Pengegrådig høytid

[Fruelena]

Jeg forstår meg ikke på disse pengegrådige tradisjonene rundt konfirmasjon. Hvordan i all verden har det blitt sånn at en slik fest enten skal ruinere familien økonomisk, eller skape utenforskap for dem som kommer fra familier med dårlig råd – eller for minoritetsfamilier som verken har tradisjon for konfirmasjon eller et nettverk av gjester å invitere, og dermed ikke får “håvet inn” penger. Når bare bunaden uten fest koster over 50 000 kroner, klarer jeg ikke å forstå hvordan dette har blitt normalen. Hva har dette med kristendommen – eller det å bli voksen – å gjøre, liksom?

[AnonymBruker]

Pengebruken var den samme da jeg ble konfirmert på 90-tallet. Enda mer, egentlig, da økonomien generelt var dårligere. 

Det er jo noe man planlegger for, om man først velger å få barn. 

Anonymkode: b3923...ec2

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (35 minutter siden):

Jeg forstår meg ikke på disse pengegrådige tradisjonene rundt konfirmasjon. Hvordan i all verden har det blitt sånn at en slik fest enten skal ruinere familien økonomisk, eller skape utenforskap for dem som kommer fra familier med dårlig råd – eller for minoritetsfamilier som verken har tradisjon for konfirmasjon eller et nettverk av gjester å invitere, og dermed ikke får “håvet inn” penger. Når bare bunaden uten fest koster over 50 000 kroner, klarer jeg ikke å forstå hvordan dette har blitt normalen. Hva har dette med kristendommen – eller det å bli voksen – å gjøre, liksom?

Om du planlegger så ruinerer det jo ikke familien? Vi sparte penger fra barna var små, små beløp hver måned og med det hadde vi nok til konfirmasjonen og til førerkort. Bunaden ble kjøpt brukt og var en spleisegave mellom oss foreldre og besteforeldre. Vi har 3 barn som alle er konfirmert og alle valgte forskjellig selskap, det som ble igjen av penger etter sparingen vi hadde gjort og alt til selskapet ble trukket fra var deres «konfirmasjonsgave» øremerket til lappen. Alle konfirmantene de årene mine stod hadde forskjellige måter å løse det på, ingen som ble hengt ut eller sett ned på om noen har valgt «billigvarianten». 

Anonymkode: e6246...91c

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (37 minutter siden):

Jeg forstår meg ikke på disse pengegrådige tradisjonene rundt konfirmasjon. Hvordan i all verden har det blitt sånn at en slik fest enten skal ruinere familien økonomisk, eller skape utenforskap for dem som kommer fra familier med dårlig råd – eller for minoritetsfamilier som verken har tradisjon for konfirmasjon eller et nettverk av gjester å invitere, og dermed ikke får “håvet inn” penger. Når bare bunaden uten fest koster over 50 000 kroner, klarer jeg ikke å forstå hvordan dette har blitt normalen. Hva har dette med kristendommen – eller det å bli voksen – å gjøre, liksom?

Vi har lite familie, men mange nok (25stk) til besøk. Vi får ingen hjelp av noen i familien og da ender det med at jeg må stå med all mat,kaker, organsiering og vask og ordne før/etter! 

Har i tilegg sykdom og skal operere igjen så har lite energi no. Selvfølgelig legger jeg meg i selen med smerter osv for å lage til en nydelig dag for barna for det! Men vi valgte å ha det på hotell, så slipper vi å stå.med oppvask , mat osv!

Ja det blir dyrt, men for oss var det verdt det. Og det er ikke barna som krever det, men for oss passer det best. Vi la vekk penger til å kunne gjøre det. Koster uansett med catering eller å lage til selv, der vi ikke har mulighet til å oppbevare all mat og kaker uansett!

Har heller ikke plass tim å ha det hjemme!

Vet mange før kun hadde kakr og kaffe, men det går jo ikke lengre, kjenner ingen som gjør det!

Når folk skal i seremoni feks og til besøk etterpå(gjerne kjøre t/r) og besøk noen timer(kanskje har de barn og) så blir folk sulten!

Men det fins selvsagt mange billige måter å gjøre ting på, problemet er vel heller at det fins mange kresne mennesker som ikke liker det ene eller det andre!

 

Anonymkode: 8dfda...677

[AnonymBruker]

Jeg ville være tilstede på dagen, ikke stå på kjøkkenet eller som serveringsdame!

