Ingen i familien min klarer å behandle meg som en voksen person

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. Kanskje.

Men jeg har uansett ikke valgt selv å få diagnosen.

Anonymkode: d6147...03e

Du kan ikke forvente at andre voksne skal ta hensyn til din diagnose. Andre voksne skylder deg ikke å ta spesielt hensyn til deg. Din diagnose er ditt problem som du må eie selv, ikke gjør det til andre sitt problem.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vertinnegaver og hyppige middagsinvitasjoner er ikke en greie i vår familie. 

Anonymkode: d6147...03e

Poenget er at du må møte standarden for voksne i det miljøet du befinner deg. Hvis noen inviterer deg på middag er det normal folkeskikk å invitere de tilbake, slik at man ikke snylter på andre. Det er også høflig og vanlig i de fleste kretser å tilby seg å ta med noe når man blir invitert. 

Anonymkode: b8f36...09a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du kan ikke forvente at andre voksne skal ta hensyn til din diagnose. Andre voksne skylder deg ikke å ta spesielt hensyn til deg. Din diagnose er ditt problem som du må eie selv, ikke gjør det til andre sitt problem.

 

Poenget er at du må møte standarden for voksne i det miljøet du befinner deg. Hvis noen inviterer deg på middag er det normal folkeskikk å invitere de tilbake, slik at man ikke snylter på andre. Det er også høflig og vanlig i de fleste kretser å tilby seg å ta med noe når man blir invitert. 

Anonymkode: b8f36...09a

Hva faen er problemet ditt? Ts forventer da ikke at de skal ta hensyn til noen diagnose. Problemet her er jo at de pga fordommer behandler henne som en retard pga at de vet hun har en diagnose

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (36 minutter siden):

Hva faen er problemet ditt? Ts forventer da ikke at de skal ta hensyn til noen diagnose. Problemet her er jo at de pga fordommer behandler henne som en retard pga at de vet hun har en diagnose

Takk ♥️

Anonymkode: d6147...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du kan ikke forvente at andre voksne skal ta hensyn til din diagnose. Andre voksne skylder deg ikke å ta spesielt hensyn til deg. Din diagnose er ditt problem som du må eie selv, ikke gjør det til andre sitt problem.

 

Poenget er at du må møte standarden for voksne i det miljøet du befinner deg. Hvis noen inviterer deg på middag er det normal folkeskikk å invitere de tilbake, slik at man ikke snylter på andre. Det er også høflig og vanlig i de fleste kretser å tilby seg å ta med noe når man blir invitert. 

Anonymkode: b8f36...09a

Jeg har vel heller ikke sagt at andre skal ta hensyn til diagnosen min. 

Kanskje vanlig hos andre å ta med noe, men aldri vært vanlig hos oss. Det er bare sånn det er her og ikke noe jeg har lagt opp til.

Jeg tror du har misforstått innlegget mitt. 

Anonymkode: d6147...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2025 den 15.31):

Er det flere som opplever dette?

Jeg fikk Asperger diagnose som 12 åring. De som vet om det ser tydeligvis på meg som et barn selv om jeg er godt opp i 30 årene. Alle i familien snakket til meg som om jeg er 10 år. Er folk i familien samlet og snakker sammen så blir jeg ikke tatt seriøst om jeg sier noe. De svarer meg som om jeg er et barn, eller så svarer de ikke. Jeg tror aldri de kommer til å se på meg som en voksen person. Jeg har også jobb og lever et helt normalt liv, men i følge foreldrene mine så kan jeg ingenting. Kan dette være på grunn av diagnosen?

Anonymkode: d6147...03e

Du velger hvem du ønsker å ha kontakt med, ts. Og om min familie valgte å behandle meg som din velger å behandle deg så hadde jeg valgt bort kontakt med dem. 

Om du ønsker å fortsette å ha kontakt? Da må du ta dem på det. Og du må ta dem på en voksen måte. Du må si «hørte du ikke at jeg spurte deg om noe? Jeg synes dette begynner å gjenta seg noe ofte - kanskje du behøver høreapparat, mamma/pappa. Jeg kan godt være med deg til legen om du er engstelig.» Dersom noen sier til deg at du ikke «kan noen ting» så får du si «slik snakker man ikke til andre mennesker, nå forlater jeg selskapet, og så får dere regulere inn følelsene deres. Ring og be om tilgivelse når eller om dere har bestemt dere for å oppføre dere voksent.» og så får du gå, legge på etc.

