Etter å ha sett "barnesykehuset" på NRK har blitt i tvil om sykepleier er noe for meg

[AnonymBruker]

Jeg har søkt sykepleiestudier til høsten. Men etter å sett "barnesykehuset" på NRK så har jeg blitt i tvil. Det fremstår som om sykepleiere er en gruppe som driver med mye fjas og tull. Og at de er mer sosialarbeidere enn helsearbeidere.

Stemmer dette?

Jeg har ikke gode nok karakterer for medisin. Men legene der fremstår mer profesjonelle og "faglige" om du skjønner. Kanskje jeg skal satse på å forbedre karakterer og gå all in for medisin.

 

Anonymkode: 463be...863

[Glitrefugl]

Det er sikkert lurt,

God sykepleie innebærer mye miljøarbeid. Godt du fant det ut da! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har søkt sykepleiestudier til høsten. Men etter å sett "barnesykehuset" på NRK så har jeg blitt i tvil. Det fremstår som om sykepleiere er en gruppe som driver med mye fjas og tull. Og at de er mer sosialarbeidere enn helsearbeidere.

Stemmer dette?

Jeg har ikke gode nok karakterer for medisin. Men legene der fremstår mer profesjonelle og "faglige" om du skjønner. Kanskje jeg skal satse på å forbedre karakterer og gå all in for medisin.

 

Anonymkode: 463be...863

Jeg tenker det kommer helt an på hva motivasjonen din er? Hvis greia er at du vil jobbe med mennesker, være tett på mennesker i sårbare øyeblikk, være en omsorgsperson så er vel sykepleien midt i blinken, men hvis du ønsker deg mer autoritet, være mer sjef og mer bestemmelsesrett (har ikke erfaring med yrkene, men vært mye pasient og ser godt at leger er mye «høyere» på stigen) så tenker jeg medisin er veien du må gå. 

Anonymkode: f7374...4fd

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på spesialiseringene. Jeg har intrykket av at feks anestesisykepleie er mer "faglig". Psykiatri, barn eller palliativ blir jo selvsagt noe ganske annet. 

Anonymkode: a9fcf...24b

[AnonymBruker]

Men de sykepleierne pleier jo BARN. Det er klart de er tøysete, de behandler jo ikke voksne! 
 

Syns det er helt vilt at du trekker denne konklusjonene etter en sesong på TV om syke barn…

 

men hvis det er makt du er ute etter kan du jo bli Securitasvakt. Der trenger du ikke spesielt høye karakterer… eller noe særlig annet… 

Anonymkode: aa40a...d33

[AnonymBruker]

Jo, det blir en del fjas og tull i det yrket. Barneavdeling er ikke verstingen heller, så du kan bare «glede» deg til du skal ha praksis i rus/psykiatri eller på demensavdeling der du må bruke tre kvarter på å motivere en voldelig pasient til å ta vitaminene sine samtidig som du distraherer en annen pasient fra å tafse på pasient nummer tre som har kledd av seg i spisesalen. Jeg lover deg at det er lettere å bare ta opp de karakterene hvis du har lyst til å bli lege! 

Anonymkode: 1794b...4a5

[Fame]

Jeg studerer anestesisykepleie. Der er det ikke mye tull 

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du ikke har barn i alle fall 😄

Klart du må fjase litt for å bygge tillit hos pasienten når pasienten din er et barn! Er du for seriøs så kan barnet bli skeptisk til deg og nekte å la seg behandle/undersøke. Du må jo ikke jobbe med barn. Driver ikke sånn i eldreomsorgen liksom. Der prater man om andre ting og bruker andre metoder. Kommunikasjon og samspill med pasienten er svært viktig. Sykepleie er ikke bare å behandle sykdom, du skal se mennesket bak også

Anonymkode: 33655...ca4

[AnonymBruker]

Det er nok best du studerer noe annet ja.

