Hvordan visste du sikkert at han var en narsissist?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2025 den 21.20):

Ingen her kan sette en slik diagnose. Selv om folk sloss om å gjøre det.

Anonymkode: fec6e...483

Det handler ikke om å sette en diagnose. Så og si ingen narsissister er diagnostiserte uansett. Om noen oppfører seg som en narsissist så ER de en narsissist. 

Anonymkode: 4f793...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2025 den 21.20):

Forhold 1.  Jeg visste ikke hva en narcissist eller psykopat var på den tiden. Har bare forstått det i etterkant. 

I tillegg til å være kontrollerende. 

Største tegn var vel at han var sjalu på oppmerksomhet jeg ga til vårt barn. Han mente han skulle ha den oppmerksomheten. 

Han isolerte meg fra alle, tålte ikke at jeg engang hadde samtale med andre menn ( sykelig sjalu). 

Forvrengte sannhet/virkelighet til en egen versjon. 

Ødela alle ferier og fest dager.

 

Forhold 2. Jeg forsto ikke at han var det før langt inn. I forholdet. 

Jeg måtte gå på glasskår hele tiden. Han kalte meg dum og sa at det var sikkert meg det var noe galt med. 

Sykelig sjalufor små ting. 

Når jeg ville gå, sa han at han ville ta barna fra meg og fortelle de hvilken fæl person jeg er. 

Han brukte all tiden på sin karriere samme hvor mye jeg led av ensomhet og var alenemor egentlig. 

Han tok igjen i krangler ved å grave opp gamle ting og øke smerte terskel, ved å si det verst tenkelige kommentar som ville knuse meg. 

Han gjorde aldri husarbeid, men de gangene gan gjorde kjeftet han og smellte så mye at jeg sjelden ønsket hjelp.

Han forventet at hvir han trengte hjelp, skulle jeg kaste fra meg alt jeg hadde i hendene og skynde meg for å hjelpe han, ellers ble han sur of ropte og kjeftet. 

Rapte høyt i alltid på restauranter. 

 

....

 

Forhold 3

Forteller meg at jeg er feit og gjennomsnittlig 

Vil ikke ha sex- sånn at jeg føler meg uattraktiv og desperat. 

Drar annet sted for sex

Bruker meg som hjelp i hjemmet, og gir ingenting tilbake for det

Ignorerer meg når jeg er der- fokus på mobil og snapchat med noen som heter Ida. 

Blir veldig sint om jeg retter på noe han dier dom er feil. 

Sier til alt jeg liker at det er dårlig. Musikk, filmer, klær, sånn at jeg føler meg utilstrekkelig. 

Sier at ting som skjedde aldri har skjedd.

....

 

 

 

 

Anonymkode: b0f04...c16

 Det er lite her som stemmer med narsissist. Kanskje psykopat men mest drittsekk.

Anonymkode: 22eb0...e4b

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si sikkert at han var det, men han passer veldig godt inn i covert narsissist. 

Veldig kort sagt saboterte han stadig mer for meg. Snakket stadig styggere om de rundt meg, gjorde små ting for å gi meg mer jobb, hjalp ikke til med noe i huset eller utenfor, gjorde motsatt av det vi ble enige om eller som vi hadde snakket om, gikk vekk hvis jeg fikk knust et glass og hunden var på vei mot glasskårene, ble ekstra vanskelig om jeg eller noen i huset var syke (ingen fikk ekstra omsorg, heller tvert imot). Både han og barna gjorde aktivt ting som ga meg mer jobb, og endret det ikke selvom jeg snakket med dem igjen, igjen og igjen. De var enige og dret i det. Hvis jeg sa fra, hylgråt eller tryglet om mer hjelp med alt feks, så gikk han og la seg i fosterstilling i senga. Jeg endte med å trøste han. 

Det var en veldig, veldig kort oppsummering på det konkrete. Samtidig forvirret han meg veldig med taktikker han brukte i samtaler. Vridde om på ord og meninger. Snakket ofte om at han er feminist. Og at det var viktig at jeg traff venner etc. Det siste hadde jeg aldri tid eller kapasitet til, nettopp pga livet med han. Jeg lå alltid etter med oppgaver. Men han fremsto med ordene sine som en som ville meg vel og er på kvinners side. Jeg ble rett og slett veldig forvirret der jeg var helt på bunn psykisk etter flere år med han. 

Ellers ble jeg alltid motarbeidet i samtaler også. Han ville ikke at vi skulle gjøre noe i huset, alt jeg foreslo ble avslått. Til og med når jeg ville kjøpe normale basisvarer kunne han dra på det og ikke ville kjøpe det fordi han trodde vi hadde det hjemme. Noe vi ofte ikke hadde. Så det virket som det var for å gi motstand og igjen slite meg ut mentalt. Og selvsagt - ta fra meg enhver stemme til å bestemme noe som helst. 

