Brudd på grunn av manglende kapasitet, finnes det fortsatt håp? Ønsker råd om timing for brev.

[AnonymBruker]

Hei,
jeg ønsker å høre noen nøytrale tanker om en situasjon jeg står i. Da dette er veldig personlig velger jeg å poste anonymt.

Jeg (mann, 34) datet en kvinne (kvinne, 35) i litt over 3 måneder. Vi er begge sensitive, introverte personer som nylig har jobbet en stund med utbrenthet, og fortsatt bygger oss opp. Vi utviklet en veldig åpen og varm kontakt fra start, med mange fine lavterskelmøter, fine turer, rolige måltider og nære samtaler. 

Etter påskeferien som vi feiret med hver vår familie og vi hadde lite kontakt, ble vi enige om at vi skulle møtes etter jobb på tirsdag for å lage middag hos meg og bare slappe av. Da jeg selv var sliten ble jeg litt emosjonell og fortalte henne at jeg hadde savnet henne mens vi lå på sofaen, noe som virket som hun følte litt ubehag rundt der og da. hun var dog veldig forståelsesfull uten noe mer rundt det. Daten ellers ble en veldig fin og rolig ettermiddag sammen. Vi avtalte å forsøke oss på en frokostdate torsdag eller fredag etter, alt etter hva hun hadde kapasitet til. På onsdag kveld informerte hun at torsdagen kom til å bli for mye på henne da hun hadde blitt invitert til noe langvarig sammen med familien etter et krevende kurs i utmattelseshåndtering, men at hun veldig gjerne ville prøve fredag morgen.

Etter dette hørte jeg ikke mer før torsdagskvelden, da hun tok initiativ til en samtale via kamerasamtale på messenger. Hun startet samtalen med at hun hadde tenkt mye den dagen, var tydelig på at hun hadde så veldig lyst til å finne energi til å møtes, men at hun ikke har det og er så veldig lei seg for det. hun informerte også at hun ikke helt har klart å finne "de riktige følelsene" nå, men hun trodde samtidig det skyldtes hennes lave kapasitet og emosjonelle utmattelse som gjorde at hun ikke hadde klart å sortere det. Hun sa at hun hadde dårlig samvittighet for ikke å klare å gi nok tilbake.

Under bruddsamtalen ble jeg veldig satt ut da dette kom nokså brått på, men jeg var åpen, sårbar og forståelsesfull. Jeg lurte på om hun kanskje kunne tenkt seg at vi tok en lengre pause, der hun kunne kontakte meg når hun følte at hun hadde fått stortert litt tanker og følelser, samt fått en del kapasitet tilbake. Rett etter jeg sa det avfeide jeg dette forslaget selv da jeg så for meg at det kun ville sette press på henne. Hun sa derimot at det var altids mulighet for at vi kunne finne hverandre igjen dersom våre veier tilfeldigvis skulle krysses igjen en dag. Dermed aksepterte jeg bare beslutningen hennes respektfullt, men med stor sorg, noe som tydelig preget henne. Etterpå har det vært helt stille mellom oss.

Det skal nevnes at under hele datingperioden har jeg vært veldig klar på at vi justerer 100% etter hennes kapasitet, da det er hun som har størst behov for å lade mellom møtene, og har generelt lavest kapasitet for datingen. Hun har hele tiden hatt så veldig lyst til å møtes, og jeg forstår nå at hun har nok strukket seg mer en hun skulle. Og de gangene hun måtte legge inn håndkle, hadde hun nok ganske dårlig samvittighet for noe hun følte hun ikke klarte å gjøre for min del. Igjen, jeg har vært veldig tydelig på at vi tar alt VELDIG rolig og at det er 100% greit å si i fra om man trenger mer plass eller tid. Det er tydelig at hun ikke har klart å ta dette helt innover seg, og har følt på en form for forventningspress.

Dette bruddet ble gjort på en dag jeg vet hun var både emosjonell, sosialt og fysisk sliten, noe jeg antar at har farget sinnet hennes til å ta denne besluttingen. Hun har ikke endret status på sosiale medier etter dette og jeg er litt redd for at hun angrer og har dårlig samvittighet igjen. Alt dette gjør at jeg er i en litt sånn følelsesmessig limbo, da det hele føles veldig usikkert...

I tidligere forhold og dating har jeg bare akseptert dette. Men denne gangen nekter jeg å gi opp med en gang, da jeg liker henne så ufattelig godt. Vi passet perfekt på interesser, væremåte, personlige verdier og det virket som det var bare kapasiteten vår som kom i mellom. Hun er rett og slett en fantastisk dame.

