SA og selvfølgen om at det er kvinnen det er feil med med

[AnonymBruker]

Vi har opplevd 3 SA på et år. Jeg har barn fra tidligere, selv om det er noen år siden sist graviditet. Mannen min har ikke barn.

Vi fortsetter å forsøke, og jeg blir jo lett gravid. Men det sitter ikke, og jeg aborterte i rundt uke 6-8. 

Det finnes så langt ingen årsak til hvorfor, bare ren uflaks, i følge legene. Men jeg får utredning dersom det skjer en gang til. Da legen sa til mannen at utredninga inkluderte prøver av han, ble han nærmest sjokkert. Og her kommer min frustrajon: Det er ikke en eneste tanke i hans hode som "godtar" at det kan være hans kvalitet som er dårlig, og derfor medvirkende til SA.

Det er ikke poeng å lete etter "feil" hos hverandre, men jeg kjenner det er fryktelig provoserende at han går rundt som en besserwisser og bare har bestemt seg for at det er noe med meg; mangel på vitaminer, underliggende sykdom etc. Han har til og med uttalt at det neppe er noe med han siden han er "så god" til å gjøre meg gravid. Jeg kunne jo sagt det samme: at jeg er god til å bli gravid... 

I tillegg fortalte han at han hadde pratet med sin mor om mine aborter, og at hun hadde rådet meg til ulike vitaminer etc. Det i seg selv opplever jeg som et massivt tillitsbrudd.

Da vi var hos legen sist, plukket antakeligvis legen opp noe av denne fornektelsen mannen har, for legen så direkte på mannen og sa at det var veldig positivt at jeg hadde fått barn før for det viser at kroppen min kan, så utfordringen kunne ligge i at det var ny partner nå.. 

Vet at man kanskje blir påvirket av gjentatte SA og det som følger med, men den største frustrasjonen opplever jeg i relasjon til mannen.. Særlig da jeg ble gravid sist og han sa: "det er ikke vits i forholde seg til det riktig enda og før vi vet det går bra, så jeg orker ikke tenke noe særlig på det". Snakker om å ha huet i ræva, og jeg svarte: "Så flott for deg da. Jeg skal prøve å overse morgenkvalmen, overveldende trøtthet, ømme bryster, og at noe vokser i meg." 

Måtte bare få det ut..Kanskje noen har erfart liknende og har råd. Kanskje noen har svar på hva abortene kommer av slik at det kan forebygges, selv om det er million-spørsmålet..

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

Noen? 

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

Det høres sykt frustrerende ut! Jeg vet ikke hva jeg hadde sagt, men jeg hadde ikke vært blid😅 Men kan det hende det er en slags beskyttelsesmekanisme? At det egentlig er utrolig viktig for ham å kunne få barn, så han orker egentlig ikke tanken på at det skal være noe galt med sædkvaliteten? Noen (både kvinner og menn) kan være veldig irrasjonelle for å beskytte seg selv fra det som er vondt. 

Anonymkode: 22aba...567

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en vanlig oppfatning at det er kvinnen det er noe "galt" med, spesielt blant de som er litt eldre. Jeg har bare hatt en spontanabort, men da fikk jeg inntrykk av at både svigerforeldrene mine og mine egne foreldre tenkte at det hadde med min kropp å gjøre. Husker at vi kom inn på temaet senere med svigers, og jeg sa at mannlig faktor også er grunnen til mange aborter. De virket rett og slett sjokkerte, og spurte hvordan det var mulig. Når det er sagt, hadde jeg blitt både skuffet og såret av måten mannen din oppfører seg på. Spesielt den delen om at han ikke trenger å forholde seg til det, og at han har diskutert det med sin mor. Jeg synes du fortjener en holdningsendring hos han før dere fortsetter å prøve.

Anonymkode: 4cb10...6a7

[Neutral90]

Les om dna skade på sæden. Det er en mulighet. Passer med aborter i dette tidsrommet.

