Noen som har klart å avruse seg fra EKSTREM sukkeravhengighet?

[AnonymBruker]

Jeg var som deg og så begynte jeg på wegovy og det har blitt sjukt stille i hodet nå.  Vet ikke om du har prøvd noe av det, men anbefales å prøve det om du ikke har allerede.

 

Er sjukt slitsomt å gå sånn  ❤️

Anonymkode: cae2a...e58

[AnonymBruker]

Jeg er normalvektig, men veldig avhengig av søtt. Kunne gjerne spist kun smågodt gjennom hele dagen. Jeg har noen litt søte lapper jeg «baker» nesten hver dag (da er det hvertfall ekte ingredienser pluss sukker). Og på fredager kjøper jeg en pose smågodt. Den varer så lenge den varer, så er det tilbake til lappene. Drikker også en del Pepsi Max for å «klare meg». Veier meg flere dager i uka for å holde på motivasjonen. Har også prøvd å kutte det helt i perioder, men jeg syns også det går veldig utover livskvaliteten. Kan det gå an å rasjonere? En viss mengde godteri hver dag (f.eks. tilsvarende 400kcal), som er lagt i egne poser som mannen din gir deg hver kveld kl 20 feks? Jeg liker å rasjonere, for da blir ikke livet helt kjipt, uten at man har fullstendig frislipp og koser seg hele tiden. Måtehold rett og slett, en gyllen middelvei.

Jeg har også traumer, og går i behandling, men helt ærlig tror jeg noen mennesker bare craver søtt mer enn andre. Jeg liker ikke å patologisere alt her i verden.

Anonymkode: 97dd1...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

for meg er det verste å ligge i kaloriunderskudd. Måtte bare bytte ut hva kaloriene kom fra.Da gikk energi opp og vekta ned. Sakte men sikkert. Trener litt hver eneste dag, forskjellige øvelser, styrke og kondisjon. 

Anonymkode: f12c7...bcc

Ja, jeg kunne kanskje utdypet mer.

Jeg har ikke så mange måltider, og skal ligge i underskudd (det må man jo om man skal ned), så jeg kan ikke fylle hele dagens kaloribehov med sjokolade. Da holder jeg meg ikke mett til neste måltid, og det blir småspising hele tiden.

For å holde meg mett så må jeg ha riktig mat, men jeg lar det være rom for en liten "smell" hver dag.

Trener selv, og synes det gir mye energi.

Anonymkode: ef664...973

[AnonymBruker]

Jeg er også avhengig av sukker. Jeg tror det som gjør det vanskelig for oss å slutte er at vi velger å ikke bare slutte med sukker men også samtidig gå ned i antall kalorier for å gå ned overskuddsvekten. Dvs vi aktivt trigger sulten vår akkurat samtidig som vi skal klare oss uten avhengigheten vår, sukker. Tror det er en fordel å i første omgang erstatte sukker med mat, for deretter å redusere kaloriene. 

Anonymkode: b4c6c...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 23.34):

Moderasjon eksisterer dessverre ikke hos meg og jeg spiser perverse mengder søtsaker. Vekta er skyhøy og humør og selvtillit er på bunn.

Føler jeg har prøvd absolutt alt. Av dietter og livsstilsendringskurs har jeg tatt: Mari Krogshus, Frisk uten Sukker, Spis deg fri/Bright Line Eating, lavkarbo og keto. Har også vært hos ernæringsfysiolog via sykehuset + privat. 

Av alternative opplegg har jeg prøvd: akupunktur, atlaskorrigering, hypnose, yoga, meditasjon, massasje, eteriske oljer og en haug av diverse kosttilskudd. 

Har brukt/bruker medisiner utskrevet av lege som har fungert halvveis i 1 år før effekten forsvant. Har også vært hos x antall psykologer uten særlig effekt. Trener noen ganger i uken på treningsstudio uten at det har hatt noen innvirkning på søtsuget.

Det lengste jeg har vært sukkerfri er 2 mnd. Hver dag føltes som et helvete og har alltid sprukket til slutt fordi livet ikke føles verdt å leve om jeg ikke får dopet mitt. 

