Noen som har greid å komme ut av sykelig sjalusi?

[AnonymBruker]

Samboere på andre året her. 

Jeg har aldri opplevd utroskap (som jeg vet om) tidligere, men vil tro problematikken min henger igjen etter oppvekst som var preget av mye turbulens både hos familie og i vennegjenger. Bli sviktet osv. Dette har jeg og psykologen min funnet ut av.

Men i mitt forhold er jeg altså så sjalu og det er ikke godt for hverken meg eller han. 

Jeg liker ikke at han noen ganger kan stirre veldig på pene damer. Han gjør det ikke foran meg, men i situasjoner hvor han tror jeg ikke ser, feks når han er ute i hagen og jeg står i vinduet og ser på han

Blir usikker av den tette kontakten han har med kvinnevenner. Hvordan de ser på hverandre og jeg analyserer veldig klemmer de gir hverandre, synes klemmene deres ser så mye mer ektefølt og nære ut enn klemmene jeg får fra han

Plinger telefonen hans er jeg redd det er fra damer. Dette kan ødelegge hele dagen for meg. Spesielt hvis vi har kjærestetid og han absolutt må sjekke tlf og svare den som har sendt mld. Kan han ikke bare la telefonen ligge i fred når vi skal ha det hyggelig ?

Når han er på jobb, tar seg en bytur eller er på reise tenker jeg alltid at han er utro, eller forelsket seg. Spesielt når det blir stille fra han.

Noen som kjenner seg igjen og som har kommet seg ut av dette?

Anonymkode: e12f4...2e6

[AnonymBruker]

Dette er sykt og bra du innser at du har et problem selv. Alle ser en eller en annen gang på det motsatte kjønn. Du kan ikke kontrollere kjæresten din å om du viser tegn til sånn sjalusi hos han og at du ikke stoler på han, kommer du til å skyve han fra deg. Hørt om flere sykt kontrollerende damer, som nekter mennene ha kontakt med enkelte folk, følger med på snapkart og der mannen alltid må forklare seg om hvor han har vært og hvem han har pratet med.

 

Det eneste du kan gjøre er å jobbe med tankene dine og din egen usikkerhet. Raushet og tillitt er nr 1 i et forhold. Han har valgt deg for en grunn, men om så han en dag skulle vært utro så er det lite du får gjort med det og hva er det verste som kan skje? Min tankegang er å stole på den andre til det motsatte er bevist og om han sårer meg eller svikter meg så vet jeg at jeg hadde et supert liv som singel før jeg møtte han og har det bedre uten enn en sånn mann. Så trist at mangen ødelegger for seg selv og forholdet sitt med sykelig sjalusi og kontroll. Søk hjelp eventuelt prat med kjæresten din om dette og si at du ikke ønsker være en sånn sjalu person?

Anonymkode: cb845...504

[AnonymBruker]

Du bør oppsøke psykolog. Slikt sliter ut både deg og ham, og forholdet. 

Jeg har kommet meg ut av slikt, ved å forlate mannen som var sykelig sjalu. 

 

Anonymkode: e78bd...743

[AnonymBruker]

For meg er det ganske enkelt. Når jeg går inn i et forhold med noen, velger jeg å stole 100% på de. Om de på et tidspunkt bryter tilliten min, gjør jeg det slutt for jeg ser ingen grunn til å være i et forhold med noen jeg ikke stoler på. Jeg ser heller ingen grunn til å følge med eller forsøke å kontrollere partneren min. Om han vil være utro, har jeg ingen intensjoner om å stoppe ham. Han får være utro om han ønsker det, og da avslutter jeg selvfølgelig forholdet.

Jeg er heller ikke interessert i å være sammen med en mann som har mange nære venninner han har daglig kontakt med. Det sier noe om hvilken type person han er, og jeg synes ikke slike menn er attraktive. Å ha venner av det motsatte kjønn er helt fint, men om en mann har flere 'nære venninner' samlet opp fra tidligere fester/flørter istedenfor gjennom familie, kompiser og hobbyer, så er det et øyeblikkelig nei fra meg.

Ts, er du sykelig sjalu eller har du en rasjonell magefølelse basert på din samboer sin atferd?

 

Anonymkode: 76100...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg liker ikke at han noen ganger kan stirre veldig på pene damer. Han gjør det ikke foran meg, men i situasjoner hvor han tror jeg ikke ser, feks når han er ute i hagen og jeg står i vinduet og ser på han

Blir usikker av den tette kontakten han har med kvinnevenner. Hvordan de ser på hverandre og jeg analyserer veldig klemmer de gir hverandre, synes klemmene deres ser så mye mer ektefølt og nære ut enn klemmene jeg får fra han

Sjalusi er som å konkurrere med andre og alltid tape, det er et resultat av elendig selvfølelse i deg. However..... det du beskriver hadde jeg ikke godtatt. 