[Hactar]

Er han vanligvis påståelig og resistent mot informasjon han ikke liker? Er dere samkjørte ellers? Enige om barneoppdragelse og svigermors rolle (som bør være ikke-eksisterende) ved uenigheter mellom dere? Hvor mange andre vansker har dere stått i sammen, og hvordan har samarbeidet dere imellom da vært?

Avhengig av svarene på slike spørsmål, kunne jeg revurdert hele prosjektet med å binde meg til denne mannen med et felles barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi har opplevd 3 SA på et år. Jeg har barn fra tidligere, selv om det er noen år siden sist graviditet. Mannen min har ikke barn.

Vi fortsetter å forsøke, og jeg blir jo lett gravid. Men det sitter ikke, og jeg aborterte i rundt uke 6-8. 

Det finnes så langt ingen årsak til hvorfor, bare ren uflaks, i følge legene. Men jeg får utredning dersom det skjer en gang til. Da legen sa til mannen at utredninga inkluderte prøver av han, ble han nærmest sjokkert. Og her kommer min frustrajon: Det er ikke en eneste tanke i hans hode som "godtar" at det kan være hans kvalitet som er dårlig, og derfor medvirkende til SA.

Det er ikke poeng å lete etter "feil" hos hverandre, men jeg kjenner det er fryktelig provoserende at han går rundt som en besserwisser og bare har bestemt seg for at det er noe med meg; mangel på vitaminer, underliggende sykdom etc. Han har til og med uttalt at det neppe er noe med han siden han er "så god" til å gjøre meg gravid. Jeg kunne jo sagt det samme: at jeg er god til å bli gravid... 

I tillegg fortalte han at han hadde pratet med sin mor om mine aborter, og at hun hadde rådet meg til ulike vitaminer etc. Det i seg selv opplever jeg som et massivt tillitsbrudd.

Da vi var hos legen sist, plukket antakeligvis legen opp noe av denne fornektelsen mannen har, for legen så direkte på mannen og sa at det var veldig positivt at jeg hadde fått barn før for det viser at kroppen min kan, så utfordringen kunne ligge i at det var ny partner nå.. 

Vet at man kanskje blir påvirket av gjentatte SA og det som følger med, men den største frustrasjonen opplever jeg i relasjon til mannen.. Særlig da jeg ble gravid sist og han sa: "det er ikke vits i forholde seg til det riktig enda og før vi vet det går bra, så jeg orker ikke tenke noe særlig på det". Snakker om å ha huet i ræva, og jeg svarte: "Så flott for deg da. Jeg skal prøve å overse morgenkvalmen, overveldende trøtthet, ømme bryster, og at noe vokser i meg." 

Måtte bare få det ut..Kanskje noen har erfart liknende og har råd. Kanskje noen har svar på hva abortene kommer av slik at det kan forebygges, selv om det er million-spørsmålet..

Anonymkode: 11093...68f

Ingen som har tenkt tanken at dere begge ikke har gener som passer sammen til et perfekt nytt menneske? 
Det er nemlig ikke alltid den ene eller den andre er forklaringen, men begge to til sammen passer ikke sammen genetisk, når ett nytt menneske skal lages. 

Anonymkode: 8babe...ee8

[AnonymBruker]

Hvorfor har han ikke testet spermen sin forlengst? Han bare ejakulerer i et prøveglass og leverer inn. Han kan jo sjekkes ut av saken på 1-2-3. 

Hadde gått en skikkelig faen i meg når jeg tenker etter.

"Ja jeg har jo båret frem og født barn før jeg, så da må det jo være du som er problemet. Syns du skal begynne å ta masse vitaminer og droppe alkohol og godis for å se om det kan få opp kvaliteten på varene du leverer!"

Anonymkode: 33daf...9ad

[AnonymBruker]

En vanlig sædprøve holder jo heller ikke nødvendigvis. Det er mye som kan være årsaken men som man tilfeldigvis ikke finner ut av. 

