Var det virkelig slemt av meg å si nei til frieriet i dette tilfellet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har vært samboer med en mann siden 2017. Alt er fint, han er snill, omtenksom, morsom og smart. Rundt to år etter at vi ble sammen, begynte han med masse hint i retning giftemål. Så jeg tok sats og fridde til ham på julaften 2019, etter at gjestene gikk og vi ble sittende alene med vin og koselig stemning. Han sa ja, og vi begynte å planlegge bryllup. Ikke noe bridezilla-opplegg, tenkte enkel seremoni, kun nærmeste familie som gjester og rimelig kjole. Plutselig, midt i planleggingen, sier han at han ikke er klar likevel. Han ville ikke gå fra meg, men følte at det enda ikke var riktig med giftemål.

Jeg ble veldig såret, men tok til fornuft og fortsatte forholdet, siden alt annet fungerte bra. Jeg tok opp giftemål som tema et par ganger etterpå, i 2021 og 2024, uten at han ga meg noen forklaring på hvorfor han plutselig ombestemte seg. Han har for øvrig hele tiden visst at det var viktig for meg å være gift, så dette var ikke noe jeg kom drassende med flere år inn i forholdet. Etter vår siste diskusjon sa jeg at jeg slo meg til ro med at han aldri ville gifte seg med meg, og at vi fortsatte som samboere. 

I går fridde han til meg plutselig, ut av det blå. Jeg svarte nei. Da han virket forbauset over svaret, forklarte jeg at vi var ferdig med saken for over ett år siden, at jeg har slått meg til ro med å være samboer resten av livet, og at jeg ikke orker mer følelsesmessig berg og dal-bane. Han ble veldig såret over å ha fått et nei. Var det virkelig jeg som var slem her, hadde han noen grunn til å bli såret? Det er ikke alltid jeg er superflink til å forstå sosiale situasjoner 100 prosent, derfor lurer.

Anonymkode: 91ebf...e7b

Dette høres litt barnslig ut, spørsmålet her må jo være om dere vil være i forholdet, sånn oppførsel på dere begge blir litt ubehagelig, avlyser bryllup midt i planlegging og sier nei til et frieri senere. Ta en alvorsprat om livet videre og bestem hva dere vil, tenker jeg.

Anonymkode: aca39...748

[AnonymBruker]

Synes det er greit jeg. Du sa jo at du slo deg til ro med å være samboer, han har ikke akkurat vist entusiasme.

Anonymkode: ea748...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette høres litt barnslig ut, spørsmålet her må jo være om dere vil være i forholdet, sånn oppførsel på dere begge blir litt ubehagelig, avlyser bryllup midt i planlegging og sier nei til et frieri senere. Ta en alvorsprat om livet videre og bestem hva dere vil, tenker jeg.

Anonymkode: aca39...748

Men han nekter å snakke om temaet, og vrir alltid samtalen på noe annet. Han har enda ikke forklart meg hvorfor han ombestemte seg i 2019. Da e det ingen utgangspunkt for videre kommunikasjon.

TS

Anonymkode: 91ebf...e7b

[AnonymBruker]

Er det du samme dama som oppretta en tråd om mannen som ikke ville gifte seg og som lurte på om det rett og slett var make or break? Mener hun dumpa han mannen, men det han jo hende ting har utvikla seg siden sist. Historien virker veldig lik.. 

 

Nei. Du var ikke slem som sa nei. Men det høres ikke akkurat ut som om dere er skapt for hverandre.. 

Anonymkode: cce12...582

[makkapakka]

Det ble slutt med elskerinna, nå er han klar, og siden du finner deg i å vente 8 år, forventet han et ja, endelig sto du opp for deg selv! Fortsett å stå for valget du tok nå, men jeg banner på han ikke finner seg i det.

[AnonymBruker]

Men du har vel egentlig lyst å gifte deg? Sier du nei for å "straffe han" for å ha avlyst tidligere? 