Om jeg dropper å handle inn noe så ender det med at jeg spiser opp barnas godteri eller jeg lager meg blandinger av det jeg finner i skuffer og skap (f.eks smør, sukker og havregryn). Og får jeg ikke tak i noe så blir jeg i så dårlig humør at det ødelegger husfreden. En gang vi dro på hytta så pakket og planla jeg det slik at jeg ikke fikk noe søtt. Da lå jeg på soverommet og gråt hver kveld når de andre satt foran tv'n og koste seg med litt snop..

Jeg er sliten av dette livet og vet ikke lengre hva jeg kan gjøre når livet ikke føles verdt å leve verken med eller uten søtsaker. Er ikke suicidal for å presisere det! 

Noen som har hatt et slikt ekstremt søtsug og kommet ut av det? 

Anonymkode: 162f9...8da

Du må få hjelp av psykolog, du ødelegger jo ungene dine 😳

Anonymkode: 2b935...6ee

[Lur Venn]

Det beste er å erstatte det med noe annet

[AnonymBruker]

Jeg kuttet tvert all brus, sjokolade, kjeks og andre sukkerbomber da jeg traff min spreke og ti år yngre nå samboer. Gikk ned fra 100 til 82 kg på omtrent et halvt år. Formen og søven ble bedre også selv om jeg ikke trente så mye heller. Det var kraftig "søtsug" de første dagene. I et par uker. Kanskje var det mest psykisk og gamle mønstre. Det gikk egentlig lettere enn jeg trodde etter det.

Anonymkode: c24b6...c15

[AnonymBruker]

Det er akkurat som et rusmiddel, eneste som funker er å slutte helt. Synd men sant.

Anonymkode: ddda6...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2025 den 8.27):

Tull. Jeg har kuttet ut over flere mnd mer enn en gang, og grunnen til at jeg sprakk har ingenting med familie eller andre å gjøre. Bare meg selv!

Jeg klarte å slutte å røyke selv om gubben fortsatte og jeg tenker å klare å kutte ut fråtsingen selv om gubben fortsetter. 

Anonymkode: 7af6f...658

Tull nei! Jeg hadde aldri klart å slutte med heroin om noen i mitt hjem brukte det. 

Selv om sukker og heroin ikke er det samme, kan jeg uansett fortelle at jeg har klart å slutte fordi drivkraften min er en sterk indre motivasjon og ønske om et annet liv.
Man kan gå til psykolog og ikke ha tilgang på det man er avhengig av hjemme, men det er faktisk en selv som må slutte å plukke opp det man er avhengig av. Hver dag må man bestemme seg for at man ikke skal gjøre det akkurat i dag, og hver dag må man aktivt ta det valget mange ganger, igjennom hele døgnet. Ingen psykologer og medisiner kan ta det valget for deg. Det står kun på en selv. Trøsten er at suget blir mindre over (lang) tid.

Anonymkode: e5db1...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må få hjelp av psykolog, du ødelegger jo ungene dine 😳

Anonymkode: 2b935...6ee

Dessverre har ingen av psykologene jeg har vært hos gjennom snart 20 år nå klart å hjelpe meg med sukkerproblemet.

 Jeg har prøvd å skjerme ungene fra mitt matstyr. Har aldri snakket negativt om kropp og vekt i deres påhør, de vet ikke engang at vi eier en badevekt. Og de gangene jeg har tatt kostholdskurs så har jeg tilpasset min mat ut fra hva vi ellers har hatt til middag så de vet ikke at jeg har vært på diett. Og den ekstreme fråtsinga av søtsaker skjer i det skjulte.. Den gangen på hytta da jeg lå og gråt hver kveld på soverommet fordi jeg ikke hadde snop så var jeg selvfølgelig stille, var ikke slik at jeg lå og hylte. De trodde bare jeg la meg tidlig fordi jeg ikke var i form.

Men klart, de merker jo at jeg er over gjennomsnittet interessert i søtt, og det er ikke akkurat en arv jeg ønsker å føre videre..

Anonymkode: 162f9...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 23.34):

Moderasjon eksisterer dessverre ikke hos meg og jeg spiser perverse mengder søtsaker. Vekta er skyhøy og humør og selvtillit er på bunn.