Og om de da bestemmer seg for å late som om de ikke forstår at egen adferd er uakseptabel og/eller de ikke er interessert i å omgåes deg om de ikke får lov til å mobbe deg? Da vet du, med absolutt sikkerhet, at de er bøller. Og da må du avslutte all kontakt med dem. Konsist og uten planer om å gjenpppta.

 

Anonymkode: c9c2f...a91

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (52 minutter siden):

Hva faen er problemet ditt? Ts forventer da ikke at de skal ta hensyn til noen diagnose. Problemet her er jo at de pga fordommer behandler henne som en retard pga at de vet hun har en diagnose

Det er hennes ord og dine ord. Det er ikke gitt at det faktisk er sånn. 

Anonymkode: a507e...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan ikke forvente at andre voksne skal ta hensyn til din diagnose. Andre voksne skylder deg ikke å ta spesielt hensyn til deg. Din diagnose er ditt problem som du må eie selv, ikke gjør det til andre sitt problem.

 

Poenget er at du må møte standarden for voksne i det miljøet du befinner deg. Hvis noen inviterer deg på middag er det normal folkeskikk å invitere de tilbake, slik at man ikke snylter på andre. Det er også høflig og vanlig i de fleste kretser å tilby seg å ta med noe når man blir invitert. 

Anonymkode: b8f36...09a

Nå tolker jeg at du er du ute etter å ta ts, og du misforstår med vilje. Hun er ikke et barn og vil da heller ikke bli behandlet som et barn. Er det så vanskelig å skjønne? Står ingen steder at hun ikke viser respekt og ikke hjelper familien, og står heller ikke at hun forventer at de skal ta hensyn til diagnosen hennes. Hun vil nok bli behandlet som en person og ikke som om hun er diagnosen sin. Men når de tror hun ikke kan noe så skjønner jeg frustrasjonen hennes.

Anonymkode: bb448...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå tolker jeg at du er du ute etter å ta ts, og du misforstår med vilje. Hun er ikke et barn og vil da heller ikke bli behandlet som et barn. Er det så vanskelig å skjønne? Står ingen steder at hun ikke viser respekt og ikke hjelper familien, og står heller ikke at hun forventer at de skal ta hensyn til diagnosen hennes. Hun vil nok bli behandlet som en person og ikke som om hun er diagnosen sin. Men når de tror hun ikke kan noe så skjønner jeg frustrasjonen hennes.

Anonymkode: bb448...b2a

I et scenario hvor HELE familien behandler TS som et barn tror jeg det vil være lurt om TS reflekterer over seg selv og samspillet med de andre i stedet for å anta at det er  absolutt "alle andre" det er noe feil med. Og huske på at man ikke får i pose og sekk - hvis man vil bli respektert som en likeverdig voksen må man også oppføre seg som en hele tiden uansett humør og ta alle ulempene ved å være voksen også.

Anonymkode: b8f36...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I et scenario hvor HELE familien behandler TS som et barn tror jeg det vil være lurt om TS reflekterer over seg selv og samspillet med de andre i stedet for å anta at det er  absolutt "alle andre" det er noe feil med. Og huske på at man ikke får i pose og sekk - hvis man vil bli respektert som en likeverdig voksen må man også oppføre seg som en hele tiden uansett humør og ta alle ulempene ved å være voksen også.

Anonymkode: b8f36...09a

Det høres jo ut som du tror jeg er en bortskjemt drittunge. Jeg oppfører meg da som en voksen. Det er bare det at de  tar det ikke alvorlig og behandler meg som et barn. Jeg har ikke sagt det er noe feil med dem, jeg har bare sagt  hvordan jeg blir behandlet og hvordan jeg føler det. Høres også ut som du mener at det er min skyld at invitere til middag og gi vertinnegaver ikke er vanlig i vår familie. 

Du kommer uansett ikke til å forstå det jeg har skrevet for du vil ikke.

Anonymkode: d6147...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres jo ut som du tror jeg er en bortskjemt drittunge. Jeg oppfører meg da som en voksen. Det er bare det at de  tar det ikke alvorlig og behandler meg som et barn. Jeg har ikke sagt det er noe feil med dem, jeg har bare sagt  hvordan jeg blir behandlet og hvordan jeg føler det. 

Anonymkode: d6147...03e

*Du* tror at Det er bare det at de  tar det ikke alvorlig og behandler meg som et barn. 

