Kunsten å slå opp...

[AnonymBruker]

Så, jeg sitter her og føler meg som verdens verste person. Voksen mann 50+ og greier. Burde takle livet bedre enn dette.

Har vært i et forhold nesten et år. Det startet fantastisk med himmelsk kjemi og mange fantastiske opplevelser. Så gikk det gradvis over til å bli mer og mer usunt. Mye sjalusi, besklydninger, blir fornærmet av de minste ting. Boikotter invitasjoner og det ene med det andre. Jeg postet en tråd om dette forholdet for en stund siden og de fleste mente jeg burde komme meg vekk fra henne. 

Det skjedde ikke før i dag. Gjentatte forsøk på å nullstille, enes om dynamikk osv varte kun kort stund før det samme fortsatte. I mitt hode har jeg gjennomgått hypotetiske krangler om dette, inklusive denne "break-up" praten. Jeg har en lang liste over forhold jeg mener jeg ikke kan leve med. 

I dag sa jeg til henne at jeg er veldig glad i henne men dette stopper her. Samtalen ble kald og handlet mest om meg og hva slags situasjon jeg satte henne og tenåringsbarnet hennes i. Jeg fikk aldri sagt noe om grunnene, annet enn generelt alle kranglinga osv. Ting jeg virkelig har latt gå inn på meg, spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på osv. I følge henne er jeg bare egoistisk og har utnyttet henne.  Og jeg føler meg bare tvers i gjennom råtten. Jeg er i tillegg deprimert fordi jeg håpet og trodde dette skulle bli så fantastisk. 

Rart. Jeg burde være litt sint og litt lettet. Men føler meg bare tung til sinns, og føler meg som en støvel.  Jeg aner ikke hvordan andre klarer å gjøre det slutt. Men dette var bare dritt.

Kjør psyko-analyse. 

 

Anonymkode: e276a...062

[AnonymBruker]

Livet er ingen dans på roser, uansett hvilken alder man er. 

For meg virker det som at du har tatt riktig valg for deg selv, og du er den viktigste personen i ditt liv, uansett. Det er ikke egoistisk, det er nødvendig. Dette var ikke bra for deg, og du satte en stopper for det.

Kanskje det letteste er å prøve å tåle tanken om at du ikke kommer til å få verken begrunne skikkelig, eller få svar på spørsmålene dine. Når det er sagt, er det helt lov å sørge over det som ikke ble. Det skal du tillate deg så lenge du trenger. 

Men du er ikke råtten, og har ikke gjort noe råttent. Du har prøvd, og det gikk ikke.

Anonymkode: 65f0d...42f

[Blåsippa]

Du har jo investert både tid og håp i forholdet, så ikke rart om du føler på tomhet og tristesse nå.

Har ikke lest den forrige tråden din, så vet ikke så mye her, men ut fra det jeg leser så trenger du kanskje å sette noen klare grenser ved evt. videre dialog.

Hvis hun avbryter og skal ha fokus over på seg selv og sitt, kan du f.eks. si "vi kan godt snakke om det senere, men akkurat nå handler samtalen om xxxxxx, og jeg ber om at du respekterer dette om vi skal fortsette å ha en dialog her og nå".

 

[AnonymBruker]

Jeg tror du i dag fikk enda et bevis for hvor feil dette forholdet og denne kvinnen var for deg - og at du derfor gjorde det eneste riktige når du slo opp!

Du sier at forholdet raskt gikk over i at hun ble veldig sjalu, kom med beskyldninger om deg og ble fornærmet for den minste ting.

Da du forsøkte å få til en ordentlig samtale om noe så viktig i dag, så viste hun deg bare at hun fortsatte i samme mønster som før - med å kjefte på deg og komme med en mengde beskyldninger om deg, helt uten å være interessert i deg eller lytte til det du hadde å si, kun opptatt av å kjefte på deg og opptatt av seg selv.

Bedre bevis på at du gjorde det rette da du avsluttet forholdet, det skal du lete en stund etter

Vær glad for at hun også i dag viste deg sine sanne sider, de som i utgangspunktet gjorde at du ønsket å slå opp med henne.

Lykke til videre!

Anonymkode: 7b390...53b

[AnonymBruker]

Skal man gjøre det slutt, må man være ærlig og si hvordan man har det og hvorfor man ønsker et brudd!

