenger det. 

Angående henne, så tenker jeg at det får bli opp til venninnen din om hun ønsker kontakt med deg eller ikke. Forstår bekymringen din, men tenker at det kan være enda vanskeligere for en ung voksen som fremdeles kanskje har et snev av å være barn enda. Blir glad inni meg med tanke på at du tar vare på/støtter barnet ❤.

Anonymkode: da2fa...502

Det gjorde jeg også, kjente det i hjertet så godt det er vi har sånne mennesker som TS blant oss

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en venninne som dessverre har slitt med psyken i mange år. Seneste månedene har hun kuttet kontakt med barnet sitt, noe som har vært helt forferdelig for h*n. Det er snakk om en ung voksen. Grunnene er helt tåpelige, synes jeg og alle, noe noen med dårlig psyke bare kan komme på. Jeg prøver å være der for venninnen min, og barnet som har oppsøkt meg mye mer, men nå krever min venninne at jeg står på hennes side. 

Jeg er redd for at jeg ved å sette ned foten og si nei, driver henne til ensomhet og isolasjon, da jeg er sikker på at hun kutter meg ut. 

Samtidig er det uaktuelt å kutte ut barnet, helt uaktuelt.

Hun får en viss oppfølging og hjelp, samtidig er det vel ikke ulovlig å kutte ut avkommet sitt heller. 

Hva hadde du tenkt og gjort?

Anonymkode: 1a524...1af

Jeg ville fortalt henne at hun får kutte meg ut. Og så håndtert det.

Grensesetting handler om akkurat dette - å sette grenser for folk du er glad i. Og å så håndtere konsekvensene. Som kan være tap av en relasjon. 

Og så stiller du opp for barnet. Det er trolig mer givende å pleie relasjonen til det enn til din venninne. Husk: hennes helse, fysisk eller psykisk, er hennes ansvar. Velger hun å ikke ta ansvar er det i hennes rett som myndig voksen å fullstendig rasere både relasjoner og egen helse. Men det er ikke hennes rett å ta med dere andre i fallet.

Anonymkode: b025d...de1

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

"Venninnen" din er et stort rødt flagg. 

Hold med ungen og pass på deg selv. 

Anonymkode: 92fb9...1a7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kan du ikke bare snakke med barnet hennes da, og bli enige om at mor nå har det ordentlig dårlig, og så har dere normal kontakt i skjul for mor? 

Det er jo tragisk dette her, stakkars barnet. Men mor er syk og kan ikke noe for det, det må også hensyntas. Lag en god løsning med barnet og hold en åpen kommunikasjon (med barnet). Så får vi håpe mor blir bedre etterhvert. 

Anonymkode: 0754e...7b3

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Takk for god støtte og gode forslag fra dere, jeg har som sagt ikke tenkt å snu ryggen til barnet, men håpet på en løsning hvor jeg også kunne ha mor litt nær også. Jeg er glad i henne og bryr meg, vi har vært venner i mange år og det er først dette med å kutte ut barnet  at det gikk bratt nedover. Jeg får snakke med barnet og holde oss vår kontakt hemmelig samtidig som jeg kan ha litt kontroll på mor. Og en dag håper jeg det blir bedre, hun får hjelp så får jeg håpe det bedrer seg. 

Det er veldig trist alt sammen, barnet har selvfølgelig tatt dette veldig hardt, men har god støtte i voksne rundt seg, likevel. 

Ts

Anonymkode: 1a524...1af

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du ikke bare snakke med barnet hennes da, og bli enige om at mor nå har det ordentlig dårlig, og så har dere normal kontakt i skjul for mor? 

Det er jo tragisk dette her, stakkars barnet. Men mor er syk og kan ikke noe for det, det må også hensyntas. Lag en god løsning med barnet og hold en åpen kommunikasjon (med barnet). Så får vi håpe mor blir bedre etterhvert. 

Anonymkode: 0754e...7b3

Det er ikke greit å psykisk mishandle sitt voksne barn, selv om man er syk. En mor som ikke vil ha kontakt med sitt eget barn og vil nekte andre å ha kontakt med barnet, er ond, ikke syk.

Anonymkode: 92fb9...1a7

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke greit å psykisk mishandle sitt voksne barn, selv om man er syk. En mor som ikke vil ha kontakt med sitt eget barn og vil nekte andre å ha kontakt med barnet, er ond, ikke syk.

Anonymkode: 92fb9...1a7

Og dette vet du alt om, og er verdens dommer over? Din mening er eneherskende og passer i alle tilfeller, ved alle sykdommer, ved alle familiekonstellasjoner og vennekonstellasjoner og situasjoner som kan oppstå i hele verden? 

Anonymkode: 0754e...7b3

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Og dette vet du alt om, og er verdens dommer over? Din mening er eneherskende og passer i alle tilfeller, ved alle sykdommer, ved alle familiekonstellasjoner og vennekonstellasjoner og situasjoner som kan oppstå i hele verden? 

Anonymkode: 0754e...7b3

Ok. Jeg tar feil. Det er helt normalt at en mor nekter å ha kontakt med sitt eget barn og ønsker at alle rundt henne også skal bryte kontakten med barnet sitt, selv om barnet ikke hat gjort noe galt.