Det blir en altfor kort oppramsing. Det verste var å oppdage måten han var på i kommunikasjonen. Når jeg først så det så var det forferdelig skummelt og ubehagelig. Samtidig som jeg følte meg veldig mektig når jeg ikke falt for det mer, da kunne jeg manipulere tilbake. Kanskje han følte på den samme følelsen av glede over makten sin hver gang jeg falt for det? 

Anonymkode: c7375...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jo, i noen tilfeller gjør det nok det. Det kan nok handle om at det å være abusive ofte ligner på narsissisme, det kan se likt ut på flere måter. 

Anonymkode: d81df...bc6

Ikke i noen, men de aller fleste tilfeller. Som du ser over er det beregnet at 0.6% av befolkningen regnes som narsissister. Dette fordelt på begge kjønn, med overvekt av menn.

Dette blir ganske få totalt, men kvinners hang til å ville kjenne narsissister kjenner ingen grenser. Som en ser er det ufattelig sjelden en kvinne blir beskyldt av en mann fort å være dette. Nettopp av logiske og åpenbare grunner.

Anonymkode: fec6e...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det handler ikke om å sette en diagnose. Så og si ingen narsissister er diagnostiserte uansett. Om noen oppfører seg som en narsissist så ER de en narsissist. 

Anonymkode: 4f793...6f8

Det handler i høyeste grad om å sette en diagnose. Alt annet er ubrukelig synsing. Men selvsagt er det mest behagelig og spennende.

Anonymkode: fec6e...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det handler i høyeste grad om å sette en diagnose. Alt annet er ubrukelig synsing. Men selvsagt er det mest behagelig og spennende.

Anonymkode: fec6e...483

Dette er jo ingen diagnose i Norge. Kun nyttig for å forstå trekk ved den man forholder seg til. 

Anonymkode: 19df0...3a3

[AnonymBruker]

Som mange her sier så handler det litt om å vite hva man skal forholde seg til så man har noen nyttige verktøy for å evt forlate eller få det bedre. Jeg tror veldig mange prøver sitt ytterste for at ting skal fungere, og at man ofte aksepterer ting som er uakseptabelt for lenge. 

Anonymkode: d81df...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette er jo ingen diagnose i Norge. Kun nyttig for å forstå trekk ved den man forholder seg til. 

Anonymkode: 19df0...3a3

Som sagt setter psykologer og psykiatere diagnosen.

https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: fec6e...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som mange her sier så handler det litt om å vite hva man skal forholde seg til så man har noen nyttige verktøy for å evt forlate eller få det bedre. Jeg tror veldig mange prøver sitt ytterste for at ting skal fungere, og at man ofte aksepterer ting som er uakseptabelt for lenge. 

Anonymkode: d81df...bc6

Ja akkurat dette. Selv om narsissist ikke er en diagnose i Norge var det veldig til hjelp å få påpekt at jeg burde lese meg opp på (covert) narsissisme.  Først da skjønte jeg hvorfor det var fullstendig umulig å få ro og enighet rundt ting, og kunne bruke tips til å forholde meg mye klokere til vedkommende. Da sluttet hans manipulering å virke på meg, for jeg innså spillet. Det ga omsider ro, istedenfor stadig stress rundt hans påfunn. 

Jeg skulle ønske jeg hadde innsett dette mye tidligere. Det hadde spart meg for mye. 

At jeg ikke kan sette diagnose, og at det ikke er en brukt diagnose her i Norge, påvirker på ingen måte at det var veldig bra å skjønne dette. Til enorm stor hjelp angående å løsrive meg fra hans makt. Inntil dette prøve jeg desperat å komme til enighet om ting, trodde at han faktisk var fortvilet og også ønsket løsninger, egentlig. Å forstå at han ikke ønsket løsninger, men akkurat det å sette meg i fortvilelse, var nødvendig å forstå for å takle det hele bedre og klokere. 

Mulig det finnes unntak, men jeg tror også at folk flest strekker seg altfor langt for at ting skal fungere, og at det er vanligere enn å bare slenge rundt på diagnoser. Personlig satte jeg ingen slike stempel på min eks gjennom hele vårt forhold, gjennom hele vårt brudd, og ikke før jeg 8 år etter bruddet fremdeles strevde slik med hans manipulering og påfunn (vi har et felles barn) at jeg var så fullstendig utkjørt og nedpsyket at jeg søkte til psykolog. (Som da ba meg lese mer opp på dette, og ting falt på plass.) 

