Synd å se foreldre sette seg selv først, før barna.

[AnonymBruker]

Historien gjentar seg igjen og igjen og igjen. Foreldre i dag som skal realisere seg selv, som har det så travelt at de ikke kan være der for barna. De kan ikke ta i mot andre barn på middag, ikke kjøre til kamp, ikke ta på seg FAU eller andre verv (idrett osv), ikke stille på foreldremøte, ikke arrangere treff eller andre sosiale arrangementer for barna. Og dette skaper splid. 
 

På den andre siden har du foreldre som jobber minst like mye, men som i motsetning til gjengen ovenfor, setter barna først. Ja, de har også lyst å bruke tid på egne hobbyer, interesser, trening osv, men først og fremst være der for barna. Barn vokser fort og tiden frem til videregående går fryktelig fort. Det er først og fremst nå vi kan gi de full oppmerksomhet som innebærer oppdragelse, opplevelser og erfaringer i trygge rammer. 
 

Mai og juni er hektisk for alle med barn, ingen slipper unna. Men det er også da vi ser hvem som stiller opp for barna og hvem som ikke gjør det.

Anonymkode: 45e03...82c

[AnonymBruker]

For meg er det å IKKE stille i FAU å være der for barna mine. Alle trenger ikke å kjøre rotterace fordi om det er din målestokk på god forelder. 
Jeg er masse med barna mine og har andre barn på besøk. Men er alene med tre barn og kan derfor ikke alltid gjøre så mye ekstra. 
Men skjønner hva du mener på et vis og ja, foreldre bør stille opp for barna sine. Men vi har laget oss mye styr med overdrevent mye arrangert aktivitet. Jeg sier ja til færre fotballkamper, FAU- møter og arrangerte treff. Og ja til mer ro, mer tid, mer treff uten stress og struktur. 

Anonymkode: c544b...a64

[AnonymBruker]

Norske foreldre som gruppe har aldri gjort mer for og sammen med barna sine enn i dag. Folk er forskjellige, det er bra at noen satser mye på karriere og skattepengene deres bidrar til at barna i lokalsamfunnet har det bra. På samme måte som at noen satser på å bruke mer tid på å være trenere og FAU osv som også bidrar til at barna i lokalsamfunnet har det bra. Mange klarer til og med begge deler, faktisk er det ofte de samme, men vi kan ikke forvente at alle skal gjøre alt. Barn i dag har det jevnt over veldig bra, problemene de har er i alle fall ikke knyttet til at foreldrene drar på trening. Snart er barna dine voksene og ingen kommer til å takke deg for å ha vært en martyr som alltid setter egne behov til side. Tror ikke barn har godt av det heller, dine merker nok godt hvor mye takknemlighet og ære du forventer for å være en så perfekt mor… 

Anonymkode: dc4b5...610

[AnonymBruker]

Ja, dagens foreldre er alt for egoistiske og opptatte

Anonymkode: c544b...a64

[AnonymBruker]

Nei til mindre organiserte aktiviteter og ja til mer fritid og kvalitetstid med barna uten organisering.  

Anonymkode: 081f2...cd3

[AnonymBruker]

FAU og  idrett er blitt en kunstig pidestall for middelmådige foreldre til å eksponere sin flinkhet som bare er en liten brøk i det store bildet av å være en god foreldre.

 

Anonymkode: ee89f...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Historien gjentar seg igjen og igjen og igjen. Foreldre i dag som skal realisere seg selv, som har det så travelt at de ikke kan være der for barna. De kan ikke ta i mot andre barn på middag, ikke kjøre til kamp, ikke ta på seg FAU eller andre verv (idrett osv), ikke stille på foreldremøte, ikke arrangere treff eller andre sosiale arrangementer for barna. Og dette skaper splid. 
 