Anonymkode: 8afb8...188

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har vært samboer med en mann siden 2017. Alt er fint, han er snill, omtenksom, morsom og smart. Rundt to år etter at vi ble sammen, begynte han med masse hint i retning giftemål. Så jeg tok sats og fridde til ham på julaften 2019, etter at gjestene gikk og vi ble sittende alene med vin og koselig stemning. Han sa ja, og vi begynte å planlegge bryllup. Ikke noe bridezilla-opplegg, tenkte enkel seremoni, kun nærmeste familie som gjester og rimelig kjole. Plutselig, midt i planleggingen, sier han at han ikke er klar likevel. Han ville ikke gå fra meg, men følte at det enda ikke var riktig med giftemål.

Jeg ble veldig såret, men tok til fornuft og fortsatte forholdet, siden alt annet fungerte bra. Jeg tok opp giftemål som tema et par ganger etterpå, i 2021 og 2024, uten at han ga meg noen forklaring på hvorfor han plutselig ombestemte seg. Han har for øvrig hele tiden visst at det var viktig for meg å være gift, så dette var ikke noe jeg kom drassende med flere år inn i forholdet. Etter vår siste diskusjon sa jeg at jeg slo meg til ro med at han aldri ville gifte seg med meg, og at vi fortsatte som samboere. 

I går fridde han til meg plutselig, ut av det blå. Jeg svarte nei. Da han virket forbauset over svaret, forklarte jeg at vi var ferdig med saken for over ett år siden, at jeg har slått meg til ro med å være samboer resten av livet, og at jeg ikke orker mer følelsesmessig berg og dal-bane. Han ble veldig såret over å ha fått et nei. Var det virkelig jeg som var slem her, hadde han noen grunn til å bli såret? Det er ikke alltid jeg er superflink til å forstå sosiale situasjoner 100 prosent, derfor lurer.

Anonymkode: 91ebf...e7b

Skjønner godt at du svarte nei. Man føler seg ikke veldig ønsket som ektefelle om den andre har trengt såpass med tid(ganske mange år vil jeg si) + i praksis har han ombestemt seg 1 gang og avslått 2 ganger sånn jeg leser dette. Man resignerer etterhvert og man beskytter seg mot å bli skuffet nok en gang. Det er jo et tillitsbrudd det han gjorde da han ombestemte seg. Han må VIRKELIG jobbe for å få et ja fra deg tenker jeg. Føler virkelig med deg 💓 

Endret i går, 09:55 av Fighter83

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har forsøkt to ganger. Men han nekter å snakke om det. Nå sier han plutselig at han er klar. Men hvorfor er han klar nå, hvorfor han fikk kalde føtter i 2019, hvorfor han ikke var klar i perioden 2019-2025, det har han enda ikke svart på. Jeg har gitt klar beskjed om at vi ble ferdig med diskusjon om giftemål i fjor, og at jeg ikke ønsker å ta den opp igjen, verken nå eller senere. Han mener at jeg er urimelig.

TS

Anonymkode: 91ebf...e7b

Skjønner om dette svaret kan være ubehagelig, men velger å være helt ærlig og fortelle det åpenbare. Det er slik at når man virkelig ønsker at en forhold skal fungere, så blir man litt blind for de varsellampene man burde ha sett.

1. Hvorfor er han klar nå?
Han er klar nå fordi det har gått mange år, han er blitt endel år eldre, og innsett at tiden går ifra han. Sjansen for å finne en ny, bedre, «hottere» kvinne begynner å bli liten. Derfor ønsker han nå å slå seg ned, gifte seg, fordi det er tross alt er bedre enn ingenting. Men vit at du aldri var førstevalget, han har holdt deg på gresset i 8 år, i håp om at noe bedre skulle dukke opp.

2.Han mener du er urimelig?
Sannheten er at han har vært urimelig, og det vet han. Men istede prosjekterer han sine feil og mangler over på deg. God gammeldags gaslighting. Dette er ikke noe som kommer til å bli bedre med tiden, han har vist her at han ikke har noe problem med å legge skylden på deg for sine feil og mangler.

Jeg tror at du innerst inne vet det jeg prøver å si her, eller i det minste har vært innom tanken, siden du faktisk oppretter en tråd her. Spørsmålet er om det er verdt å leve ut denne illusjonen og glansbildet. Spørsmålet er hvor sunt og bra er dette forholdet for deg.