En venninne av meg hadde flere SA. Viste seg at mannen hadde en sjelden genfeil. De måtte til slutt ha IVF og gentesting av embryo i Sverige for å lykkes med å bli gravide. Da handler det ikke om gener som ikke "passer sammen", denne genfeilen hadde jo denne mannen uavhengig av kvinnelig partner. 

Hadde min mann behandlet meg slik som din ts hadde jeg dessverre mistet lysten på barn sammen. Ville tatt en alvorsprat med han. Mulig det er en tåpelig forsvarsmekanisme, eller så kan han bare ingenting om fertilitet og hvordan babyer faktisk lages. Mangel på vitaminer du liksom... 🙄

Anonymkode: 4124a...568

[AnonymBruker]

Ts

Vi krangler svært sjeldent, og temperaturen hjemme er lav. Samme verdier på barneoppdragelse og andre viktige ting. Jeg knebla han tvert da jeg hørte at han hadde diskutert mine aborter med sin mor (som igjen har fortalt det videre til "sine"). Da sa mannen min at ikke forsto problemet siden jeg hadde brukt min søster som terapeut. Måtte bruke litt tid på å forklare han at det ikke er det samme om jeg velger å fortelle en dom er meg nær, for å ha støtte, kontra han. Litt sånn "min kropp, mitt valg". Han sa han forsto, men hvem vet..

Etter siste abort har han også hintet mye frem til at jeg jobber mye, og derav er stresset. Altså at dette implisitt kan være en årsak. Som han selv sa: "Det er jo ikke rart om kroppen din ikke klarer å bære et barn fordi du bruker hinsides mye energi og stress på jobb. Det er ikke noe igjen til en graviditet"... og, stress kan jo være årsak, ikke vet jeg. Poenget er hvordan han ikke en eneste gang har vurdert seg selv. Men at JEG skal gå stadig gravid, med alle de sinnsyke endringene som skjer i kroppen, gjennomgå aborter med alle de sinnsyke endringer det gir, ha et ustabilt hormonnivå alle disse månedene, slite med ømme bryst, kvalme, planlegge hvordan det blir på jobb dersom det går denne gangen, må ta fri for jobb for undersøkelser, hatt flere gynekologiske undersøkelser siste år enn gjennom hele mitt liv - jeg er så provosert over at han ikke en eneste gang har sagt rett ut noe som hinter om takknemlighet og anerkjennelse. Greit at han er en mann av få ord, men!

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

Bare vis han denne:

https://www.forskning.no/dna-svangerskap/forskere-har-funnet-arsaken-til-flertallet-av-alle-spontanaborter/2322665

Så typisk at kvinnen alltid får skylda. Stå på, og lykke til med prøvingen ❤️ 

Anonymkode: 836fd...6fb

[Hactar]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Etter siste abort har han også hintet mye frem til at jeg jobber mye, og derav er stresset. Altså at dette implisitt kan være en årsak. Som han selv sa: "Det er jo ikke rart om kroppen din ikke klarer å bære et barn fordi du bruker hinsides mye energi og stress på jobb. Det er ikke noe igjen til en graviditet"... og, stress kan jo være årsak, ikke vet jeg.

Folk blir gravide under krig og andre langt større påkjenninger enn en stressende jobb i et trygt samfunn. Bare nevner det.

Synes han går vel langt i å bebreide deg for alle mulige aspekter med mer eller mindre tvilsom relevans ved livet ditt her, og det helt uten å gjøre noen form for undersøkelser eller tilpasninger i eget liv. Uansett hva som er grunnen, synes jeg det er bekymringsfullt at han har fokus på å tillegge skyld, heller enn å støtte seg som har gått gjennom flere aborter og lete etter den beste veien videre for dere som par.

At han ikke skjønner forskjellen på at du utleverer egen medisinske historie og at han gjør det, er også et tegn på en umodenhet jeg ikke forbinder med godt foreldreskap. Hva skjer den dagen noe oppstår med barnet? Sover ikke og skriker mye, utagerer på skolen, har lærevansker eller annet hvor løsningen ikke er åpenbar, og dere må stå i frustrasjon mens dere prøver og feiler? Vil han klare å ha fokus på samarbeidet med deg, eller vil han skylde på og overlate problemet til deg? 

