6-åring og venner som gamer: Hvordan sette grenser når alle andre spiller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det finnes forskning på dette. Ungdata undersøkelsen f eks viser at det går bedre med ungdom som er med på organisert idrett. Forskning viser også at evne til å lese har sammenheng både med skoleresultater og hvordan det går videre i livet. Det er ingen grunn til å velge gaming for ungen sin dersom man vil velge på grunnlag av kunnskap. 

Anonymkode: 360dc...e04

Nå kan det visst se ut som at dette er mer korrelasjon enn årsakssammenheng. Altså at barn det går bra med går på idrett, ikke at det går bra med dem fordi de går på idrett. Men jeg tolker det som at de ønsker å forske videre på det, så spennende å følge med på.

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-idrett-inkludering/det-er-en-myte-at-idrett-er-inkluderende/2492307#:~:text=– Våre funn tyder på at,fellesskap%2C sier forsker Marlene Persson.&text=– Idretten blir ofte sett på,å inkludere unge sosialt på.

Anonymkode: e0d86...d6f

[AnonymBruker]

Det som før var for de "rare" – gaming, teknologi og fantasiverdener – er i dag hovedarenaen for sosialt samvær blant barn. Det betyr ikke at vi må godta alt, men vi må forstå det.

Å skjerme helt kan føre til utenforskap. Å delta litt, på egne premisser, gir mulighet for balanse. Kanskje én felles spillopplevelse hjemme, med tydelige rammer, er nok til at han kjenner seg inkludert uten å bli sugd inn.

Tiden har endret seg. Lek og fantasi skjer nå også via skjerm – og vi må være med for å veilede, ikke bare begrense.

Anonymkode: d6932...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2025 den 13.04):

Det var ingen begrensninger på skjermtid i min oppvekst. Jeg føler at jeg kastet bort så enormt mye tid i min barndom og ungdomstid. Har virkelig ingenting igjen for all den tiden. Så jeg kommer til å ha strenge regler for skjermtid når jeg får barn. 

Anonymkode: bf4ee...632

Jeg vokste opp i tiden da dataskjerm var skummelt, men ble mer vanlig i husholdninger.

For meg var det redningen. Jeg var et barn som følte meg tilpass i noen settinger og ble mobbet for det. Mine foreldre var livredde for hvordan det skulle gå meg meg og tvang meg inn i diverse aktiviteter der jeg ble mobbet enda mer. De gjorde det av gode hensikter, men de ante ikke hva de utsatte meg for.

Med datamaskinen kunne jeg være meg selv. Jeg kunne drømme meg inn i en fantasiverden der alle bekymringer var glemt.

Etterhvert traff jeg en venn med samme interresser og vi brukte dette til å henge sammen. Når internettet kom så utvidet horisonten seg enda mer. Jeg fikk muligheten til å chatte med andre i samme situasjon, lange telefonsamtaler samtidig med ISDN og så bygget det på seg.

Jeg fikk etterhvert et nettverk med venner med samme interresser. Jeg lærte meg grunnleggende sosiale ferdigheter og jeg utviklet en teknisk kompetanse som er gull verdt i dag.

Det som var fryktet ble min redning og mitt levebrød. Det er meg de kommer til de som ikke har klart å sette seg inn i teknologien.

Teknologien er også kommet for å bli. Den utvikler seg hele tiden. Hvorfor ikke gi barna grunnlaget de trenger for å følge verden slik den utvikler seg?

