Hvordan var DIN verste Kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Og hvordan taklet du den? Hvorfor fungerte dere ikke sammen? Hva hjalp deg igjennom den? Hvem snakket du mest med? Har du kontakt med denne personen i dag?

Anonymkode: 681dd...fb2

[AnonymBruker]

Orker nesten ikke tenke på det. Det var ekstremt vondt. Sårt. Overveldende. Som om luften ble slått ut av meg. En sorg jeg fortsatt kan kjenne på av og til 😪

15 år siden.

Kusinen min og sønnen min hjalp meg gjennom sorgen, til jeg fant styrken i meg selv. 

Vi fant tilbake til hverandre, og er gift i dag 🫶

Anonymkode: 5255c...505

[AnonymBruker]

Det var bruddet med faren til barna. Sammen i 12 år og 3 små barn sammen. Han var utro. 

Det som hjalp meg gjennom den var å få sørget skikkelig. Selv om jeg endte opp med å bli innlagt fordi jeg ble suicidal. 

Minst mulig kontakt hjalp også. Og å snakke med venner og familie om det. Spesielt de som hadde vært gjennom det samme.

Jeg har god kontakt med han i dag fordi vi har barn sammen. Vi har en vennskapelig tone og omgås fint. Jeg er også venn med hans nye kone (som ikke er samme dame han var utro mot meg med). Jeg har også hatt en sivilisert samtale i ettertid med hun han var utro mot meg med, der vi "skværet opp".

Alt er et tilbakelagt kapittel nå 10 år etter og jeg har ingen følelser for han lenger. Men jeg kjenner at frykten for utroskap sitter i meg fortsatt. Er i et nytt forhold nå med verdens beste mann❤️

Mitt beste råd til deg er å gå for null kontakt dersom du kan. Og å treffe/date andre når du har fått den verste sorgen litt på avstand.

Anonymkode: e5369...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Orker nesten ikke tenke på det. Det var ekstremt vondt. Sårt. Overveldende. Som om luften ble slått ut av meg. En sorg jeg fortsatt kan kjenne på av og til 😪

15 år siden.

Kusinen min og sønnen min hjalp meg gjennom sorgen, til jeg fant styrken i meg selv. 

Vi fant tilbake til hverandre, og er gift i dag 🫶

Anonymkode: 5255c...505

Hvor lenge var dere fra hverandre? Og hvordan fant dere tilbake til hverandre, tok dere begge to initiativ til å finne tilbake?

Anonymkode: 681dd...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Og hvordan taklet du den? Hvorfor fungerte dere ikke sammen? Hva hjalp deg igjennom den? Hvem snakket du mest med? Har du kontakt med denne personen i dag?

Anonymkode: 681dd...fb2

Da jeg ble dumpet av hun som var min første skikkelige kjæreste. Ble sammen siste året på VGS og var sammen et års tid.

Var ikke noe stress egentlig. Syntes det var kjipt noen dager. Vi var jo så unge. Ikke bodde vi sammen og ikke hadde barn etc.

Snakket ikke med noen spesielle om det egentlig. Følte ikke noe behov for det liksom. Var bare noen uker før jeg flyttet til Oslo. Der var det damer over alt, så hun ble raskt «glemt».

 

Anonymkode: 6fd18...77a

[-Missi-]

Det må nok være forholdet med han som er far til min sønn. Var et veldig vanskelig forhold å komme seg vekk fra. Det var svært usunt på slutten og jeg som dro for å berge meg selv rett og slett. 

Vi har en ok relasjon i dag og feirer blant annet 17 mai sammen. 15 år siden nå men jeg stoler aldri på den mannen igjen og er alltid utrygg når vi møtes. 

Tror sorgen min egentlig handler minst like mye om familien jeg drømte om hele livet, trodde jeg fikk men så gikk i grus. Men jeg ønsker ikke mannen tilbake. 

For meg har absolutt terapi hjulpet, husker også jeg skrev lister med gode grunner for hvorfor jeg ikke skulle gå tilbake til han. Det hjalp å lese de når jeg ble "svak". 

