Flytting

[AnonymBruker]

Vi er en familie på 4, 2 voksne og 2 tenåringer (13 og 17). Jeg har vokst opp i et stabilt og trygt familiehjem og bodde i samme hus fra jeg var født til jeg var ferdig med vgs og flyttet til en annen by for å studere. Flyttet tilbake til hjembyen etter studiene. Foreldrene mine bor fortsatt i samme huset. Mannen flyttet mye i oppveksten og har også flyttet mye i voksen alder. Vi har sammen bodd på 4 steder de 15 årene vi har vært sammen. Det har alltid vært flytting innad i samme by og ungene har beholdt samme skole, så det har i hvert fall vært stabilt. Det har alltid vært gode grunner til at vi har flyttet, men jeg synes det er så synd at ikke ungene får ett barndomshjem. Nå bor vi på et sted vi har vært veldig fornøyd med, men det er litt trangt for oss 4. Jeg har tenkt at eldstemann kommer til å flytte ut om ikke så veldig lenge (går vg2), og da vil det bli bedre plass..men mannen begynner nå å snakke om å flytte for å få mer plass. Jeg kjenner jeg får klump i magen og synes flytting er en stor omveltning hver gang vi gjør det. Bruker 1-2 år på å "bo meg inn" når jeg flytter. Nå har vi bodd i 4 år i samme hus. For mannen er det jo ikke noen stor sak, siden han har vært så vant med det hele livet. Jeg vet jo ikke hvordan det påvirker ungene, men er redd de ender opp like "rotløse" som faren. Det er ikke bestemt at vi SKAL flytte. Vi har egentlig en litt mer langsiktig plan om 3-4 år, som kan føre til at vi flytter da, men nå mener altså mannen at vi ikke kan vente så lenge og kan flytte en gang til i mellomtiden. No problem. Er det noen som har erfaringer med liknende?

Anonymkode: 5d191...5c7

[AnonymBruker]

Avsnitt vær så snill...

Jeg tror du romatiserer det å bo i samme hus igjennom hele barndommen og lignende. Its not that deep. 
Med mindre barna dine er veldig glad i huset dere bor nå, og har gode grunner til det, så ser jeg ikke problemet. 

Om dere trenger mer plass, så trenger dere mer plass. Men det kan også være greit å downsize ned på ting om det er der problemet ligger.

Anonymkode: a47ec...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Jeg vet jo ikke hvordan det påvirker ungene, men er redd de ender opp like "rotløse" som faren. 

Anonymkode: 5d191...5c7

Barna har flyttet flere ganger i løpet av de årene de har levd allerede så dette vil de takle fint.

Opp til mor om hun takler det.

Anonymkode: 839c1...0e7

[AnonymBruker]

Neida det kan hende det er hos meg problemet ligger og at det går helt fint for ungene. 

It's maybe not that deep, men for meg betød det jo enormt mye å ha ett barndomshjem. Romantisering eller bare en god trygghet. Vet ikke.

Ts.

Anonymkode: 5d191...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nå bor vi på et sted vi har vært veldig fornøyd med, men det er litt trangt for oss 4. Jeg har tenkt at eldstemann kommer til å flytte ut om ikke så veldig lenge (går vg2), og da vil det bli bedre plass..men mannen begynner nå å snakke om å flytte for å få mer plass.

Høres mest ut som han egentlig er litt rastløs. 

Tenker du kan snakke med han og be om ordentlige begrunnelser for denne flyttingen, også få du begrunne hvorfor ikke flytte. Det er dyrt å flytte også. Hvorfor skal dere hele tiden ha mere plass? Hva med å heller kvitte seg med litt ting? En unge flyr snart ut av rede, da blir det også mere plass som du sier. 

Anonymkode: 57ab5...73a

[AnonymBruker]

Har samme problem og samme bakgrunn på meg og mannen! Vi skal nå flytte for 4. gang i løpet av 5 år og jeg er i samme båt som deg. Er lei meg for at barna ikke får et stabilt barndomshjem. Jeg elsker huset vi har nå og vil ikke flytte fra det. Det skjærer meg i hjertet, men det er pga ny jobb så kan ikke la være. Men vi er også veldig ulike der. Merker at det stresser meg, så skjønner deg godt

Anonymkode: a643b...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neida det kan hende det er hos meg problemet ligger og at det går helt fint for ungene. 

It's maybe not that deep, men for meg betød det jo enormt mye å ha ett barndomshjem. Romantisering eller bare en god trygghet. Vet ikke.

Ts.

Anonymkode: 5d191...5c7

Det kan godt hende at du hadde syntes det var helt greit om du IKKE hadde kun ett hjem å forholde deg til i barndommen. Det vet du ikke, for du har ikke prøvd.

Barna har det stabilt, dere har bodd i samme område hele tiden og de har gått på samme skole. Et husbytte er ikke "ustabil oppvekst" da (hadde de byttet skole 4-5 ganger i løpet av grunnskolen skulle jeg vært enig).

Tror dette ligger mest hos deg, med mindre barna stritter imot flytting...

Anonymkode: 4c2e3...33e

[fru Alving]

Tenker to ting her. Mannen din er en nomade og hva trenger dere ekstra plass for nå som dere snart har unger som flytter?

Og så tenker jeg at det å flytte kan være helt uproblematisk selv om du selv har hatt ett og samme hjem. Kanskje dine unger får med seg en fleksibilitet av dette, og jeg regner med at dere alltid har flyttet til noe som er "bedre" og det har og en stor verdi.