Å si at jeg fort og galt satte diagnose på ham er veldig feil, og ikke har jeg satt noe diagnose heller, jeg har måtte innse hvordan han som person er og fungerer, og hvorfor. Det er ingen diagnose, det var kun nyttig hjelp for meg. 

Jeg tror det er mer vanlig blant de fleste å ikke innse slikt enn å stemple fort og galt. Jeg har også en nær venninne som har eks av samme type, men hun er ennå ikke klar for å ta innover seg at de ikke kan komme til harmoni og godt samarbeid. For han er ikke interessert i det. Han ØNSKER  at hun skal være fortvilet og på randen av sammenbrudd, fordi dette gir ham makt over henne. Hun ønsker likevel å se det noe godt i ham, og å tro på at de kan komme til å samarbeide godt. For det er fryktelig vanskelig å innse at man er blitt lurt og manipulert i årevis. Det er jo et enormt nederlag, og særdeles pinlig. Hvor dum er man ikke da? Hvor dum har man ikke vært, fryktelig lenge? 

Selv rundt 12 år etter at jeg måtte innse dette synes jeg dette fremdeles er fryktelig pinlig. Jeg anser meg selv som en smart kvinne, men dette bet jeg på. I hele 11 år. Det er pinlig! 

Anonymkode: 19df0...3a3

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2025 den 10.49):

Null interesse i å være der for noen mtp følelsemessig støtte. Aldri ta ansvar for egen oppførsel. Overraske meg med "drømmetur" til japan, og så kreve rett før turen at jeg betaler halve. Ville styre og stemme når vi skulle ha barn. Typ. NÅ. i kveld. er jeg klar. Styre hvor vi skulle bo. Fast bedstemt på at jeg er udugelig. Tar bilen og lar meg sitte igjen når vi skulle i møte med barnehagen 30 min unna. "åja er hun ikke her nei? Åja. hun rekker vel ikke møtet da. glemt seg sikkert huhu." Når vi skulle ha utvask av huset vi skulle selge og ha overtagelse, gikk han å småprata med naboene og sa hadet i stedet for å hjelpe meg. Og så når de gikk å kommenterte etterpå at vasken ikke var bra nok så kom han til meg og klaga. JA skulle jeg da rekke å vaske et helt hus alene på noen timer? 

Når vi brøt, måtte jeg mase i ukesvis før han ga meg 50% pengene etter salget på huset. ukesvis. Når han endelig gjorde det, kjørte han alle felles regninger på den kontoen før jeg merket det og overførte pengene til en annen konto. 

Når han fikk ny dame som han bestemte seg for å satse på så, overtalte han henne til å flytte inn i huset han leier etter et par mnd. Samme opplegget han tok med meg. Der vasker og pynter og rydder hun. Betaler sikkert for maten til han, henne og barnet og. Han er utrolig bestemt på hva han vil og veldig lite interessert i hva andre vil. Har omtalt seg selv som gud, gudelig osv. 

Moren er veldig lik, bare "hennes" barn er gode nok. Snakker på inn og utpust om seg selv, null øyekontakt. Veldig merkelige folk. Antar det er noen diagnoser inne i bildet der, men det er "bare alle andre" som har diagnoser og er "merkelige" 

Omtaler seg selv som "fantastiske" og "inkluderende" og vil "samarbeide så bra" med meg, men snakker skit om meg til felles venner, naboer osv. Det er helt grusomt å bli "inkludert" for de finner alltid småtteri å hakke på. Alltid er det NOE de skal ta opp når jeg er der, noe som er feil. Aldri er det bare ok. Sånn som det er nå så takker jeg nei til mest mulig. Da er de så klart sure.

Fyren sa til meg at "jeg ikke kom til å greie meg selv, ha egen bolig, egen bil osv" og tåler ikke at jeg har ordnet alle disse tingene. Omtaler meg fortsatt som "udugelig" 

 

Anonymkode: 8f971...c7c

Dette hørtes veldig psykopatisk ut, både han og moren😳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som sagt setter psykologer og psykiatere diagnosen.

https://sml.snl.no/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: fec6e...483

Ok, det er egentlig bra. Jeg fikk beskjed om at dette ikke var en diagnose man benytter i Norge da jeg (av psykolog) fikk beskjed om å lese meg opp på dette, men det er nå veldig mange år siden, og jeg har ikke fått med meg at benevnelsen nå brukes i diagnose. Skal lese. 

Anonymkode: 19df0...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2025 den 20.17):

Det var mange røde flagg, av og på i mange år. Gikk i bølger med snille og slemme faser.

Men de dårlige dagene i forholdet ble blåbær i sammenligning med maskefallet som fant sted når jeg reiste. Fy faen, da skjønte jeg hva jeg hadde levd med.

