SA og selvfølgen om at det er kvinnen det er feil med med

[AnonymBruker]

Forskning viser jo faktisk at det nesten alltid er mannens sæd kvalitet/dna som gir kvinnen SA/MA og morgen kvalme. Sæden kan også få DNA skade av dårlig kosthold/livsstil. 

Merkelig kommentar av han. Som om det er en selvfølge at det er kvinnen. Han høres ut som en du burde tenke deg om du vil ha ett barn men for barn gjør det ikke lettere for å si det sånn. Veldig korttenkt og egoistisk at han hinter til SA pga stress. Narkomane får barn, kvinner i voldelige forhold, kvinner med ptsd og mye mer.  

Vi hadde nylig en MA og da kommenterte jeg faktisk til mannen at det ikke kun ligger på kvinnen men at forskning viser at menn påvirker svangerskapet en god del så det er viktig at han også lever sunt og tenker over ting han gjør for det vil påvirke fosteret og svangerskapet. Sto der og gapet nesten, for det visste han ikke. Som om mandigheten deres får ett lite slag, men vi skal tåle alt. 

Anonymkode: 39b4b...463

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Noen? 

Anonymkode: 11093...68f

Du kan si til han at det er forsket på at det er ofte sæden som gjør at vi kvinne mister...

[Gratis]

Som mann vil jeg jo si at det er helt naturlig at begge tester seg. All "feilsøking" handler jo om å eliminere feilkilder.

[AnonymBruker]

Ts

Igår formidlet jeg at mannen bør sjekke sæden, og selv om han ikke sa noe, kunne jeg se i ansiktet hans at han var forundret eller no liknende. Sa til han kvaliteten på sædcellene ikke bare handler om de kommer seg fram til egget, men også om de er liv laga etter befruktning. Var ikke mange kommentarer å få.

Men det er helt tydelig at det traff noe i han. Latterlig hvor pinglete og følsom noen menn egentlig er, hvor fort deres ego kan krenkes, og det paradoksale er at kvinner er dem som omtales som følelesdyr! 

Jeg ba han også tenke over hva han putter i kroppen da dette påvirker sæden direkte. Svarte bare "er bare vitaminer jeg tar". Poenget her er vel at jeg er lei av motsvar på at dette kan angå han. Han sier det jo ikke direkte, men han har jo feks ikke tenkt selv å teste seg dersom jeg ikke pusher han.

Sa at jeg var sliten etter ett år med konstante hormonsvigninger og graviditeter som kommer og går, og han sier at han forstår - jeg ser det bare ikke. På den andre siden, er vel ikke lett å vise noe konkret, så kanskje jeg lar frustrasjonen min gå vel utover han nå. Og, det tenker jeg faktisk er rimelig

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

Been there, done that! Vi prøvde i et år uten at noe skjedde, og alle (som i mannen) var enig om at det var nok meg det var noe galt med. Så jeg forbedret kostholdet og tok vitaminer og div tilskudd for å prøve å bli gravid. Men ingenting. Mannen nektet å ta sædprøve, eller å gjøre noe som helst med meg. Etter halvannet år ble vi henvist til IVF, og tadaaa, mannen har knapt aktive sædceller…

Har ingen gode tips dessverre, men det er overraskende vanlig holdning. Det er visstnok veldig hardt mot maskuliniteten å ikke få til, og bare det å teste er for drøyt.. Så da kan man heller dytte alt mot dama.. 

Anonymkode: dbd1a...68f

[AnonymBruker]

Sier ikke ny forskning at dette stort sett baseres på mannens helse og sævkvalitet? Nikotin, sukker, aktivitetsnivå, livsstil, mikroplast.. Vitaminer er bare en liten detalj i denne helheten. Påvirker spontanaborter, morgenkvalme og andre uheldige symptomer på graviditet. Såvidt jeg har forstått- alt som kan gå galt er mannens skyld!

Anonymkode: de3b9...85c

[AnonymBruker]

Jeg er mann, med en partner som foreløpig er gravid i niende uke, og jeg skjønner selvfølgelig godt at det kan være "min del" av dette som forårsaker en eventuell spontanabort nå eller senere. Høres virkelig helt fremmed ut at noen mann skulle være så utrolig uforstående eller lite mottakelig for en bemerkning om det. Hvis det skjer en gang tenker jeg uansett at begge parter nok har best av å ikke forfølge årsaken videre, sånn mentalt, dette er noe som dessverre skjer iblant og ingen har gjort noe galt uansett. Men hvis vi hadde mistet gang på gang, og det ble snakk om utredning og videre undersøkelser, hadde jeg virkelig tatt for gitt at også jeg skulle sjekkes.