Anonymkode: 8dfda...677

[AnonymBruker]

Og det er mye annet som skal ordnes til i forkant av en konfirmasjon enn selve besøket og! Men for noen blir det lettere sånn. De som har råd tar seg råd , de som ikke har det (eller de som har råd men ikke vil bruke så mye peng) gjør det hjemme eller annet. La folk velge det de vil uten negative dumme kommentarer!  Noen får 200.000kr i konfirmasjonspenger, andre 2000... Mer galskap det?

Anonymkode: 8dfda...677

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (45 minutter siden):

Jeg forstår meg ikke på disse pengegrådige tradisjonene rundt konfirmasjon. Hvordan i all verden har det blitt sånn at en slik fest enten skal ruinere familien økonomisk, eller skape utenforskap for dem som kommer fra familier med dårlig råd – eller for minoritetsfamilier som verken har tradisjon for konfirmasjon eller et nettverk av gjester å invitere, og dermed ikke får “håvet inn” penger. Når bare bunaden uten fest koster over 50 000 kroner, klarer jeg ikke å forstå hvordan dette har blitt normalen. Hva har dette med kristendommen – eller det å bli voksen – å gjøre, liksom?

Det var akkurat det samme for 25 år siden, nøyaktig det samme. Jeg hadde bare gavene-pengene i tankene da jeg konfirmerte meg, som  de aller fleste 15 åringer har. Nei du, alt er som før

Anonymkode: f9173...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Pengebruken var den samme da jeg ble konfirmert på 90-tallet. Enda mer, egentlig, da økonomien generelt var dårligere. 

Det er jo noe man planlegger for, om man først velger å få barn. 

Anonymkode: b3923...ec2

Ikke der jeg voks opp.

Typ ingen fikk vanvittige summer i konfirmasjonsgave, gavene var ofte en klokke til gutta og smykker til jentene. Jentene fikk ofte bunad sydd av lokale damer, slekt eller familie og ofte arva men stort sett hadde de fått sølv og deler til bunaden fordelt over flere år til jul og bursdag. Jeg fikk ikke bunad og var langt unna den eneste jenta med vanlig kjole fra en lokal klesbutikk. 

Feiringen var stort sett hjemme og folk flest bakte kaker til kjente med konfirmanter hvert år. Kollegaer, naboer, venners barn osv. Maten var ofte koldtbord der iallefall deler av det var hjemmelagd.

Jeg ble konfirmert i 1999.

Anonymkode: 41871...37e

[Fruelena]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var akkurat det samme for 25 år siden, nøyaktig det samme. Jeg hadde bare gavene-pengene i tankene da jeg konfirmerte meg, som  de aller fleste 15 åringer har. Nei du, alt er som før

Anonymkode: f9173...8ec

Takk for et ærlig svar. Jeg må bare være ærlig selv: Jeg forstår ikke helt hvorfor foreldre skal måtte stresse så mye for en dag som for mange kanskje ikke gir så mye mening. Jeg er verken norsk eller religiøs, og for meg føles hele opplegget ganske unødvendig. Da barna mine var i konfirmasjonsalder, hadde vi verken familie å invitere, og jeg var alene med begrensede økonomiske ressurser. Dyre konfirmasjoner – enten kristne eller borgerlige – føltes ikke relevant for oss.

Det gjorde dessverre også at datteren min ble litt utenfor, og hun ble aldri invitert til å feire 17. mai sammen med andre ungdommer. Jeg har ofte lurt på om det var fordi vi ikke passet inn i det "perfekte bildet" av hvordan slike feiringer skal se ut. Det har vært vondt å oppleve.

[AnonymBruker]

Alle vet at de fleste barn konfirmeres. Så fra barnet blir født er 15 år til konfirmasjonen. Så det bør ikke komme som en overraskelse.

 

Anonymkode: 2732f...a6d

[AnonymBruker]

Det er jo mange som sparer fra barna er små. Som f.eks bunad, og kanskje går flere i familien sammen og spleiser. Det er nok ikke så mange som bare kan punge ut med en kjempeutgift som konfirmasjon kan være på stående fot. 

Anonymkode: aaf8a...a26

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (33 minutter siden):

Takk for et ærlig svar. Jeg må bare være ærlig selv: Jeg forstår ikke helt hvorfor foreldre skal måtte stresse så mye for en dag som for mange kanskje ikke gir så mye mening. Jeg er verken norsk eller religiøs, og for meg føles hele opplegget ganske unødvendig. Da barna mine var i konfirmasjonsalder, hadde vi verken familie å invitere, og jeg var alene med begrensede økonomiske ressurser. Dyre konfirmasjoner – enten kristne eller borgerlige – føltes ikke relevant for oss.