Anonymkode: d6932...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 22.32):

Jeg synes synd på de ungene som har helt kunnskapsløse foreldre når det gjelder gaming. Litt som da den eldre generasjonen mente rockemusikk var roten til alt ondt, liksom. Skriker ut om dopaminavhengighet og dømmer andres valg nord og ned av kunnskapsløs frykt. Som å være redd for å drikke et glass vin fordi man har lest at man kan bli alkoholiker av det. 
Det smarte er å sette seg inn i gaming, og bli med barnet inn i den digitale verdenen. Sørg for at det blir en så trygg og god opplevelse som mulig. Det er en arena for mye lek, kreativitet og sosial samhandling, som også er noe de leker og prater om på skolen. Det er, som andre arenaer, også mulig med utestenging og dårlig oppførsel. Derfor bør voksne være med, lære dem god oppførsel, inkludering og deling. Bruk personvern-innstillingene i online spill. Og velg gjerne lagspill eller historiespill. Eller rolige byggespill som Minecraft. 
Det sagt, så er det fint å ha regler for når man spiller og ikke. Frislipp er ikke svaret. Men gode vaner. Gode vaner inkluderer også at det ikke trenger å være totalavholds. 

Anonymkode: 1015b...f36

Jeg er enig i mye av det du skriver. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at barn i dag leker mye mindre enn før. Lek er viktig for utviklingen deres, både fysisk og psykisk. Så for mange av oss handler det ikke om at gaming er roten til alt vondt (langt i fra), men at det kan ta bort tid fra sårt trengt frilek i de tidlige barneskoleår.

Ser at mange argumenterer med at barna er mye på aktivitet og trenger å slappe av. Problemet er at aktivitetene som regel er voksenstyrt. Da er det lite rom igjen for den leken som spontant oppstår mellom barn. 

Anonymkode: d2886...6e0

[katties]

Macro skrev (På 28.4.2025 den 0.40):

Vi er gamingforeldre. Minecraft, Roblox og Fortnite var old news for oss før han selv ble gira. Nå i dag digger han gaming og er god i det, men han foretrekker utetid med kompiser.

 

Personen mente nok mentalt, ikke fysisk. Men ja. De fleste gamere jeg kjenner og har kjent er slanke, sunne og veldig oppegående 

"Slanke, sunne og veldig oppegående?" Min erfaring er annerledes: Ja, de kan være slanke, men da ofte skinny-fat (usunt). Sunne...? Da må du ha en annen oppfattelse av hva dét betyr enn meg, for de som gamer spiser relativt usunt blant de jeg kjenner. Oppegående er også ganske relativt, for der er nok omtrent 100% av gamer jeg kjenner problematisk på minst én måte, ordet så er at de omtrent aldri er ute av huset, ikke har venner, tror de ikke er avhengig, men 6 timer hver dag må de ha, ignorere behovene til barna sine, og opererer med at partneren deres gjør mesteparten av tingene i huset etc. 

Mener ikke å høtes passiv-agressiv ut, men min personlige erfaring med gamere er IKKE god.

Endret mandag kl 07:24 av katties

[katties]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg vokste opp i tiden da dataskjerm var skummelt, men ble mer vanlig i husholdninger.

For meg var det redningen. Jeg var et barn som følte meg tilpass i noen settinger og ble mobbet for det. Mine foreldre var livredde for hvordan det skulle gå meg meg og tvang meg inn i diverse aktiviteter der jeg ble mobbet enda mer. De gjorde det av gode hensikter, men de ante ikke hva de utsatte meg for.

Med datamaskinen kunne jeg være meg selv. Jeg kunne drømme meg inn i en fantasiverden der alle bekymringer var glemt.

Etterhvert traff jeg en venn med samme interresser og vi brukte dette til å henge sammen. Når internettet kom så utvidet horisonten seg enda mer. Jeg fikk muligheten til å chatte med andre i samme situasjon, lange telefonsamtaler samtidig med ISDN og så bygget det på seg.

Jeg fikk etterhvert et nettverk med venner med samme interresser. Jeg lærte meg grunnleggende sosiale ferdigheter og jeg utviklet en teknisk kompetanse som er gull verdt i dag.

Det som var fryktet ble min redning og mitt levebrød. Det er meg de kommer til de som ikke har klart å sette seg inn i teknologien.

Teknologien er også kommet for å bli. Den utvikler seg hele tiden. Hvorfor ikke gi barna grunnlaget de trenger for å følge verden slik den utvikler seg?