*Jeg* tror ikke at dette er årsaken. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått i meg selv. 

Hvis du spør familien din kanskje de vil fortelle deg hva *deres* perspektiv er. 

 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 Høres også ut som du mener at det er min skyld at invitere til middag og gi vertinnegaver ikke er vanlig i vår familie. 

Du kommer uansett ikke til å forstå det jeg har skrevet for du vil ikke.

Anonymkode: d6147...03e

Høres ut som du har en tendens til å misforstå og gå i forsvar. 

Anonymkode: b8f36...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

*Du* tror at Det er bare det at de  tar det ikke alvorlig og behandler meg som et barn. 

*Jeg* tror ikke at dette er årsaken. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått i meg selv. 

Hvis du spør familien din kanskje de vil fortelle deg hva *deres* perspektiv er. 

 

Høres ut som du har en tendens til å misforstå og gå i forsvar. 

Anonymkode: b8f36...09a

Det er du som har misforstått hele innlegget mitt. 

Nå avslutter jeg her.

Anonymkode: d6147...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er du som har misforstått hele innlegget mitt. 

Nå avslutter jeg her.

Anonymkode: d6147...03e

At noen har en annen mening enn deg betyr ikke at de har misforstått.  

Det er liten vits i å forsøke å hjelpe deg hvis du ikke klarer å forholde deg til ulike perspektiver.

Håper du finner ut av hva som ligger til grunn, og hva du selv kan gjøre for å oppnå endring og bedre relasjoner med familien din. 

Anonymkode: b8f36...09a

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, ts. Er først nå når jeg er blitt 32 år og trebarnsmor at foreldrene mine tar meg semi-seriøst. Men det var senest i fjor da vi hadde en samtale om arv av hytta og jeg svarte at «takk for tilbudet men vi blir ikke å benytte oss av den så jeg tror det er bedre at (min storebror) arver den» fikk jeg slengt etter meg at «det kommer nok til å endre seg når du blir eldre🥰», altså jeg var 31 år… 

 

Det går seg nok til, sakte men sikkert🥰

Anonymkode: 011f5...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 12.38):

Det handler ikke om å tulle og lage lyder.  Det kan for eksempel handle om at personen inntar en passasjer - rolle i familien stedet for å yte og gi tilbake slik som voksne gjør, slik at det blir ubalanse i relasjonen. Mellom  likeverdige voksne er det gjensidighet.

Voksne tar ansvar og tar initiativ. Man inviterer på middag, steller i stand til jul, tar med vertinnegave når man er på besøk, tar hensyn til og tar seg av de yngste, og hjelper de eldste i familien.

Voksne er uavhengige og klarer seg selv. Man jobber og forsørger seg selv, kjører seg selv, planlegger for seg selv, og betaler for seg selv. 

Voksne har innsikt i hvordan egen og andres adferd påvirker en selv og andre. De regulerer følelsene sine og kan svare rolig og vennlig selv om de er irritert. De behersket høflig smalltalk i sosiale sammenhenger. 

Kan det være at du oppfører deg mer som en ungdom/yngre søsken enn en voksen på bølgelengde med de andre voksne? 

Anonymkode: b8f36...09a

Jeg syns det du skriver her er svært spot on når det gjelder stedatter på 25 år, med egen leilighet og jobb. VELDIG gratispassasjer, og betalte ikke så mye som en is til seg selv da vi var på familieferie sist sommer. Trenger "tilrettelegging" i forhold til matintoleranser, men tar intet eget ansvar for dette unntatt hjemme i egen leilighet (jeg snakker ikke om når hun er på middag eller bursdagskaffe hjemme hos oss, der fikser selvsagt vi det). Men hvis hun bes til andre på noe sosialt feks. 

Aldri på tilbudssida med å ta av bordet etter selskap hjemme hos oss, unntatt kanskje egen kuvert. Må alltid be SVÆRT spesifikt om bidrag til husarbeid hvis hun er med på hytta. Hun har aldri med noe mat selv (hun må feks ha glutenfritt brød), lager aldri middagen der,støvsuger eller vasker opp på eget initiativ (dette er jo ting hun uten problem gjør hjemme hos seg selv).

Jeg har yngre barn og nevøer som på eget initiativ gjør mye mer enn henne. Hun er liksom litt "bedagelig hjelpeløs" og altfor bekvem med at andre ordner ting for henne; selv yngste søskenbarnet hennes på 11 år. Dette bidrar til at hun blir sett på som lite voksen og selvstendig i forhold til alderen. 