Anonymkode: 0364f...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så, jeg sitter her og føler meg som verdens verste person. Voksen mann 50+ og greier. Burde takle livet bedre enn dette.

Har vært i et forhold nesten et år. Det startet fantastisk med himmelsk kjemi og mange fantastiske opplevelser. Så gikk det gradvis over til å bli mer og mer usunt. Mye sjalusi, besklydninger, blir fornærmet av de minste ting. Boikotter invitasjoner og det ene med det andre. Jeg postet en tråd om dette forholdet for en stund siden og de fleste mente jeg burde komme meg vekk fra henne. 

Det skjedde ikke før i dag. Gjentatte forsøk på å nullstille, enes om dynamikk osv varte kun kort stund før det samme fortsatte. I mitt hode har jeg gjennomgått hypotetiske krangler om dette, inklusive denne "break-up" praten. Jeg har en lang liste over forhold jeg mener jeg ikke kan leve med. 

I dag sa jeg til henne at jeg er veldig glad i henne men dette stopper her. Samtalen ble kald og handlet mest om meg og hva slags situasjon jeg satte henne og tenåringsbarnet hennes i. Jeg fikk aldri sagt noe om grunnene, annet enn generelt alle kranglinga osv. Ting jeg virkelig har latt gå inn på meg, spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på osv. I følge henne er jeg bare egoistisk og har utnyttet henne.  Og jeg føler meg bare tvers i gjennom råtten. Jeg er i tillegg deprimert fordi jeg håpet og trodde dette skulle bli så fantastisk. 

Rart. Jeg burde være litt sint og litt lettet. Men føler meg bare tung til sinns, og føler meg som en støvel.  Jeg aner ikke hvordan andre klarer å gjøre det slutt. Men dette var bare dritt.

Kjør psyko-analyse. 

 

Anonymkode: e276a...062

Bare den fine og empatiske måten du reflekterer over bruddet her viser at du er et godt menneske og ikke ‘råtten og egoistisk slik hun vil ha det til.

Dvs vi gjør alle handlinger i livet som kan oppleves og tolkes som egoistisk. Det e helt normalt. Men utnyttet henne har du ikke. Da hadde du ikke sittet med den sorgen du er i nå.

Bare fortsett og tenk med deg selv at du avr glad i henne og håpet i det lengste det skulle fungere. Uansett hva hun sier eller tror skal det ikkeødelegge for det du vet innerst inni hjertet ditt at stemmer.

Er hun bitter og kranglevoren nå etter bruddet snur du bare ryggen til og ser deg ikke tilbake. Det er uansett ikke noe å fikse her. Det er slutt.

Er samvittigheten for sterk kan du evt sende henne en mail som beskriver mer detaljert hva du føler. Litt slik du har gjort her. Da får hun lest det i ro og mak, svart på hvitt. For hun høres ikke ut som ei som er av typen som er god å lytte til deg. Da er det lettere å skrive. Dette er likevel ikke noe du skylder henne, så det får være helt opp til deg.

Anonymkode: da1de...a90

[AnonymBruker]

Vær takknemlig og glad for at du kom deg unna denne damen. Hun hørtes ikke helt god ut... Sjalusi, beskyldninger og kritikk dreper kjærligheten i et hvert forhold. Du gjorde det eneste riktige. 

Anonymkode: 3ef45...8d8

[AnonymBruker]

Blåsippa skrev (1 time siden):

ikke lest den forrige tråden din, så vet ikke så mye her, men ut fra det jeg leser så trenger du kanskje å sette noen klare grenser ved evt. videre dialog.

Her peker du på noe jeg tydeligvis må jobbe med framover. Men det er ikke lett for en som er vant til å tåle mye fra de man er glad i. 

Takk for tilbakemeldingen til deg og de andre i tråden. 

Anonymkode: e276a...062

[AnonymBruker]

Så. Etter at det har gått en drøy uke, har det sunket inn at bruddet er et faktum. Det ser ut som hun har gått videre i livet allerede. Jeg er den som slo opp, men er også den med kjærlighetssorg. Jeg er overbevist om at forholdet var usunt og kunne blitt værre. Allikevel savner jeg de fine stundene vi hadde sammen og drømmene jeg hadde om fremtiden. Så mye at jeg får vondt i magen av det. Total kognitiv dissonans. 

