Begrepet "klassereise"

[Gaia]

Det å kutte ut lekser vil være et stort fremskritt for dette landet, for da står alle barn på like fot, og alle som trenger det får hjelp på skolen. Da er de ikke prisgitt foreldrenes utdanningsnivå. Å ha leselekser er helt ok, men å gi andre lekser, der mange foreldre kommer til kort, skaper bare barn som føler seg som tapere og kan føre til skolevegring eller atferdsproblemer. Det er temmelig demotiverende å være en av de i klassen som ikke har fått til matteleksa og heller sier at boka er glemt i stedet for å si at  verken hen eller foreldrene ikke forsto oppgavene. 

Sosial mobilitet er en realitet, og vi kan godt snakke om at vi ikke har klasser her i landet, men det har vi, og som en skriver overfor her: forskjellene blir bare større. Det viser seg spesielt nå, når det er dyrtid. Som jeg skrev i den andre tråden, så kan man oppnå sosial mobilitet gjennom utdannelse og tilgang på penger (arv eller godt betalte jobber uten spesiell utdanning). Forskjellen i "dannelse" vil likevel være der, selv om man er i en annen "klasse". 

[AnonymBruker]

En veldig klok mann sa engang at han var entreprenør. Slik at sønnen skulle kunne bli lege. Slik at barnebarna skulle kunne bli kunstnere. (Kunst har alltid vært og vil alltid være et samfunns ypperste tegn på velstand. Fordi kunst er unyttig, og dermed et tegn på overflod. Selv steinaldermennesker forstod den logikken)

Premisset ditt, ts, er at man ved en klassereise «drar fra» sine foreldre og besteforeldre. At de står igjen på en dårlig, nedslitt perrong og ser toger gå fra dem med barn som altså forlater dem, tilbakelegger seg dem og - ser ned på dem.

Men normalt fungerende foreldre initierer klassereisen. Butikkmedarbeideren og industriarbeideren har slitt hardt hele sitt liv for å kunne unne seg den enorme luksusen det er å bestille billett på toget for ungene. De står (gitt at de er velfungerende) ikke igjen forlatt. De står igjen stolte over å ha gjort bedre for sine barn enn deres foreldre maktet gjøre for dem.

Klassereisen er et slektsprosjekt.

Og i det moderne  Norge kaller vi det ikke lengre «klasse». Vi kaller det sosioøkonomisk gruppering. Og det går ikke helt ut på ett. Det er markante differanser mellom klasse og sosioøkonomisk gruppe. Men fungerende foreldre har likevel som mål å booste egne barn ut og opp (inkludert legen, kunstneren eller stortingsrepresentanten), fordi alternativet er stagnasjon.

Anonymkode: 50f5a...e79

[AnonymBruker]

Gaia skrev (1 time siden):

Det å kutte ut lekser vil være et stort fremskritt for dette landet, for da står alle barn på like fot, og alle som trenger det får hjelp på skolen. Da er de ikke prisgitt foreldrenes utdanningsnivå. Å ha leselekser er helt ok, men å gi andre lekser, der mange foreldre kommer til kort, skaper bare barn som føler seg som tapere og kan føre til skolevegring eller atferdsproblemer. Det er temmelig demotiverende å være en av de i klassen som ikke har fått til matteleksa og heller sier at boka er glemt i stedet for å si at  verken hen eller foreldrene ikke forsto oppgavene. 

Sosial mobilitet er en realitet, og vi kan godt snakke om at vi ikke har klasser her i landet, men det har vi, og som en skriver overfor her: forskjellene blir bare større. Det viser seg spesielt nå, når det er dyrtid. Som jeg skrev i den andre tråden, så kan man oppnå sosial mobilitet gjennom utdannelse og tilgang på penger (arv eller godt betalte jobber uten spesiell utdanning). Forskjellen i "dannelse" vil likevel være der, selv om man er i en annen "klasse". 

