Trives du som lærer/lektor?

[AnonymBruker]

Er dette fremdeles en fin jobb? Er det spennende å jobbe med fagene? Er eet hyggelig sosialt? Blir man utslitt?

Vil du anbefale yrket?

M26

Anonymkode: 1f495...5c3

[AnonymBruker]

Ja, jeg trives veldig godt i jobben min. Jeg liker å jobbe med fagene, liker å jobbe med elvene også de som har utfordring. Som alle andre jobber er det perioder som er krevende og andre perioder som ikke er så krevende. Jeg er svært sliten når sommerferien kommer, men det er jo verdt det. Vi har et fint faglig og sosialt miljø på arbeidsplassen min, men dette varierer jo. 

Anonymkode: 380d8...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg trives veldig godt i jobben min. Jeg liker å jobbe med fagene, liker å jobbe med elvene også de som har utfordring. Som alle andre jobber er det perioder som er krevende og andre perioder som ikke er så krevende. Jeg er svært sliten når sommerferien kommer, men det er jo verdt det. Vi har et fint faglig og sosialt miljø på arbeidsplassen min, men dette varierer jo. 

Anonymkode: 380d8...675

Vgs?

Anonymkode: 1f495...5c3

[SPOCA]

Jeg jobber som lærer (lektor med opprykk). Jeg er kontaktlærer i småskolen. Jeg valgte å gå fra en karriere innen finans til å jobbe i barneskolen, med de yngste barna på skolen. Jeg er så heldig at jeg kan undervise på alle alderstrinn til og med høyere utdanning, men har selv valgt småskolen. Jeg trives best med de små. Jeg elsker jobben min, virkelig, men den er den mest slitsomme jeg noen gang har hatt. Den er både emosjonelt, fysisk og psykisk belastende og slitsom.

Og ja, det er faktisk faglig utfordrende. Begynneropplæring mener jeg er til dels undervurdert (det er liksom ikke særlig status å være lærer på barneskolen, spesielt småskolen, fordi det er "enkelt", og jeg synes faktisk det er utrolig spennende å legge hele grunnlaget for all videre utdanning og læring. Det handler om å kunne tilpasse på en god måte, og gjøre lærestoffet så tilgjengelig at alle kan forstå. At alle, uansett bakgrunn og utfordringer, skal få de beste forutsetninger videre i livet. Man er liksom læringens heiagjeng og forkjemper. Jeg jobber like mye med å løfte de sterke og svake, som de midt i mellom. Det er kjempegøy, spennende og ekstremt utfordrende. Det er faktisk ikke enkelt å forklare matte på en slik måte at små hjerner i utvikling kan forstå det. En ting er at de klarer å lytte til informasjonen, men det handler også om å ta den innover seg, prosessere den og faktisk integrere den. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Og det synes jeg er gøy.

Ja, jeg er dønn sliten når en ferie/avspasering kommer. Jeg er i grunn sliten hver eneste dag. Det er ikke nødvendigvis mange prøver å rette, sånn sett, men det er allikevel mye som skjer som barneskolelærer, spesielt som kontaktlærer. Jeg bruker mye tid på undervisningsopplegg, det krever mye kreativitet og variasjon. Man konkurrerer med en ipad som foreldrene tror brukes like mye i skolen som hjemme (ja, jeg er lei ipad-diskusjonen, som om ikke lærerne skulle hatt noe skulle sagt (nei, jeg er verken for ipad-forbud eller ipad-pålegg). I tillegg har man en del elever som ikke har diagnoser, som burde hatt det, og da kreves det en del ift utredninger. Det er snakk om hypping kontakt og utredning, det er mye skjemautfylling, kartlegginger som må gjøres, og generelt mye kontakt med instanser. Der man ikke har prøver å rette, er det gjerne pedrapporter å skrive, eller kanskje en IOP.

Det er mye oppfølging med elever og foresatte, det kan være barnevern, det kan være helsesykepleier og det kan være alt mulig annet.  En 6-åring er ganske liten ennå, og trenger en del hjelp. Det er derfor en veldig variert dag. Men det gjør jo også at det blir mange impulser, mye barn og mange inntrykk.