Jeg ville tenkt grundig gjennom dette forholdet, og om det er et slik forhold du faktisk ønsker deg. Du sier giftemål er noe du alltid har ønsket deg, men ikke gift deg med feil mann kun fordi du skal sjekke av et ønske i livet. At du sa nei til giftemålet tenker jeg var en fornuftig og god avgjørelse.

Spørsmålet på hva som er best for veien videre, det kan kun du svare på. Men dette er iværtfall mine tanker rundt deg, basert på det du har skrevet her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men han nekter å snakke om temaet, og vrir alltid samtalen på noe annet. Han har enda ikke forklart meg hvorfor han ombestemte seg i 2019. Da e det ingen utgangspunkt for videre kommunikasjon.

TS

Anonymkode: 91ebf...e7b

Kanskje han holdt på med ei annen på si, derfor kunne han ikke gifte seg, men så gikk den hemmelige flørten hans til helvete.

Hvem vet 🤷‍♀️

Anonymkode: be714...18d

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (20 minutter siden):

Skjønner om dette svaret kan være ubehagelig, men velger å være helt ærlig og fortelle det åpenbare. Det er slik at når man virkelig ønsker at en forhold skal fungere, så blir man litt blind for de varsellampene man burde ha sett.

1. Hvorfor er han klar nå?
Han er klar nå fordi det har gått mange år, han er blitt endel år eldre, og innsett at tiden går ifra han. Sjansen for å finne en ny, bedre, «hottere» kvinne begynner å bli liten. Derfor ønsker han nå å slå seg ned, gifte seg, fordi det er tross alt er bedre enn ingenting. Men vit at du aldri var førstevalget, han har holdt deg på gresset i 8 år, i håp om at noe bedre skulle dukke opp.

2.Han mener du er urimelig?
Sannheten er at han har vært urimelig, og det vet han. Men istede prosjekterer han sine feil og mangler over på deg. God gammeldags gaslighting. Dette er ikke noe som kommer til å bli bedre med tiden, han har vist her at han ikke har noe problem med å legge skylden på deg for sine feil og mangler.

Jeg tror at du innerst inne vet det jeg prøver å si her, eller i det minste har vært innom tanken, siden du faktisk oppretter en tråd her. Spørsmålet er om det er verdt å leve ut denne illusjonen og glansbildet. Spørsmålet er hvor sunt og bra er dette forholdet for deg.

Jeg ville tenkt grundig gjennom dette forholdet, og om det er et slik forhold du faktisk ønsker deg. Du sier giftemål er noe du alltid har ønsket deg, men ikke gift deg med feil mann kun fordi du skal sjekke av et ønske i livet. At du sa nei til giftemålet tenker jeg var en fornuftig og god avgjørelse.

Spørsmålet på hva som er best for veien videre, det kan kun du svare på. Men dette er iværtfall mine tanker rundt deg, basert på det du har skrevet her.

Min erfaring i livet er at menn er sammen med meg fordi de ikke kan få noe bedre. Jeg er altfor gammel til å satse på at det plutselig kommer en mann, for første gang i mitt liv, som virkelig forelsker seg og vil ha meg for meg, ikke for å slippe å være alene. Dette var kommentar til ditt punkt 1, som jeg er enig i. 

TS

Anonymkode: 91ebf...e7b

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at han ble såret, men jeg forstår enda bedre at du sa nei. Hadde han forventet at du skulle bli hoppende glad? Han har jo allerede tatt bort gleden for deg med bryllupet. Et bryllup for deg vil antagelig ikke bety så mye for deg nå som det gjorde opprinnelig, så nå når du har slått deg til ro med å fortsette med å være samboere, så vil jeg tro det er det beste. Om ikke noe spesielt endrer seg da. At dette er starten på en fin samtale og en  god prosess som til slutt ender i ekteskap.
 

Jeg vet ikke om jeg hadde vært modig nok til å si nei sånn på direkten. Men jeg vet at et evt ja hadde vært kun av praktiske grunner for min del. Uten gleden. Så da kunne vi bare droppet det. Evt stukket innom rådhuset en dag lunsjen. 

Anonymkode: 3c53b...1c0

[BeLeven]

"Slemt" er ikke relevant her. Du prøver se dine handlinger med hans øyne - men det er hans jobb, ikke din. 

For deg er det ikke slemt å ta hensyn til egne følelser.

