AnonymBruker Skrevet 2. mai #1 Skrevet 2. mai Er det sånn at jo mindre kollegaer vet om deg, jo bedre er det? Det blir mindre dømming og de kan ikke bruke ting mot deg? Eller vil kollegaer bare tenke at du er innadvendt, nerd og døll? Jeg er veldig interessert i dette, fordi det er så mye innenfor sosialt miljø som preger oss mennesker. Anonymkode: 55aba...7dc 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai #2 Skrevet 2. mai Til en viss grad omvendt. Folk som ikke får svar, sladrer og lager svar. Anonymkode: 0f3a7...931 5 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai #3 Skrevet 2. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Til en viss grad omvendt. Folk som ikke får svar, sladrer og lager svar. Anonymkode: 0f3a7...931 Har man mer makt hvis man utleverer mye om seg selv, mener du? Anonymkode: 55aba...7dc
AnonymBruker Skrevet 2. mai #4 Skrevet 2. mai Og hvor mye skal man si om privatlivet sitt? Anonymkode: 55aba...7dc
AnonymBruker Skrevet 4. mai #5 Skrevet 4. mai Er dette spørsmålet helt på jordet? Er det omvendt av det jeg tror i praksis? Anonymkode: 55aba...7dc 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. mai #6 Skrevet 4. mai Min opplevelse i sosiale relasjoner er at man har mer "makt" når man holder litt tilbake om hvem man er. Folk vet derfor ikke hvor de har deg, og det kan du bruke som en fordel. Høres kynisk ut, men det kommer fra ei som pleide å være så åpen og imøtekommende at folk flest bare trampet rett over meg. Anonymkode: b9eb8...539 2 8
Gjest pop up bruker Skrevet 4. mai #7 Skrevet 4. mai AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 7.59): Er det sånn at jo mindre kollegaer vet om deg, jo bedre er det? Det blir mindre dømming og de kan ikke bruke ting mot deg? Eller vil kollegaer bare tenke at du er innadvendt, nerd og døll? Jeg er veldig interessert i dette, fordi det er så mye innenfor sosialt miljø som preger oss mennesker. Anonymkode: 55aba...7dc Nei, for hvis du skal få informasjon er det gjerne et gi og ta forhold som må til. Du må gi litt for å få litt. Som alle andre stedee Samtidig er jeg usikker på hva formålet ditt er her? Er det å ha makt over andre ansatte, bare ikke virke dum og annereldes eller ønsker du gode relasjoer på jobb?
skreppamedleppa Skrevet 4. mai #8 Skrevet 4. mai Slik jeg opplever det: Nei. Du har mer sjanse for å ikke bli likt, at det ikke er like lett for deg å bytte f.eks. vakter med andre eller få hjelp av kollegaer, at du får noen typiske karakteristiske vedheng med deg som sær, rar osv. At du ikke blir betegnet som en god kollega, at du ikke bidrar med et godt arbeidsmiljø. At du har litt korte antenner og at du oppleves noe paranoid. Folk flest i et arbeidsmiljø tenker ikke "hvordan kan jeg ha mer makt enn min kollega", sånt passer seg veldig dårlig rett og slett på alle arbeidsplasser. Er en maktsyk får en heller prøve å finne utløp for det andre plasser. 3 5
katties Skrevet 4. mai #9 Skrevet 4. mai (endret) Det avhenger jo litt av hva du utleverer... ikke bruk kollegaene som såvidt kjenner deg som personlig psykolog, men ellers er det jo positivt om kollegaer vet hvem du er, hva du liker å drive med, hvor du bor etc. Endret 4. mai av katties 3 2
Gjest Tutte Skrevet 4. mai #10 Skrevet 4. mai (endret) AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 7.59): Er det sånn at jo mindre kollegaer vet om deg, jo bedre er det? Det blir mindre dømming og de kan ikke bruke ting mot deg? Eller vil kollegaer bare tenke at du er innadvendt, nerd og døll? Jeg er veldig interessert i dette, fordi det er så mye innenfor sosialt miljø som preger oss mennesker. Anonymkode: 55aba...7dc Hvis det er psykopatiske kolleger så er det bedre jo mindre de vet om deg. Når det gjelder normale kolleger, så tenker jeg at det å dele av seg selv begge veier gjør ar man blir kjent og får et godt og sosialt arbeidsmiljø. Nå vil det stort sett alltid være noen dårlige mennesker på en arbeidsplass, men de blir som regel avslørt etterhvert på den ene eller andre måten. Endret 4. mai av Tutte
AnonymBruker Skrevet 5. mai #11 Skrevet 5. mai Jeg er av den stille typen og ser jo helt tydelig at det er lettere å ha en spøkefull og god tone med alle de andre enn med meg. Jeg er egentlig ganske tullete selv, men det tror jeg ikke folk skjønner, forståelig nok, siden jeg er veldig lukket (har sosialangst). Ser ingen fordeler ved det. Her kommer tørrpinnen liksom. Anonymkode: 5e29c...52e 1 3 1