[AnonymBruker]

Skilsmisse i relativt ung alder, etter 11 år sammen, den eneste mannen jeg tørte å være sårbar med og virkelig trodde jeg skulle bli gammel med. Den natten han gjorde det slutt hadde jeg panikkanfall hele natten og ut morgenen. Jeg var livredd og ville bli liten igjen og sitte på fanget til faren min. Lå en uke i sengen og ville dø, husker lite av det, det var traumatisk. Så ble jeg nummen i lang tid og det var ut å treffe sleipe menn som gjorde alt verre. Tok 5 år med indre jobbing før jeg genuint kunne si at jeg er over han og ikke vil ha han tilbake, dvs i fjor. Jeg har det godt og er lykkelig, mer lykkelig enn da vi var sammen til og med. Men merker jeg selv etter så lang tid får hetta for forpliktelse, og sex og litt kos er som regel det eneste jeg vil ha fra menn nå.

Anonymkode: 216a7...98b

[AnonymBruker]

Jeg har kjærlighetssorg akkurat nå, og det r sorg over at jeg faller og bonder med slike menn som jeg gjør, når jeg vet de er " bad news" og jeg burde si " not by the hair of my chiny chin chin", kjærlighetssorg over min idiotiske svake karakter. Alle kjærlighets sorgene er nå samlet i meg , som en gedigen vond smerte. 

Anonymkode: eeee6...6b2

[AnonymBruker]

Første kjæreste rakk jeg egentlig ikke å få sorg på, for jeg reiste rett i militæret. Hun gjorde det slutt rett før jeg reiste. Det var den letteste, faktisk.

Den nest verste var ei jeg var hodestups forelska i, og som det faktisk kunne blitt noe av dersom omstendighetene var annerledes. Det tok meg flere år å komme skikkelig over henne, selv om jeg var ung. 

Den siste var verst på mange områder, men også den som har strukket ut lengst i tid. Det var fordi vi prøvde å fikse forholdet, så da hun reiste var jeg egentlig midt i bearbeidingen. Tror hun har slitt mer enn meg i etterkant, selv om det var hun som valgte å gå.

 

Anonymkode: 72f3b...6cb

[AnonymBruker]

Verst når samboer døde av kreft.

Anonymkode: bdcbf...7c7

[AnonymBruker]

Flaut å skrive det, men verste kjærlighetssorgen jeg har hatt varte i fire år etter et hekt. Var ikke kjærester engang. Jeg er ikke den samme som jeg var før jeg møtte denne personen. Har fått meg til å innse at jeg er en håpløs romantiker som må ta hensyn til meg selv og hvordan jeg knytter meg til folk.

Anonymkode: e161b...816

[AnonymBruker]

Etter 20 år ilag og to barn. Men det fungerte ikke. For en sorg! 

 

Anonymkode: 8c075...d9d

[AnonymBruker]

20 år sammen og barn her også, og gjennomlever en ekstrem sorg akkurat nå. Klarer ikke finne ut hvordan jeg skal bli lykkelig igjen. Våkner fortsatt hver natt i dyp sorg fordi han ikke ligger ved siden av meg. Jeg har mistet alt det som var viktig for meg. Han, det å være en familie, hans familie som jeg hadde god kontakt med. (Jeg har ikke kontakt med min egen familie, så hans slekt ble min slekt) Han var tryggheten min, og nå har jeg ingen trygghet igjen. Jeg klarer ikke fungere som  person uten han, så jeg er blitt en skygge av meg selv, uten selvtillit og trygghet. Jeg gjemmer meg i skyggene, og vil helst bare forsvinne. 

Jeg skjønner ikke at det er mulig å gråte så mye som jeg gjør. Skulle ønske jeg kunne fått han tilbake, men dessverre kan jeg ikke det😭😭😭

Anonymkode: cd783...3a9

[AnonymBruker]

Hatt flere av de. Det tok mangen år. Han ene døde også i en ulykke. Den svir. To av eksene kommer jeg alltid til å ha i hjertet mitt. På min måte . Men er over de alle nå. 

Anonymkode: 9fbd8...879

[AnonymBruker]

TS her, jeg har min verste kjærlighetssorg akkurat nå. Jeg følte at alt stemte, og jeg følte at han gjorde det samme også. Han så på meg med hjerter i øynene og var så kjærlig og god mot meg. Vi hadde veldig god kjemi sammen. 

Jeg kunne sett for meg å flytte sammen med han, få barn med han, gifte meg med han og bli gammel med han. Men nå ser det ut til at dette bare blir med drømmen, og det gjør så ufattelig vondt. Hvis det ikke blir meg og han, da vil jeg faktisk ikke ha noen andre. For meg var det han, min største kjærlighet. 

