Hvordan finne roen i forholdet man er i?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg har hatt i snart et år.

Han er en veldig fin mann, som jeg føler tar godt vare på meg. Vi er helt like i verdier, og det er veldig viktig for oss. Dessuten har vi like interesser, vi matcher godt intellektuelt og det var noe jeg ønska meg. Vi har alltid interessante og stimulerende samtaler. Vi koser oss innmari når vi er bare oss to en helg, eller en ferie osv. Da føler jeg meg skikkelig glad. Dessuten har vi det utrolig bra seksuelt! Og han er veldig lydhør for mine ønsker, går ikke i forsvar, vi har fortsatt aldri krangla. Sånn sett har vi det veldig harmonisk. Dessuten har vi veldig like tanker for framtiden. Vi vil være særboere pga barn på hver kant. Vi bor nært hverandre. Barna våre kommer godt overens. 

Men jeg er en tviler og overtenker. Klarer aldri å finne meg helt til ro, i forhold, i jobb osv.

Sånn var jeg i mitt forrige forhold også. Frem til vi forlova oss (etter 5 år), hadde jeg perioder hvor jeg tvilte så mye at det gikk ut over nattesøvnen. Jeg så etter ny leilighet av og til, i vanskelige perioder. Jeg fortalte også eksen at jeg tvilte, noe som skapte en utrygghet hos ham. Så dette vil jeg ikke gjøre med min nye kjæreste. 

Men av og til tviler jeg så mye, og da gir småting tvilen bensin på bålet. Da blir småtingene veldig store. At han glemte å svare på en melding. At han ikke hadde rydda før jeg kom. At han ikke tilbydde meg å komme etter han kom under sex. At han er litt for dominerende i samtaler med andre. At han skryter litt mye. At vi ikke har helt lik humor. Har jeg egentlig nok følelser for ham? Hvordan skal kjærlighet egentlig kjennes ut? Har jeg egentlig evnen til å bli hodestups forelska? 

Obs: jeg har ikke fortalt ham at disse tingene får meg til å tvile, for det virker psycho og han ville nok følt at han ikke klarer noen ting. Jeg vet at han er veldig forelska i meg. Og at han prøver å gjøre noe med saken når jeg klarer å være tydelig (noe jeg er ganske god på, men jeg velger meg ut de viktigste tingene! F.eks. kan jeg gi ham tips for hva han kan gjøre og si når jeg virker nedfor, og han har blitt ganske god på det nå😊)

Men jeg trenger kontroll over mine egne tanker. Det ødelegger så mye. Jeg "spiraler" veldig mye, og av og til kan flere dagers magevondt endre seg bare av at jeg klarer å tenke en ny tanke. Jeg snur tanken, og da føler jeg meg plutselig kjempetilfreds i forholdet! 

Men jeg kjenner det er urettferdig overfor ham at jeg tviler så mye. Han merker at jeg blir nedfor av og til. Jeg sier ikke hvorfor. Men nå har jeg tenkt at jeg må fortelle noe om det. Ikke nå, men om halvannen måneds tid, når han er ferdig med noe viktig. Si at jeg tviler av og til, og spørre om det er rett for ham å være med meg da. Eller er det dumt? Bør jeg bare finne ut av dette på egenhånd? For jeg tror jeg aldri kommer til å "finne ut av det" for å være helt ærlig. 

(Forresten perioder av tvil blir avløst av perioder av sikkerhet! Det har kanskje med syklus å gjøre, og når vi har tilbragt flere dager sammen føler jeg meg også mer sikker!)

 

 

Anonymkode: df10c...0c5

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dessuten har vi det utrolig bra seksuelt! Og han er veldig lydhør for mine ønsker...

Men av og til tviler jeg så mye, og da gir småting tvilen bensin på bålet. Da blir småtingene veldig store. At han glemte å svare på en melding. At han ikke hadde rydda før jeg kom. At han ikke tilbydde meg å komme etter han kom under sex....