Jeg er helt gåen hver dag etter jobb, men jeg elsker jobben min. Jeg skal jo ikke bare lære bort, jeg skal være med på å danne, oppdra og utdanne. Jeg er mamma, omsorgsperson, helsepersonell, sosionom, psykolog, terapeut og alt mulig rart. Jeg må trøste og barna sitter på fanget, jeg leser og får klemmer, jeg må være kreativ og det hjelper å være morsom (de liker en litt tullete lærer som gir av seg selv), samtidig må jeg sette klare og faste rammer, og være ganske streng. Høy grad av varme, og høy grad av klare grenser. Å sjonglere 28 elever alene er ikke alltid enkelt. Men igjen, det er også kjempegøy. Barna har frilek, hvor jeg er med på leken, og så lærer de masse samtidig. I går lekte jeg har'n og boksen går, men jeg hadde også undervisning i kunst og håndverk og norsk. I dag har elevene både hatt naturfag, engelsk og frilek.

Det er med andre ord ekstremt varierte arbeidsdager. Og med barn er ingen dag ulik. Og det gjør det veldig morsomt. Men ja, det er mye rart man kommer borti, altså. 

Jeg er for øvrig både introvert, sjenert og liker å være mye for meg selv, men som lærer går det greit. Ja, som sagt, jeg blir sliten, men jeg har det morsomt. Det er gøy. Jeg brenner for dette. For meg er det en livsstil. Jeg synes det beste er at det er utrolig koselig, jeg liker å kunne være omsorgsperson, og så liker jeg også at barna stort sett er utrolig fine og greie. Jeg liker å få til ting, at barna lærer og vokser, at jeg blir likt av foresatte og føler at jeg gjør en god jobb. Det gir meg god selvtillit og trygghet i meg selv, selv om jeg altså er både stille, sjenert og introvert. Og så synes jeg det er en fantastisk god unnskyldning til å kunne være barnslig og uhøytidlig. Jeg synes det er gøy å bygge med lego i matte og skrive om My Little Pony i norsken. Det er morsomt å ha bamsesykehus i naturfag og lage perlearmbånd i kunst og håndverk. Jeg får jo både gjort alt det jeg liker - og jobbe med noe jeg trives godt med.  

Endret 30. april av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (24 minutter siden):

Jeg jobber som lærer (lektor med opprykk). Jeg er kontaktlærer i småskolen. Jeg valgte å gå fra en karriere innen finans til å jobbe i barneskolen, med de yngste barna på skolen. Jeg er så heldig at jeg kan undervise på alle alderstrinn til og med høyere utdanning, men har selv valgt småskolen. Jeg trives best med de små. Jeg elsker jobben min, virkelig, men den er den mest slitsomme jeg noen gang har hatt. Den er både emosjonelt, fysisk og psykisk belastende og slitsom.

Og ja, det er faktisk faglig utfordrende. Begynneropplæring mener jeg er til dels undervurdert (det er liksom ikke særlig status å være lærer på barneskolen, spesielt småskolen, fordi det er "enkelt", og jeg synes faktisk det er utrolig spennende å legge hele grunnlaget for all videre utdanning og læring. Det handler om å kunne tilpasse på en god måte, og gjøre lærestoffet så tilgjengelig at alle kan forstå. At alle, uansett bakgrunn og utfordringer, skal få de beste forutsetninger videre i livet. Man er liksom læringens heiagjeng og forkjemper. Jeg jobber like mye med å løfte de sterke og svake, som de midt i mellom. Det er kjempegøy, spennende og ekstremt utfordrende. Det er faktisk ikke enkelt å forklare matte på en slik måte at små hjerner i utvikling kan forstå det. En ting er at de klarer å lytte til informasjonen, men det handler også om å ta den innover seg, prosessere den og faktisk integrere den. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Og det synes jeg er gøy.