På den andre siden har du foreldre som jobber minst like mye, men som i motsetning til gjengen ovenfor, setter barna først. Ja, de har også lyst å bruke tid på egne hobbyer, interesser, trening osv, men først og fremst være der for barna. Barn vokser fort og tiden frem til videregående går fryktelig fort. Det er først og fremst nå vi kan gi de full oppmerksomhet som innebærer oppdragelse, opplevelser og erfaringer i trygge rammer. 
 

Mai og juni er hektisk for alle med barn, ingen slipper unna. Men det er også da vi ser hvem som stiller opp for barna og hvem som ikke gjør det.

Anonymkode: 45e03...82c

Du tar utgangspunkt i at når en foreldre ikke deltar på noe slik så er det fordi de gjør "selvrealisering" som du kaller det. Du tror ikke at foreldre har flere barn som har flere aktiviteter per uke. At timeplanen er helt full men det er kun med aktiviteter og handlinger knyttet opp mot barna. Sånn er det hos oss, og de i vårt nabolag. Har 3 barn som alle har forskjellige aktiviteter. Som vil si at hver eneste hverdag, og enkelte helgedager er flyt opp med organiserte aktiviteter. I tillegg kommer det uorganiserte som lek med kamerater, besøk hos og av familie osv.

Du har kun øyne for deg selv og ønsker at foreldre skal støtte opp om aktiviteter rundt DITT barn

Anonymkode: e8015...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Norske foreldre som gruppe har aldri gjort mer for og sammen med barna sine enn i dag. Folk er forskjellige, det er bra at noen satser mye på karriere og skattepengene deres bidrar til at barna i lokalsamfunnet har det bra. På samme måte som at noen satser på å bruke mer tid på å være trenere og FAU osv som også bidrar til at barna i lokalsamfunnet har det bra. Mange klarer til og med begge deler, faktisk er det ofte de samme, men vi kan ikke forvente at alle skal gjøre alt. Barn i dag har det jevnt over veldig bra, problemene de har er i alle fall ikke knyttet til at foreldrene drar på trening. Snart er barna dine voksene og ingen kommer til å takke deg for å ha vært en martyr som alltid setter egne behov til side. Tror ikke barn har godt av det heller, dine merker nok godt hvor mye takknemlighet og ære du forventer for å være en så perfekt mor… 

Anonymkode: dc4b5...610

Så enig med deg og forskning støtter dette. Norske foreldre har aldri brukt så mye tid med barna sine som nå, eller fulgt de så mye op+\p

«Intensivt foreldreskap» er blitt den nye barneoppdragelsen

Anonymkode: e8015...b96

[AnonymBruker]

Dette var ganske vanlig på 90-tallet? Det var ingen FAU, få/ingen avslutninger. Barn løp mellom husene og kom seg på aktiviteter selv. Det var en enklere tid. Jeg tror det er skadelig at foreldrene organiserer og følger opp absolutt alt når det kommer til barna sine. 

https://www.nrk.no/ytring/bonsai-barna-1.17380314

Anonymkode: 4027b...712

[AnonymBruker]

På 90-tallet var det FAU og organiserte aktiviteter (langrenn/ slalåm/ fotball) så skjønner ikke hvor dere andre har vokst opp… Heier på foreldre som bidrar, kjedelig med de som utnytter disse foreldrene og aldri er tilstede, selv om de her tre barn! 

Anonymkode: 9eaf7...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

På 90-tallet var det FAU og organiserte aktiviteter (langrenn/ slalåm/ fotball) så skjønner ikke hvor dere andre har vokst opp… Heier på foreldre som bidrar, kjedelig med de som utnytter disse foreldrene og aldri er tilstede, selv om de her tre barn! 

Anonymkode: 9eaf7...f8c

Dersom de fantes, så arrangerte de iallfall ingenting for oss barna. Ja, det var aktiviteter, men vi kom oss dit selv. Vi trengte ikke foreldre som organiserte og arrangerte sosiale treff, vi ordnet det selv. Vi ble sendt ut for å leke og syklet til hverandre. 