Det gjorde dessverre også at datteren min ble litt utenfor, og hun ble aldri invitert til å feire 17. mai sammen med andre ungdommer. Jeg har ofte lurt på om det var fordi vi ikke passet inn i det "perfekte bildet" av hvordan slike feiringer skal se ut. Det har vært vondt å oppleve.

Uff, det er veldig vondt for en ungdom å bli holdt utenfor, håper det har bedret seg.

Anonymkode: f9173...8ec

[Buxus]

Fruelena skrev (48 minutter siden):

Takk for et ærlig svar. Jeg må bare være ærlig selv: Jeg forstår ikke helt hvorfor foreldre skal måtte stresse så mye for en dag som for mange kanskje ikke gir så mye mening. Jeg er verken norsk eller religiøs, og for meg føles hele opplegget ganske unødvendig. Da barna mine var i konfirmasjonsalder, hadde vi verken familie å invitere, og jeg var alene med begrensede økonomiske ressurser. Dyre konfirmasjoner – enten kristne eller borgerlige – føltes ikke relevant for oss.

Det gjorde dessverre også at datteren min ble litt utenfor, og hun ble aldri invitert til å feire 17. mai sammen med andre ungdommer. Jeg har ofte lurt på om det var fordi vi ikke passet inn i det "perfekte bildet" av hvordan slike feiringer skal se ut. Det har vært vondt å oppleve.

Det forklarer jo litt at du verken er norsk eller religiøs....landet du kommer fra har sikkert tradisjoner vi nordmenn ikke forstår. Norsk konfirmasjon er et "overgangsrituale" fra barn til voksen, og slik har det vært i mange år. At minoritetsfamilier ikke deltar i dette er da helt naturlig ettersom de har en annen religion? Jeg synes det er litt rart å kritisere andre tradisjoner kun fordi man ikke liker dem selv. Dette har vært en sterk tradisjon i Norge i mange år. 

Jeg forstår det slik at du er litt bitter for at din datter ble holdt utenfor dette (kanskje pga at dere har en annen religion?), men jeg synes det er vanskelig å se en sammenheng mellom konfirmasjon og utenforskap. Her vi bor holdes borgerlige konfirmasjoner på våren og kirkelige konfirmasjoner på høsten, og ingen av seremoniene kobles opp mot 17.mai-feiring. Ingen av seremoniene kobles heller opp mot en "perfekt fasade". 

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (56 minutter siden):

Takk for et ærlig svar. Jeg må bare være ærlig selv: Jeg forstår ikke helt hvorfor foreldre skal måtte stresse så mye for en dag som for mange kanskje ikke gir så mye mening. Jeg er verken norsk eller religiøs, og for meg føles hele opplegget ganske unødvendig. Da barna mine var i konfirmasjonsalder, hadde vi verken familie å invitere, og jeg var alene med begrensede økonomiske ressurser. Dyre konfirmasjoner – enten kristne eller borgerlige – føltes ikke relevant for oss.

Det gjorde dessverre også at datteren min ble litt utenfor, og hun ble aldri invitert til å feire 17. mai sammen med andre ungdommer. Jeg har ofte lurt på om det var fordi vi ikke passet inn i det "perfekte bildet" av hvordan slike feiringer skal se ut. Det har vært vondt å oppleve.

Dette forklarer litt mer. 
 

Alle land/steder sine tradisjoner, også kan man jo som innvandrer enten forstå eller ikke forstå denne feiringen. At den ikke føles relevant for dere, er jo et valg dere har tatt. 

For mange er ikke dette nødvendigvis en feiring av kristen tro, men at man vokser opp. 
 

Vi har hatt stor feiring denne dagen for ungdommene våre. Vi har stor familie, og derfor stort selskap, men mange av våre barns venner har små familier og derfor mindre selskap. Da har man ofte invitert noen familievenner etc, og klart å lage en høytidelig dag selv om de kanskje bare har vært 7 gjester. 
 

At din datter ikke har blitt inkludert pga at hun ikke har bunad eller er konfirmert hører nok til sjeldenhetene, og da var hun kanskje ikke så inkludert ellers gjennom året heller? 

Anonymkode: 8ac2c...8bf

[Fruelena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, det er veldig vondt for en ungdom å bli holdt utenfor, håper det har bedret seg.

Anonymkode: f9173...8ec

Sorry for en rotete kommentar, og beklager hvis noen føler seg truffet. Jeg sitter bare her og grubler med et vondt hjerte.Jeg leser stadig innlegg fra fortvilte foreldre ift konfirmasjon og konfirmasjonsgaver. Mange av dem er uføre, aleneforeldre eller minoritetsforeldre. Jeg kjenner dem igjen, for jeg var en av dem.