Endret 27. april av Hactar

[AnonymBruker]

Hactar skrev (1 time siden):

Folk blir gravide under krig og andre langt større påkjenninger enn en stressende jobb i et trygt samfunn. Bare nevner det.

Synes han går vel langt i å bebreide deg for alle mulige aspekter med mer eller mindre tvilsom relevans ved livet ditt her, og det helt uten å gjøre noen form for undersøkelser eller tilpasninger i eget liv. Uansett hva som er grunnen, synes jeg det er bekymringsfullt at han har fokus på å tillegge skyld, heller enn å støtte seg som har gått gjennom flere aborter og lete etter den beste veien videre for dere som par.

At han ikke skjønner forskjellen på at du utleverer egen medisinske historie og at han gjør det, er også et tegn på en umodenhet jeg ikke forbinder med godt foreldreskap. Hva skjer den dagen noe oppstår med barnet? Sover ikke og skriker mye, utagerer på skolen, har lærevansker eller annet hvor løsningen ikke er åpenbar, og dere må stå i frustrasjon mens dere prøver og feiler? Vil han klare å ha fokus på samarbeidet med deg, eller vil han skylde på og overlate problemet til deg? 

Ts

 

Jo, du har jo noen viktige poenger..☹️ 

Viktigst av alt, for meg, i dette jeg beskriver, er at jeg skulle ønske han kunne si takk til meg, og uttrykke eksplisitt at han ser at det må være fysisk krevende for kroppen og helsa mi det å ha vært gravid i nesten 1 år i strekk.. Men, han er en mann av få ord. Det at han snakker lite/kommuniserer noe mindre bra, er den største utfordringa vår. Jeg har tatt det opp gjentatte ganger, og jeg ser han forbedrer seg noe. Samtidig er det jo sånn han er, og han sier selv at jeg ikke kan forvente mye mer "snakk" enn hva han gjør nå fordi han er sånn som person.

Jeg lurer litt på om han er bittelitt på autismespekteret, selvsagt som høytfungerende. Hans far fortalte at da han var liten og i barnehagealder, pratet han ikke med de andre barna, men BJEFFET... Det ble helt stille rundt bordet da dette ble fortalt, som om det var noe som ikke skulle prates om. Han har adhd/add også.

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å forsøke mer å få barn med en mann som sier han ikke gidder forholde seg til at du er gravid før dere vet om det går bra. Det kan godt være han bruker det som en beskyttelsesmekanisme, men da tenker jeg at han ikke har evne til å vise nok empati og støtte når det butter imot i livet. Det er ikke han som går gravid og mister med den karusellen du da stadig er på hormonmessig og følelsesmessig. Da er det veldig merkelig at han ikke vil forholde seg til at du er gravid og mister.

Når du så sier at dere sliter med kommunikasjon, at han har adhd/add og at du mistenker at han kanskje er på autismespekteret, da hadde jeg lurt veldig på om jeg ønsket å ta sjansen på at et barn arver det samme.

Det at han sier du ikke kan forvente mer "snakk" viser også at han er steil og ikke ønsker å lære å kommunisere bedre, ikke ønsker å endre seg. Da tenker jeg at sjansen er stor for at det blir verre den dagen dere ev. får barn. Hva gjør han når det blir nattevåk, om barnet har diagnoser, er mye syk, har andre utfordringer? Hva om du blir syk oppi dette? Hva vil dette i så fall gjøre med barnet du har fra før?

Mangelen på omtanke og empati kombinert med dårlig evne til innlevelse og kommunikasjon hadde vært store røde flagg for meg.

Med alt du har fortalt ville jeg krevd at han må teste sin sæd før dere ev. forsøker å bli gravid igjen.