Høres utrolig spesielt ut. Tviler på ingen måte på at det er sant, ikke i det hele tatt, menn (og kvinner) kan la seg fornærme og forbause over de rareste ting. Men jeg, som en annen mann som holder på med dette med familieforøkelse for tiden, kan virkelig ikke kjenne igjen noen verdens ting av hvorfor dette skulle være noe overraskende eller vanskelig å ta inn over seg fra mannens side. Så det er definitivt ikke universelt, i hvert fall.

Anonymkode: 2be20...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Been there, done that! Vi prøvde i et år uten at noe skjedde, og alle (som i mannen) var enig om at det var nok meg det var noe galt med. Så jeg forbedret kostholdet og tok vitaminer og div tilskudd for å prøve å bli gravid. Men ingenting. Mannen nektet å ta sædprøve, eller å gjøre noe som helst med meg. Etter halvannet år ble vi henvist til IVF, og tadaaa, mannen har knapt aktive sædceller…

Har ingen gode tips dessverre, men det er overraskende vanlig holdning. Det er visstnok veldig hardt mot maskuliniteten å ikke få til, og bare det å teste er for drøyt.. Så da kan man heller dytte alt mot dama.. 

Anonymkode: dbd1a...68f

Ts

Leit å høre! Men ble du gravid? Jeg blir gravid lett, men det sitter ikke. Derfor mener min mann at hans celler er friske..

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er mann, med en partner som foreløpig er gravid i niende uke, og jeg skjønner selvfølgelig godt at det kan være "min del" av dette som forårsaker en eventuell spontanabort nå eller senere. Høres virkelig helt fremmed ut at noen mann skulle være så utrolig uforstående eller lite mottakelig for en bemerkning om det. Hvis det skjer en gang tenker jeg uansett at begge parter nok har best av å ikke forfølge årsaken videre, sånn mentalt, dette er noe som dessverre skjer iblant og ingen har gjort noe galt uansett. Men hvis vi hadde mistet gang på gang, og det ble snakk om utredning og videre undersøkelser, hadde jeg virkelig tatt for gitt at også jeg skulle sjekkes.

Høres utrolig spesielt ut. Tviler på ingen måte på at det er sant, ikke i det hele tatt, menn (og kvinner) kan la seg fornærme og forbause over de rareste ting. Men jeg, som en annen mann som holder på med dette med familieforøkelse for tiden, kan virkelig ikke kjenne igjen noen verdens ting av hvorfor dette skulle være noe overraskende eller vanskelig å ta inn over seg fra mannens side. Så det er definitivt ikke universelt, i hvert fall.

Anonymkode: 2be20...68c

Ts

Takk! Du sier det godt; det er uforståelig at det skal være vanskelig for mannen å ta innover seg at det kan ha med han å gjøre.

Igår da jeg foreslo test av han, sa han også "jeg er jo frisk, helt frisk og ikke noe spesielt, men kan jo ta testen" SYKT PROVOSERENDE!

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts

Takk! Du sier det godt; det er uforståelig at det skal være vanskelig for mannen å ta innover seg at det kan ha med han å gjøre.

Igår da jeg foreslo test av han, sa han også "jeg er jo frisk, helt frisk og ikke noe spesielt, men kan jo ta testen" SYKT PROVOSERENDE!

Anonymkode: 11093...68f

Ts

Tilføyer: Mannen sa til og med at det var rart jeg ble så raskt gravid (3 graviditeter på et år), og undret seg om det kunne være dumt! 

Det er ikke måte på hva han undrer seg over - alt som peker bort fra han hvert fall

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts

Leit å høre! Men ble du gravid? Jeg blir gravid lett, men det sitter ikke. Derfor mener min mann at hans celler er friske..

Anonymkode: 11093...68f

Du må rett og slett trykke litt av realitetene ned i halsen på han.  Her er ett eksempel.
https://examenlab.com/supporting-your-fertility-journey/men-and-miscarriage/

Spesielt i første trimester er SA oftere enn ikke mannens «feil».

