Problemer med et barn i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei, 

I fare for å bli angrepet og tolket som kaldt og slem osv så spør jeg om råd her. 
 

Jeg har en datter på nesten 2 år som går i barnehagen. Min mann kjører henne om morgenen og jeg henter henne på ettermiddagen. 
 

Problemet er et annet barn (1 år eldre enn mitt barn) i barnehagen som «tar over alt fokus» når jeg kommer og henter datteren min. Dette andre barnet kommer løpende til meg og løper raskere enn jenta mi så det blir liksom dette andre barnet som først klemmer meg rundt bena. Dette barnet skal holde meg i hånden og skal «ha alt fokus». Jeg ser datteren min blir jo litt lei seg av dette. Jeg blir også litt trist av dette fordi jeg vil jo så gjerne sette meg ned med åpne armer og la datteren min få løpe meg i møte.. men dette andre barnet kommer alltid først. Hun er veldig pågående fysisk og skal klemmes og holde hånden, og er vanskelig å få til å avlede. 
 

Om jeg kommer ubemerket inn i barnehagen og setter meg litt på benken for å se på datteren min leke blir jeg oppdaget av dette andre barnet og det er KONSTANT «se på meg! Se på meg nååå da». Eller skal være på fanget mitt, ved siden av meg osv osv. Hun stjeler rett og slett ALT av fokuset mitt. 
 

Jeg forstår at alle barn trenger å bli sett og validert. Men det må da være grenser på hvor mye oppmerksomhet jeg skal måtte gi dette barnet når jeg prøver å hente min egen datter på en god måte… dette har pågått lenge nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre… føler det er så tabu å snakke om i det hele tatt. Jeg vil også legge til at jeg ikke har avvist det andre barnet nettopp fordi jeg skjønner jo at hun trenger å føle seg sett. Men det begynner å bli veldig krevende nå når det kommer så i veien for å hente mitt eget barn. 
 

Råd noen? 

Anonymkode: 30d71...c63

[AnonymBruker]

Hva sier de ansatte i barnehagen når du tar det opp? Jeg ville hvertfall forhørt meg med de, de kjenner jo barnet også 

Anonymkode: 1d80f...3df

[AnonymBruker]

Snakk med barnehagen. De må ta ansvar for å avlede dette barnet. Men jeg skjønner litt at barnehagen ikke har gjort det allerede av eget initiativ nettopp fordi du ikke har avvist barnet så langt.

Anonymkode: da2db...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva sier de ansatte i barnehagen når du tar det opp? Jeg ville hvertfall forhørt meg med de, de kjenner jo barnet også 

Anonymkode: 1d80f...3df

For å være ærlig har jeg ikke turt å ta det opp. Det føles så slemt ut å skulle si noe. Jeg har håpet mange ganger at de ansatte skal reagere. Noen ganger prøver de også avlede barnet, men det er ganske halvhjertet. Virker som alle bare synes det er så koselig. Det er så tabu liksom. 
 

Noe av grunnen til at jeg ber om råd her også er litt for å klare å lage meg en formening om hvordan jeg eventuelt skulle ordlagt meg til de ansatte. Er dette normalt, er det noe mange opplever, hvordan har dere løst det? Ja litt tanker og råd rett og slett. 

Anonymkode: 30d71...c63

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp med de ansatte, bare husk på å vinkle det med fokus på datteren din og ikke at dette andre barnet er irriterende (regner ikke med at du ville sagt det ordrett, men mer at budskapet fort blir slik).

Jeg hadde heller ikke likt denne situasjonen som mor, og de ansatte burde også faktisk allerede sett at dette er ugreit.

Anonymkode: 030fd...52e

[AnonymBruker]

Dette er da ingen ting å si noe på. 

Har flere barn, og det har alltid vært barn i de forskjellige barnehagene som er veldig kontaktsøkende.  

Har alltid vært ekstra hyggelig mot de barna, for tenker at de kanskje trenger det. 

Og du kan jo sette deg på huk og la jenta de komme deg i møte uansett? man klarer vel fint som voksen å favne om to barn samtidig?

Anonymkode: d5585...267

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville tatt det opp med de ansatte, bare husk på å vinkle det med fokus på datteren din og ikke at dette andre barnet er irriterende (regner ikke med at du ville sagt det ordrett, men mer at budskapet fort blir slik).

Jeg hadde heller ikke likt denne situasjonen som mor, og de ansatte burde også faktisk allerede sett at dette er ugreit.

Anonymkode: 030fd...52e

Tenker og at dette er et barn som kanskje føler seg lite sett av egne foreldre og dermed søker seg til en annen voksen... Altså dette bør tas opp med barnehagen. Ikke bare for ts barn sin skyld men også dette andre barnet sin skyld

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For å være ærlig har jeg ikke turt å ta det opp. Det føles så slemt ut å skulle si noe. Jeg har håpet mange ganger at de ansatte skal reagere. Noen ganger prøver de også avlede barnet, men det er ganske halvhjertet. Virker som alle bare synes det er så koselig. Det er så tabu liksom. 
 