Anonymkode: df10c...0c5

Hva mener du med dette? Forbyr han deg orgasme? Eller føler du at du trenger tillatelse? Hva legger du i at dere hsr et godt sexliv?

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (8 minutter siden):

Hva mener du med dette? Forbyr han deg orgasme? Eller føler du at du trenger tillatelse? Hva legger du i at dere hsr et godt sexliv?

Neida,men hvis han kommer først, så er sexen liksom ferdig...men av og til kommer jeg først (kanskje 40% av gangene). Det er riktignok noe jeg har sagt fra om nylig (såpass nylig at vi ikke har vært i situasjonen etterpå). 

At sexlivet er bra betyr at han vil ha sex like ofte som meg, at det føles veldig bra underveis, og han er veldig god til å tenne meg! Og dessuten at sexen blir bedre og bedre. Akkurat det med at jeg ikke alltid kommer, er kanskje det eneste negative, men det virka som at han ville endre på det etter at jeg sa fra. 

Ts

Anonymkode: df10c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Neida,men hvis han kommer først, så er sexen liksom ferdig...men av og til kommer jeg først (kanskje 40% av gangene). Det er riktignok noe jeg har sagt fra om nylig (såpass nylig at vi ikke har vært i situasjonen etterpå). 

At sexlivet er bra betyr at han vil ha sex like ofte som meg, at det føles veldig bra underveis, og han er veldig god til å tenne meg! Og dessuten at sexen blir bedre og bedre. Akkurat det med at jeg ikke alltid kommer, er kanskje det eneste negative, men det virka som at han ville endre på det etter at jeg sa fra. 

Ts

Anonymkode: df10c...0c5

Så da blir du helt passiv og bare ligger der etter at han har kommet?

Anonymkode: e8f20...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Neida,men hvis han kommer først, så er sexen liksom ferdig...men av og til kommer jeg først (kanskje 40% av gangene). Det er riktignok noe jeg har sagt fra om nylig (såpass nylig at vi ikke har vært i situasjonen etterpå). 

At sexlivet er bra betyr at han vil ha sex like ofte som meg, at det føles veldig bra underveis, og han er veldig god til å tenne meg! Og dessuten at sexen blir bedre og bedre. Akkurat det med at jeg ikke alltid kommer, er kanskje det eneste negative, men det virka som at han ville endre på det etter at jeg sa fra. 

Ts

Anonymkode: df10c...0c5

En mann som ikke sørger for at jeg kommer  først er ikke en mann jeg ville kastet bort tid på.

Jeg synes forøvrig ikke de andre tingene du nevner er småting heller. Og er du såpass i tvil, så er det faktisk bare å avslutte. Det blir ikke bedre, bare verre! Når man virkelig faller for noen så tenker man ikke sånn som du gjør nå.

Anonymkode: c1196...586

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neida,men hvis han kommer først, så er sexen liksom ferdig...men av og til kommer jeg først (kanskje 40% av gangene). Det er riktignok noe jeg har sagt fra om nylig (såpass nylig at vi ikke har vært i situasjonen etterpå). 

At sexlivet er bra betyr at han vil ha sex like ofte som meg, at det føles veldig bra underveis, og han er veldig god til å tenne meg! Og dessuten at sexen blir bedre og bedre. Akkurat det med at jeg ikke alltid kommer, er kanskje det eneste negative, men det virka som at han ville endre på det etter at jeg sa fra. 

Ts

Anonymkode: df10c...0c5

Hvis sexen er over etter at han er kommet, må dere sørge for din orgasme først. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Og i tillegg er det sånn at han vil flytte sammen (ikke ennå, men innen rimelig tid) mens jeg vil vente lenger pga barn. 

Har oppdaga at de mørke tankene har VELDIG mye med syklus å gjøre. Uka før mens er det sånn at jeg i grunn hadde foretrukket å være singel. Veldig mye han gjør irriterer meg. Men siden jeg vet at jeg er urimelig disse dagene, biter jeg det i meg. 

Anonymkode: 1c589...852