Anonymkode: 59abd...68e

[AnonymBruker]

Det er så dust. Er som å høre min mann da jeg foreslår den totale tragedien at han kan sterilisere seg om han vil ha et bedre sexliv. Fordi hormonene tar sexlysten min, så sorry, da blir det ikke så mye. Men å klippe strengen er totalt uaktuelt. Å fylle meg med masse hormoner, dét er ok. I tillegg er det han som er helt klar på at vi er ferdige med barn. altså, hva er det med mannfolka? Med en gang det er snakk om deres kropp er det no go. Men de driter i vår...

Ja hvorfor er vi gift da?
Nå er jo dette fortsatt bare et aspekt av et samliv, det er nok man kan være uenige om, og så velger man sine kamper. Så jeg har valgt å akseptere at på akkurat det punktet synes jeg han er en tulling. Og det vet han at jeg synes. Han synes jeg er like urimelig som mener at det er enkelt å bare kutte litt i kroppen, hans manndom.. Så vi har blitt enige om å være uenige. Jeg vil heller ikke ha flere barn, derfor prevensjon. Å drite i det har for store konsekvenser.

Men, er noe med mannfolka og deres innlærte tanker rundt dette som ikke er så bra. Hadde jeg hatt sønner skulle jeg gjort noe med det, men jo har bare to jenter. Skal heller ikke lære dem å spørre om mannen er villig til å sterilisere seg på første date for å sile ut frierne liksom   Som sagt er jo dette en av mange ting man kan være uenige om. 

Men vi kvinner kan være helt enige oss i mellom at det skroter på mennenes evne til å se sin rolle i reproduksjonen. Er nok mange kvinner som ikke har fått barn med sterile menn, uten at mannen vet det, for det har ikke blitt sjekket fordi de ikke vil. Enklere å ikke få barn enn å måtte forholde seg til at man ikke kan lage barn. Som om det var en evne man kan trene opp liksom. At de failer, som om de ikke står på eksamen, enda det ikke hadde hjulpet å pugge eller ikke pugge... tullete altså. Så TS, du har min fulle sympati, men som sagt, det er nok ting man kan være uenige om, er han ellers en bra fyr kan man velge å overse denne dustegreia som bare er aktuell akkurat når dere skal lage barna deres.  Når dere ikke skal lage barn trenger dere ikke snakke om dette, og største delen av et samliv lager man ikke barn. Heldigvis.

Anonymkode: bc104...0a6

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med en mann som har påvist veldig god sæd. Jeg er nesten 42. Håper jeg ikke får sa. Kvalm er jeg heller ikke.

Anonymkode: abd93...f8f

[Rotemor]

Jeg har ALDRI hørt at spontanabort er «kvinnens feil», så det er overhode ikke en selvfølge, men din subjektive oppfatning.

Det er veldig vondt å spontanabortere og kan være lurt å søke gode samtaler om temaet. Overskriften bommer i så måte.

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg ❤️

Syns alt for ofre at ansvaret for at et par ikke får barn blir lagt over på kvinnen, og det er faktisk også årsaken til at det er forsket så lite på mannelig fertilitet. 

For å bruke meg selv som eksempel: mannen har svært dårlig sædkvalitet, tilnærmet null, og jeg er litt rund, men jeg har full pott på alle prøver og ikke noe feil med meg eller egga. Jeg har også spurt klinikke om jeg bør gå ned i vekt, men de mener nei for jeg har så gode verdier og er ikke overvektig. Leger og andre som ikke er kjent med detaljene sier gjerne etter første møte at hvis jeg bare går ned litt i vekt blir jeg nok gravid. Nei, jeg gjør nok ikke det når min vekt ikke påvirker mannens sædkvalitet. Hadde min vekt påvirket hans sædvalitet så skulle jeg så klart gått ned i vekt!

De tenker altså ikke på en gang at årasken til at vi ikke får barn kan ligge hos noen andre enn hos meg, og når jeg er litt rund også så er det så klart jeg som er problemet. 

Jeg er veldig fornøyd med klinikken vi går til, men jeg syns kanskje de lener seg for mye på flaks og uflaks. Vi har hatt fire innsett nå, og bare ett har festet seg. De har ikke foreslått å teste sæden for dna fragmentering. Nå er vi til ytterligere utredning av mannen, og før neste uttak vil jeg be om at de tar slike tester. 