Det er en tankefeil å tro at like muligheter vil gi likt resultat. I Norge har denne tankefeilen bidratt til ett skolesystem som svikter dem man vil hjelpe. 
 

I Norge gir vi barn tilnærmet like muligheter, men vi kan ikke forvente like resultater. Genetiske forskjeller i evner, drivkraft og temperament vil alltid slå ut. Å tro noe annet er å gjøre både barna og samfunnet en bjørnetjeneste

Anonymkode: ed022...3a0

[Gaia]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er en tankefeil å tro at like muligheter vil gi likt resultat. I Norge har denne tankefeilen bidratt til ett skolesystem som svikter dem man vil hjelpe. 
 

I Norge gir vi barn tilnærmet like muligheter, men vi kan ikke forvente like resultater. Genetiske forskjeller i evner, drivkraft og temperament vil alltid slå ut. Å tro noe annet er å gjøre både barna og samfunnet en bjørnetjeneste

Anonymkode: ed022...3a0

Hvor har jeg skrevet at det vil gi likt resultat? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er en tankefeil å tro at like muligheter vil gi likt resultat. I Norge har denne tankefeilen bidratt til ett skolesystem som svikter dem man vil hjelpe. 
 

I Norge gir vi barn tilnærmet like muligheter, men vi kan ikke forvente like resultater. Genetiske forskjeller i evner, drivkraft og temperament vil alltid slå ut. Å tro noe annet er å gjøre både barna og samfunnet en bjørnetjeneste

Anonymkode: ed022...3a0

Å gi alle like muligheter er bedre enn det som ofte er alternativet: at flest muligheter gis til de som har foreldre høyt på strå.

Anonymkode: 6acca...467

[AnonymBruker]

Gaia skrev (1 time siden):

Det å kutte ut lekser vil være et stort fremskritt for dette landet, for da står alle barn på like fot, og alle som trenger det får hjelp på skolen. Da er de ikke prisgitt foreldrenes utdanningsnivå. Å ha leselekser er helt ok, men å gi andre lekser, der mange foreldre kommer til kort, skaper bare barn som føler seg som tapere og kan føre til skolevegring eller atferdsproblemer. Det er temmelig demotiverende å være en av de i klassen som ikke har fått til matteleksa og heller sier at boka er glemt i stedet for å si at  verken hen eller foreldrene ikke forsto oppgavene. 

Sosial mobilitet er en realitet, og vi kan godt snakke om at vi ikke har klasser her i landet, men det har vi, og som en skriver overfor her: forskjellene blir bare større. Det viser seg spesielt nå, når det er dyrtid. Som jeg skrev i den andre tråden, så kan man oppnå sosial mobilitet gjennom utdannelse og tilgang på penger (arv eller godt betalte jobber uten spesiell utdanning). Forskjellen i "dannelse" vil likevel være der, selv om man er i en annen "klasse". 

Jeg tror ikke fjerne lekser vil endre noe. Foreldre med høyere utdannelse vil jo jobbe med barnas skolearbeid, følge dem opp i alle fag og få barna til å forberede seg til prøver, repetere pensum og gjennomgå det som er vanskelig uansett, eller i enda større grad. Jeg vet jeg ville det i hvert fall. Vi hjelper jo ikke «med leksene», vi hjelper dem med skolen, med læringen, med forståelsen og metodene, med pensum og kompetansemålene. Og med andre ting, som vi syns er nyttig lærdom som ikke er på pensum. Nettopp ved å lese og diskutere bøker, se dokumentarer, diskutere og forklare nyhetene bl.a. 

Anonymkode: da4f8...2d8

[Gaia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke fjerne lekser vil endre noe. Foreldre med høyere utdannelse vil jo jobbe med barnas skolearbeid, følge dem opp i alle fag og få barna til å forberede seg til prøver, repetere pensum og gjennomgå det som er vanskelig uansett, eller i enda større grad. Jeg vet jeg ville det i hvert fall. Vi hjelper jo ikke «med leksene», vi hjelper dem med skolen, med læringen, med forståelsen og metodene, med pensum og kompetansemålene. Og med andre ting, som vi syns er nyttig lærdom som ikke er på pensum. Nettopp ved å lese og diskutere bøker, se dokumentarer, diskutere og forklare nyhetene bl.a. 