Ja, jeg er dønn sliten når en ferie/avspasering kommer. Jeg er i grunn sliten hver eneste dag. Det er ikke nødvendigvis mange prøver å rette, sånn sett, men det er allikevel mye som skjer som barneskolelærer, spesielt som kontaktlærer. Jeg bruker mye tid på undervisningsopplegg, det krever mye kreativitet og variasjon. Man konkurrerer med en ipad som foreldrene tror brukes like mye i skolen som hjemme (ja, jeg er lei ipad-diskusjonen, som om ikke lærerne skulle hatt noe skulle sagt (nei, jeg er verken for ipad-forbud eller ipad-pålegg). I tillegg har man en del elever som ikke har diagnoser, som burde hatt det, og da kreves det en del ift utredninger. Det er snakk om hypping kontakt og utredning, det er mye skjemautfylling, kartlegginger som må gjøres, og generelt mye kontakt med instanser. Der man ikke har prøver å rette, er det gjerne pedrapporter å skrive, eller kanskje en IOP.

Det er mye oppfølging med elever og foresatte, det kan være barnevern, det kan være helsesykepleier og det kan være alt mulig annet.  En 6-åring er ganske liten ennå, og trenger en del hjelp. Det er derfor en veldig variert dag. Men det gjør jo også at det blir mange impulser, mye barn og mange inntrykk.

Jeg er helt gåen hver dag etter jobb, men jeg elsker jobben min. Jeg skal jo ikke bare lære bort, jeg skal være med på å danne, oppdra og utdanne. Jeg er mamma, omsorgsperson, helsepersonell, sosionom, psykolog, terapeut og alt mulig rart. Jeg må trøste og barna sitter på fanget, jeg leser og får klemmer, jeg må være kreativ og det hjelper å være morsom (de liker en litt tullete lærer som gir av seg selv), samtidig må jeg sette klare og faste rammer, og være ganske streng. Høy grad av varme, og høy grad av klare grenser. Å sjonglere 28 elever alene er ikke alltid enkelt. Men igjen, det er også kjempegøy. Barna har frilek, hvor jeg er med på leken, og så lærer de masse samtidig. I går lekte jeg har'n og boksen går, men jeg hadde også undervisning i kunst og håndverk og norsk. I dag har elevene både hatt naturfag, engelsk og frilek.

Det er med andre ord ekstremt varierte arbeidsdager. Og med barn er ingen dag ulik. Og det gjør det veldig morsomt. Men ja, det er mye rart man kommer borti, altså. 

Jeg er for øvrig både introvert, sjenert og liker å være mye for meg selv, men som lærer går det greit. Ja, som sagt, jeg blir sliten, men jeg har det morsomt. Det er gøy. Jeg brenner for dette. For meg er det en livsstil. Jeg synes det beste er at det er utrolig koselig, jeg liker å kunne være omsorgsperson, og så liker jeg også at barna stort sett er utrolig fine og greie. Jeg liker å få til ting, at barna lærer og vokser, at jeg blir likt av foresatte og føler at jeg gjør en god jobb. Det gir meg god selvtillit og trygghet i meg selv, selv om jeg altså er både stille, sjenert og introvert. Og så synes jeg det er en fantastisk god unnskyldning til å kunne være barnslig og uhøytidlig. Jeg synes det er gøy å bygge med lego i matte og skrive om My Little Pony i norsken. Det er morsomt å ha bamsesykehus i naturfag og lage perlearmbånd i kunst og håndverk. Jeg får jo både gjort alt det jeg liker - og jobbe med noe jeg trives godt med.  

Så herlig Spoca! Det er så fint å lese innlegg hvor folk virkelig koser seg med yrket og hverdagen sin. Det er jo sånn det skal være. Og det å bli sliten er ikke bare negativt - det kan jo være en medisin også, mot å kjede seg , som jeg f.eks. har fort for å gjøre. Min drøm er å kunne undervise i filosofi og historie på vgs. Har begynt å lese meg litt opp på læreryrket men klarer ikke bestemme meg. Jeg tror jeg ville trives godt og sett på læreryrket som mer enn bare en jobb . En livsstil jeg kunne brenne for. Men så er det alt det som blir sagt om arbeidsforhold da. Så jeg vet ikke helt sikkert om jeg tør satse på det eller skal gå for noe annet.