Anonymkode: 4027b...712

[AnonymBruker]

"Historien gjentar seg" men dette gjelder foreldre "i dag", ikke før? Jeg føler meg ikke truffet, men det er fordi jeg går inn i et rotterace av to måneder nå, med korpsstyrearbeid, danseavslutninger, konserter, er foreldrekontakt for klassen osv. I tillegg har vi jo familieselskaper, lang familieferie som skal planlegges, bursdager og helgeturer nå som det har blitt vår.
Overalt treffer jeg jo de andre som står på like mye (året rundt, år etter år), og det er mye de samme som jeg møter, på alle arenaer, år etter år. Så de som kun bedriver selvrealisering møter vi jo ikke. Men de aller fleste dukker opp på arrangementene nå (17.mai, sommeravslutninger), også dem vi ser lite av ellers i året, så jeg deler ikke ditt syn på at "foreldre i dag setter seg selv først, så barna". Heller ikke at det skaper mye splid (annet enn her da, her er dette en kjedelig gjentagende "debatt"). 
Mine foreldre holdt på slik også, var speiderledere og korpsdirigenter, holdt kurs i orientering  og startet barnas husflidslag (70-og 80-tallet), så historien gjentar seg, generelt stiller foreldre opp for barna sine (og ikke minst: andres barn!) enten organisert eller privat, og noen stiller mye opp for egne barn, men ikke andres, og noen få prioriterer ikke barna sine overhodet, og jeg tror historien gjentar seg der også, det er dessverre alltid noen få som  setter seg selv først. 

Anonymkode: f78d1...471

[k4ren]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Historien gjentar seg igjen og igjen og igjen. Foreldre i dag som skal realisere seg selv, som har det så travelt at de ikke kan være der for barna. De kan ikke ta i mot andre barn på middag, ikke kjøre til kamp, ikke ta på seg FAU eller andre verv (idrett osv), ikke stille på foreldremøte, ikke arrangere treff eller andre sosiale arrangementer for barna. Og dette skaper splid. 
 

På den andre siden har du foreldre som jobber minst like mye, men som i motsetning til gjengen ovenfor, setter barna først. Ja, de har også lyst å bruke tid på egne hobbyer, interesser, trening osv, men først og fremst være der for barna. Barn vokser fort og tiden frem til videregående går fryktelig fort. Det er først og fremst nå vi kan gi de full oppmerksomhet som innebærer oppdragelse, opplevelser og erfaringer i trygge rammer. 
 

Mai og juni er hektisk for alle med barn, ingen slipper unna. Men det er også da vi ser hvem som stiller opp for barna og hvem som ikke gjør det.

Anonymkode: 45e03...82c

Hektisk? Hvorfor er det hektisk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du tror ikke at foreldre har flere barn som har flere aktiviteter per uke.

De fleste har vel som meg 2 barn, og likevel full uke med 2-3 trenger + kamp hver uke, altså helt full uke selv for de to barna. Men det betyr at jeg har kun to barn, og klarer å følge de opp også. 
 

Det handler ikke bare om å kjøre til trening eller delta på et møte. Men å snakke med barna, vite hvordan de har det, støtte de opp mot det faglige, sosiale, fysiske og psykiske. Da har jeg mer enn nok med to barn for å klare den oppgaven.

Anonymkode: 45e03...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Historien gjentar seg igjen og igjen og igjen. Foreldre i dag som skal realisere seg selv, som har det så travelt at de ikke kan være der for barna. De kan ikke ta i mot andre barn på middag, ikke kjøre til kamp, ikke ta på seg FAU eller andre verv (idrett osv), ikke stille på foreldremøte, ikke arrangere treff eller andre sosiale arrangementer for barna. Og dette skaper splid. 
 