Det er et spørsmål på om du vil gifte deg med ham, og er entusiastisk til ideen. Hvis ikke er det riktig å si nei.

 

[AnonymBruker]

Jeg synes dere begge to oppfører dere umodent, for å være ærlig.

Hvorfor har dere ikke tatt ansvar sammen for forholdet i alle disse årene, gått i parterapi, lært dere å kommunisere sammen? Dere begge to har hatt ansvar for å ta tak i dette når det har vært så åpenbart at dere ikke greier å snakke ordentlig sammen.

Jeg tenker også at du, Ts, har hatt ansvar disse årene om å finne ut om dette er mannen du ønsker å dele livet med, når det kommer så tydelig frem at du ikke har stolt på ham siden 2019.

Og bare for å understreke det - han har akkurat det samme ansvaret! Hvorfor har han fortsatt et forhold han ikke har ønsket å ta videre?

Hvorfor har dere ev. fått barn sammen, når dere har hatt det slik?

Som andre ville jeg ha gått for flere år siden, trolig etter første frieriet. Så har stor forståelse for at du ble såret de gangene. Kan også forstå at du nå sa nei - for du sier jo også at du ikke har tillit til ham. Men da bør du kanskje være ærlig å si akkurat det, og se om dere enten kan skaffe dere hjelp til å lære å kommunisere godt sammen og slik reparere forholdet. Greier dere det kan det bli bra at dere sammen neste gang blir enige om å gifte dere, uten at en av dere frir. Men å fortsette i et forhold uten tillit og uten å gjøre noe mer med akkurat det, det er lite modent.

Det er jo veldig dumt om du egentlig ønsker å leve livet ditt med ham, og han nå mener det samme, men så ødelegges alt fordi du nå sier nei pga. stolthet og at du ikke ønsker å rippe opp i gamle følelser, og at han ikke greier å snakke om det. Realiteten er at det er godt mulig at forholdet nå tar slutt selv om dere begge to er oppriktig glade i hverandre, fordi dere begge er for stolte, og ikke vil ta jobben med å lære dere god kommunikasjon. Det er jo veldig dumt i så fall. Spesielt om det er barn inne i bildet.

Tør å vise deg sårbar, fortell ham at du ble såret da han tidligere sa nei, si at dere trenger å lære dere å kommunisere bedre sammen, og hør om han vil være med i parterapi. Og at hvis dere finner ut av ting, så kan dere heller sammen bli enige om å gifte dere.

Anonymkode: a14b9...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært samboer med en mann siden 2017. Alt er fint, han er snill, omtenksom, morsom og smart. Rundt to år etter at vi ble sammen, begynte han med masse hint i retning giftemål. Så jeg tok sats og fridde til ham på julaften 2019, etter at gjestene gikk og vi ble sittende alene med vin og koselig stemning. Han sa ja, og vi begynte å planlegge bryllup. Ikke noe bridezilla-opplegg, tenkte enkel seremoni, kun nærmeste familie som gjester og rimelig kjole. Plutselig, midt i planleggingen, sier han at han ikke er klar likevel. Han ville ikke gå fra meg, men følte at det enda ikke var riktig med giftemål.

Jeg ble veldig såret, men tok til fornuft og fortsatte forholdet, siden alt annet fungerte bra. Jeg tok opp giftemål som tema et par ganger etterpå, i 2021 og 2024, uten at han ga meg noen forklaring på hvorfor han plutselig ombestemte seg. Han har for øvrig hele tiden visst at det var viktig for meg å være gift, så dette var ikke noe jeg kom drassende med flere år inn i forholdet. Etter vår siste diskusjon sa jeg at jeg slo meg til ro med at han aldri ville gifte seg med meg, og at vi fortsatte som samboere. 

I går fridde han til meg plutselig, ut av det blå. Jeg svarte nei. Da han virket forbauset over svaret, forklarte jeg at vi var ferdig med saken for over ett år siden, at jeg har slått meg til ro med å være samboer resten av livet, og at jeg ikke orker mer følelsesmessig berg og dal-bane. Han ble veldig såret over å ha fått et nei. Var det virkelig jeg som var slem her, hadde han noen grunn til å bli såret? Det er ikke alltid jeg er superflink til å forstå sosiale situasjoner 100 prosent, derfor lurer.