Føler jeg har prøvd absolutt alt. Av dietter og livsstilsendringskurs har jeg tatt: Mari Krogshus, Frisk uten Sukker, Spis deg fri/Bright Line Eating, lavkarbo og keto. Har også vært hos ernæringsfysiolog via sykehuset + privat. 

Av alternative opplegg har jeg prøvd: akupunktur, atlaskorrigering, hypnose, yoga, meditasjon, massasje, eteriske oljer og en haug av diverse kosttilskudd. 

Har brukt/bruker medisiner utskrevet av lege som har fungert halvveis i 1 år før effekten forsvant. Har også vært hos x antall psykologer uten særlig effekt. Trener noen ganger i uken på treningsstudio uten at det har hatt noen innvirkning på søtsuget.

Det lengste jeg har vært sukkerfri er 2 mnd. Hver dag føltes som et helvete og har alltid sprukket til slutt fordi livet ikke føles verdt å leve om jeg ikke får dopet mitt. 

Om jeg dropper å handle inn noe så ender det med at jeg spiser opp barnas godteri eller jeg lager meg blandinger av det jeg finner i skuffer og skap (f.eks smør, sukker og havregryn). Og får jeg ikke tak i noe så blir jeg i så dårlig humør at det ødelegger husfreden. En gang vi dro på hytta så pakket og planla jeg det slik at jeg ikke fikk noe søtt. Da lå jeg på soverommet og gråt hver kveld når de andre satt foran tv'n og koste seg med litt snop..

Jeg er sliten av dette livet og vet ikke lengre hva jeg kan gjøre når livet ikke føles verdt å leve verken med eller uten søtsaker. Er ikke suicidal for å presisere det! 

Noen som har hatt et slikt ekstremt søtsug og kommet ut av det? 

Anonymkode: 162f9...8da

Ja,lagt om kostholdet og trener.Spiser minimalt med sukker nå,ingen problem.

Anonymkode: 7fc6d...ca3

[AnonymBruker]

Om du spiser normalt og heller erstatter sukker med sukkererstatning så vil det hjelpe mye. Om du må ha sjokolade, kjøp sjokolade uten sukker, brus uten sukker. Vil du ha bolle, bak boller med sukrin. Har gått ned noen kg bare med å gjøre dette. 

Anonymkode: 620ae...468

[AnonymBruker]

Du må til en psykolog som spesialiserer seg på avhengighet. Dette har gått så langt for din del, at det er like ille som alkoholisme, spilleavhengighet osv, og det er da avgjørende at du jobber med en som er knallgod på dette. 
Du må også droppe dette med å «gråte i sengen» når de andre spiser godteri og du ikke skal spise det. Med en gang du kjenner på slike tanker, så ta på deg sko og jogg en liten tur. Les bøker om avhengighet og om hvordan hjernen endres av fysisk aktivitet. Kunnskap gjør det enklere å forstå hvorfor man reagerer som man gjør, og dermed blir det også enklere å endre tankegangen din om at sukker er hele meningen med livet (for så ille høres det ut som for deg).

Anonymkode: ecf55...0cf

[AnonymBruker]

Sukker gir rus. Det kan være like vanskelig å slutte med som rusmidler. Og det er sukker i nesten alt! Det var derfor jeg måtte gå på en 3 måneders "diett" der jeg fikk hjelp til innkjøp, kostholdsplan,  trening og motivasjon. Det er reklame for sukkerholdige produkter overalt, de stacker det ved kassene, så man står lenge og utsettes for det når man skal ut av butikkene. Det er helt j*vlig! Jeg går derfor så lite jeg kan i butikken.

Anonymkode: f12c7...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dessverre har ingen av psykologene jeg har vært hos gjennom snart 20 år nå klart å hjelpe meg med sukkerproblemet.

 Jeg har prøvd å skjerme ungene fra mitt matstyr. Har aldri snakket negativt om kropp og vekt i deres påhør, de vet ikke engang at vi eier en badevekt. Og de gangene jeg har tatt kostholdskurs så har jeg tilpasset min mat ut fra hva vi ellers har hatt til middag så de vet ikke at jeg har vært på diett. Og den ekstreme fråtsinga av søtsaker skjer i det skjulte.. Den gangen på hytta da jeg lå og gråt hver kveld på soverommet fordi jeg ikke hadde snop så var jeg selvfølgelig stille, var ikke slik at jeg lå og hylte. De trodde bare jeg la meg tidlig fordi jeg ikke var i form.