Da barna mine skulle konfirmeres, jobbet jeg 100 % i butikk. Om sommeren hadde jeg knapt fri, og jeg tjente 320 000 i året. Likevel skulle det ordnes bunad, holdes fest og kjøpes gave. Samtidig hørte jeg om ungdommer som fikk 100–200 tusen i konfirmasjonsgave. Vi var en liten familie, med en håndfull venner. Det var umulig å ikke kjenne på forskjellen.

Utenforskapet starter ikke nødvendigvis i ungdomstida. Det kan begynne mye tidligere – når du som forelder skjønner at du ikke har de samme ressursene som "de andre". Når du ikke klarer å følge det skjulte reglementet for hva som kreves for å «passe inn». Og det utenforskapet? Det går ikke nødvendigvis over. Ikke for barna heller.

Jeg forstår at konfirmasjon kan være en fin og meningsfull markering, et samlingspunkt for familie og venner. Men la oss være ærlige: Det er sjelden bare det. Det er også blitt en målestokk på sosial og økonomisk kapital. Nordmenn elsker å fremstå som enkle og jordnære, men det er likevel vi som skaper utenforskap med begreper som «cubus-barn», med perfekte barnehagebilder i Marius-genser og med 17. mai-bilder i bunad. Har du ikke bunad, får du verken være med på sjampanjefrokost eller vennebilder.

Og etter konfirmasjonen da? Hva skjer når pengene er telt opp? Har du blitt mer kristen? Har barnet ditt blitt mer selvstendig? Mer empatisk? Mer inkluderende?

Jeg skriver dette fordi jeg ser hva datteren min går gjennom nå i russetiden. Hun får ikke være med. Ikke fordi hun er uvennlig eller vanskelig – men fordi hun ikke passer inn. Hun tilhører ingen bestemt gruppe. Hun har gått på påbygg i en ny kommune og klarte ikke å skaffe seg en vennekrets der. Hun får ikke være med de gamle "vennene" sine heller – for yrkeslinja hun valgte i hjemkommunen, var visstnok «lame».

Så jeg sitter her og tenker på hvor mange små øyeblikk som bygger opp dette utenforskapet. Hvordan en «fattig» eller manglende konfirmasjon ikke bare er en dag uten fest, men et stille stempel. Et skille. En start på å føle seg utenfor – som bare vokser.

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (2 timer siden):

Jeg forstår meg ikke på disse pengegrådige tradisjonene rundt konfirmasjon. Hvordan i all verden har det blitt sånn at en slik fest enten skal ruinere familien økonomisk, eller skape utenforskap for dem som kommer fra familier med dårlig råd – eller for minoritetsfamilier som verken har tradisjon for konfirmasjon eller et nettverk av gjester å invitere, og dermed ikke får “håvet inn” penger. Når bare bunaden uten fest koster over 50 000 kroner, klarer jeg ikke å forstå hvordan dette har blitt normalen. Hva har dette med kristendommen – eller det å bli voksen – å gjøre, liksom?

Hvor står det at man må ruineres økonomisk eller bli utenfor, det har da alltid vært store forskjeller både i økonomi og størrelse på familie. 

Anonymkode: b3379...50b

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (2 minutter siden):

Sorry for en rotete kommentar, og beklager hvis noen føler seg truffet. Jeg sitter bare her og grubler med et vondt hjerte.Jeg leser stadig innlegg fra fortvilte foreldre ift konfirmasjon og konfirmasjonsgaver. Mange av dem er uføre, aleneforeldre eller minoritetsforeldre. Jeg kjenner dem igjen, for jeg var en av dem.

Da barna mine skulle konfirmeres, jobbet jeg 100 % i butikk. Om sommeren hadde jeg knapt fri, og jeg tjente 320 000 i året. Likevel skulle det ordnes bunad, holdes fest og kjøpes gave. Samtidig hørte jeg om ungdommer som fikk 100–200 tusen i konfirmasjonsgave. Vi var en liten familie, med en håndfull venner. Det var umulig å ikke kjenne på forskjellen.

Utenforskapet starter ikke nødvendigvis i ungdomstida. Det kan begynne mye tidligere – når du som forelder skjønner at du ikke har de samme ressursene som "de andre". Når du ikke klarer å følge det skjulte reglementet for hva som kreves for å «passe inn». Og det utenforskapet? Det går ikke nødvendigvis over. Ikke for barna heller.