På den andre siden har du foreldre som jobber minst like mye, men som i motsetning til gjengen ovenfor, setter barna først. Ja, de har også lyst å bruke tid på egne hobbyer, interesser, trening osv, men først og fremst være der for barna. Barn vokser fort og tiden frem til videregående går fryktelig fort. Det er først og fremst nå vi kan gi de full oppmerksomhet som innebærer oppdragelse, opplevelser og erfaringer i trygge rammer. 
 

Mai og juni er hektisk for alle med barn, ingen slipper unna. Men det er også da vi ser hvem som stiller opp for barna og hvem som ikke gjør det.

Anonymkode: 45e03...82c

Man kan ikke gi barna sine full oppmerksomhet om man er utslitt etter fullt kjør med FAU, deltatt på foreldremøte, kjøring og henting til trening/kamp, vært sosial med andres barn, planlagt, handlet og laget middag, planlagt og utført sosialt samvær og andre arrangementer for skolebarna, skjøttet egen jobb, fulgt opp syk forelder, vedlikeholdt eget hus og hjem, hatt samvær med egne venner/familie, forsøkt å være en god partner og forelder...

Når skal man ha tid til å bare være? 

Jeg synes synd på alle som slavisk følger med i hamsterhjulet. Noen ganger føler jeg helt ærlig at jeg fikk kroniske sykdommer for en grunn. Jeg hadde aldri klart å henge med i det hektiske livet mange lever, og jeg er takknemlig for at jeg ikke fikk valget om å henge på. 

Anonymkode: b3fc4...c63

[AnonymBruker]

Nå mener jeg vi skal sette barna først, før selvrealisering og egne hobbyer. Men det er misforstått at vi må styre og organisere så fælt. Tror flere bør roe seg ned. Heller begrene barnas fritidsaktiviteter, hjelpe dem å bli mer selvstendige individer, gi rom for at de kan kjede seg og bruke egen kreativitet til å aktivisere seg selv. La de ha tid til å bare være hjemme eller henge med venner uten at vi voksne skal arrangere så fælt. At det er en voksen hjemme når barna kommer hjem, har ekstra middag om de vil ha venner med seg og tid til å snakke med dem mens de spiser, gjerne hjelpe både egne og barns venner med lekser, er å stille opp for barna. Barna bør også få velge sine egne venner, vi må ikke ha vennegrupper, halve klassen på bakedag eller trene et fotballag for å være inkluderende eller å sette barna først. 
 

Når det er sagt så har vi stilt på alle dugnader i barnehage, skole, skigruppa, vært i SU, FAU, vært foreldrekontakter gang på gang, arrangert sommeravslutninger med klassen, stilt som brannvakt ved overnattinger på skolen, lagd pizza og stilt som vakt på elevkvelder, vært tilstedeværende voksne på klubbkvelder på bedehuset, vært i utallige 17. mai komiteer, lagd julegate med fakkeltog og nisse. Mannen var fotballtrener i flere år. Listen er lang. Allikevel mener jeg det er sneversynt å mene at det å bidra til akkurat disse organiserte aktivitetene er ensbetydende med at man setter barns først og stiller opp for dem. 

Anonymkode: 92e86...5fa

[AnonymBruker]

Det å være med i Fau er ikke mye jobb (kommer jo selvsagt an på Fau og organiseringen) samtidig stjeler det jo tid fra egne barn. Jeg sitter i fau, og har 2 varaer, som sjeldent kan delta på møter. Så jeg må gå. Det gjør jo at jeg går glipp av eget barns kamp feks. Nå er vi to foreldre, så det går bra, men det er jo kjipt å ikke se eget barn fordi jeg nå ordne ting til andres barn.... Tror mange føler på den og heller velger egne barn enn å sitte i verv. 

Anonymkode: 0c165...7df

[AnonymBruker]

Hvis jeg tar på meg verv og involverer meg i mer så får jeg mindre tid med barna mine. 