Jeg har nå skrevet et veldig rolig og varmt brev, som jeg planlegger å levere om noen uker, så hun får tid til å slappe av og sortere litt tanker. Brevet uttrykker tydelig takknemlighet for tiden sammen, erkjenner mine egne ubeviste handlingsmønstre (nattameldinger om at hun var savnet, osv.) som kan ha lagt ubevisst press på henne, og det gir henne full frihet til å ta kontakt igjen dersom hun ønsker det – helt uten forventninger.

Jeg tenker å levere dette på døren hennes en dag jeg vet hun har god tid og god kapasitet til å lese det, sammen med en liten bukett selvplukkede blomster, hvor jeg sender henne en SMS etter jeg har gått om at jeg har lagt et brev ved ytter døren.

Etter dette brevet har jeg ikke tenkt å gjøre noe mer. Da er alt opp til henne. Dersom jeg ikke hører noe på noen måneder kommer jeg til å gå videre. I mellomtiden kommer jeg til å fokusere på meg selv og min egen helse.
 

Spørsmål:

• Tror dere det er klokt å levere et slikt brev etter cirka 3–4 uker

• Ville det vært bedre å sende det litt tidligere for å unngå at døren lukkes dersom hun nå har det vondt, og brevet om 3-4 uker bare røsker opp såret igjen like etter det har grodd?

• Eller bør jeg rett og slett ikke sende noe, og heller la henne komme av seg selv om hun ønsker?

Setter stor pris på refleksjoner.

Og er det noe som er uklart, så er det bare spørre.

Takk for at dere leste!

Anonymkode: c8b3b...1e9

[AnonymBruker]

 

Det sto litt mye i det innlegget, men min første tanke var: Run, Forrest, run. Dette hørtes bare slitsomt ut. Hvorfor vil du utsette deg selv for dette? Blir sliten bare av litt dating? 

Anonymkode: a9154...094

[AnonymBruker]

forstår godt hvor tanken din kommer fra, men dersom du ikke har stått i en situasjon hvor du er utbrent og kronisk utmattet, kan det være veldig vanskelig å sette seg inn i. Det er en utrolig krevende situasjon i seg selv, uavhengig av dating eller ikke. 

Anonymkode: c8b3b...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

forstår godt hvor tanken din kommer fra, men dersom du ikke har stått i en situasjon hvor du er utbrent og kronisk utmattet, kan det være veldig vanskelig å sette seg inn i. Det er en utrolig krevende situasjon i seg selv, uavhengig av dating eller ikke. 

Anonymkode: c8b3b...1e9

Jeg vet mer om det enn du tror, jeg lever med en partner som er sykmeldt pga dette nå. Men likevel ringer alle mine varselsbjeller når jeg leser dette innlegget. 

Anonymkode: a9154...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet mer om det enn du tror, jeg lever med en partner som er sykmeldt pga dette nå. Men likevel ringer alle mine varselsbjeller når jeg leser dette innlegget. 

Anonymkode: a9154...094

Kva meiner du med at varselsbjellene ringer? 

Anonymkode: 23072...d2a

[AnonymBruker]

jeg tenker hun ikke er så gira på noen relasjon som du er og jeg ville latt ballen ligge hos henne og gått videre med livet mitt. Hun er ikke på samme sted som deg rett og slett og er for feig til å si det slik jeg ser det.. 

Anonymkode: 90990...cea

[AnonymBruker]

Du har sittet på vent på hennes insj  hele tiden, ognå ønsker du å fortsette å sitte på vent når hun har gjort det slutt. Dette blir for klingy og er også veldig uattraktivt. Ikke gi henne brev. Aksepter hennes avgjørelse. Gå videre med livet ditt. 

Anonymkode: ce633...a0c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tatt kontakt. Hun sier hun ikke orker, og er sannsynligvis ikke interessert. La henne være i fred, og gå videre med livet ditt. Det er lite sannsynlig at hun vil oppleve et brev levert på trappen som noe positivt, så det syns jeg du skal droppe. Respekter hennes avgjørelse, og la henne få fred. 

Anonymkode: 05611...7a0

[Elle Melle]

Å takle utbrenthet handler om å lære seg å balansere ting som gir glede opp mot ting som krever energi. 

Det høres ut som om hun har konkludert med at en relasjon til deg er noe som tar energi og dermed noe hun ikke bør gå inn i nå.

"Om våre veier møtes" høres ikke ut som døren på gløtt i det hele tatt, og utbrente folk er ofte dårlig på å sette grenser og si nei. Forsøker hun å avslutte tydelig uten å klare det?

Brev og blomster virker litt mye, jeg ville nok heller sendt melding og gjort det ganske snart. Sagt det du har å si og blitt ferdig med det. 