Nå må jeg finne ut hvordan jeg også kan komme over det og gå videre i livet. Men jeg vet ikke helt hvordan man gjør det annet enn å sysselsette meg med ting og prøve å tenke på noe annet. 

Jeg kommenterer på dette, ikke så mye for å "blogge" om dette, men allikevel å dele tankene dersom andre menn/kvinner sliter med det samme. Og hvis noen har gode råd, så tar jeg imot det. 

Anonymkode: e276a...062

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest de andre svarene her, men det er helt normalt å føle på kjærlighetssorg. Du er jo trossalt glad i henne og nå "mister" du henne.

Men det er til det bedre, hun virker manipulerende ut i fra det du skriver. Det er nok hun som har utnyttet deg. 

Et godt tegn på at slike kvinner er fæle er nettopp det du skriver, at situasjonen ikke går inn på henne og at hun allerede har bevegd deg videre. Hun er nok ei kald heks.

Sysselsett deg selv, snakk med venner er det beste du kan gjøre. Det er også en regel som heter at du kan ikke kommer over noen uten å være under noen, litt rart men dra å ha sex med noen andre

Anonymkode: 82b06...000

[Carrot]

Alle som snur enhver diskusjon til å handle om kun den ene parten er det helt greit å komme seg bort fra, ikke dvel ved det! Du gjorde eg godt valg for din egen del for som du sier, ikke noen av samtalen har fungert og ført til bedring så lev godt med at hun er furt tenker jeg, du unngikk et problem mye større siden alle viser sin "beste" side i starten.. og om dette var hennes beste - tenk hvor ille det egentlig ville blitt over tid! 

[AnonymBruker]

Hvor langt går dere i å "slette" den dere har slått opp med? 
Jeg har masse bilder på telefonen. Jeg var på vei til å lage et fotoalbum av alle opplevelsene våre.  

Skal jeg bare slette alt sammen? Da forsvinner jo praktisk talt et år av livet mitt....  

Hva har dere gjort , hvis det har vært i tilsvarende situasjoner? 
Det er jo ikke noe å lure på hvis man bare har datet et kort stund, men vi har jo praktisk talt delt livene våre sammen i over et år. 

Anonymkode: e276a...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor langt går dere i å "slette" den dere har slått opp med? 
Jeg har masse bilder på telefonen. Jeg var på vei til å lage et fotoalbum av alle opplevelsene våre.  

Skal jeg bare slette alt sammen? Da forsvinner jo praktisk talt et år av livet mitt....  

Hva har dere gjort , hvis det har vært i tilsvarende situasjoner? 
Det er jo ikke noe å lure på hvis man bare har datet et kort stund, men vi har jo praktisk talt delt livene våre sammen i over et år. 

Anonymkode: e276a...062

Ett år en ingenting. Slett alt som inbefatter henne. 

Anonymkode: d0adb...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvor langt går dere i å "slette" den dere har slått opp med? 
Jeg har masse bilder på telefonen. Jeg var på vei til å lage et fotoalbum av alle opplevelsene våre.  

Skal jeg bare slette alt sammen? Da forsvinner jo praktisk talt et år av livet mitt....  

Hva har dere gjort , hvis det har vært i tilsvarende situasjoner? 
Det er jo ikke noe å lure på hvis man bare har datet et kort stund, men vi har jo praktisk talt delt livene våre sammen i over et år. 

Anonymkode: e276a...062

Slett slett slett…

Anonymkode: 292e6...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så. Etter at det har gått en drøy uke, har det sunket inn at bruddet er et faktum. Det ser ut som hun har gått videre i livet allerede. Jeg er den som slo opp, men er også den med kjærlighetssorg. Jeg er overbevist om at forholdet var usunt og kunne blitt værre. Allikevel savner jeg de fine stundene vi hadde sammen og drømmene jeg hadde om fremtiden. Så mye at jeg får vondt i magen av det. Total kognitiv dissonans. 

Nå må jeg finne ut hvordan jeg også kan komme over det og gå videre i livet. Men jeg vet ikke helt hvordan man gjør det annet enn å sysselsette meg med ting og prøve å tenke på noe annet. 