Anonymkode: ef8eb...4e0

[AnonymBruker]

Skjer dette selv etter at du har studert, fått jobb, leilighet, lappen, bil. osv., TS? Hvis ikke bruker det å gå seg til da  Når dere møtes, er det vanlige besøk, bursdager, feiringer o.l.? Hjelper du til å dekke på, vaske opp o.l.?

Anonymkode: 0b87b...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2025 den 12.57):

Vertinnegaver og hyppige middagsinvitasjoner er ikke en greie i vår familie. 

Anonymkode: d6147...03e

Tenkte det samme. Vertinnegaver er da ikke noe man tar med til egen familie.

Anonymkode: 036b7...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg syns det du skriver her er svært spot on når det gjelder stedatter på 25 år, med egen leilighet og jobb. VELDIG gratispassasjer, og betalte ikke så mye som en is til seg selv da vi var på familieferie sist sommer. Trenger "tilrettelegging" i forhold til matintoleranser, men tar intet eget ansvar for dette unntatt hjemme i egen leilighet (jeg snakker ikke om når hun er på middag eller bursdagskaffe hjemme hos oss, der fikser selvsagt vi det). Men hvis hun bes til andre på noe sosialt feks. 

Aldri på tilbudssida med å ta av bordet etter selskap hjemme hos oss, unntatt kanskje egen kuvert. Må alltid be SVÆRT spesifikt om bidrag til husarbeid hvis hun er med på hytta. Hun har aldri med noe mat selv (hun må feks ha glutenfritt brød), lager aldri middagen der,støvsuger eller vasker opp på eget initiativ (dette er jo ting hun uten problem gjør hjemme hos seg selv).

Jeg har yngre barn og nevøer som på eget initiativ gjør mye mer enn henne. Hun er liksom litt "bedagelig hjelpeløs" og altfor bekvem med at andre ordner ting for henne; selv yngste søskenbarnet hennes på 11 år. Dette bidrar til at hun blir sett på som lite voksen og selvstendig i forhold til alderen. 

Anonymkode: ef8eb...4e0

Dette beskriver ikke meg som person. Folk er forskjellige.

Anonymkode: d6147...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Skjer dette selv etter at du har studert, fått jobb, leilighet, lappen, bil. osv., TS? Hvis ikke bruker det å gå seg til da  Når dere møtes, er det vanlige besøk, bursdager, feiringer o.l.? Hjelper du til å dekke på, vaske opp o.l.?

Anonymkode: 0b87b...71e

Ja det gjør det. Det er sånne besøk ja. Jeg har ofte tilbudt meg å hjelpe til men de har alltid svart at de ikke trenger noe hjelp. Men om andre har tilbudt seg det så har det takket ja 😒

Anonymkode: d6147...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja det gjør det. Det er sånne besøk ja. Jeg har ofte tilbudt meg å hjelpe til men de har alltid svart at de ikke trenger noe hjelp. Men om andre har tilbudt seg det så har det takket ja 😒

Anonymkode: d6147...03e

"La meg hjelpe til med å sette i oppvaskmaskinen". "Hei Petter på 3, nå går vi og vasker hender før middag" slik hans foreldre slipper

Du må ta ansvar. Har du bidratt lite tidligere så har ikke de andre forventninger til deg.

Du kan oppføre deg som en voksen. Du trenger ikke tillatelse til det.

Anonymkode: e52ee...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

"La meg hjelpe til med å sette i oppvaskmaskinen". "Hei Petter på 3, nå går vi og vasker hender før middag" slik hans foreldre slipper

Du må ta ansvar. Har du bidratt lite tidligere så har ikke de andre forventninger til deg.

Du kan oppføre deg som en voksen. Du trenger ikke tillatelse til det.

Anonymkode: e52ee...914

Jeg oppfører meg da som en voksen. Har da alltid prøvd å ta ansvar og bidra. Men når de ikke ønsker hjelp fra meg og ikke tar meg alvorlig da vet ikke jeg hva mer jeg skal gjøre. De ser på meg på denne måten på grunn av diagnosen. Nei jeg forventer ikke at de skal ta hensyn til diagnosen. Jeg kunne godt vært den foruten. Jeg ber ikke om spesialbehandling og sånn.

Anonymkode: d6147...03e