Hvis hun er et snev av redd for å miste deg vil hun vel ikke gi helt slipp sånn uten videre? Og hvis hun gjør det er det også et tydelig tegn på at du kan bruke energien din en annen plass. 

At hun er på feil sted i livet for et forhold betyr ikke at du ville vært den rette i en annen situasjon. Sånt handler jo om magefølelsen og kjemi og slikt og det er jo ikke sikkert du er det hun ønsker seg i en kjæreste selv om hun liker å være sammen med deg. Og sånt kan ta litt tid å finne ut av. 

[AnonymBruker]

Kan være hun "bruker" kapasitet som en unnskyldning for bruddet, jeg ville definitivt bare latt det ligge. 

Anonymkode: b99d8...861

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kva meiner du med at varselsbjellene ringer? 

Anonymkode: 23072...d2a

Alle innleggene over her beskriver det fint. Jeg tror hun ikke ønsker å være i en relasjon med deg. Jeg får også en sånn litt uggen følelse av måten du selv beskriver hva du sier og gjør. Litt for perfekt. 
Finn noen som ønsker, og som har helse/kapasitet, til å være i en likeverdig relasjon med deg. 

Anonymkode: a9154...094

[Elle Melle]

Og du virker som en fyr som har mye empati og evnen til å ta hensyn til hvordan andre har det.

Det er gode egenskaper i et forhold og akkurat det mange leter etter i en partner.  

Men pass på å ta vare på deg selv også. 

 

 

[Snok1]

Dette er kødd, ikke sant?

[Snublefot62]

Dropp brevet. Dropp relasjonen. Hun har satt en grense.

Dere jobber begge med en tøff situasjon og må lære dere grunnleggende ting som å sette grenser og balansere livet helt fra starten av. Og det gjør dere faktisk best hver for dere. To syke som skal starte med å bygge en relasjon hvor begge starter syke er et prosjekt som har mange dårlige forutsetninger allerede fra start.

En bør først ha det bra med seg selv før en får det bra med andre.

Dette er naturligvis ikke en fasit for alle, men for veldig mange.

Og jeg har selv møtt veggen, og hatt en samboer som har møtt veggen. Så vet veldig godt hva dette går i. Heldigvis møtte vi ikke veggen helt samtidig.

[AnonymBruker]

Sorry, men hun liker ikke deg like godt som du liker henne. Dette er ikke din livs store kjærlighet. Når man er forelsket så er man så full av hormoner at selv andre problemer i livet blir ubetydelige, man vil bare være med den personen. Hun her blir sliten av å møte deg, hva da, en gang i uka? Nei, hun er ikke forelsket i deg. Det er kjempetrist og vondt for deg som åpenbart liker henne godt, men her bør du heller avslutte det, blokkere og gå videre og finne deg noen som føler at du GIR dem energi. Jeg kan ligge med omgangssyke, ha en grusom dag, være helt utkjørt av jobb eller andre ting, og det eneste jeg vil ha da er jo mannen min. Han gir meg energi og styrke til å takle livet, og jeg blir aldri sliten av å være med han. 

Anonymkode: c7ca9...8cf

[HMK]

Jeg ble utmattet av å lese dette, så...  Du er forelsket i ideen av å ha kjæreste, tror jeg. To mennesker som er forelsket i hverandre finner alltid tid og lyst til å være sammen. Hun der er en energityv som kun er interessert i å ha noen å melde med så hun får litt oppmerksomhet. 

Finn deg en robust pike. Ikke en emo. 

Hilsen gamlemor

[HMK]

... Og når jeg orket å lese hele innlegget innså jeg at dette må være trolling. Plukke blomster? Skrive brev? Mann 34? Neeeeeu. 

[Macro]

Dette bruddet var ikke noe plutselig fra hennes side, det var gjennomtenkt.  Jeg tror hun skyldet på egen situasjon for å avslutte, for det er lettere om man oppgir en håndgripelig grunn. 

Du bør ikke kontakte henne igjen. Fokuser på å få deg selv bra igjen. Når du selv er nede skal du ikke bruke 100% av hensyn på henne. Du tenker nok det var romantisk men det er strengt tatt bare dumt.

[AnonymBruker]

She's just not that into you.

Anonymkode: 92e95...dfd

[AnonymBruker]

Jeg går litt motstrøms her.

Jeg synes du skal lære deg å spille fele og samtidig gå et par poesikurs for deretter å komponere en egen melodi til diktet du har skrevet til henne. 

Når du føler du har blitt flink på fela og diktet så tar du turen til henne når solen går ned i horisonten eklærer din store kjælighet til henne. 

Anonymkode: 2c912...6b8