Jeg forstår at konfirmasjon kan være en fin og meningsfull markering, et samlingspunkt for familie og venner. Men la oss være ærlige: Det er sjelden bare det. Det er også blitt en målestokk på sosial og økonomisk kapital. Nordmenn elsker å fremstå som enkle og jordnære, men det er likevel vi som skaper utenforskap med begreper som «cubus-barn», med perfekte barnehagebilder i Marius-genser og med 17. mai-bilder i bunad. Har du ikke bunad, får du verken være med på sjampanjefrokost eller vennebilder.

Og etter konfirmasjonen da? Hva skjer når pengene er telt opp? Har du blitt mer kristen? Har barnet ditt blitt mer selvstendig? Mer empatisk? Mer inkluderende?

Jeg skriver dette fordi jeg ser hva datteren min går gjennom nå i russetiden. Hun får ikke være med. Ikke fordi hun er uvennlig eller vanskelig – men fordi hun ikke passer inn. Hun tilhører ingen bestemt gruppe. Hun har gått på påbygg i en ny kommune og klarte ikke å skaffe seg en vennekrets der. Hun får ikke være med de gamle "vennene" sine heller – for yrkeslinja hun valgte i hjemkommunen, var visstnok «lame».

Så jeg sitter her og tenker på hvor mange små øyeblikk som bygger opp dette utenforskapet. Hvordan en «fattig» eller manglende konfirmasjon ikke bare er en dag uten fest, men et stille stempel. Et skille. En start på å føle seg utenfor – som bare vokser.

Jeg skjønner at vi bor på Helt forskjellige steder.

 

blant mine barns venner, var spennet stort når det kom til konfirmasjon. Noen konfirmerte seg ikke i det hele tatt. Alt fra 7000-75000kr i gave. Noen hadde 7 gjester, andre hadde 50 stk. De fleste av jentene fikk bunad. Noen arvet, noen kjøpte brukt, noen fikk sydd av besteforeldre etc, men det var et par i gjengen som ikke ville ha bunad også. De blir fortsatt invitert på 17.mai frokost og andre tilstelninger.  

Ingen kaller hverandre for cubusbarn. I vennegjengene er det alt fra de som bryr seg om merkeklær, til de som ikke bryr seg i det hele tatt.  Om genseren er fra Polo, Cubus eller Moncler er det ingen av de som bryr seg noe om. 
Eller selvsagt… man har jo de som er usikre på seg selv, som må kommentere på andre, men det hadde de gjort uavhengig av klesmerke.

Men innlegget ditt handler jo egentlig ikke om hverken 17.mai eller konfirmasjon. Det handler om at du har en ungdom som har føler seg utenfor, som ikke har funnet sin gjeng enda. Og det skjønner jeg er både sårt og vondt. 
Deter vondt når det ser ut som alle rundt lever instaperfekte liv, med en flokk venner.

Siden hun er russ, så er hun heldigvis snart ferdig på vgs, og kan starte på studer. Der vil hun forhåpentligvis finne noen hun trives godt sammen med. 

Anonymkode: 8ac2c...8bf

[AnonymBruker]

Fruelena skrev (3 timer siden):

Jeg forstår meg ikke på disse pengegrådige tradisjonene rundt konfirmasjon. Hvordan i all verden har det blitt sånn at en slik fest enten skal ruinere familien økonomisk, eller skape utenforskap for dem som kommer fra familier med dårlig råd – eller for minoritetsfamilier som verken har tradisjon for konfirmasjon eller et nettverk av gjester å invitere, og dermed ikke får “håvet inn” penger. Når bare bunaden uten fest koster over 50 000 kroner, klarer jeg ikke å forstå hvordan dette har blitt normalen. Hva har dette med kristendommen – eller det å bli voksen – å gjøre, liksom?

Det har ingenting med kristendommen å gjøre dette car det katolikkene som fant på lenge etter kristendommen. 

Anonymkode: 0fc6d...ce4

[Guttemamma0912]

Konfirmasjon er noe som kan planlegges mange år på forhånd, så det kommer ikke overraskende på noen at det koster penger. 
Jeg konfirmerte meg på 1990- tallet og det var det samme da, og  jeg synes ikke det er noe «verre» nå.  Forskjeller mellom folk vil det jo alltid være, både når det gjelder det økonomiske og tradisjoner generelt. 

 

 

Endret 1. mai av Guttemamma0912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var akkurat det samme for 25 år siden, nøyaktig det samme. Jeg hadde bare gavene-pengene i tankene da jeg konfirmerte meg, som  de aller fleste 15 åringer har. Nei du, alt er som før

Anonymkode: f9173...8ec

Ja, akkurat det samme da jeg var tenåring!

Anonymkode: fb432...728