Jeg er usikker på tilliten til forholdet vårt, usikker på hva jeg bør gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ble inspirert av en annen tråd der ei hadde sagt nei til frieri fra samboeren sin.

Samboer og jeg har vært sammen i noen år nå, og planen fra starten har vært at vi skulle gifte oss relativt raskt (2-3 år). Av div grunner har ikke dette kunne skje, pga økonomiske ting som samboer har måtte ordne opp i, men som han har brukt (unødvendig etter min mening…) lang tid på.

Alt har ført meg til å bli usikker på hvor mye tillit jeg kan legge i det jeg sier, og hvis han hadde spurt meg i morgen om vi skulle gifte oss hadde jeg nok svart nei. 
Hva betyr det for relasjonen vår? Jeg har fått et skikkelig tillits-knekk, og han har ikke bygget det opp igjen. 

Vet at hvis jeg snakker med samboer om det så vil han si at han vil gifte seg så snart alt er ordnet opp i, men jeg får bare en vond klump i magen hver gang noen snakker om giftemål eller jeg ser det på tv. Det føles nesten som om det er for sent å komme nå, så alt for sent.
(Ingen av oss ønsket noen stor greie ut av det, så det er ikke styr rundt et selskap eller økonomi som spiller inn.)

Er så usikker på hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: e7338...12f

[snillOnkel]

Tror ikke hodet hans vil være på rett plass før problemene er løst. Å pushe bryllup nå vil bare stresse ham.

Kanskje dere sammen kan drøfte mulige løsninger på problemene hans? Så får du i det minste bedre forståelse for situasjonen, og vil kunne få et bedre tidsperspektiv for når det blir bedre. 

[AnonymBruker]

Problemet i så måte er at jeg ikke ønsker noe bryllup med ham. Og for meg er det et stor greie i et forhold. Faktisk slik at dersom han i starten sa at han ikke ønsket å gifte seg (motsatt av hva han sa) så hadde jeg ikke blitt sammen med ham, og i hvert fall ikke flyttet sammen.

Både han og jeg vet hvordan han skal løse problemene, og de kunne vært løst for mange år siden om han hadde villet. Men jeg sluttet for lenge siden å hjelpe ham med å holde oppe motivasjon/minne på, og det at han faktisk ikke gjennomfører har vist meg at det ikke er viktig for ham.

ts

Anonymkode: e7338...12f

[exictence]

Veldig mange synes at to-tre år virker lege til når de sier det, men vipps så er årene gått veldig fort.

Garantert vil han nok veldig gjerne gifte seg med deg, men vil ha lt i orden først. 

Jeg vet ikke om jeg egentlig vil si at han har brutt tilliten. Det er bare det at tiden går. Jeg hr en sånn kjæreste, og jeg kan forestille meg at mange er av den typen; de vil gjerne, men plutselig går tiden veldig fort.

Jeg er kanskje mer lik deg, og jeg er veldig bokstavelig av meg.

Husker kjæresten min sin søster sa til meg en gang jeg var oppgitt på noe sånt, at hvis jeg ville ha et liv med .......... så måtte jeg vite at han var sånn, og ville fortsette med å være sånn resten av livet; en tidsoptimist som ikke kan beregne tid, at ting tar mer tid enn man tror. Og at man må bare sette i gang med det samme.

Vet han hvor viktig det er for deg at du ikke vil vente? Eller har du allerede begynt å tvile siden det ikke har skjedd enda? Da må du jo spørre deg selv hvor høyt du  elsker ham for den han er. Hvorfor er det for sent, mener du? Fordi  han se det for 2-3 år siden? For meg er ikke det en grunn til at jeg får en tillitsknekk.  Du får kjenne etter hva du virkelig vil.

Hva med at du selv tar initiativ til et romantisk frieri?

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Veldig mange synes at to-tre år virker lege til når de sier det, men vipps så er årene gått veldig fort.

Garantert vil han nok veldig gjerne gifte seg med deg, men vil ha lt i orden først. 

Jeg vet ikke om jeg egentlig vil si at han har brutt tilliten. Det er bare det at tiden går. Jeg hr en sånn kjæreste, og jeg kan forestille meg at mange er av den typen; de vil gjerne, men plutselig går tiden veldig fort.

Jeg er kanskje mer lik deg, og jeg er veldig bokstavelig av meg.

Husker kjæresten min sin søster sa til meg en gang jeg var oppgitt på noe sånt, at hvis jeg ville ha et liv med .......... så måtte jeg vite at han var sånn, og ville fortsette med å være sånn resten av livet; en tidsoptimist som ikke kan beregne tid, at ting tar mer tid enn man tror. Og at man må bare sette i gang med det samme.