Anonymkode: 8db6a...339

[AnonymBruker]

Sosiale antenner er lurt ja 

Anonymkode: d00d8...0f9

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke inntrykk av at det var mye fjas av å se den serien, tvert imot. Å se på hvordan de skapte relasjoner og hvor viktige de var for de som var innlagt, det var helt fantastisk ♥️

Jeg tror nok dessverre (?) det er mye av det innenfor legeyrket også, så kanskje et annet yrke, uten menneske-kontakt? 

Anonymkode: f8053...fb4

[AnonymBruker]

Også som lege er det avgjørende å være god på sosialt samspill for å etablere en god behandlingssituasjon.

Om du vegrer deg for å ha sosial kontakt med pasienter, så bør du revurdere hele planen med å gå inn i helse, uansett nivå.

Vi trenger ikke flere kalde og kyniske leger som ikke ser pasienten som en person, og ikke klarer å møte den enkelte på en god måte.

 

Anonymkode: 4740a...7c1

[AnonymBruker]

Du virker jo ikke helt oppegående, så kanskje greit om du dropper det ja.

Anonymkode: 7e0cb...925

[AnonymBruker]

At du har klart å få det inntrykket bare på 6 episoder av en serie er ganske fascinerende. Sier meg at du er ganske ung og uten livserfaring. Å se ned på et yrke og hevde at de driver med tull er et rødt flagg, for det viser at du ikke evner å ha respekt for andre yrkesgrupper eller spesialiseringer. Da har du INGENTING å gjøre i et omsorgsyrke.

Jeg tror du bør studere noe helt annet,

Anonymkode: 7ad0e...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

J Også som lege er det avgjørende å være god på sosialt samspill for å etablere en god behandlingssituasjon.

Om du vegrer deg for å ha sosial kontakt med pasienter, så bør du revurdere hele planen med å gå inn i helse, uansett nivå.

Vi trenger ikke flere kalde og kyniske leger som ikke ser pasienten som en person, og ikke klarer å møte den enkelte på en god måte.

 

Anonymkode: 4740a...7c1

Hun skriver jo ingen ting om at hun ikke vil ha sosial kontakt med pasienter. Skjønner ikke hvor du tar det fra? Men det er grader av alt, både for leger og sykepleiere. Hun kan da bli en knallgod lege eller sykepleier selv om hun ikke trives så godt med de avdelingene der man må bruke mye tid på miljøarbeid. Som jeg skrev er ikke barneavdeling det verste, for barn er som regel ganske rasjonelle bare de blir møtt på en måte som er tilpasset alderen, og da kanskje med litt fjas. Mye mer fjas og dill i psykiatri/demens, og der kommer man sjelden noen vei heller. Men det er ingenting som sier at ikke ts kan klare seg i møte med de fleste pasientgrupper, hun er ikke nødt til å jobbe med de mest ekstreme utenom det at hun selvfølgelig må gjennom praksis med dem. 

Anonymkode: 1794b...4a5

[Himmelen_91]

🧌 🧌 🧌 

[AnonymBruker]

Man møter mennesker i sårbare situasjoner, hvor de ofte er utrygge, engstelige og trenger å få tankene over på andre ting. Også sier du at det er for mye "fjas"?

Sykepleiere gjør en fantastisk jobb, nettopp fordi de klarer å sjonglere det medisinske med det menneskelige. Hvis du ikke er interessert i det menneskelige ved dette, så bør du kanskje finne noe annet ja.

Anonymkode: 9afeb...17b

[AnonymBruker]

I det som du beskriver som «fjas» ser jeg faglig dyktige sykepleiere som utøver personsentrert sykepleie. De tilpasser sykepleien til barn, og gjennom lek gjør de mange viktige observasjoner om alt i fra blikkontakt, evne til mobilisering, respirasjon, hud, grad av aktivitet, virkning av medisiner osv. 
De sykepleierene har faglig kunnskap om hvordan og hvorfor de skal gjøre akkurat det - og du har ikke den kunnskapen så derfor ser det ut som «fjas» for deg. Dette viser hvor viktig utdanning, kunnskap og evne til å tenke er.