Men klart, de merker jo at jeg er over gjennomsnittet interessert i søtt, og det er ikke akkurat en arv jeg ønsker å føre videre..

Anonymkode: 162f9...8da

Klart de merket dette, ta tak, du trenger hjelp, ikke tips om slanking, du er alvorlig psykisk syk. 

Anonymkode: 2b935...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2025 den 8.22):

Tenk på ekle ting som tiss, bæsj, slim og blod hver gang du får lyst til å putte noe søtt i munnen 😂 Bevisst tenkning hjelper her 🙌

Anonymkode: 83e4d...cbf

Ikke alle det funker.  Etter snart 20 år i først barnehage, så helsevesenet er jeg blitt så herdet av kommevæsker at ingen "skremmer " meg, selv når jeg spiser. 😂 

Anonymkode: 3cbe2...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2025 den 8.03):

Heldig at du har en mann som støtter deg. Min mann er ikke sukkeravhengig så han mener at mitt problem ikke skal gå utover ham og barna, så jeg må bare deale med mitt mens de sitter og koser seg.

Anonymkode: 162f9...8da

Men barna bør heller ikke ha godteri tilgjengelig i huset, det er en dårlig vane uansett, og mannen din må da forstå det han også? Kan de ikke få en tilmålt mengde lørdagsgodt, kjøpt inn på lørsdag, spist på lørdag? Det vil ikke gå ut over barna, men være bra for dem. Og på hyttetur, de skal da ikke sitte og kose seg med snop hver kveld hele kvelden? Da må dere heller ha popkorn, spise taco foran tv'en, spise kveldsmat, gå kveldsturer, lær barna at kos og hygge IKKE ER LIK noe søtt å spise. Og mannen din, det er ikke vanlig og sunt at voksne må kose seg med noe søtt for å ha det hyggelig sammen med familien. 

Anonymkode: 30a9f...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men barna bør heller ikke ha godteri tilgjengelig i huset, det er en dårlig vane uansett, og mannen din må da forstå det han også? Kan de ikke få en tilmålt mengde lørdagsgodt, kjøpt inn på lørsdag, spist på lørdag? Det vil ikke gå ut over barna, men være bra for dem. Og på hyttetur, de skal da ikke sitte og kose seg med snop hver kveld hele kvelden? Da må dere heller ha popkorn, spise taco foran tv'en, spise kveldsmat, gå kveldsturer, lær barna at kos og hygge IKKE ER LIK noe søtt å spise. Og mannen din, det er ikke vanlig og sunt at voksne må kose seg med noe søtt for å ha det hyggelig sammen med familien. 

Anonymkode: 30a9f...23c

Enig, tror vi begge er arvelig belastet og det er trist at vi har ført det videre. Dessverre er det bare jeg i parforholdet som er interessert i livsstilsendring. Mannen har alvorlig høyt kolesterol og magemål, men ikke snakk om å endre kostholdet, da tar han heller medisiner. Han mener jeg er kroppsfiksert når jeg foreslår at vi tar grep. 

Anonymkode: 162f9...8da

[AnonymBruker]

Jeg er likedan, men er slank

Er som et monster etter potetgull, smågodt og kaker.

Anonymkode: ad4e4...f71

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, så kanskje dette har blitt skrevet før.

Har du prøvd å loggføre søtsuget ditt?

Når dukker det typisk opp? Hvordan arter søtsuget seg?  Hvordan er følelsene dine på det tidspunktet? 

For meg hjalp dette med bevisstgjøring gjennom logging veldig.

Jeg så at søtsuget var verst i de to siste ukene før mens, og dermed var hormonrelatert/pms.  Det dukket også typisk opp 30-60 minutter etter måltid, og var knyttet til blodsukkeret, som også var mer ustabilt i denne perioden.  Søvn og stress påvirket også mye.  Osv

Jeg anbefaler loggføring på det sterkeste.

Anonymkode: 11bac...4cb