Anonymkode: 91ebf...e7b

Når du sier nei så vet du hva du har og forholde deg til. Forstår deg godt jeg. Frykten for at han bare ombestemmer seg igjen ligger jo der...

Anonymkode: dbe5c...26b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du var slem som sa nei.

Samtidig er jeg ikke helt enig i at det å vente lenge eller for den del vingle er automatiske røde flagg. Det er mange ting som kan påvirke om en vil eller ikke vil gifte seg uten at det må handle om å se etter noe bedre eller ikke være forplikta i forholdet.

Jeg og nå mannen gifta oss etter 11 år sammen, jeg var også tydelig på at jeg så for meg giftemål og hadde tatt opp temaet  både tidlig i forholdet og etter noen år. Det var aldri et frieri eller en avbrutt bryllupsplanlegging her men det var usikkerhet fra hans side om giftemål var noe han ville. For min del var han viktigere enn giftemålet og i likhet med ts tok jeg valget om å forbli samboere livet ut. Så tok mannen opp temaet selv og var da klar.

Han ville nok sagt ja om jeg hadde fridd eller pusha på tidligere og heller ikke han var særlig flink til å kommunisere årsakene til at han ikke var klar for giftemål men så for seg livet sammen. Nå er vi forlengst gift og veldig fornøyde med det begge to og jeg har fått mer klarhet i hvorfor han tvilte før, ingen av årsakene handla om oss eller meg, mer om bryllupsplanlegging, og hva han tidligere tenkte om giftemål i seg selv.

Anonymkode: b2217...877

[AnonymBruker]

Jeg vil absolutt ikke gifte meg, men må si at jeg stusser over gangen i dette.

Dersom man er i gang med planleggingen av giftermål eller annet livsendrende, skal man være langt forbi stadiet av tvil og det må da oppstå noe alvorlig for å endre retning. Personlig kunne jeg nok ikke forblitt i en relasjon der partner nekter å kommunisere med meg rundt enkelte ting. 

Selvfølgelig utsetter man seg ikke for en ny slik påkjenning hvis man kan unngå det. Nesten litt latterlig at han våger å ha en reaksjon på ditt avslag etter hans egen oppførsel. Det og mangelen på kommunikasjon er røde flagg for min del. At man kan gjøre mot andre det man selv ikke tåler, er ikke akkurat et sunnhetstegn.

Anonymkode: 17cbc...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes dere begge to oppfører dere umodent, for å være ærlig.

Hvorfor har dere ikke tatt ansvar sammen for forholdet i alle disse årene, gått i parterapi, lært dere å kommunisere sammen? Dere begge to har hatt ansvar for å ta tak i dette når det har vært så åpenbart at dere ikke greier å snakke ordentlig sammen.

Jeg tenker også at du, Ts, har hatt ansvar disse årene om å finne ut om dette er mannen du ønsker å dele livet med, når det kommer så tydelig frem at du ikke har stolt på ham siden 2019.

Og bare for å understreke det - han har akkurat det samme ansvaret! Hvorfor har han fortsatt et forhold han ikke har ønsket å ta videre?

Hvorfor har dere ev. fått barn sammen, når dere har hatt det slik?

Som andre ville jeg ha gått for flere år siden, trolig etter første frieriet. Så har stor forståelse for at du ble såret de gangene. Kan også forstå at du nå sa nei - for du sier jo også at du ikke har tillit til ham. Men da bør du kanskje være ærlig å si akkurat det, og se om dere enten kan skaffe dere hjelp til å lære å kommunisere godt sammen og slik reparere forholdet. Greier dere det kan det bli bra at dere sammen neste gang blir enige om å gifte dere, uten at en av dere frir. Men å fortsette i et forhold uten tillit og uten å gjøre noe mer med akkurat det, det er lite modent.

Det er jo veldig dumt om du egentlig ønsker å leve livet ditt med ham, og han nå mener det samme, men så ødelegges alt fordi du nå sier nei pga. stolthet og at du ikke ønsker å rippe opp i gamle følelser, og at han ikke greier å snakke om det. Realiteten er at det er godt mulig at forholdet nå tar slutt selv om dere begge to er oppriktig glade i hverandre, fordi dere begge er for stolte, og ikke vil ta jobben med å lære dere god kommunikasjon. Det er jo veldig dumt i så fall. Spesielt om det er barn inne i bildet.