Anonymkode: d6932...abb

Det er et viktig poeng at for NOEN så er skjerm og inntil viktig, men det er annerledes enn å bare sette velfungerende barn foran skjerm for at voksne skal få fred, og bare la de sitte der i timesvis fra ung alder. Det kan ødelegge mye for utviklingen som heller burde skjedd på den alderen.

Det er litt som med alkohol. Sitte og drikke alene pg sture over problemene sine er IKKE det samme som å møye noen på fest, drikke litt for å lette på stemningen og bli kjent. 

Det er flere faktorer her. Noen barn gamer fordi foreldrene gadd ikke bruke tiden med dem på andre aktiviteter. Noen pga de ikke klarte finne seg en vennegruppe. Noen fordi de liker å drømme seg bort i et eventyr. Noen fordi de er stuck hjemme med foreldrene på en øde plass.

Jeg var ikke gamer når jeg var liten, men de fleste av mine venner hadde noen spill. Vi spilte litt, men det var en sosial aktivitet, og mesteparten av tiden brukte vi til å utforske den EKTE verdenen og bruke hodet OG kroppen, teste hvordan ting fungerer i virkeligheten. Det er tross alt den ekte verden som er ekte, og de som KAN få glede ut av den bør det.

Endret mandag kl 07:24 av katties

[AnonymBruker]

Energi-jenta skrev (På 27.4.2025 den 19.52):

Vi har en 6-åring som er veldig kreativ og flink til å leke med det meste. Etter at han begynte på skolen i høst, har vi latt ham gå rundt i nabolaget for å leke på lekeplasser eller besøke venner. Han trives både ute og inne, og vi har ofte besøk av nabobarn – noe vi synes er utrolig koselig! Når de er her, drar vi frem bilbaner, Lego, Duplo, tegnesaker – egentlig alt mulig. På fine dager leker de ofte ute og tar med seg en ball. Noen ganger blir vi med dem og besøker lekeplasser i nærheten og stopper kanskje innom en butikk og kjøper noe frukt for påfyll av energi.

I vårt hjem har vi hatt en ganske avslappet holdning til skjermtid: litt barnetv etter klokken 18 på kvelden når vi har besøk, og litt ekstra tv-tid på lørdagskvelden. Barna får også se tv en time på helgemorgenen før vi starter dagen. Jeg trodde også andre hadde lignende begrensninger, men har nå funnet ut at når han besøker kompiser, spiller de ofte Playstation allerede fra tidlig ettermiddag.

Siden mange spiller Mario Kart, og sønnen vår synes det er kjedelig, hender det at han forlater besøket når det spilles for lenge. Men jeg frykter at dette kan snu. I dag gikk han fra en kompis som gamet Mario Kart over til en annen nabo, men der fikk han prøve et annet spill – og det var tydeligvis kjempegøy. Så nå vil at han vi skal kjøpe playstation og det vil vi ikke gjøre. Ser for oss at playstation er mye sterkere avhengighets-skapende enn tv.

Jeg kjenner på en bekymring:
Hvordan skal vi klare å opprettholde gleden hans over fri lek, kreativitet og fysisk aktivitet når skjermtid i form av Playstation nå begynner å snike seg inn? Nå kan han spille et par timer midt på helgedagen for så å gå til neste kompis og spille et par timer til. Når foreldrene lar barna se skjerm før klokka 18 til tross for at de har besøk - hvordan skal vi ha kontroll på skjermtiden hans da? Jeg frykter for at han skal bli dratt inn i en "dopaminavhengighet" allerede nå, og at det på sikt kan ødelegge noe av lekelysten hans.

Helt ærlig er jeg litt skuffet over at flere foreldre allerede nå kjøper Playstation-spill til seksåringene sine. Hvorfor ta fra dem den fantastiske tiden de har nå, hvor lek og fantasi fortsatt er så naturlig? Jeg skulle ønske barna fikk nyte solskinnsdager ute, heller enn å bli plassert foran en skjerm.

Nå lurer jeg på:

• Hva kan vi gjøre for å begrense skjermbruken uten at sønnen vår føler seg utenfor?