❤️ 

Anonymkode: 2220c...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde ikke orket å forsøke mer å få barn med en mann som sier han ikke gidder forholde seg til at du er gravid før dere vet om det går bra. Det kan godt være han bruker det som en beskyttelsesmekanisme, men da tenker jeg at han ikke har evne til å vise nok empati og støtte når det butter imot i livet. Det er ikke han som går gravid og mister med den karusellen du da stadig er på hormonmessig og følelsesmessig. Da er det veldig merkelig at han ikke vil forholde seg til at du er gravid og mister.

Når du så sier at dere sliter med kommunikasjon, at han har adhd/add og at du mistenker at han kanskje er på autismespekteret, da hadde jeg lurt veldig på om jeg ønsket å ta sjansen på at et barn arver det samme.

Det at han sier du ikke kan forvente mer "snakk" viser også at han er steil og ikke ønsker å lære å kommunisere bedre, ikke ønsker å endre seg. Da tenker jeg at sjansen er stor for at det blir verre den dagen dere ev. får barn. Hva gjør han når det blir nattevåk, om barnet har diagnoser, er mye syk, har andre utfordringer? Hva om du blir syk oppi dette? Hva vil dette i så fall gjøre med barnet du har fra før?

Mangelen på omtanke og empati kombinert med dårlig evne til innlevelse og kommunikasjon hadde vært store røde flagg for meg.

Med alt du har fortalt ville jeg krevd at han må teste sin sæd før dere ev. forsøker å bli gravid igjen.

❤️

Anonymkode: 2220c...514

Ts

Ja, gode poeng, dessverre.

Men om han er litt på autismespekteret, så er det vel slik "de" er at å snakke er vanskelig? 

Anonymkode: 11093...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ts

Ja, gode poeng, dessverre.

Men om han er litt på autismespekteret, så er det vel slik "de" er at å snakke er vanskelig? 

Anonymkode: 11093...68f

Ja, de har jo sine utfordringer i varierende grad.

Men med tanke på at autisme har en stor grad av arvelighet, er du sikker på at du ønsker det?

 

Bare så det er sagt, jeg føler veldig med deg, og jeg skriver ikke dette med lett hjerte. Men jeg tenker at i dag er verden så krevende at man bør vurdere flere sider ved partner man vil ha barn med.

Beklager om jeg har gjort det vanskeligere for deg.

 

Uansett - siden du nå har gått gjennom så mange spontanaborter, så synes jeg det er rimelig at dere nå får testet hans sædkvalitet før dere ev. prøver mer på å få barn! Det er ganske meningsløst at helsevesenet fremdeles lar kvinner gå gjennom mange spontanaborter før de får utredning, med alle de helsemessige belastningene dette påfører kvinnen, mens de fremdeles utsetter til det siste med å sjekke mannens fertilitet. Siden det å teste mannen kun krever en sædprøve, så burde det vært det første man krever testet, før man går i gang med alle mer krevende tester på kvinnen. Så uavhengig av alt annet, skal dere forsøke flere ganger å få barn - få ham testet først. Siden du nå har tatt støyten til nå, så er det at han tar en slik test det minste han kan gjøre. Det kan også få ham til å føle mer på kroppen at det å få barn er dere begges ansvar og at dere begge bør engasjere dere og støtte hverandre.

❤️ 

Anonymkode: 2220c...514

[AnonymBruker]

Litt avhengig av når SA skjer er det veldig sannsynlig at mannen er en faktor.

Mannen påvirker mye mer enn de fleste er klar over, spesielt i første trimedter. Mannen påvirker utviklingen av morkaken, svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes blant annet.

Mange, helsepersonell inkludert både kan for lite og snakker for lite om dette mennmannens helse og livsstil er i månedene før unnfangelsen altså veldig relevant for svangerskapet.

Anonymkode: 59abd...68e

[AnonymBruker]

Hactar skrev (3 timer siden):

Folk blir gravide under krig og andre langt større påkjenninger enn en stressende jobb i et trygt samfunn. Bare nevner det.

