Spørsmål til de med særboerskap

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål til dere som er i et forhold, men har særboerskap. Har dere møtt hverandres venner / familier? Og pleier dere å være med i bursdager, konfirmasjoner, brylluper eller andre begivenheter?

Eller blir forholdet til venner og familie på en måte annerledes når man ikke bor sammen?

I så fall, hva slags forhold har dere til vennene / familien til kjæresten?

Anonymkode: a5a57...ac3

[Sophie-Ann]

Vi går i alle bursdager og familiebesøk til hverandres familie. Vi gjør alt sammen som en familie. Er ikke forskjell på forholdet til noen. 

[AnonymBruker]

Ja til alt.

Jeg mistrives likevel intenst med konseptet. Det handler om forholdet til partner, ikke de rundt. 

Anonymkode: 3740d...d4a

[AnonymBruker]

Ja har vært særboer i 12 år pga barn i  hver vår bydel , og har ikke hatt lyst å rive opp livet til barna våre og tvinge de til å bo med fremmede barn de ikke har valgt å bo sammen med selv.

Møter jevnlig kjærestens familie i bursdager, annenhver julaften og  Konfirmasjoner.

Har også vært på ferie sammen med kjærestens søster m/ familie.

Vi som par er inviterte i bryllup, runde bursdager ol til kjærestens venner/mine venner.

Han har møtt min familie også flere ganger, men jeg er fra en annen landsdel som krever å reise langt.

Anonymkode: 77111...4bd

[citysaint]

Ja. Vi møtte hverandres venner i løpet av første måneden vi datet, og henger regelmessig med begges vennekretser, og drar i venners bursdagsfeiringer sammen. Spiser middag med begges familier månedlig, feirer jul og nyttår osv sammen. 

[skreppamedleppa]

Ja til alt. Har vært sammen i 19 år, han er mannen min, min nærmeste.  Selvfølgelig er vi sammen i konfirmasjon, bryllup osv. Vi blir inviterert som par noe som er helt naturlig da det er det vi er. Hadde blitt veldig kunstig og rart om bare en av oss skulle fått invitasjon. 

[AnonymBruker]

Ja selvsagt har vi møtt hverandres familie og venner. Og vår nærmeste bekjentskapskrets behandler oss jo selvfølgelig som et par der vi er invitert sammen i bursdager, konfirmasjoner, bryllup etc. 

Anonymkode: e5161...bdb

[AnonymBruker]

Ja selvsagt. 

Hvor lenge har dere vært sammen ts hvis dette ikke er en naturlig del av deres særboerskap?

Anonymkode: 25ce1...a6f

[AnonymBruker]

Ja til alt, men jeg skulle ønske min kjære lot meg slippe å stille i familierelaterte sammenhenger. Jeg er veldig raus, forteller at vi er invitert og at han selvsagt kan slippe å være med om han vil. Sånn er dessverre ikke han. 

Anonymkode: 2cacd...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 9.08):

 

Jeg har et spørsmål til dere som er i et forhold, men har særboerskap. Har dere møtt hverandres venner / familier? Og pleier dere å være med i bursdager, konfirmasjoner, brylluper eller andre begivenheter?

Eller blir forholdet til venner og familie på en måte annerledes når man ikke bor sammen?

I så fall, hva slags forhold har dere til vennene / familien til kjæresten?

Anonymkode: a5a57...ac3

Er regelmessig sammen hos svigermor. Møtes med barna minst 1 gang pr. uke, barna er venner.

Er med hverandre i alle familiesammenkomster, også med parters ex og  den exens familie (min ex er ikke i bildet på noen måte).

Eneste forskjell her og samboerskap er økonomisk uavhengighet, egne hjem, egne kaos og egen fred. Jeg så ingen grunn til å flytte inn i en annen tidligere partners tidligere hjem. Barna kunne få sine egne hjem også, uten fremmede. Jeg vil absolutt ikke høre andre barns kaos og ha noe med andre folk sine husdyr å gjøre.

Kan hende vi kjøper noe nytt sammen når alle barna er ferdige med å bo med oss en gang langt der fremme. Men er ingen hast. Vi er fullkomment livspartnere og hjelper hverandre med alt i hver våre hjem, og økonomisk om det er behov.

Min partner har få venner, og de fleste av de få vennene er felles venner vi har begge hatt i over to tiår. Jeg er den med mest venner og de har alle møtt min partner.

Anonymkode: 62d84...3c6

[AnonymBruker]

Ja til alt. Vi er gift, vi bare bor ikke sammen 

Anonymkode: 33c9e...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 9.15):

Ja til alt.

Jeg mistrives likevel intenst med konseptet. Det handler om forholdet til partner, ikke de rundt. 

Anonymkode: 3740d...d4a

Samme her dessverre😔tenker dette er en midlertidig løsning og at vi flytter sammen da barna er større. Vi blir også bedt på alt som par heldigvis. 

Anonymkode: 68e06...df7

[AnonymBruker]

Vi møter hverandres venner når vi er sammen. Siden vi har vært sammen lenge, mer enn tjue år, har vi møtte nære og fjerne venner, nær og fjern familie. Vi går ofte I selskap sammen, og vi blir invitert som par. Dåp og konfirmasjon har aldri vært aktuelt. Bursdager varierer, større selskap prøver vi å delta begge. 

Vi reiser til hverandre. Vanligvis en uke alene, så en uke sammen, hos ham eller meg. Avstand gjør at vi sjelden besøker familie sammen, ingen av oss bor nær foreldre.

Anonymkode: c2210...077