• Hvordan kan vi skjerme ham, samtidig som vi beholder vennskapene?

• Og hva gjør vi hvis barna slutter å komme på besøk fordi vi har andre grenser hjemme?

Jeg vil så gjerne beskytte gleden hans ved å leke, uten å isolere ham sosialt. ❤️
Har noen erfaringer eller råd?

Tja, har en uteunge, han har ikke noe ønske om å sitte inne å spille, men han gjør det, for venner gjør det. Jeg får han til å invitere venner i slalombakken eller sykkelparken for han elsker det, å ja venner er med når vi inviterer, jeg kjører, er med i leken, inviterer i kafeen og vi har det fint. å som jeg sier min gutt er uteunge, får han noen med ut å leke så er tvspill glemt, han har alt av tvspill en unge kan ønske, alle nintendo fra nintendo nes til dagens switch, alle playstation, alle xbox og alle amigaer,

Jeg er ikke bekymret for unger som liker noe gjør det. Dere kan legge opp til lek utenom tvspill, men vil ikke barna så hjelpe det lite. Min elsker lek så selv med all tilgang på alt av spill så vil han ut. Han er i slalombakken fra etter lekse til leggetid, hver dag hele sesongen, er bakken stengt er han litt ute, å spiller litt. men eget valg, han bestemmer mye hva han ønsker å gjøre i sin fritid å det han ønsker å gjøre gjenspeiler jo egentlig interessen, han får lov å spille, noen ganger trygler jeg han om å komme inn å spille for jeg orker ikke lappe klær han ødelegger med å stupe over gjerder, eller når han er full av gjørme for fotballbanen ikke er kommet like langt som han. så du kan skylde på alle barn rundt ditt barn at ditt barn spiller pga de, saken er at elsker barn å være ute så er de ute tross ingen andre, for ja da har de utviklet nok fantasi til å klare seg selv, derfor jeg ikke stresser med mitt yngste, han kan spille, men han kan jammen leke også

Anonymkode: 78d8a...c61

[AnonymBruker]

katties skrev (52 minutter siden):

"Slanke, sunne og veldig oppegående?" Min erfaring er annerledes: Ja, de kan være slanke, men da ofte skinny-fat (usunt). Sunne...? Da må du ha en annen oppfattelse av hva dét betyr enn meg, for de som gamer spiser relativt usunt blant de jeg kjenner. Oppegående er også ganske relativt, for der er nok omtrent 100% av gamer jeg kjenner problematisk på minst én måte, ordet så er at de omtrent aldri er ute av huset, ikke har venner, tror de ikke er avhengig, men 6 timer hver dag må de ha, ignorere behovene til barna sine, og opererer at partneren deres gjør mesteparten av tingene i huset etc. 

Mener ikke å høtes passiv-agresdiv ut, men min personlige erfaring med gamere er IKKE god.

tja negativt der å ganske påstående uten mye konkret, jeg har alltid gamet, vi spiser fisk 3 dager i uken, husmannskost fast 2 dager i uken, 1 dag i uken spiser vi alltid en ny rett, og en dag er ønskekost, jeg har master og har tatt bachelor og master tross at jeg gamer hver dag, 3 dager i uken har jeg alltid raidet, barna vet det og da har jeg vært opptatt . Har tre barn, de gjør det veldig bra på skolen, eldste har opptakskrav for medisinstudiet i år, de to minste klarer seg på skolen, oppfører seg og har det bra

Anonymkode: 78d8a...c61

[katties]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

tja negativt der å ganske påstående uten mye konkret, jeg har alltid gamet, vi spiser fisk 3 dager i uken, husmannskost fast 2 dager i uken, 1 dag i uken spiser vi alltid en ny rett, og en dag er ønskekost, jeg har master og har tatt bachelor og master tross at jeg gamer hver dag, 3 dager i uken har jeg alltid raidet, barna vet det og da har jeg vært opptatt . Har tre barn, de gjør det veldig bra på skolen, eldste har opptakskrav for medisinstudiet i år, de to minste klarer seg på skolen, oppfører seg og har det bra

