Etter et forhold med en gift mann

[Vanskeligvalg]

Dette er nok et innlegg som kan skape mye hat til meg, men tar sjansen på å publisere siden jeg ikke kommer meg videre i livet.

Hadde for mange år siden et forhold til en mann, som startet etter en one-night. Jeg skjemtes av det og sa nei til videre kontakt. Kjente han fra tidligere, så var ingen tilfeldig mann på byen. Lang historie kort: tok kontakt med han igjen, møttes noen ganger til og han uttrykte at han var blitt forelska i meg, men følte seg fastlåst i forholdet. Vi holdt det gående med noen møter og skriftlig kontakt halvannet år. Så ble det stygt brudd. I ettertid fikk jeg høre at han hadde et nytt forhold, for så å gå tilbake til hjemmet igjen.

Årene gikk. Møtte han i noen anledninger uten at det var noe mer mellom oss. Følelsene var døde, men man kjenner jo at det skjer noe i hodet når man treffes. En kveld møttes vi i festlig sammenheng. Den natta pratet vi bare om livet og annet, småkysset litt men ikke aktuelt for meg med noe mer. Dagen etter tok han kontakt og spurte om jeg ville ha mer kontakt. Jeg sa nei grunnet min livssituasjon, selv om det var uten partner.  Det var nok i livet til å kunne involvere andre. 

Flere år gikk og vi møttes på nytt. Da hadde det ikke vært noe kontakt i mellomtiden. Han tok initiativ til kontakten, sa han hadde tenkt veldig mye på meg i mange år. Var fortsatt i samme bo som tidligere, uttrykte at han ville videre og vi møttes etter dette jevnlig i to år. Det svingte mye i de årene, men flere ganger var han tydelig på at han ville ha en framtid med meg. I det han skulle flytte snudde han bokstavelig talt i døra. Etter ei uke ble han konfrontert med utroskap og innrømmet deler av det. Siden da har vi hatt kontakt, men på en helt annen måte. Det er noe med at jeg ikke klarer å slippe kontakten, selv om jeg er inderlig klar over at han ikke kommer tilbake. Det er noe med å ha blitt nære venner og kjenne hverandre så godt.

Jeg klarer ikke å begynne å date andre. Har ikke problemer med å snakke med andre menn. Utfordringen er at jeg ikke klarer å se for meg å være intim med andre, eller få følelser for de. Klarer forså vidt ikke å date heller. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. 

Psykolog orker jeg ikke. Og venner føler jeg på at jeg sliter ut med å snakke mer om dette.  Noen som har vært i lignende situasjon og har en quickfix?

Slitt med hevntanker i perioder, men det er ikke noe jeg kommer til å foreta meg. Det gjør ingen noe godt. Og det er en tredje part i dette som jeg ikke ønsker å skade ytterligere. 

[AnonymBruker]

Kutt all kontakt, blokker han og hold deg unna plasser du kan møte han på. Så går det sakte, men sikkert over. Ingen vil ha utro menn! Det er bare søppel. 

Anonymkode: b87a1...7f2

[AnonymBruker]

Det er jo hele problemet med å involvere seg med opptatte, det. Årene går - ofte dine beste år. Noen kaster bort 20-30 år av livet på sånne forhold.

Det kan være at du ikke egentlig synes du fortjener å bli elsket helt og fullt av en mann, og at det er derfor du dras mot dette. Uansett så er det opp til deg om du vil fortsette å bruke tid og krefter på dette. Så trinn 1 er å slutte å si «klarer ikke». Selvsagt klarer du hvis du vil. Si heller «vil ikke».

Anonymkode: e3232...740

[AnonymBruker]

Det er jo ikke rart du sliter når du ikke gidder å gjøre noe for å komme over han.

Anonymkode: c23ad...e0a

[AnonymBruker]

Quickfix? Finnes ikke, men google: "Limerence". Det finnes blant annet forum hvor du kan møte folk med samme problem og diskutere det uten så mye moralsk kritikk som du kommer til å få her.

Anonymkode: c9480...822

[AnonymBruker]

Det finnes ingen quick fix... det er dessverre den vanlige, kjedelige regla.. Regel nummer en: Kutt kontakt. Man håper og tror man kan være bare venner, synes at smuler er bedre enn ingenting. Men det er ikke det, for da kommer du aldri ut av det, du bare forlenger smerten. Det var nesten det kjipeste for meg på slutten, en ting var kjærlighetssorgen over at det aldri ble oss som et par. Men når det egentlig var litt over, så var det sorgen over å miste en nær venn som fremdeles var tung. Det er det som gjør det så vanskelig å ha null kontakt selv når gnisten er slukket og det å småkysse litt ikke gir en noe lengre. Men du må bare gjøre det. Kutte han helt ut. Det er eneste medisin. Sorry altså. Men sånn er det. Dere kan ikke være venner. Dere kan ikke ha kontakt. Kanskje en gang om hundre år. Men ikke nå. 

Og så må du fokusere på deg selv. Tren, spis sunt, sov godt, ta opp en hobby, kos deg med venner. Gjør det som gjør deg godt, som gir deg glede eller mestringsfølelse. Blablabla jeg vet, men de kjedeligste rådene er de som fungerer. Gå til psykolog dersom du tror det hjelper. Prøv litt mindfullness kanskje.. du har vonde tanker, kjærlighetssorg, bitterhet, sinne, og grubler sikkert mye. Bare anerkjenn at de er der, men ikke engasjer deg i dem, se dem litt utenfra. Ikke la det bli din litt kjipe "venn" som du våkner med og legger deg med.