Noe av grunnen til at jeg ber om råd her også er litt for å klare å lage meg en formening om hvordan jeg eventuelt skulle ordlagt meg til de ansatte. Er dette normalt, er det noe mange opplever, hvordan har dere løst det? Ja litt tanker og råd rett og slett. 

Anonymkode: 30d71...c63

Det er ikke galt å ta det opp. Vinkle det slik at fokuset er på at barnet ditt ikke får det møtet med deg som hun har rett på. 

Anonymkode: d30e3...d57

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er da ingen ting å si noe på. 

Har flere barn, og det har alltid vært barn i de forskjellige barnehagene som er veldig kontaktsøkende.  

Har alltid vært ekstra hyggelig mot de barna, for tenker at de kanskje trenger det. 

Og du kan jo sette deg på huk og la jenta de komme deg i møte uansett? man klarer vel fint som voksen å favne om to barn samtidig?

Anonymkode: d5585...267

Men det er jo ikke ts sitt barn. Og det føles sårt for det som faktisk er hennes barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For å være ærlig har jeg ikke turt å ta det opp. Det føles så slemt ut å skulle si noe. Jeg har håpet mange ganger at de ansatte skal reagere. Noen ganger prøver de også avlede barnet, men det er ganske halvhjertet. Virker som alle bare synes det er så koselig. Det er så tabu liksom. 
 

Noe av grunnen til at jeg ber om råd her også er litt for å klare å lage meg en formening om hvordan jeg eventuelt skulle ordlagt meg til de ansatte. Er dette normalt, er det noe mange opplever, hvordan har dere løst det? Ja litt tanker og råd rett og slett. 

Anonymkode: 30d71...c63

Du kan si at du ofte opplever at det andre barnet tar helt over all interaksjon i hentesituasjonen og at du ønsker at de avleder dette barnet sånn at du kan være tilstede for eget barn.

Anonymkode: da2db...9f2

[AnonymBruker]

Hvordan tror du vi gjør det vi som har to barn vi henter samtidig? 😅 

Åpne opp og slipp inn, tenk så privilegert du er at et fremmed barn har knyttet seg til deg på den måten. Det er ikke utspekulert og kalkulerende psykopat som bevisst vil ødelegge for datteren din, men et lite barn som trenger å bli sett og akseptert, og hun føler seg trygg nok på deg til at hun ber om det.

Det kommer til å gå over. Bare smil og hils tilbake og snakk med henne, som du gjør med din unge. Over sommeren er det ikke sikkert hun husker deg engang 😊

Anonymkode: 5fa44...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er da ingen ting å si noe på. 

Har flere barn, og det har alltid vært barn i de forskjellige barnehagene som er veldig kontaktsøkende.  

Har alltid vært ekstra hyggelig mot de barna, for tenker at de kanskje trenger det. 

Og du kan jo sette deg på huk og la jenta de komme deg i møte uansett? man klarer vel fint som voksen å favne om to barn samtidig?

Anonymkode: d5585...267

Og det er ikke problemet at jeg ikke klarer omfavne to. Men at min datter som blir så glad når hun ser meg alltid må se at et annet barn kommer først og skal klemme mammaen hennes først. Det er vondt å se at hun da stopper litt opp og mister litt av gleden i ansiktet sitt. Barn på 2 år er ikke kjempe glad i å dele, og akkurat mamma i henting etter en lang dag burde hun vel ikke trenge dele med et annet barn i barnehagen.. ? Eller er jeg for kald her? Jeg synes bare det er en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 30d71...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan tror du vi gjør det vi som har to barn vi henter samtidig? 😅 

Åpne opp og slipp inn, tenk så privilegert du er at et fremmed barn har knyttet seg til deg på den måten. Det er ikke utspekulert og kalkulerende psykopat som bevisst vil ødelegge for datteren din, men et lite barn som trenger å bli sett og akseptert, og hun føler seg trygg nok på deg til at hun ber om det.

Det kommer til å gå over. Bare smil og hils tilbake og snakk med henne, som du gjør med din unge. Over sommeren er det ikke sikkert hun husker deg engang 😊

Anonymkode: 5fa44...18e

Det er vel litt annerledes når begge skal bli med hjem? 
 

Men at min datter som blir så glad når hun ser meg alltid må se at et annet barn kommer først og skal klemme mammaen hennes først. Det er vondt å se at hun da stopper litt opp og mister litt av gleden i ansiktet sitt. Barn på 2 år er ikke kjempe glad i å dele, og akkurat mamma i henting etter en lang dag burde hun vel ikke trenge dele med et annet barn i barnehagen.. ? Eller er jeg for kald her? Jeg synes bare det er en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 30d71...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og det er ikke problemet at jeg ikke klarer omfavne to. Men at min datter som blir så glad når hun ser meg alltid må se at et annet barn kommer først og skal klemme mammaen hennes først. Det er vondt å se at hun da stopper litt opp og mister litt av gleden i ansiktet sitt. Barn på 2 år er ikke kjempe glad i å dele, og akkurat mamma i henting etter en lang dag burde hun vel ikke trenge dele med et annet barn i barnehagen.. ? Eller er jeg for kald her? Jeg synes bare det er en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 30d71...c63

Da går du din datter i møte da? Er ikke noe å lage en stor sak om.  Og om det andre barnet også løper til deg, så sier du hei med et smil og går videre mot ditt eget barn. 