Akkurat nå er jeg bare likegyldig til alt, jeg bryr meg ikke om annet enn han. 

Anonymkode: 681dd...fb2

[AnonymBruker]

Har vært i flere lange forhold men den verste kjærlighetssorgen var etter et forhold på bare 8 måneder. Han var narsissist og jeg ble psykisk syk av forholdet. 90% av tiden jeg var med han hadde jeg det helt forferdelig. Allikevel var kjærlighetssorgen etter at han ghostet meg det verste jeg har opplevd.

Nå er jeg sjeleglad for at det er over og jeg vil aldri noen gang se eller prate med han igjen. Han er ond. Rett og slett.

Anonymkode: 0be5a...66b

[AnonymBruker]

Jeg står i min verste kjærloghetssorg noensinne akuratt nå. Det er den jeg forstår minst av, fordi vi var aldri sammen men kjemien var fantastisk. Han kuttet meg på dagen etter en misforståelse og jeg sitter med mange ubesvarte spørsmål. Har prøvd å gjennoppta kontakten flere ganger, men han er ikke intr.

Jeg har grått mye, vært hjemme fra jobb fordi jeg ikke har funket, brukt trening som terapi og tatt en dag av gangen. Nå snart 4 mnd etter siste kontakt begynner det å lette. Men jeg savner og tenker på han hver dag. Hatt lange samtaler med venninner og chatgtp. Jeg har mista troa på menn og finnes ikke intr i å møte noen

Anonymkode: 0d012...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg står i min verste kjærloghetssorg noensinne akuratt nå. Det er den jeg forstår minst av, fordi vi var aldri sammen men kjemien var fantastisk. Han kuttet meg på dagen etter en misforståelse og jeg sitter med mange ubesvarte spørsmål. Har prøvd å gjennoppta kontakten flere ganger, men han er ikke intr.

Jeg har grått mye, vært hjemme fra jobb fordi jeg ikke har funket, brukt trening som terapi og tatt en dag av gangen. Nå snart 4 mnd etter siste kontakt begynner det å lette. Men jeg savner og tenker på han hver dag. Hatt lange samtaler med venninner og chatgtp. Jeg har mista troa på menn og finnes ikke intr i å møte noen

Anonymkode: 0d012...a1c

Hvordan kom du deg over den verste sorgen? ( Jeg spør fordi jeg trenger all den hjelp jeg kan få, for jeg er helt nummen av sorg og tomhet. Føler meg som ingenting uten han ). 

Anonymkode: 681dd...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg står i min verste kjærloghetssorg noensinne akuratt nå. Det er den jeg forstår minst av, fordi vi var aldri sammen men kjemien var fantastisk. Han kuttet meg på dagen etter en misforståelse og jeg sitter med mange ubesvarte spørsmål. Har prøvd å gjennoppta kontakten flere ganger, men han er ikke intr.

Jeg har grått mye, vært hjemme fra jobb fordi jeg ikke har funket, brukt trening som terapi og tatt en dag av gangen. Nå snart 4 mnd etter siste kontakt begynner det å lette. Men jeg savner og tenker på han hver dag. Hatt lange samtaler med venninner og chatgtp. Jeg har mista troa på menn og finnes ikke intr i å møte noen

Anonymkode: 0d012...a1c

Det går over. En dag

Anonymkode: 9fbd8...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan kom du deg over den verste sorgen? ( Jeg spør fordi jeg trenger all den hjelp jeg kan få, for jeg er helt nummen av sorg og tomhet. Føler meg som ingenting uten han ). 

Anonymkode: 681dd...fb2

Man tar tiden til hjelp. Jeg tror jeg gråt meg i søvn hver natt i 1,5 mnd. Jeg hadde daglige sammenbrudd ca like lenge. Men, jeg skrev brev. Til han, for meg. Har 3 stk lagret på tlf, ingen av dem har han fått. 1 ble skrevet etter ei uke uten kontakt. Ett etter 2 mnd uten kontakt og det siste for noen uker siden.  Det var veldig god terapi. Jeg fikk ut alt jeg har følt på og alle tankene som surret i hode. Brevene har jeg lest flere ganger i ettertid. 

Anonymkode: 0d012...a1c