Jeg kommenterer på dette, ikke så mye for å "blogge" om dette, men allikevel å dele tankene dersom andre menn/kvinner sliter med det samme. Og hvis noen har gode råd, så tar jeg imot det. 

Anonymkode: e276a...062

Du gjorde det rette, og det får du stadig tegn på. Du var mye mer involvert i dette forholdet emosjonelt enn hun nok noengang var.

Jeg er kvinne, men slo en gang opp med en jeg hadde vært sammen med i tre år. Jeg visste 100 % at jeg gjorde det rette for meg selv, at det var mange gode grunner for at han og jeg ikke kunne hatt det bra videre sammen (i hvert fall ikke jeg), og å snakke mer om det hadde heller ingen hensikt.

Jeg fikk likevel en form for kjærlighetssorg som var veldig vond. Heldigvis hadde jeg spesielt en god (100 % platonisk) kompis som i den tiden stilte opp og pratet med meg. Han snakket om viktigheten å minne seg selv på hvorfor jeg gjorde det slutt, at det ikke hadde nyttet å snakke om ting for å endre forholdet til det bedre også for meg. Han sa også at jeg skulle fokusere på hva jeg hadde lært av dette forholdet, hva jeg hadde lært om meg selv, hva jeg trenger i et forhold, hva jeg kan gi i et forhold, hva jeg trenger fra en partner, og hvordan jeg ønsker at et nytt forhold skal være. Og også hva jeg har lært om hva som ikke fungerte for meg, og så rose meg selv for at jeg tørte sette grensen for meg selv og gjøre det slutt når jeg hadde innsett at det forholdet jeg var i ikke kunne være et godt forhold for meg lenger.

Min kompis fikk meg også til å innse at det jeg sørget over faktisk ikke var eksen, men det forholdet jeg en gang trodde vi to ville ha videre i livet. Han fikk meg også til å innse at det å savne nærheten man hadde med en eks (nærhet på alle plan, emosjonelt, klem, kyss, ta på, sex..)  ikke nødvendigvis er det samme som å savne eksen som person, men at man savner det å ha et virkelig godt forhold hvor slike dimensjoner kommer naturlig og er positivt.

Etter en stund (6-9 måneder etter det ble slutt) forsøkte eksen å få meg tilbake. Men da hadde jeg fått såpass avstand at jeg ikke hadde problemer med å stå imot, selv om en liten del av meg også da kjente på en liten sorg/beklagelse for at vi ikke hadde fikset det. Men når jeg også samtidig så at måtene han forsøkte å få meg tilbake på faktisk var en form for manipulering, så tok jeg det som en sterk bekreftelse på at det å gjøre det slutt hadde vært helt riktig. Hans manipulerende sider hadde jeg ikke forstått særlig av mens vi var sammen, og jeg innså i flere år etter dette hvor manipulerende han faktisk var. I ettertid var det veldig merkelig å innse at jeg faktisk ikke hadde innsett den manipuleringen hans. Men det er vel et klassisk mønster, manipuleringen skjer veldig gradvis, pakkes inn på måter som gjør at man ikke tenker på det som manipulering.

De drømmene du hadde for fremtiden, de kan du fremdeles nå i en eller annen form. Forutsetningen for at du skal kunne nå de drømmene du hadde om en lykkelig fremtid, det var faktisk at du tørte å avslutte dette usunne forholdet som du også ser ville blitt verre i fremtiden. Ved å slutte av forholdet så har du gitt deg selv tilbake muligheten for en god fremtid med en partner som vil være riktig for deg. Det var aldri denne kvinnen du slo opp med, så du gjorde det eneste riktige.

Ta vare på deg selv, vær sosial, finn en god kompis eller venninne du kan snakke med om tankene og følelsene du nå har, en person du stoler helt på, som du vet vil holde det som sies for seg selv. Utvid nettverket ditt og gjør ting som gir deg glede.

Anonymkode: 7b390...53b

[AnonymBruker]

Og ja, slett bilder. Eller i det minste få de bildene over på en minnebrikke som du så kan gjemme bort et eller annet sted, så du ikke lett kan bla i de bildene.

Og blokker henne på alle sosiale medier!

Anonymkode: 7b390...53b