Anonymkode: 78d8a...c61

Da håper jeg også at du er like mye med å lage maten - ikke bare er den passive parten som spiser sunn mat, for det kan hvem som helst gjøre. Og at kona får like mye tid til å gjøre sine egne interesser (og da er det ikke husarbeid, o.l. jeg mener) som du får gamet. Inkludert at hun fikk det i baby/småbarnsperioden også, og ikke var den som måtte ta alt av nattwvaktene fordi du var sliten pga at du trengte å game. Stemmer dét også? 

Endret mandag kl 07:39 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 22.52):

Det som overrasker meg mest er hvor få foreldre som faktisk har erfaring med gaming selv. Jeg er en temmelig gammel far, fikk barn da jeg var 38, 41 og 44. Jeg fikk første spill PC, en commodore 64 i 1986 da jeg var 9 og spilte flere timer daglig gjennom vinteren, mindre når været var mildere, det samme var tilfellet med mine venner. Jentene var derimot helt uinteresserte i gaming og det virker å ha vedvart siden det stort sett er mødre som ytrer veldig bekymring for gaming. Det er fullt mulig å game temmelig mye og ha det som sin hovedinteresse uten at det trenger å begrense ens liv. 

Anonymkode: 244df...188

Vel. Det er ikke så rart at mødre er de som er mest skeptiske til gaming. Nesten alle jeg kjenner med menn som har gaming som hovedinteresse, har endt med å skille seg. De var ubrukelige som ektemenn og fedre. Ingen mødre ønsker å skape slike gutter/menn.

Anonymkode: 46fee...efe

[AnonymBruker]

Energi-jenta skrev (På 27.4.2025 den 19.52):

Vi har en 6-åring som er veldig kreativ og flink til å leke med det meste. Etter at han begynte på skolen i høst, har vi latt ham gå rundt i nabolaget for å leke på lekeplasser eller besøke venner. Han trives både ute og inne, og vi har ofte besøk av nabobarn – noe vi synes er utrolig koselig! Når de er her, drar vi frem bilbaner, Lego, Duplo, tegnesaker – egentlig alt mulig. På fine dager leker de ofte ute og tar med seg en ball. Noen ganger blir vi med dem og besøker lekeplasser i nærheten og stopper kanskje innom en butikk og kjøper noe frukt for påfyll av energi.

I vårt hjem har vi hatt en ganske avslappet holdning til skjermtid: litt barnetv etter klokken 18 på kvelden når vi har besøk, og litt ekstra tv-tid på lørdagskvelden. Barna får også se tv en time på helgemorgenen før vi starter dagen. Jeg trodde også andre hadde lignende begrensninger, men har nå funnet ut at når han besøker kompiser, spiller de ofte Playstation allerede fra tidlig ettermiddag.

Siden mange spiller Mario Kart, og sønnen vår synes det er kjedelig, hender det at han forlater besøket når det spilles for lenge. Men jeg frykter at dette kan snu. I dag gikk han fra en kompis som gamet Mario Kart over til en annen nabo, men der fikk han prøve et annet spill – og det var tydeligvis kjempegøy. Så nå vil at han vi skal kjøpe playstation og det vil vi ikke gjøre. Ser for oss at playstation er mye sterkere avhengighets-skapende enn tv.

Jeg kjenner på en bekymring:
Hvordan skal vi klare å opprettholde gleden hans over fri lek, kreativitet og fysisk aktivitet når skjermtid i form av Playstation nå begynner å snike seg inn? Nå kan han spille et par timer midt på helgedagen for så å gå til neste kompis og spille et par timer til. Når foreldrene lar barna se skjerm før klokka 18 til tross for at de har besøk - hvordan skal vi ha kontroll på skjermtiden hans da? Jeg frykter for at han skal bli dratt inn i en "dopaminavhengighet" allerede nå, og at det på sikt kan ødelegge noe av lekelysten hans.