Anonymkode: 1f495...5c3

[AnonymBruker]

Jeg trives stort sett godt. Jeg har over 10 års erfaring og det var definitivt tøft i begynnelsen. Mye man skal bli god i, og det kan være intenst med alle timene. I tillegg er noen år tøffere enn andre, for i blant får man klasser med elever som har store adferdsproblemer. Hvis du liker å jobbe med barn/ungdom, liker fag og mennesker, kan det være jobben for deg. Det kjennes som en jobb hvor man får lov til å bety noe for andre.

Anonymkode: 4aa13...dda

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Så herlig Spoca! Det er så fint å lese innlegg hvor folk virkelig koser seg med yrket og hverdagen sin. Det er jo sånn det skal være. Og det å bli sliten er ikke bare negativt - det kan jo være en medisin også, mot å kjede seg , som jeg f.eks. har fort for å gjøre. Min drøm er å kunne undervise i filosofi og historie på vgs. Har begynt å lese meg litt opp på læreryrket men klarer ikke bestemme meg. Jeg tror jeg ville trives godt og sett på læreryrket som mer enn bare en jobb . En livsstil jeg kunne brenne for. Men så er det alt det som blir sagt om arbeidsforhold da. Så jeg vet ikke helt sikkert om jeg tør satse på det eller skal gå for noe annet.

Anonymkode: 1f495...5c3

Jeg tror det er veldig viktig å finne skolen og arbeidsplassen som passer seg. Jeg trivdes ikke spesielt godt der jeg jobbet før. Jeg opplevde mobbing på arbeidsplassen, og at det ikke ble sett på som f.eks positivt at jeg var veldig høyt utdannet. Ikke at jeg snakket mye om det, men det var lite rom for faglige innspill i det hele tatt. Jeg opplevde at de saboterte jobben min, f.eks gjennom å slette undervisningsopplegg, eller å baksnakke. Det var rimelig kjipt. Heldigvis bedret dette seg etter å ha blitt flyttet til et annet og mye bedre team. MEN, skolen var preget av at den slet med å få tak i kvalifiserte folk generelt. Det gjorde noe med miljøet, det være seg læringsmiljø eller arbeidsmiljø.

Her jeg jobber nå, som er en 1-10 skole, får jeg utfordret meg selv mer, og det er mye mer rom for faglige diskusjoner. Det er også gøy at jeg kan bruke min kunnskap og diskutere dette med en 10.trinnslærer. Her er man ikke redd for å spørre, og det er morsomt at en engelsklærer spør meg om ting og tang, siden jeg har master i engelsk. Det gjør det faglig spennende. Mange høyt utdannede mennesker som liker å diskutere om det samme som meg selv, og som tar interesse i hverandre, er noe jeg trives godt med. I tillegg stor omsorg for hverandre, for meg er trygghet og godt arbeidsmiljø veldig viktig. Og bare for å understreke: alle typer yrkesgrupper skal ha rom i skolen, så jeg mener ikke det som å se ned på noen, men det er fint at lærere kan diskutere "lærerting", det være seg fag, miljø, læring osv. Det var det ikke rom for der jeg jobbet før.

Så, det tar kanskje noen ganger tid å finne "sitt" sted. Jeg har funnet et sted jeg stortrives, og det gjør også at min selvtillit som lærer har økt betraktelig.  

[AnonymBruker]

Veldig fine innlegg fra Spoca.

Anonymkode: 0569d...7f6

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for avsporing.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Jeg underviser i to fag og er så heldig at jeg får jobbe med både ungdommer og voksne. Det jeg liker best, er at jobben er veldig variert og jeg får jobbe med svært forskjellige mennesker. 

Det jeg liker minst, er den delen av jobben der jeg må bruke tid på å nøste opp i juks i vurderingssituasjoner. Dette gjelder dessverre ungdommene. Jeg liker ikke at jeg må gå bakover når det gjelder digitalisering siden et mindretall jukser og er uærlige. Det er meiningsløst å bruke tid på enkelte som gjør alt som de klarer for å unngå å lære noe som helst. 

Det er imidlertid veldig meningsfylt og givende å jobbe med elever som ønsker å bli bedre, uansett om de er på et svært lavt eller veldig høyt nivå faglig.

Anonymkode: e5aaf...769