Det virker som om du tar på deg veldig mange såre følelser på vegne av eget barn her. Ikke lag det til større sak enn det trenger å være.

Anonymkode: d5585...267

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel litt annerledes når begge skal bli med hjem? 
 

Men at min datter som blir så glad når hun ser meg alltid må se at et annet barn kommer først og skal klemme mammaen hennes først. Det er vondt å se at hun da stopper litt opp og mister litt av gleden i ansiktet sitt. Barn på 2 år er ikke kjempe glad i å dele, og akkurat mamma i henting etter en lang dag burde hun vel ikke trenge dele med et annet barn i barnehagen.. ? Eller er jeg for kald her? Jeg synes bare det er en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 30d71...c63

Du har helt rett ts. Barn i den alderen tåler dårlig å måtte dele mamma med et annet barn. Sjalusi på sånt er helt vanlig

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da går du din datter i møte da? Er ikke noe å lage en stor sak om.  Og om det andre barnet også løper til deg, så sier du hei med et smil og går videre mot ditt eget barn. 

Det virker som om du tar på deg veldig mange såre følelser på vegne av eget barn her. Ikke lag det til større sak enn det trenger å være.

Anonymkode: d5585...267

Høres ut som barnet klamrer seg til henne da. Må lirke seg løs fra dette barnet da...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da går du din datter i møte da? Er ikke noe å lage en stor sak om.  Og om det andre barnet også løper til deg, så sier du hei med et smil og går videre mot ditt eget barn. 

Det virker som om du tar på deg veldig mange såre følelser på vegne av eget barn her. Ikke lag det til større sak enn det trenger å være.

Anonymkode: d5585...267

Men si hei å gå videre når barnet henger i beina dine helt bokstavelig talt? Det er vel ganske hardt gjort? Vet ikke om jeg klarer det helt. Men ja.. kanskje jeg gjør det da. Men jeg ser jo at hun faktisk endrer seg når hun ser det andre barnet kommer først til meg da. Men ja. 

Anonymkode: 30d71...c63

[AnonymBruker]

Du MÅ snakke med ansatte. Det er ikke tabu i det hele tatt, du kan si at du føler at barnet ditt ikke får oppmerksomhet det trenger fordi du føler du må fokusere på det andre barnet og at du ville satt pris på om de kunne sagt fra til det andre barnet å gå inn eller eventuelt avlede når de ser at du kommer. Ikke føl at du er slem pga det, du jobber ikke i barnehage og har ikke ansvar for det andre barnet. 

Jeg føler med deg 100% det er sånn i min barnehage også, 2-3 barn kommer før mitt eget barn rekker å se at jeg er der, har også prøvd å snike meg inn bare for å bli oppdaget av andre unga. De er heldigvis ikke så pågående og får fort beskjed av ansatte om å gå inn å gi litt plass til henting.

Anonymkode: c05c2...a9a

[AnonymBruker]

Dette er det bare å ta opp med de ansatte, bør ikke være tabu eller vanskelig. «Jeg har hatt noen  utfordringer i levering og hentesituasjon, føler jeg ikke får sagt hei/ha det til barnet da det er et annet barn som prøver å kreve oppmerksomheten min. Er det mulig at dere tar barnet og avleder det slik at jeg får gi all min oppmerksomhet til barnet mitt?»

Anonymkode: 4a6cf...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du MÅ snakke med ansatte. Det er ikke tabu i det hele tatt, du kan si at du føler at barnet ditt ikke får oppmerksomhet det trenger fordi du føler du må fokusere på det andre barnet og at du ville satt pris på om de kunne sagt fra til det andre barnet å gå inn eller eventuelt avlede når de ser at du kommer. Ikke føl at du er slem pga det, du jobber ikke i barnehage og har ikke ansvar for det andre barnet. 

Jeg føler med deg 100% det er sånn i min barnehage også, 2-3 barn kommer før mitt eget barn rekker å se at jeg er der, har også prøvd å snike meg inn bare for å bli oppdaget av andre unga. De er heldigvis ikke så pågående og får fort beskjed av ansatte om å gå inn å gi litt plass til henting.

Anonymkode: c05c2...a9a

Takk for forståelse. Dette ene barnet er virkelig veldig pågående. Henger fysisk i bena mine, tar meg fysisk i hånda. Å skulle trekke til seg hånden eller «fjerne» henne fra bena mine blir veldig veldig avvisende. Og det ønsker jeg jo ikke utsette et barn for heller. 

Anonymkode: 30d71...c63