AnonymBruker Skrevet 5. mai #12 Skrevet 5. mai I min erfaring, nei. Jeg er en åpen person som er godt likt mye på grunn av nettopp det, og det er noe som har hjulpet meg i karrieren. Det er jo ofte lettere å samarbeide i arbeidshverdagen når man har et nettverk med gode kolleger og samarbeidspartnere som vil deg vel og hvor man hjelper hverandre, noe jeg synes er en hakket bedre innstilling enn å være opptatt av å ha makt over hverandre. I stedet for å spekulere i om du skal være åpen eller lukket for og få makt på jobb, så ville jeg heller tenkt litt på hvorfor du er så opptatt av å ha makt over kolleger. Anonymkode: 48d78...502 3 3
Hengebuksvinet Skrevet 5. mai #13 Skrevet 5. mai pop up bruker skrev (7 timer siden): Nei, for hvis du skal få informasjon er det gjerne et gi og ta forhold som må til. Du må gi litt for å få litt. Som alle andre stedee Samtidig er jeg usikker på hva formålet ditt er her? Er det å ha makt over andre ansatte, bare ikke virke dum og annereldes eller ønsker du gode relasjoer på jobb? Skulle til å skrive det samme. Hvilken makt trenger man å ha over kollegaer? 1 2
AnonymBruker Skrevet 5. mai #14 Skrevet 5. mai Jeg har en kollega som er veldig vanskelig å samarbeide med. Han trenger utrolig mye støtte og hjelp i hverdagen, men gir veldig lite tilbake. Og nå er det faktisk kommet dit at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til ham. Hadde han vært åpen om at det var vanskelig/ tungt, og i hvert fall ikke latt som alt var helt ok. For så å plutselig bli borte eller ikke ha gjort sin del av oppgavene. Da blir det ekstra tungt å dra det tyngste lasset. Anonymkode: 43582...07e 1 1
AnonymBruker Skrevet 5. mai #15 Skrevet 5. mai Motsatt. De som er best likt, og forstått, er som regel de som klarer å balansere det å være personlig med å være profesjonell, men aldri bli privat. Anonymkode: 3f478...f21 3
Snublefot62 Skrevet 5. mai #16 Skrevet 5. mai Dette spørsmålet har mange nyanser og mange har nok ulik erfaring og definisjoner. I stede for å fokusere på ordet makt, som kan oppfattes negativt, så ville jeg brukt ordene objektivitet og nøytralitet. Det er lettere å både bli oppfattet som objektiv og nøytral om man ikke har utlevert hele livshistorie sin og alle meninger en måtte ha om gud og hvermannsen. De som sladrer vil uansett alltid sladre. Det kanman aldri kontrollere. Spørsmålet blir om man har gitt de brennstoff til fantasien eller ikke. 1 2
AnonymBruker Skrevet 5. mai #17 Skrevet 5. mai Makt til å gjøre hva? Det er en balanse, hvor man må dele litt for å kunne komme inn i ett miljø. At man deler litt om seg selv gjør det mulig for kolleger og ledelse å tilrettelegge og/eller ta hensyn dersom det er ønskelig. Deler man for mye så kan det bli slitsomt og overveldende for de rundt, deler man for lite så kan det fort tolkes som at man ikke ønsker være en del av miljøet. Det er lettere få tillit til noen som gir litt av seg selv. Når det gjelder hvor mye man skal dele, så må man se an miljøet. Anonymkode: 21961...ef9 3
katties Skrevet 5. mai #18 Skrevet 5. mai Hengebuksvinet skrev (5 timer siden): Skulle til å skrive det samme. Hvilken makt trenger man å ha over kollegaer? Å snakke om det å ha makt over kollegaene høres for meg helt psykopatisk ut, ærlig talt... 2
AnonymBruker Skrevet 6. mai #19 Skrevet 6. mai Noen snakker KUN om jobb - må innrømme at det er ganske kjedelig å jobbe med de noen ganger. Og andre deler alt for mye. Må finnes en mellomting, men unngå religion og politikk på jobb. Holder kjeft om det. Snakker om hus, turer og barn. Anonymkode: 156c5...d2b 1
AnonymBruker Skrevet 6. mai #20 Skrevet 6. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Noen snakker KUN om jobb - må innrømme at det er ganske kjedelig å jobbe med de noen ganger. Og andre deler alt for mye. Må finnes en mellomting, men unngå religion og politikk på jobb. Holder kjeft om det. Snakker om hus, turer og barn. Anonymkode: 156c5...d2b Det er det jeg mener med å være personlig, men ikke privat. Jeg snakker jo om familien, huset, ferier. Men aldri om kontroversielle ting, konflikter, eller sykdom (annet enn helt nøytralt - som i "det har vært krevende" etter ett dødsfall). Anonymkode: 3f478...f21
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå