Passer du på barnas venner når de er på besøk i hagen?

[AnonymBruker]

Jeg passer på dine barn på samme måte som jeg passer på mine egne. Ja jeg er streng, men rettferdig og jeg er hønemor. Om du er 7 eller 17 er dere alle "mine barn" når dere er her: alle får mat, alle får refleks, alle blir passet på slik at de er trygge og om de skader seg så ringer jeg deg og snakker med deg på høytaler  slik at du vet hva som skjedde mens jeg trøster barnet ditt og på den måten kan barnet høre din stemme når de trenger det mest.

Jeg er en av dem som fremdeles tror på "it takes a village".

K46

Anonymkode: 9c85e...5e7

[AnonymBruker]

Jeg passer på, men ting skjer fort. Har selv opplevd at en gutt brakk armen i trampolina vår uten at vi fikk med oss noe som helst. Han fikk vondt i armen etter et fall og dro rett hjem. 

Anonymkode: c0e96...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så skal man tenke på det også,hvorfor hun ikke ringte. Hun hadde nettopp slått seg.

Anonymkode: faeec...02f

Jeg mener ikke å legge skam på deg. Jeg bare tenker selv at når min syvåring er ute og har på klokke, vet han at han skal ringe meg hvis det er noe. Hvis han ringer, kommer vi med én gang. Han er jo mitt og pappaen sitt ansvar. Så selv om jeg håper andre foreldre tar seg av ham hvis han slår seg, så tar jeg hovedansvaret for ham gjennom klokka. Vi bor i boligfelt, og han kan være i gata og falle på sykkel, på en lekeplass eller slå seg i noen sin hage. Kanskje er de andre barna sine foreldre ute en tur. Det viktigste er at han vet at han kan ta kontakt med meg for å få hjelp og trøst. Også hadde jeg jo forventet at vennene hjelper ham.

Anonymkode: e20a6...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg mener ikke å legge skam på deg. Jeg bare tenker selv at når min syvåring er ute og har på klokke, vet han at han skal ringe meg hvis det er noe. Hvis han ringer, kommer vi med én gang. Han er jo mitt og pappaen sitt ansvar. Så selv om jeg håper andre foreldre tar seg av ham hvis han slår seg, så tar jeg hovedansvaret for ham gjennom klokka. Vi bor i boligfelt, og han kan være i gata og falle på sykkel, på en lekeplass eller slå seg i noen sin hage. Kanskje er de andre barna sine foreldre ute en tur. Det viktigste er at han vet at han kan ta kontakt med meg for å få hjelp og trøst. Også hadde jeg jo forventet at vennene hjelper ham.

Anonymkode: e20a6...bce

Jaja, det er ikke sånn at hun ikke bruker oss.

Anonymkode: faeec...02f

[AnonymBruker]

Da sønnen min var syv år var de ute og lekte i nærområdet. Guttene gikk en kilometer både hit og dit. Man fotfølger jo ikke syvåringer, med mindre man bor midt i verste trafikken, kanskje. Vi bodde i et veldig rolig og gammelt strøk av byen med trehusbebyggelse.

Så jeg tenker det er helt vanlig at foreldre ikke får med seg alt som skjer.

Anonymkode: d1c1c...ac9

[AnonymBruker]

Følger jo litt med, men passer ikke på hele tiden nei. 

Anonymkode: 881a5...a7a

[AnonymBruker]

Jeg er ikke barnevakt eller kokk for unger som uinvitert dukker opp på tomta nei. Invitert eller avtalt besøk er noe annet.

Anonymkode: b3b55...e57

[minister-mio]

Ja, men det kan skje at jeg ikke får med meg alt som skjer

[AnonymBruker]

Barna må jo si fra om det er noe, ikke normalt å vokte så store barn. Men at det blir litt knall og fall i lek må man da regne med, er det virkelig sånn at det er tårere og full varsling fordi man slår seg litt på trampolinene? Hva med å gråte et minutt, tørke tårene og tenke at jaja, det var vondt men det er ikke farlig. Hvordan oppdrar du ungene?

Anonymkode: b3277...534