Du har muligens et sjalu problem, men hans oppførsel vekker usikkerhet. 

Anonymkode: 54c62...c6c

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem som deg. Min eks gjorde ikke problemet bedre akkurat. Snakket med damer han hadde vært med bak min rygg, løy og løy om alt fra små til store ting etc. i det forholdet gjorde jeg og sa ting jeg ikke er stolt av den dag idag fordi jeg var så ekstremt sjalu. 
 

Idag er jeg sammen med en annen. Han er veldig stabil og trygg, og jeg stoler på han på en annen måte. Vi har veldig få krangler angående damer fordi han ikke snakker med andre damer og faktisk er interessert i meg. Så vil tro den du er sammen med også har litt innspill. Har aldri gått i behandling eller blitt noe bedre, men har blitt bedre pga personen jeg nå er sammen med. 

Anonymkode: c5520...6f6

[AnonymBruker]

Vet han om dette? og gjør han noe for å berolige deg?

Anonymkode: fb19c...72e

[AnonymBruker]

Har du hatt forhold tidligere? Og var du like sjalu da? Hvis du ikke har vært sjalu tidligere, så kan sjalusien din nå henge sammen med hans oppførsel både mot deg og mot andre. Så det er umulig å svare på spørsmålet ditt før vi vet om dette, egentlig.

Anonymkode: aa1af...29e

[Slarti]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Noen som kjenner seg igjen og som har kommet seg ut av dette?

Har en ex som var slik.
Jeg kunne ikke ha kontakt med noen kvinner/damer som var kjønnsmoden uten at det ble sjalusi av det.
Noe som funket dårlig i jobben min som butikksjef, hvor jeg hadde flere jenter som hadde deltidsjobb mens dem gikk på universitet.
Var på kjøpesenter, så hadde mange kvinnelige kollegaer i ledelsesgruppen hvor vi hadde ukentlige møter før åpningstid.

For oss gikk det ikke.
Kunne bli krangling om jeg fikk SMS og hun så et kvinnenavn.
Endte opp med at hun snek seg inn på mobilen min en natt. (hun kunne pinkoden min da jeg aldri følte at jeg trengte å holde den skjult for henne)
Da var det over.

Men hun kom seg ut av det til slutt.
Vi har fremdeles kontakt for hun er et fint menneske med omsorgsfull personlighet.
Nå har hun vert forlovet noen år, og sliter ikke med sjalusi lenger.
Det tok 2-3 til forhold som ikke varte lenge, pga sjalusien.
Hun fikk hjelp av psykolog til slutt, og lever nå et lykkelig liv og er ikke usikker på seg selv lenger.

Det er der den sykelige sjalusien sitter, det er usikkerhet, "styggen på ryggen" som sier at man ikke kan ha noe godt og ikke stole på andre.
Litt sjalusi er ikke skadelig, men det er grenser.

[AnonymBruker]

Tja, det er jo ekstremt viktig å bli betrygget av partneren også mener jeg, man må jo vise at man kan stoles på.

Anonymkode: 734fc...db7

[AnonymBruker]

Min kjære var veldig sjalu før, eller usikker som han kaldte det.

Vi har jobbet mye med å gjensidig trygge hverandre. Jeg er transparent, men lar ham ikke styre så mye hva jeg gjør. Jeg velger ut noe jeg lar ham få innflytelse på, og så er jeg streng med at jeg ikke rokker på andre ting. Feks jeg har hobbier hvor jeg kan møte andre menn, men jeg drikker lite alkohol og går tidlig hjem. Jeg har mannlig lege. Venner som er menn. Har verv med menn.

Fortsett den dag i dag kan han bli plutselig mistenksom, da svarer jeg bare kort at, jo mannen på bildet er forsåvidt pen, og han er min fetter og på konfirmasjonsbildet 14 år.... 

Jeg har løyet til ham om få ting. Men ei utfordring hos oss ei stund var at han følte at jeg utela mye info og ikke delte nok, og han følte det var nesten som løgn. Da sa jeg : åja du vil vite om HELE dagen min? Da kan vi gå gjennomført dagen din først, hva spiser du til frokost? Hvem jobbet du med? Hva skjedde på bussen? Osv. Det syntes han var ekkelt, han følte seg stilt til veggs. Da skjønte han poenget. 

Anonymkode: 189bb...1de