Anonymkode: 3f494...6d4

Takk for at du kunne sammenfatte dette og vise så tydelig hvordan det oppleves. Helt samme opplevelse. 

Anonymkode: 66aec...b8c

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Av alle som sier de har vært sammen med en narsissist, så trur jeg på kanskje 5%. Vanligvis er det ikke en narsissist, men en god gammeldags drittsekk man har med å gjøre.

Anonymkode: 50840...92d

Men det er jo mye det samme. For å ha en skikkelid drittsekk-oppførsel så må man vel mangle en viss grad av empati. Og mangler man empati, da er man jo per definisjon en psykopat. Selv om det er veldig sjelden noen blir diagnostisert med det. Det er jo nettopp fordi disse sjelden tror det er noe galt med seg selv. Jeg tenker, diagnose eller ikke, og om man kaller det drittsekk, narsisisst eller psykopat, det viktigste er at man vet at sånne folk finnes, og at man bør unngå dem. Jeg har møtt et sånt menneske i hele mitt liv (sannsynligvis flere) men dette var et helt ekstremt eksempel. Det er det verste og mest manipulerende mennesket jeg noen gang har vært borti. Var heldigvis ikke i et forhold med vedkommende, det var en kvinne. Eneste som fungerte var å holde avstand. Man kan ALDRI vinne med et sånt menneske. Det er null empati. Det er bare et skall. Man kan ikke diskutere med de. Det verste med å møte en sånn person var anerkjennelsen av at sånne mennesker finnes. Og at sånne mennesker ofte får makt. Jeg syns det er kjempeskummelt😳

[AnonymBruker]

Fra verdens snilleste til verdens slemmeste på 1 sekund. Varm og kald om hverandre. Forventer en del/stort ego. Ergo han ønsker å bli tilbedt hele tiden men gir ikke samme tilbake. Kan skru følelsene sine av og på. Ser på seg selv som Gud. Kunne aldri holde på vennskap da han fort blir sjalu på andre/snakker ned. For han er bedre selv. Kunne si helt sinnsyke sårende ting og stå der med ett helt «normalt» ansikt. Utroskap, egoistiske seksuelle lyster. Skrudd i hodet rett og slett.

Anonymkode: 5b0b5...73b

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at jeg ikke hadde det bra, og at ingenting jeg gjorde var godt nok. Jeg fikk beskjed om at alt var min feil, og jeg trodde på det. Uansett hvor hardt jeg prøvde, så var ingenting godt nok. Jeg var fortvilet og skjønte ikke hvordan jeg kunne bli god nok, og var redd for at han ikke lenger skulle holde ut med meg når jeg var så udugelig. Alle skrøt sånn av han, så det var åpenbart meg det var noe galt med. Ting vi hadde avtalt hadde vi plutselig ikke avtalt, og jeg måtte rett og slett melde avbud på jobb for å ta foreldresamtaler etc jeg "trodde" vi hadde blitt enige om at han skulle ta.

Så leste jeg  (på Kvinneguiden faktisk) om gaslighting, og dermed mer om narsissisme generelt. Da kjente jeg meg igjen på mye, og begynte å tenke at jeg ikke var udugelig likevel. Og at det var ufattelig at jeg trodde det, for venner og kollegaer satte faktisk pris på meg. Jeg lærte meg å avtale ting skriftlig, ikke godta at han snakket meg ned blant andre. Jeg satte grenser, og så at det ikke var meg det var noe galt med når han ikke respekterte det. Jeg lærte meg også å ikke la meg provosere av oppførselen hans, men heller bare være likegyldig. Ikke gidde å la han ødelegge dagen min enda mer! Jeg godtok heller ikke lenger at jeg skulle ta alle sykedagene til ungene bare fordi hans jobb var "viktig" "i motsetning til min". Han mener selv at han er bedre enn andre, og at han er mer berettiget enn andre. Dette godtok jeg ikke lenger, og han mistet overtaket på forholdet. Det endte i brudd. Kanskje fordi han ikke fikk bryte meg ned lenger. Jeg var fortvilet først, men så merket jeg rett og slett på helsa mi at bruddet var det beste som kunne ha skjedd meg. Den friheten var en utrolig lettelse! Hverdagen ble rett og slett fantastisk. Det andre mennesker hadde som "normalen". Jeg husker jeg så på facebook at menn satte pris på å være med konene sine. Jeg og ungene virket bare å være til bry for han. Arrangementer vi var på kunne plutselig bli avbrutt fordi han hadde sittet på mobilen for å se om det var kjekkere ting som skjedde, og så dro han gjerne på fest. Vi måtte jo alle hjem tidlig først, siden vi kjørte en bil....

Anonymkode: 4d4d5...bef