Helt ærlig er jeg litt skuffet over at flere foreldre allerede nå kjøper Playstation-spill til seksåringene sine. Hvorfor ta fra dem den fantastiske tiden de har nå, hvor lek og fantasi fortsatt er så naturlig? Jeg skulle ønske barna fikk nyte solskinnsdager ute, heller enn å bli plassert foran en skjerm.

Nå lurer jeg på:

• Hva kan vi gjøre for å begrense skjermbruken uten at sønnen vår føler seg utenfor?

• Hvordan kan vi skjerme ham, samtidig som vi beholder vennskapene?

• Og hva gjør vi hvis barna slutter å komme på besøk fordi vi har andre grenser hjemme?

Jeg vil så gjerne beskytte gleden hans ved å leke, uten å isolere ham sosialt. ❤️
Har noen erfaringer eller råd?

Jeg er så enig med deg. Og vi er i samme båt. 7-åring som elsker å være ute og i aktivitet og har samme opplegg som din. Men nabobarna stilles ingen krav til at skal være ute. Ingen foreslår noe ute, ingen foreldre inspirerer til å faktisk gå ut. De tar ikke engang på seg klær for å gå ut å sykle litt. Så da blir det til at vi er her da. Med foreldre som setter grenser. Er det andre steder, hos naboene er det ad libitum skjerm i de fleste hjem. 
vi hadde et samarbeid med andre foreldre en av dagene som var her. (Går begge veier, så ikke slik at vi dumpet ungen hos dem)

Når jeg regnet sammen fant jeg ut at disse andre foreldrene hadde latt de holde på med skjerm i 7-timer (de skulle passe vårt barn en dag). 7 timer totalt. Ikke utenfor døra i godt vær. Ingenting frilek, ingen trampoline, ingen kreativitet hverken ute eller inne. Nada fysisk aktivitet.  Playstation 5, gaming på PC, minecraft på pad og YouTube kids 

Det er til å rive ut håret av! 

Anonymkode: 43754...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2025 den 19.25):

Null problem å grensesette for en 6-åring. Min 6 klassing får ikke game overhodet og har ikke egen telefon. I stedet er hen på høyt nivå i flere idretter, leser på nivå med barn som er 3 år eldre, og har masse venner i det virkelige liv fra oppegående familier. Tydeligvis ikke så mange unger med adferdsproblemer på treningssamling kl 08 søndag morgen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 360dc...e04

Her spiller så og si alle guttene i klassen til min femteklassing og de fleste har vel mobil også. Ingen atferdsproblemer på noen av dem gitt. Flesteparten, inkludert min, er del av en eller flere idretter eller andre fritidsaktiviteter.

Det ene utelukker heldigvis ikke det andre. 

Anonymkode: c1a55...c39

[AnonymBruker]

katties skrev (På 5.5.2025 den 0.20):

"Slanke, sunne og veldig oppegående?" Min erfaring er annerledes: Ja, de kan være slanke, men da ofte skinny-fat (usunt). Sunne...? Da må du ha en annen oppfattelse av hva dét betyr enn meg, for de som gamer spiser relativt usunt blant de jeg kjenner. Oppegående er også ganske relativt, for der er nok omtrent 100% av gamer jeg kjenner problematisk på minst én måte, ordet så er at de omtrent aldri er ute av huset, ikke har venner, tror de ikke er avhengig, men 6 timer hver dag må de ha, ignorere behovene til barna sine, og opererer med at partneren deres gjør mesteparten av tingene i huset etc. 

Mener ikke å høtes passiv-agressiv ut, men min personlige erfaring med gamere er IKKE god.

Visste du at det er mulig for en gamer å både spise sunt og trene? Det er ingen motsetninger der.

Hvis ikke har du nå lært noe nytt. 

Anonymkode: d6932...abb

[katties]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Visste du at det er mulig for en gamer å både spise sunt og trene? Det er ingen motsetninger der.

Hvis ikke har du nå lært noe nytt. 