Vet han hvor viktig det er for deg at du ikke vil vente? Eller har du allerede begynt å tvile siden det ikke har skjedd enda? Da må du jo spørre deg selv hvor høyt du  elsker ham for den han er. Hvorfor er det for sent, mener du? Fordi  han se det for 2-3 år siden? For meg er ikke det en grunn til at jeg får en tillitsknekk.  Du får kjenne etter hva du virkelig vil.

Hva med at du selv tar initiativ til et romantisk frieri?

 

Ja, han vet at jeg syntes det har gått voldsomt lang tid nå som det er 5 år siden 3 år siden for å si det sånn…

Det har gått så lang tid at jeg ikke vet om jeg vil lenger, heller imot. Syntes alt rundt det bare gir negative følelser, og han tar aldri opp temaet lenger selv.

Det hele har vel blitt en vond greie for oss begge, men jeg er av typen som alltid vil være ærlig. 
Burde jeg initiere en samtale og fortelle at jeg ikke ønsker giftemål lenger? Føler på en måte at det ikke er mitt ansvar, men på den annen side kan bli ganske dumt om han plutselig skulle fri, og jeg si nei…

ts

Anonymkode: e7338...12f

[exictence]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Burde jeg initiere en samtale og fortelle at jeg ikke ønsker giftemål lenger?

Hva er fordelene med  å si det, tenker du? At han vil fri nå og ta seg sammen? Eller at du av samvittighet skulle si ifra sånn at han er fri for den tanken? Gavner det forholdet om du sier ifra? Neppe. Derfor  må du tenke på hva DU vil:

Er det sånn at du vil ut av forholdet? 

Er du i tvil, så ville jeg gått i meg selv og tenkt grundig over hva jeg vil. Jeg ville nok ha luftet at jeg hadde vanskelige tanker om forholdet. Si at jeg slet med at han ikke fridde den gang for 2 år siden. At jeg ikke vet mer. Tror ikke jeg ville sagt mer.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Føler på en måte at det ikke er mitt ansvar, men på den annen side kan bli ganske dumt om han plutselig skulle fri, og jeg si nei…

ts

Anonymkode: e7338...12f

Om han plutselig frir og du da sier nei, må han tåle. Det er ikke ditt ansvar. Det er ikke derfor du skal si det. Hvis du har tenkt å gjøre det slutt, kan du først si det. Ellers gavner jo ikke dette forholdet noe.

[Gaia]

Han har vel forventninger om at det skal bli dere? Men hvis du ikke vil gifte deg me han; hvorfor er dere sammen da? Dere må nesten avklare to ting: 
1) Om dere noen sinne kommer til å gifte dere

2) Hvis ikke; skal dere likevel være sammen? 

[blåbærpai]

Å inngå ekteskap bør være en dialog, ikke en fuckin’ suprise på den som blir fridd til. Snakk sammen. 
 

 

[AnonymBruker]

Takk, dere har gitt meg litt å tenke på…

Jeg ønsker å være sammen med ham videre, men ønsker ikke å ikke være gift… Men så er det hvor «grensen» min går da, når vil det ha gått for lang tid? Det må jeg gruble litt på.

Samtidig så er alt med ekteskap veldig sårt for meg nå, så tenker vel at han må gjøre noe ordentlig for å rydde opp. Ikke noe stort og voldsomt, men en ordentlig samtale som han tar initiativ til for å få oss til å komme på riktig vei igjen. 
Det er vel kanskje der skoen trykker for meg, at det er vondt at han ikke gjør noe for å ordne opp, som om ikke jeg er så viktig for ham😔

ts

Anonymkode: e7338...12f

[AnonymBruker]

Du kan ikke gå rundt å vente på at han tar intiativ til den store samtalen når du har det vondt. Du må ta ansvar og intiativ til den.

Anonymkode: 769d1...ca0

[AnonymBruker]

Viser han evne til å endre seg da?

Jeg hadde mye rot i økonomien da jeg møtte min man for 6 år siden. Han hjalp meg litt også fikk jeg orden og har siden aldri hatt noe rot. Nå har jeg tjent godt med penger hele tiden så det har vært unødvendig at jeg skulle ha problemer i utgangspunktet. Men glad han hjalp meg ut av det med støtte og hjelp til å få oversikt da den oppgaven føltes umulig og tung. Jeg har betalt alt tilbake og vi har felles økonomi i dag. Jeg kunne ikke rotet meg inn i noe nå, det er fantastisk å ha kontroll og ssparekonto som vokser og penger til overs hver mnd. 

Gi han en sjanse og hjelp han litt? Om han ikke viser endring så kan du jo bare gå. 

Anonymkode: b9a54...a7c

[AnonymBruker]

Du høres helt crazy ut...

Anonymkode: b14e6...2b4