Anonymkode: d360a...cf5

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Historien gjentar seg igjen og igjen og igjen. Foreldre i dag som skal realisere seg selv, som har det så travelt at de ikke kan være der for barna. De kan ikke ta i mot andre barn på middag, ikke kjøre til kamp, ikke ta på seg FAU eller andre verv (idrett osv), ikke stille på foreldremøte, ikke arrangere treff eller andre sosiale arrangementer for barna. Og dette skaper splid. 
 

På den andre siden har du foreldre som jobber minst like mye, men som i motsetning til gjengen ovenfor, setter barna først. Ja, de har også lyst å bruke tid på egne hobbyer, interesser, trening osv, men først og fremst være der for barna. Barn vokser fort og tiden frem til videregående går fryktelig fort. Det er først og fremst nå vi kan gi de full oppmerksomhet som innebærer oppdragelse, opplevelser og erfaringer i trygge rammer. 
 

Mai og juni er hektisk for alle med barn, ingen slipper unna. Men det er også da vi ser hvem som stiller opp for barna og hvem som ikke gjør det.

Anonymkode: 45e03...82c

Hvor mange tråder skal det opprettes på KG om denne tematikken om dagen…?

[tussi84]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Historien gjentar seg igjen og igjen og igjen. Foreldre i dag som skal realisere seg selv, som har det så travelt at de ikke kan være der for barna. De kan ikke ta i mot andre barn på middag, ikke kjøre til kamp, ikke ta på seg FAU eller andre verv (idrett osv), ikke stille på foreldremøte, ikke arrangere treff eller andre sosiale arrangementer for barna. Og dette skaper splid. 
 

På den andre siden har du foreldre som jobber minst like mye, men som i motsetning til gjengen ovenfor, setter barna først. Ja, de har også lyst å bruke tid på egne hobbyer, interesser, trening osv, men først og fremst være der for barna. Barn vokser fort og tiden frem til videregående går fryktelig fort. Det er først og fremst nå vi kan gi de full oppmerksomhet som innebærer oppdragelse, opplevelser og erfaringer i trygge rammer. 
 

Mai og juni er hektisk for alle med barn, ingen slipper unna. Men det er også da vi ser hvem som stiller opp for barna og hvem som ikke gjør det.

Anonymkode: 45e03...82c

Jeg har ingen tro på at det er sunt å sette barna sine først hele tiden. Enn er ikke bare foreldre, man er fortsatt like mye en partner, en datter/sønn, kanskje et barnebarn, ei venninne, en kollega og ikke minst en person med egne følelser og behov.

Når det er sagt så betyr ikke det at man skal gå på trening eller gjøre egne ting i flere timer hver dag, men hva er det som er så galt med at mamma går og trener 1 t uka 3 dager i uka, eller velger å være sosial med venner av og til istedenfor å være med barna sine. Hva er så galt med at du og partneren din pleier kjærligheten og gjør noe alene ute, mens barna er trygge hos en barnevakt inne i mellom? 

Mesteparten av tiden ellers er disse foreldrene sammen med barna sine utenom jobb uansett. Derimot så er har ikke Alle energien eller personligheten til å ville holde på med fau eller verv innen idrett. Ikke alle er supersosiale typer som foretrekker å arrangere masse av typen playdates/arrangement så ofte med andre barn. Kanskje de syns det er nok med bursdag feiringer og at man har med seg et barn hjem inne i mellom. 

Du vet heller ingenting om hva en familie bruker fritiden på. Kanskje det er flere barn som skal følges opp, kanskje noen har særskilte behov. Kanskje de har mye besøk av familie eller er mye på besøk hos familie. Kanskje mammaen på bruke deler av kveldene I uka på å pleie sin syke demente mor som ikke har fått sykehjemsplass?

Det er ikke sunt å miste seg selv helt når man har barn. Først og fremst må vi ta vare på oss selv før vi kan passe på andre.