Anonymkode: 1b086...e68

[AnonymBruker]

Jeg må først si at jeg ikke har sett serien, men hørt den er veldig bra. 
Jeg er derimot pasient selv, og mer eller mindre vokst opp i helsevesenet. Fysioterapeuten jeg hadde som barn hadde jo en annen tilnærming enn den jeg har nå som voksen. Det sier seg jo litt selv. Jeg hadde både pukkel som en kamel, og englevinger for å ta noe. Det handler om å tilpasse seg og får til en relasjon og bygge tillit. 

Jeg har masse skråblikk på galskapen, svart humor, både ironi generelt. og selvironi, og til tider kullsvart humor. Her har det vært «feiring» og jubel rundt meg når det har gått en hel måned siden sist jeg trengte antibiotikakur (lungesyk), eller når jeg blir satt på antibiotika 21.desember og vi flirer og sier «det er nok siste for i år» og det er 10dagers kur 🫠🤣 Selv leger må bare møte meg der jeg er. Jeg overlever ikke om jeg skal grave meg ned, selv om jeg også kan trenge å ha en alvorlig ventilering, så er det mye lettere med de som jeg vet skjønner meg og hvor jeg er. Den jeg har mest humor med er fastlegen. Vi snakker så absolutt saklig, men det er så viktig at folk skjønner meg. Jeg vet ikke hvor mange jeg har møtt på min vei som ikke har skjønt hvordan det er å feile så mye som jeg gjør, og mitt behov for å leve oppi alt.
Jeg trenger forståelse, men jeg har særlig en sykepleier på ene avdelingen jeg er litt for mye innom, som ber meg om «å bruke ord og ikke sarkasme» når jeg snakker om ting. Jeg kan ikke koble meg på alt, da faller jeg under. Kjenner en meg ikke så er det vanskelig, men om du er lege eller sykepleier så må du se an og tilpasse deg pasienten. Jeg er så vant med å være syk at jeg trenger ikke masse innpakking, men rett på sak, mens en venninne av meg, føler leger er bryske da. Vi er så ulike. 

Nå har jeg vært i en lengre periode hvor jeg ikke orker flere undersøkelser. Fastlegen har respekt det en stund, men nå sist var han myndig. Tror ikke jeg kommer bort fra noe mer, og bare må gjennomføre. Han har vært tålmodig lenge, men nå fikk jeg beskjed om x tid så skal jeg gjøre noe, og sånn blir det. Jeg sa i fra at jeg ikke ville, men tror ikke jeg kommer noen vei. Han kan presse mer, nettopp fordi han kjenner meg, og har bygget den tilliten. Han finner da noen jeg kan klare å gjøre det med, og gjør det han kan gjøre selv også selvsagt, men om du tror du kommer utenom tull og fjas som lege, så tror jeg du må jobbe innen obduksjon, men jeg har (dessverre for deg) hørt det er en del sort humor på pauserommet der. 

Er du sikker på at helse er veien du vil gå? Mener ikke noe vondt i det, men å tilpasse seg pasientene og der de er, må du uansett. 
Ønsker deg uansett lykke til, og vi trenger ulike folk innen helse også, så kanskje du kan finne din plass du også, bare du skjønner at det er du som må tilpasse deg for å kunne bygge tillit og relasjon og ikke pasienten. 

Anonymkode: 46cb3...098

[Gjest Vecky]

Hva mener du egentlig med “fjas og tull”?  
Det er en barneavdeling. Ikke bare jobber de for å skape en god relasjon og tillit hos barna, men for at sykehusoppholdet skal være så positivt som mulig. 
 

Det er ikke mye “fjas og tull” på intensivavdelingen, for å si det sånn.