Synes han går vel langt i å bebreide deg for alle mulige aspekter med mer eller mindre tvilsom relevans ved livet ditt her, og det helt uten å gjøre noen form for undersøkelser eller tilpasninger i eget liv. Uansett hva som er grunnen, synes jeg det er bekymringsfullt at han har fokus på å tillegge skyld, heller enn å støtte seg som har gått gjennom flere aborter og lete etter den beste veien videre for dere som par.

At han ikke skjønner forskjellen på at du utleverer egen medisinske historie og at han gjør det, er også et tegn på en umodenhet jeg ikke forbinder med godt foreldreskap. Hva skjer den dagen noe oppstår med barnet? Sover ikke og skriker mye, utagerer på skolen, har lærevansker eller annet hvor løsningen ikke er åpenbar, og dere må stå i frustrasjon mens dere prøver og feiler? Vil han klare å ha fokus på samarbeidet med deg, eller vil han skylde på og overlate problemet til deg? 

Det er så krenkende å lese fslike uttalelser som a5 kvinner blir gravide under krig. 
Svært mange kvinner som blir gravide under krig blir gravide som en del av krigen, fordi de blir voldtatte. Hvilket valg har disse kvinnene, annet enn å overleve? 
Dernest har du de som blir gravide fordi mannen er soldat og reiser i krigen og paret vil gjerne at det skal være barn som lever opp etter deres relasjon, dersom mannen dør i krigen. 
Vær snill å tenk litt før du slenger ut slike påstander og får det å høres greit ut at folk blir gravide i krige….Dette kan heller ikke sammenlignes med norske forhold.

Anonymkode: 8babe...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er så krenkende å lese fslike uttalelser som a5 kvinner blir gravide under krig. 
Svært mange kvinner som blir gravide under krig blir gravide som en del av krigen, fordi de blir voldtatte. Hvilket valg har disse kvinnene, annet enn å overleve? 
Dernest har du de som blir gravide fordi mannen er soldat og reiser i krigen og paret vil gjerne at det skal være barn som lever opp etter deres relasjon, dersom mannen dør i krigen. 
Vær snill å tenk litt før du slenger ut slike påstander og får det å høres greit ut at folk blir gravide i krige….Dette kan heller ikke sammenlignes med norske forhold.

Anonymkode: 8babe...ee8

Jeg oppfattet ikke det den du svarer som krenkende.

Det er jo fakta at det er mange kvinner som blir naturlig, og til og med ønsket, gravide under forhold med ekstremt stress, hvor krig kan være en slik stressor.

Min far og eldste tante og en annen onkel ble f.eks. planlagt skapt under andre verdenskrig. Det er en ganske naturlig mekanisme, man ønsker at noen deler av livet skal gå videre noenlunde normalt, selv under kriser.

Poenget er at stress ikke nødvendigvis er årsak til abort, i hvert fall ikke gjentatte aborter, som det Ts opplever.

 

(Jeg forstår hva du mener, men det er etter min mening en helt annen diskusjon. Terror mot kvinner og barn under krig er et enormt problem, det er grusomt og et emne som godt kan få en egen tråd. Men det er ikke temaet for denne tråden!)

Anonymkode: 2220c...514

[Hactar]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er så krenkende å lese fslike uttalelser som a5 kvinner blir gravide under krig. 
Svært mange kvinner som blir gravide under krig blir gravide som en del av krigen, fordi de blir voldtatte. Hvilket valg har disse kvinnene, annet enn å overleve? 

Nei, mange har dessverre ikke noe valg. Det jeg prøvde å få frem er at selv ikke slike umenneskelige forhold er nok til å forårsaker spontanabort for dem som rammes  

Jeg reagerte sterkt  på at mannen anklager TS for nærmest å velge å fremprovosere spontanaborter ved å jobbe for mye. Jeg beklager oppriktig at jeg formulerte meg smakløst om et alvorlig tema.