Jeg syns det er veldig belastende for kroppen å gå igjennom ivf behandlingen, og hvis det er visse strukturer som gjør at embryoet uansett ikke kan utvikle seg vil jeg gjerne vite det så vi kan vurdere alternativer.  

Jeg syns det har vært vanskelig å få god informasjon fra både det offentlige og private, og har faktisk lært mest av chat gtp på dette feltet. Det er også begrenset hva det skrives om på norske fora. 

 

Anonymkode: 9c748...52f

[AnonymBruker]

Ts

Takk for alle svar. Samtidig er det trist å lese manges erfaringer. Alle vet at kvinnehelse prioriteres minst i forskning, her baseres alt på mannens kropp. Det var til og med utviklet p-piller for menn, men de ble trukket siden (mannlige) forskere/leger antok at menn ikke ville bruke dem på grunn av potensielle bivirkninger. Altså samme bivirkninger som kvinner får av p-piller..

Men, og her er paradokset: dersom gjentatte aborter skjer når et par vil ha barn, da er det ikke måte på hvor mye kvinnes helse og kropp er i fokus. Ja faktisk 100 %. 

Herregud for en verden vi lever i......

Jeg googlet fertilitetsklinikker. De fleste skriver utelukkende om utredning av kvinnen og hva kvinnen må tenke på før graviditet. Helt sinnsykt at dette ikke adresseres/ropes høyere om. 

Man kan jo lure hva som tenkes at bidraget til en mann ved befruktning egentlig er.

Så sinnsykt lei dette samfunnet/verden som uten grunn favoriserer menn - ofte drevet fram av andre følelsesstyrte menn fylt av makttanker, arroganse, og sinne. Alle de store statslederne (som leder verden) er jo menn, fylt av "jeg vil ha mer, se hva de andre har buhu", og total mangel på å kontrollere sine egne følelser.

Avsporing, jeg vet.. Men slikt forplanter seg ned helt i vår hverdag, og kommer til syne blant annet når graviditet ikke går; det må jo være kvinnen det er noe med. Om hun reagerer på det, bekrefter det mannlige tanker om at KVINNER er følelsesstyrte. Det narrativet der håper jeg er endret til neste generasjon.

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ts

Takk for alle svar. Samtidig er det trist å lese manges erfaringer. Alle vet at kvinnehelse prioriteres minst i forskning, her baseres alt på mannens kropp. Det var til og med utviklet p-piller for menn, men de ble trukket siden (mannlige) forskere/leger antok at menn ikke ville bruke dem på grunn av potensielle bivirkninger. Altså samme bivirkninger som kvinner får av p-piller..

Men, og her er paradokset: dersom gjentatte aborter skjer når et par vil ha barn, da er det ikke måte på hvor mye kvinnes helse og kropp er i fokus. Ja faktisk 100 %. 

Herregud for en verden vi lever i......

Jeg googlet fertilitetsklinikker. De fleste skriver utelukkende om utredning av kvinnen og hva kvinnen må tenke på før graviditet. Helt sinnsykt at dette ikke adresseres/ropes høyere om. 

Man kan jo lure hva som tenkes at bidraget til en mann ved befruktning egentlig er.

Så sinnsykt lei dette samfunnet/verden som uten grunn favoriserer menn - ofte drevet fram av andre følelsesstyrte menn fylt av makttanker, arroganse, og sinne. Alle de store statslederne (som leder verden) er jo menn, fylt av "jeg vil ha mer, se hva de andre har buhu", og total mangel på å kontrollere sine egne følelser.

Avsporing, jeg vet.. Men slikt forplanter seg ned helt i vår hverdag, og kommer til syne blant annet når graviditet ikke går; det må jo være kvinnen det er noe med. Om hun reagerer på det, bekrefter det mannlige tanker om at KVINNER er følelsesstyrte. Det narrativet der håper jeg er endret til neste generasjon.

Anonymkode: 11093...68f

Det er faktisk en god del urfolk rundt om i verden som hadde (færre og færre har) veldig fokus på at når et ungt par giftet seg og skulle ha barn, så skulle begges helse prioriteres. Ofte var mat noe de ikke hadde flust av, men da gikk lokalsamfunnet sammen om å sørge for at de to som skulle gifte seg skulle få den sunneste maten og nok mat. Og begrunnelsen var at de måtte sørge for at barna ble sterke og fikk god helse.