Og prøv og distraher deg, det er egentlig det beste tipset mitt under ventetiden. Man blir foret med at man ikke skal ignorere følelser, men jo, du skal faktisk ignorere unyttige, uhjelpsomme følelser. Bli superengasjert i noe som er superengasjerende hvor du ikke får tid til annet. Bli så travel på jobb at du knapt har tid til å tenke. Hør podcaster døgnet rundt, start nye prosjekter i hjemmet, eller "prosjekt meg". Mange vil jo si at man skal hoppe inn i dating, få øynene opp for at det er mange fisk i havet, få en rebound. Men jeg er litt som deg, den interessen er der bare ikke, når man er midt oppi noe sånt. Den er noe som kommer, når man begynner å komme ut av det.

Og så oppmuntrer jeg ikke til hevn (jeg tror det slår tilbake på deg og at du vil angre).. Men husk å være sint på han også. Husk at han er en idiot. Han har ikke vist seg fra noen bra sider her. Han er en balleløs pyse. Jeg synes nesten det sykeste her, er at han fikk seg et nytt forhold etter det ble slutt med dere. Da er det ikke det at dere bare var en eller annen unik romeo&julie-kjærlighet som dessverre var umulig pga omstendigheter. Han ville bare ha en eller annen elskerinne han, samma hvem. Han er vinglete og ustabil, hodeløs og skjødesløs, og notorisk utro. Da har det kanskje vært andre hele tiden. Nå er det vel ingen som vil gi en utro person noen medalje, men det er nå i det minste hakket mer forståelig om det er to sjelevenner hvis veier krysses da begge var i døde forhold eller noe. Mens dette virker jo mer som typen som bare bruker andre. Er det ikke deg, så er det en annen. 

Anonymkode: 8c95c...f7b

[Vanskeligvalg]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes ingen quick fix... det er dessverre den vanlige, kjedelige regla.. Regel nummer en: Kutt kontakt. Man håper og tror man kan være bare venner, synes at smuler er bedre enn ingenting. Men det er ikke det, for da kommer du aldri ut av det, du bare forlenger smerten. Det var nesten det kjipeste for meg på slutten, en ting var kjærlighetssorgen over at det aldri ble oss som et par. Men når det egentlig var litt over, så var det sorgen over å miste en nær venn som fremdeles var tung. Det er det som gjør det så vanskelig å ha null kontakt selv når gnisten er slukket og det å småkysse litt ikke gir en noe lengre. Men du må bare gjøre det. Kutte han helt ut. Det er eneste medisin. Sorry altså. Men sånn er det. Dere kan ikke være venner. Dere kan ikke ha kontakt. Kanskje en gang om hundre år. Men ikke nå. 

Og så må du fokusere på deg selv. Tren, spis sunt, sov godt, ta opp en hobby, kos deg med venner. Gjør det som gjør deg godt, som gir deg glede eller mestringsfølelse. Blablabla jeg vet, men de kjedeligste rådene er de som fungerer. Gå til psykolog dersom du tror det hjelper. Prøv litt mindfullness kanskje.. du har vonde tanker, kjærlighetssorg, bitterhet, sinne, og grubler sikkert mye. Bare anerkjenn at de er der, men ikke engasjer deg i dem, se dem litt utenfra. Ikke la det bli din litt kjipe "venn" som du våkner med og legger deg med.

Og prøv og distraher deg, det er egentlig det beste tipset mitt under ventetiden. Man blir foret med at man ikke skal ignorere følelser, men jo, du skal faktisk ignorere unyttige, uhjelpsomme følelser. Bli superengasjert i noe som er superengasjerende hvor du ikke får tid til annet. Bli så travel på jobb at du knapt har tid til å tenke. Hør podcaster døgnet rundt, start nye prosjekter i hjemmet, eller "prosjekt meg". Mange vil jo si at man skal hoppe inn i dating, få øynene opp for at det er mange fisk i havet, få en rebound. Men jeg er litt som deg, den interessen er der bare ikke, når man er midt oppi noe sånt. Den er noe som kommer, når man begynner å komme ut av det.

Og så oppmuntrer jeg ikke til hevn (jeg tror det slår tilbake på deg og at du vil angre).. Men husk å være sint på han også. Husk at han er en idiot. Han har ikke vist seg fra noen bra sider her. Han er en balleløs pyse. Jeg synes nesten det sykeste her, er at han fikk seg et nytt forhold etter det ble slutt med dere. Da er det ikke det at dere bare var en eller annen unik romeo&julie-kjærlighet som dessverre var umulig pga omstendigheter. Han ville bare ha en eller annen elskerinne han, samma hvem. Han er vinglete og ustabil, hodeløs og skjødesløs, og notorisk utro. Da har det kanskje vært andre hele tiden. Nå er det vel ingen som vil gi en utro person noen medalje, men det er nå i det minste hakket mer forståelig om det er to sjelevenner hvis veier krysses da begge var i døde forhold eller noe. Mens dette virker jo mer som typen som bare bruker andre. Er det ikke deg, så er det en annen. 

Anonymkode: 8c95c...f7b

Takk for oppriktig svar! Det setter jeg pris på. Og for at du klarer å lese og forstå hele historien med det lille jeg har lagt ut. Måtte bare få det ut på et sted, hvor ingen kjenner meg.