Anonymkode: 92fb9...1a7

  • Liker 1
Skrevet

du trenger ikke å velge. vær veldig tydelig på at du ikke vil kutte kontakten med barnet, men samtidig at du også alltid vil være der for din venninne, også om hun velger å kutte, men senere ønsker å komme tilbake.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er ikke greit å psykisk mishandle sitt voksne barn, selv om man er syk. En mor som ikke vil ha kontakt med sitt eget barn og vil nekte andre å ha kontakt med barnet, er ond, ikke syk.

Anonymkode: 92fb9...1a7

Psykisk syke mennesker blir veldig egoistiske. Det betyr ikke at de er onde. For en tåpelig kommentar! 

Livet er ikke så sort/ hvitt som man tenker at det skal være. Vi mennesker tenderer til å ville forenkle det meste, og når det ikke kan gjøres, går rullegardina ned hos mange. Spesielt de som plages med psyken er ikke i stand til å foreta komplekse vurderinger.  Jeg forstår at du vil hjelpe begge, TS. Du er virkelig i ei skikkelig klemme. Sier som flere her at du må ivareta barnet, så får du vurdere hva som er lurest opp mot venninna di; å forsvare valget ditt eller at dere har kontakt i hemmelighet. 

Håper virkelig at venninna di får hjelp, slik at hun får kommet seg på rett kjøl i livet. 

  • Liker 1
Skrevet

Hadde 100% valgt ungdommen. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde valgt den unge voksne, uten å skjule det for mor. Jeg tror det å skjule kontakten kan ende med å skade relasjonen til mor enda mer. Åå kort sikt oppnår du kanskje st relasjonen opprettholdes, men før eller senere oppdager hun det nok, og da vil hunn sannsynligvis føle st hun ikke kan stole på deg, i tillegg til hva hun kp enn opplever som problematisk med at du har kontakt med barnet hennes. 

 

Jeg ville sagt til mor at jeg kom til å fortsette å ha kontakt, så ville jeg prøvd å ha en samtale rundt om det var noe som kunne gjøre der lettere for mor at jeg hadde denne kontakten. F.eks. ønsker hun at jeg lover å ikke fortelle barnet noe om mor/hvordan mor har det? Skal jeg unngå å snakke om barnet når jeg er med mor? Videre hadde jeg sagt at dersom dette ble så vanskelig for henne at hun velger å bryte kontakten med meg også, så ville jeg blitt leil for det, men at jeg likevel mener detnikke er riktig av meg p bryte med barnet, så da ble jeg nødt til å ta sjansen på ar hun likevel vil ha meg i livet sitt. Jeg hadde også at at dersom hun valgte å bryte med meg, så ville døren være åpen om hun ombestemte seg. 

Hvis hun så valgte å bryte, hadde jeg ikke mast på henne, men kanskje sent en enkelt melding fra tid til annen. Kanskje en gang i mnd, eller noe sånt. Jeg vil tro det ville være lettere for henne å ombestemme seg hvis hunnopplever at du fortsatt ønsker kontakt. Jeg hadde unngått å stille spørsmål i meldingene, slik at de ikke krevde svar fra henne. Kunne f.eks. skrevet at jeg tenkte på henne, sendt et bilde jeg trodde hun ville like, eller noe sånt.  

Anonymkode: bf70c...2cf

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 14.21):

Har en venninne som dessverre har slitt med psyken i mange år. Seneste månedene har hun kuttet kontakt med barnet sitt, noe som har vært helt forferdelig for h*n. Det er snakk om en ung voksen. Grunnene er helt tåpelige, synes jeg og alle, noe noen med dårlig psyke bare kan komme på. Jeg prøver å være der for venninnen min, og barnet som har oppsøkt meg mye mer, men nå krever min venninne at jeg står på hennes side. 

Jeg er redd for at jeg ved å sette ned foten og si nei, driver henne til ensomhet og isolasjon, da jeg er sikker på at hun kutter meg ut. 

Samtidig er det uaktuelt å kutte ut barnet, helt uaktuelt.

Hun får en viss oppfølging og hjelp, samtidig er det vel ikke ulovlig å kutte ut avkommet sitt heller. 

Hva hadde du tenkt og gjort?

Anonymkode: 1a524...1af

Som du sier så har hun slitt psykisk i mange år noe som har fått henne til å gjøre irrasjonelle og urimelige ting som blant annet å kutte kontakten med barnet sitt. Så selv om du ønsker å være en støttende venninne kan du ikke være så solidarisk at du gjør ting som strider mot ditt eget moralske pass som er mer til å stole på enn hennes. Når det gjelder å kutte kontakten med barnet sitt, så er jo «barnet» det er snakk om her en voksen person som i form av å være voksen burde være i stand til å klare seg selv og som moren ikke har noen omsorgsforpliktelser for, selv om barnet  gjerne fortsatt skulle hatt kontakt med mor og fått hennes støtte i voksenlivet. Så dette bruddet familiebruddet er jo først og fremst trist, men ikke noe ulovlig og ikke noe du kan gjøre noe med. 

AnonymBruker
Skrevet

Hadde valgt bort begge. Har ingen interesse av venners barn utover å være vennlig av hensyn til vennene mine, men heller ingen interesse av å pleie omgang med den type mennesker som kutter kontakt med egne barn. Har nok venner å ta av, og det høres ut som livet ditt er bedre uten denne familien.

Anonymkode: 61ad0...c3b

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 14.28):

Hva om barnet har diagnose, type personlighetsforstyrrelse eller eupf? 

Anonymkode: 5cb2d...4e6

Hvorfor kommer du med slike fullstendig ubegrunnede spekulasjoner?

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...