Ungdom som sliter med kcal inntak, og innrømme spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

Hei.

Har du ungdom på 15 år som de siste mnd har blitt mer og mer opptatt av kosthold. Startet med at hun kuttet ut godis/kaker/is, også har vi foreldre sett at hun spiser mindre, selv om hun spiser 3 måltider hver dag. 
Hun er slank og høy, men har gått ned litt i kg.

Hun er i bup for noe annnet,  men de hadde en prat med henne i dag om kostholdet osv., og det gjorde noe med henne. I kveld fortalte hun meg at hun ikke var helt ærlig med behandler på alle spørsmål, og la alle kortene på bordet.

Hun sier dette: 
1)Vil ikke spise sukker da hun får mer energi å ikke spise det. Hvis hun skal spise det er hun redd hun ikke kan stoppe

2) Hun sjekker kcal på alle matvarer. Vil ikke ha usunn mat som pølser, pizza osv.

3) Er redd for å bli altfor mett 

Dette er hoved problemene. 
Jeg skal snakke mer med bup,  men noen med erfaring og tips til oss foreldre? 

 

Anonymkode: c1f18...ea7

[AnonymBruker]

Dette høres veldig kjent ut, og det er bra dere tar det på alvor nå. Det du beskriver – sukkerkutt, kaloritelling, redsel for å bli mett – er typiske tidlige tegn på en spiseforstyrrelse. Det trenger ikke ha gått langt ennå, men det er viktig å gripe tak i nå mens det fortsatt er mulig å jobbe forebyggende.

Dere gjør allerede mye riktig:

Hun er i BUP, og dere følger med.

Hun åpnet seg for dere – det betyr at hun har tillit, og det må dere verne om.

Dere virker rolige og støttende, ikke konfronterende. Det er helt avgjørende.

Et par råd fra min erfaring:

1. Ikke legg vekt på hva eller hvor mye hun spiser – spør heller hva som styrer valgene hennes.

2. Ikke diskuter om mat er sunn/usunn – vær mer opptatt av hvordan hun har det når hun spiser.

3. Vær tydelige med BUP. Si akkurat det hun sa til dere hjemme, også det hun ikke sa til dem.

Det handler ikke om mat egentlig, men om kontroll, følelser og trygghet. Og dere er på riktig spor.

Heier på dere – dette kan gå bra med støtte og tett oppfølging.

Anonymkode: 51077...3f6

[AnonymBruker]

Kutte ut sukker, pølser og pizza er stor krise? Burde jo heller være glad at hun har gjort noe for å spise sunnere 

Anonymkode: 4a29a...d8d

[AnonymBruker]

Det er kjempe bra hun snakker med deg om dette. Hvis det er en spiseforstyrrelse som er helt i startfasen, kan det kanskje ikke blir så ille hvis det blir tatt tak i med en gang.

Selv om det er bra å velge sunn mat. Er det ikke sunt å ha et anstrengt forhold til mat.

Anonymkode: 28700...fc3

[AnonymBruker]

Var det ikke du som skrev tidligere at hun var overvektig og at du var bekymret for hvor mye sukker hun spiste? Og at dette startet fordi DU innførte sukkerstopp? Og at det ikke har vart særlig lenge. Vi må være forsiktige med å slenge ut ordet spiseforstyrrelse med en gang noen blir sunnere. Det er mange trinn før man har denne diagnosen. Overopptatthet av mat/sunnhet er hun kanskje i gang med. Deretter er det spiseforstyrret atferd, og da tilslutt evt en klinisk spiseforstyrrelse. Det er også viktig å ikke gi så mye oppmerksomhet og ståhei på akkurat dette med mat, det kan også fore denne nye interessen. Særlig om hun har andre diagnoser, bør du være varsom med å framstå hysterisk rundt dette. Jeg syns du skal informere bup om det du har fått vite, og deretter være varsom. Lag gode sunne middager, vis at du også vil at familien skal spise godt og sunt. Ut fra ditt tidligere innlegg fikk jeg nemlig inntrykk av at datteren din fikk litt panikk av det usunne kostholdet i familien, sin egen overvekt og din hinting om at hun burde spise mindre sukker. DU er voksen og familiens kosthold er DITT ansvar. Dette kan du forklare for datteren din at du fra nå av vil ta dette ansvaret på alvor. Det forsterker bare atferden hennes dersom du steker pølser og setter fram potetgull hver kveld. Da føler hun at hun må kontrollere alt selv.

Anonymkode: d6505...b74