Tør å vise deg sårbar, fortell ham at du ble såret da han tidligere sa nei, si at dere trenger å lære dere å kommunisere bedre sammen, og hør om han vil være med i parterapi. Og at hvis dere finner ut av ting, så kan dere heller sammen bli enige om å gifte dere.

Anonymkode: a14b9...e09

Fordi vår kommunikasjon fungerer perfekt på alle andre områder - barn, husarbeid, planlegging, sex, vennskap, interesser, håndtering av kriser, BARE ikke giftemål. Da låser han seg. Jeg stoler også på ham, hvem sier at jeg ikke gjør det? Jeg stoler på at han ikke er utro, at han ikke holder noe skjult for meg, at han ikke sløser bort våre felles midler osv. 

Vi har ikke barn sammen. Jeg sier heller ikke nei på grunn av stolthet, men fordi ønsket om giftemål har "brent seg ut" nå. Jeg har ikke noe behov for å gifte meg lenger. Hvorfor skal jeg gjøre det bare fordi han nå plutselig vil? Når det gjelder familievernkontoret, så har jeg svært negativ opplevelse med dem ved flere anledninger. De tar inn folk "fra gata" som gjerne tar parti, synser og styrer på. Dette opplevde jeg da jeg gikk i terapi med eksmannen. Amatører, rett og slett. 

Jeg har for øvrig vist veldig tydelig hvor såret jeg ble da han først sa ja, for så å avlyse hele greia. VELDIG tydelig. 

TS

Anonymkode: 91ebf...e7b

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om du sa nei for å ta igjen for at han selv sa nei, og for at han brøt forlovelsen midt i planleggingen.

Eller er du redd for å begynne med planlegging igjen, for så at han bryter igjen nå også?

Uansett, hvis det er sant at du etter alle nedturene har bestemt deg for å ikke gifte deg i  det hele tatt, så er det ok å si nei til frieriet etter min mening. 

Anonymkode: 45a5f...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes ikke du var slem som sa nei.

Samtidig er jeg ikke helt enig i at det å vente lenge eller for den del vingle er automatiske røde flagg. Det er mange ting som kan påvirke om en vil eller ikke vil gifte seg uten at det må handle om å se etter noe bedre eller ikke være forplikta i forholdet.

Jeg og nå mannen gifta oss etter 11 år sammen, jeg var også tydelig på at jeg så for meg giftemål og hadde tatt opp temaet  både tidlig i forholdet og etter noen år. Det var aldri et frieri eller en avbrutt bryllupsplanlegging her men det var usikkerhet fra hans side om giftemål var noe han ville. For min del var han viktigere enn giftemålet og i likhet med ts tok jeg valget om å forbli samboere livet ut. Så tok mannen opp temaet selv og var da klar.

Han ville nok sagt ja om jeg hadde fridd eller pusha på tidligere og heller ikke han var særlig flink til å kommunisere årsakene til at han ikke var klar for giftemål men så for seg livet sammen. Nå er vi forlengst gift og veldig fornøyde med det begge to og jeg har fått mer klarhet i hvorfor han tvilte før, ingen av årsakene handla om oss eller meg, mer om bryllupsplanlegging, og hva han tidligere tenkte om giftemål i seg selv.

Anonymkode: b2217...877

Men HVORFOR var han ikke klar for giftemål? Hvorfor var han klar for å få barn (altså, livslang forpliktelse), ha felles økonomi og dele livet sammen, men ikke skrive under på et jævla papir? Har han forklart hvorfor? Bryllupsplanlegging er for øvrig ikke en issue for oss, da vi skal ha et enkelt, lite selskap med nesten null planlegging. Det eneste som må gjøres, er å bestille time hos kommunen, bestille dag og tidspunkt på restaurant og sende invitasjoner. Punktum.

TS

Anonymkode: 91ebf...e7b

[AnonymBruker]

Dette har ikke noe med kjærlighet å gjøre, TS. Dere elsker hverandre ikke. Bare avslutt før du blir enda mer bitter.

Anonymkode: d9e76...c8d