Anonymkode: da4f8...2d8

Det vil nok endre en god del, selv om barn fra ressurssvake hjem ikke nødvendigvis vil greie å komme opp på nivå med barn fra familier med faglige ressurser. Vi vil greie å heve de som nå er på bunnen. Er ikke det verd noe? Skal vi trykke dem ned, bare fordi de likevel ikke vil greie å hevde seg mot de andre? 

Hva med forebygging av utenforskap og skolevegring? Er det ikke verd et forsøk i det minste, tenker du?
Hva galt kan det gjøre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke fjerne lekser vil endre noe. Foreldre med høyere utdannelse vil jo jobbe med barnas skolearbeid, følge dem opp i alle fag og få barna til å forberede seg til prøver, repetere pensum og gjennomgå det som er vanskelig uansett, eller i enda større grad. Jeg vet jeg ville det i hvert fall. Vi hjelper jo ikke «med leksene», vi hjelper dem med skolen, med læringen, med forståelsen og metodene, med pensum og kompetansemålene. Og med andre ting, som vi syns er nyttig lærdom som ikke er på pensum. Nettopp ved å lese og diskutere bøker, se dokumentarer, diskutere og forklare nyhetene bl.a. 

Anonymkode: da4f8...2d8

Jeg selv fikk aldri hjelp hjemme med skolearbeid, det ble bare antatt at jeg klarte det selv. Skolearbeid var bare noe mine foreldre antok at jeg fikset selv, MEN de var likevel opptatt av bøker og allmennkunnskap og vi hadde mye quiz ig har spilt mye Trivial Pursuit. 

Jeg har sittet mye med ungene med skolearbeid. Som deg anser jeg ikke at jeg hjelper med lekser, men heller forhindrer at de gir opp om noe er vanskelig, men hjelper de med motivasjon til å regne nok matte, øve nok til prøver med å prate nok om marerialet.  Det kommer vi til å fortsette med så lenge barna vil ta i mot hjelp. Vår høyere utdanning gjør jo at vi kan.  Vi ser på ukeplanene og snakker om temaene,  hører på presentasjoner.  

Synes leksefrihet UTEN å øke timene og øke lærertetthet er heller å gi barn som vil kunne klare seg selv (som jeg gjorde) svært lite forutsetninger for å klare seg fremover på «vanlig» skole.  Begge mine går på private skoler med leksefrihet, MEN lange dager med innlagte jobbetimer med ekstra lærertetthet, men som sagt over de jobber jo likevel hjemme med å forberede seg til presentasjoner og prøver.  Eldstemann hadde gitt opp for lengst uten vår hjelp, men takler nå tunge fag for at vi tvang han til å snakke og jobbe med fag hjemme.  Ja, mine barn er priviligerte, men det kommer som innlegget jeg siterer av HØYERE utdanning og derfor synes jeg det er skremmende hvor mye yrkesskole pushes og hvor antiskole mange er og de skal være som foreldre - fraværende fra barns skolearbeid. Hvorfor hindre læring?  Vi har jo mest jobbet med barna med å lære de å lære, for å hjelpe de med å finne ut hvordan de lærer best. (noen ved å lese, noen ved å høre, noen ved å samtale, noen ved å skrive og noen ved å forklare eller kombinasjon)  Mine barn har ulike måter. 

Så lenge de som ikke vil følge opp barna med skole får mange barn vil mange barn fortsatt ha utfordringer på skolen og det vil bli lite klassereise.  

Norge er så ekstremt antilæring at det er skremmende og mange foreldre forhindrer flere klassereiser.  Kan gjøre som meg å klare seg selv, MEN det kreves mye mer nå, det har jeg merket gjennom å lese masse kompetansemål. 