Anonymkode: d6932...abb

Min svigerbror er gamer, trener og spiser sunt. Og sitter inne hele tida, og har ikke venner. Det er daktisk ikke sunt - er dét som er poenget mitt: de fleste av dem har problemer med noe/kan ikke kalles "veldig oppegående". Han var ikke slik FØR moren hans ble "woke" ift gaming og lot han spille så mye han ville.

Endret 23 timer siden av katties

[AnonymBruker]

katties skrev (2 timer siden):

Min svigerbror er gamer, trener og spiser sunt. Og sitter inne hele tida, og har ikke venner. Det er daktisk ikke sunt - er dét som er poenget mitt: de fleste av dem har problemer med noe/kan ikke kalles "veldig oppegående". Han var ikke slik FØR moren hans ble "woke" ift gaming og lot han spille så mye han ville.

Hvem er det som sier at man skal spille så mye man vil? Ingen. Meningsløst å dra fram ytterpunkter. 

Anonymkode: 317ed...70a

[AnonymBruker]

katties skrev (På 5.5.2025 den 0.20):

"Slanke, sunne og veldig oppegående?" Min erfaring er annerledes: Ja, de kan være slanke, men da ofte skinny-fat (usunt). Sunne...? Da må du ha en annen oppfattelse av hva dét betyr enn meg, for de som gamer spiser relativt usunt blant de jeg kjenner. Oppegående er også ganske relativt, for der er nok omtrent 100% av gamer jeg kjenner problematisk på minst én måte, ordet så er at de omtrent aldri er ute av huset, ikke har venner, tror de ikke er avhengig, men 6 timer hver dag må de ha, ignorere behovene til barna sine, og opererer med at partneren deres gjør mesteparten av tingene i huset etc. 

Mener ikke å høtes passiv-agressiv ut, men min personlige erfaring med gamere er IKKE god.

Du generaliserer jo en hel gruppe.

Ta deg en titt på prosettings.net så ser du hvor mange profesjonelle e-sport spillere/gamere som er ganske så trente. De sitter ikke bare foran en dataskjerm.

https://prosettings.net/games/cs2/
 

 

Anonymkode: f1ec4...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2025 den 19.31):

Det finnes forskning på dette. Ungdata undersøkelsen f eks viser at det går bedre med ungdom som er med på organisert idrett. Forskning viser også at evne til å lese har sammenheng både med skoleresultater og hvordan det går videre i livet. Det er ingen grunn til å velge gaming for ungen sin dersom man vil velge på grunnlag av kunnskap. 

Anonymkode: 360dc...e04

De ungene som er med på organisert idrett er en type som går i flokk, fungerer i en slik setting og gjerne har den interessen. Disse går det ofte bra med, fordi de er av den typen. Det er ikke nødvendigvis sånn for alle barn. Jeg hatet organisert idrett. Jeg prøvde i mange år, men det funket ikke.

Lesing og gaming er ikke motsetninger. Jeg leste masse. Og gamet. Jeg likte virkelighetsflukten. Historier og opplevelser finnes i spill og i bøker. Mitt barn som gamer leser mer enn noen andre i klassen.
Mitt inntrykk er at gamete kan være nerder. Som også liker brettspill, lesing osv. Idrettsungdommen, derimot…  

Anonymkode: 1015b...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2025 den 21.06):

Jeg er enig i mye av det du skriver. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at barn i dag leker mye mindre enn før. Lek er viktig for utviklingen deres, både fysisk og psykisk. Så for mange av oss handler det ikke om at gaming er roten til alt vondt (langt i fra), men at det kan ta bort tid fra sårt trengt frilek i de tidlige barneskoleår.

Ser at mange argumenterer med at barna er mye på aktivitet og trenger å slappe av. Problemet er at aktivitetene som regel er voksenstyrt. Da er det lite rom igjen for den leken som spontant oppstår mellom barn. 

Anonymkode: d2886...6e0

Men frileken forsvinner ikke på grunn av gaming. Men på grunn av at hverdagen er organisert ihjel. 

Anonymkode: 1015b...f36