Forskning har f.eks. også vist at mange av de samme urfolkene ofte hadde sterke kjever og sterke tenner. Etter at de ble introdusert for den "moderne" verden og dens kosthold som ble mindre næringsrikt, så ble kjevepartiet i nye generasjoner mindre og mindre utviklet, smalere, mindre plass til tenner, dårligere tenner osv.

Den opprinnelige kunnskapen disse folkene hadde tror jeg druknet i vesten for flere hundre år siden, da kvinner mistet status i samfunnet igjen og mennene skulle være hersker. Om et par ikke fikk barn så kunne jo f.eks. mannen skille seg fra en "ufruktbar kvinne", men det motsatte var aldri tilfellet, det var alltid kvinnens feil og kvinnens skam om de ikke fikk barn. Og som vi ser så henger samme tanker og uvitenhet igjen hos svært mange menn også i dag. Selv innen helsevesenet har altfor mange samme ukunnskap og dårlige holdninger deretter som de viderefører.

Anonymkode: 2220c...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 22.46):

Ts

Vi krangler svært sjeldent, og temperaturen hjemme er lav. Samme verdier på barneoppdragelse og andre viktige ting. Jeg knebla han tvert da jeg hørte at han hadde diskutert mine aborter med sin mor (som igjen har fortalt det videre til "sine"). Da sa mannen min at ikke forsto problemet siden jeg hadde brukt min søster som terapeut. Måtte bruke litt tid på å forklare han at det ikke er det samme om jeg velger å fortelle en dom er meg nær, for å ha støtte, kontra han. Litt sånn "min kropp, mitt valg". Han sa han forsto, men hvem vet..

Etter siste abort har han også hintet mye frem til at jeg jobber mye, og derav er stresset. Altså at dette implisitt kan være en årsak. Som han selv sa: "Det er jo ikke rart om kroppen din ikke klarer å bære et barn fordi du bruker hinsides mye energi og stress på jobb. Det er ikke noe igjen til en graviditet"... og, stress kan jo være årsak, ikke vet jeg. Poenget er hvordan han ikke en eneste gang har vurdert seg selv. Men at JEG skal gå stadig gravid, med alle de sinnsyke endringene som skjer i kroppen, gjennomgå aborter med alle de sinnsyke endringer det gir, ha et ustabilt hormonnivå alle disse månedene, slite med ømme bryst, kvalme, planlegge hvordan det blir på jobb dersom det går denne gangen, må ta fri for jobb for undersøkelser, hatt flere gynekologiske undersøkelser siste år enn gjennom hele mitt liv - jeg er så provosert over at han ikke en eneste gang har sagt rett ut noe som hinter om takknemlighet og anerkjennelse. Greit at han er en mann av få ord, men!

Anonymkode: 11093...68f

Jobbstress er ikkke årsak til abort.

Anonymkode: d7494...5f7

[AnonymBruker]

Jeg har hvert gravid 3 ganger i 3 forskjellige forhold og mista hver gang. Kom aldri lenger enn uke 10. Fikk tilslutt beskjed at det var nok meg det var noe galt med. 

Som legen sa det er utrolig mye som skal klaffe når graviditet inntreffer. Men kroppen gir beskjed når det er noe galt og utstøter embryoet. Min kropp aksepterte nok ikke en graviditet. Som regel er det lettest og teste mannen først før man setter igang med andre ting. Hans sædceller kan være noe galt med siden dette skjer med deg 3 ganger. Dere er kanskje heller ikke en match. 

Mannfolk er litt høye på seg selv og sliter med og forstå at at kanskje det er noe galt med de og ikke damene. 

Anonymkode: d0242...607

[AnonymBruker]

Nei fysj, dette synes jeg er skikkelig fælt at han holder på med. Og før dere prøver mer hadde jeg tatt en sædprøve, fordi for en belastning det er å gå gjennom spontanabort på spontanabort. Er det mulig at mannen er redd for at det er "han" som er problemet? For det er det eneste jeg kan forstå at han holder på sånn, for å beskytte seg. Dette er IKKE noe greit!!! 

Anonymkode: d4667...a6f