Så man gjør barn en skikkelig bjørnetjeneste ved å ikke gi de nok tid med voksne for å gå gjennom ting, det løses enten gjennom lange dager og/eller leselekser og mattelekser samt øving til noe. 

 

 

 

Anonymkode: 04b0a...117

[AnonymBruker]

Gaia skrev (1 time siden):

Det vil nok endre en god del, selv om barn fra ressurssvake hjem ikke nødvendigvis vil greie å komme opp på nivå med barn fra familier med faglige ressurser. Vi vil greie å heve de som nå er på bunnen. Er ikke det verd noe? Skal vi trykke dem ned, bare fordi de likevel ikke vil greie å hevde seg mot de andre? 

Hva med forebygging av utenforskap og skolevegring? Er det ikke verd et forsøk i det minste, tenker du?
Hva galt kan det gjøre?

Men det vil ikke gjøre noen forskjell,  skolevegring kan komme uansett om det ikke jobbes med skolen hjemme, utfordringene kan lett forbli skjulte. Selv om foreldre har høyere utdanning betyr ikke det at barna ikke sliter.  Det er bare enklere å oppdage fordi det blir sett hjemme når det jobbes med skolearbeid. 

Det handler ikke om å trykke noen ned eller forhindre utenforskap. Forskjellene vil være der, men skjulte og tror ikke frafallet på vgs blir mindre på yrkesfag hvor det faglige nivået i mange fag er svært lavt, men likevel anses som å være for høyt.   

 

Anonymkode: 04b0a...117

[Gaia]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Men det vil ikke gjøre noen forskjell,  skolevegring kan komme uansett om det ikke jobbes med skolen hjemme, utfordringene kan lett forbli skjulte. Selv om foreldre har høyere utdanning betyr ikke det at barna ikke sliter.  Det er bare enklere å oppdage fordi det blir sett hjemme når det jobbes med skolearbeid. 

Det handler ikke om å trykke noen ned eller forhindre utenforskap. Forskjellene vil være der, men skjulte og tror ikke frafallet på vgs blir mindre på yrkesfag hvor det faglige nivået i mange fag er svært lavt, men likevel anses som å være for høyt.   

 

Anonymkode: 04b0a...117

Jobber du som lærer?
Har du erfaringer som tilsier det du skriver om? 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (35 minutter siden):

Jobber du som lærer?
Har du erfaringer som tilsier det du skriver om? 

Trenger ikke være lærer for å kunne lese rapporter om skolevegring, skoleresultater på ulike vgs, foreldres betydning osv. Rapporter om lekser spriker, om skolevegring trekkes det frem mye ulikt.  

Det et jo mye av det høyere utdanning har gitt, en nysgjerrighet for å finne sammenhenger.  Det finnes rapporter og statistikk som kan vise hva som helst.  

Ingen vil være et barn som sliter faglig og uten foreldre som følger de opp (faglig, mentalt og sosialt) Jeg tror bare ikke bastant antiskole og antilekser er veien å gå likevel. Hva slags lekser har så klart betydning. 

Anonymkode: 04b0a...117

[AnonymBruker]

Gaia skrev (3 timer siden):

Det vil nok endre en god del, selv om barn fra ressurssvake hjem ikke nødvendigvis vil greie å komme opp på nivå med barn fra familier med faglige ressurser. Vi vil greie å heve de som nå er på bunnen. Er ikke det verd noe? Skal vi trykke dem ned, bare fordi de likevel ikke vil greie å hevde seg mot de andre? 

Hva med forebygging av utenforskap og skolevegring? Er det ikke verd et forsøk i det minste, tenker du?
Hva galt kan det gjøre?

