jeg tror jeg klarte en stor bommert!! Fortalte noe jeg ikke burde fortalt til en deprimert person

[AnonymBruker]

han åpnet opp til meg idag om at han er i behandling for depresjon. Han var blank i øynene og jeg kunne godt se at det var alvorlig!

Senere i samtalen presterer jeg å fortelle at vi hadde et dødsfall i firmaet for noen dager siden! 

Nå sitter jeg her og håper ved GUD  at jeg ikke har utløst noe i ham! At det ikke gjorde ham enda mer deprimert! Hvis han blir verre nå av min ubetenksomme kommentar kommer jeg aldri til å tilgi megselv. Jeg vet ikke om jeg burde tekste ham og beklage. Han skulle på jobb nå her i ettermiddag, så jeg tror ikke å ringe er så lurt (pga at han sikkert ikke er interessert i å prate om slike ting når han er på jobb). 

 

Herre min at man kan være så korttenkt. 

Hva skal jeg gjøre synes dere? 

Anonymkode: cea87...91a

[AnonymBruker]

Du forteller en person som har depresjon om at noen på din arbeidsplass er død, og du er bekymret for at dette skal gjøre ham mer deprimert? Du, det tror jeg går bra, altså.

Anonymkode: 64835...44d

[AnonymBruker]

Tror du ikke han vet at folk dør? Eller at selvmord er mulig?

Han er deprimert, ikke blitt dum

Anonymkode: 74534...efc

[AnonymBruker]

jeg håper dere har rett!!! 

For enkelte kan det jo være veldig triggende å høre om sånne ting, spesielt når man er i en veldig sårbar tilstand 

Anonymkode: cea87...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg håper dere har rett!!! 

For enkelte kan det jo være veldig triggende å høre om sånne ting, spesielt når man er i en veldig sårbar tilstand 

Anonymkode: cea87...91a

Jeg regner ikke med at det var bestevennen til den du snakket med og og at du beskrev et meget dramatisk dødsfall i detalj.

Anonymkode: 64835...44d

[AnonymBruker]

Er det så farlig da? Skjønner ikke helt hva det skal trigge. Han kjente vel sikkert ikke personen engang? Folk dør jo hver dag. Det er jo kanskje ikke akkurat det vedkommede er deprimert for.

Jeg har vært (eller, er vel kanskje..) deprimert selv i perioder. Nå er jo ikke alle mennesker like. Men sånne ting påvirker ikke meg. Jeg kan bli nedtrykt av krig og verdensbildet generelt, men det blir vi vel alle... Men at noen mennesker går bort. Om noe, så kan jeg noen ganger tenke at folk har det faktisk verre enn meg. Det kan sette ting i perspektiv. 

Anonymkode: ac349...8d5

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle et dødsfall på din arbeidsplass påvirke han? 🙄

Anonymkode: 7170e...e6d

[Kålrota]

Du overdramatiserer veldig. 

[AnonymBruker]

Drama Queen.

Anonymkode: b609f...053

[RaggyReggie]

Hei! Dette går nok heilt fint, å snakke om døden gjer ikkje folk meir deprimert. Om du er bekymra for venen din så snakk med han om depresjonen, og om vonde tankar - det kan hjelpe. Her er litt frå Helsenorge.no: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvmordstanker-og-selvmord/er-du-bekymret-for-noen/

Alle gjer vi slike "tabbar" innimellom. Ein seier noko ein ikkje burde, men det går som regel heilt fint!

Det viktigaste du gjer for venen din er å vere ein god ven. Gjer kjekke ting saman!

[AnonymBruker]

Du overtenker. 

Anonymkode: 234a1...ea7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke, hvordan mener du at dette er så ille? 

Anonymkode: 3977f...257

[Laraa]

Du overtenker.  Jeg kjenner meg igjen i det.  Jeg har det også slik. Det er både slitsomt og utmattende å ha det sånn, men med årene har lært meg å tenke at hvis noen virkelig reagerer på helt vanlige utsagn,  da er det de som har et problem. Er det noe du gjør ofte, å bekymre deg for ting som er sagt og gjort? 

[AnonymBruker]

Er du seriøs? 

Anonymkode: 2c658...971

[AnonymBruker]

Dette tror jeg går helt fint altså.

Anonymkode: 64a34...b39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg håper dere har rett!!! 

For enkelte kan det jo være veldig triggende å høre om sånne ting, spesielt når man er i en veldig sårbar tilstand 

Anonymkode: cea87...91a

Det som ofte trigger mye mer, er om alle rundt føler de må gå på tærne i frykt for å si noe feil.

Anonymkode: 8e641...439

[Grüner]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

han åpnet opp til meg idag om at han er i behandling for depresjon. Han var blank i øynene og jeg kunne godt se at det var alvorlig!

Senere i samtalen presterer jeg å fortelle at vi hadde et dødsfall i firmaet for noen dager siden! 

Nå sitter jeg her og håper ved GUD  at jeg ikke har utløst noe i ham! At det ikke gjorde ham enda mer deprimert! Hvis han blir verre nå av min ubetenksomme kommentar kommer jeg aldri til å tilgi megselv. Jeg vet ikke om jeg burde tekste ham og beklage. Han skulle på jobb nå her i ettermiddag, så jeg tror ikke å ringe er så lurt (pga at han sikkert ikke er interessert i å prate om slike ting når han er på jobb). 

 

Herre min at man kan være så korttenkt. 

Hva skal jeg gjøre synes dere? 

Anonymkode: cea87...91a

Det går nok helt fint. Folk dør hele tiden og det utløser ikke akutt suicidalitet hos andre, ikke hos deprimerte en gang, så det er ikke noe du trenger å beklage. 

Endret 27. april av Grüner

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemet! Jeg har selv vært alvorlig deprimert, men jeg var aldri suicidal. Det er ikke nødvendigvis sånn at man han et ønske om å dø, selv om man er deprimert. Og om han faktisk ER suicidal så er det jo ikke sånn at døden er en ny tanke som samtalen din med han har laget. 
Det er veldig viktig at du behandler han som et normalt og oppegående menneske fremover - og ikke blir helt rar og unaturlig rundt han. Jeg synes ikke du skal ta kontakt med han angående dette!
 

Anonymkode: e7a9c...2e6