Hvordan vil de på bunnen heves? De får ikke hjelp med skolearbeid hjemme når de har lekser, de får i hvert fall ikke hjelp med skolearbeid hjemme uten lekser. Hvordan utjevner det forskjeller? Jeg vet ikke om det vil gjøre så mye galt, kjenner ungdom som går på leksefri skoler, de skal jo fortsatt jobbe med skolearbeid hjemme, og middelklasse barna får jo hjelp til det, det krever jo mer innsikt og gode rutiner og holdninger til fagene. Jeg tror ikke de som ikke for noe hjelp hjemme blir hevet på noe vis av det. 

Anonymkode: da4f8...2d8

[Gaia]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Trenger ikke være lærer for å kunne lese rapporter om skolevegring, skoleresultater på ulike vgs, foreldres betydning osv. Rapporter om lekser spriker, om skolevegring trekkes det frem mye ulikt.  

Det et jo mye av det høyere utdanning har gitt, en nysgjerrighet for å finne sammenhenger.  Det finnes rapporter og statistikk som kan vise hva som helst.  

Ingen vil være et barn som sliter faglig og uten foreldre som følger de opp (faglig, mentalt og sosialt) Jeg tror bare ikke bastant antiskole og antilekser er veien å gå likevel. Hva slags lekser har så klart betydning. 

Anonymkode: 04b0a...117

Man trenger ikke å være lærer og pedagog for å skjønne at det er mulig å heve de svakeste barna ved å hjelpe dem på skolen i stedet for at de skal sitte med lekser verken de eller foreldrene forstår noe av hjemme, når denne repetisjonen og ekstra forklaringen av emnene kan gjøres på skolen med lærer til stede. Jeg er ikke antilekser, jeg vil at de skal ha leselekser hjemme for å få lest nok, men når de sliter med matte, er det bedre å få hjelp av en lærer i stedet for foreldre som ikke skjønner bæra. Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå? 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan vil de på bunnen heves? De får ikke hjelp med skolearbeid hjemme når de har lekser, de får i hvert fall ikke hjelp med skolearbeid hjemme uten lekser. Hvordan utjevner det forskjeller? Jeg vet ikke om det vil gjøre så mye galt, kjenner ungdom som går på leksefri skoler, de skal jo fortsatt jobbe med skolearbeid hjemme, og middelklasse barna får jo hjelp til det, det krever jo mer innsikt og gode rutiner og holdninger til fagene. Jeg tror ikke de som ikke for noe hjelp hjemme blir hevet på noe vis av det. 

Anonymkode: da4f8...2d8

Hvorfor skal de gjøre annet skolearbeid hjemme, annet enn å trene på lesing? 
Leksefri skole betyr at de ikke skal ha lekser. Her har du virkelig misforstått. Hvis barn har lekser hjemme, slik du skriver, så er ikke skolen leksefri. 

[AnonymBruker]

Kan bruke mine barn igjen som eksempel. Begge går på på leksefrie skoler, men de har jo gått på skoler MED «lekser» også.  På ungdomsskolen betydde det en oversikt over ting som skulle være ferdig innen en gitt tid. En gikk på vanlig ungdomsskole og en gikk på leksefri ungdomsskole. Ingen av de gjorde «lekser» hjemme, begge fikk til og rakk alle oppgaver på skolen. På BEGGE skolene er det flere som ikke klarer å jobbe i klasserommet og får dermed lekser også på leksefri skole. Du må jo også på leksefri skole klare å gjøre oppgaver du får på skolen ferdig. 

Hvordan man ser på det med lekser er jo ofte litt om man har barn på barneskolen eller høyere for begge mine hadde mye lekser på barneskolen, dess eldre de ble dess mer fikk de gjort i skoletiden.  Jeg gjorde selv minimalt med lekser 1-3 klasse. Trengte ikke gjøre leseleksene for lese kunne jeg flere år før skolestart, mattebøkene var brukt opp tidlig på skolen. Mine barn er født sent på året og lærte seg ikke å lese før skolestart så vi måtte sitte masse med bokstav og ordarkene før det satt.  Det vil gjerne ta  veldig lang tid uten hjelp lenge, men lesing er jo det viktigste å lære seg.

Anonymkode: 04b0a...117

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror ikke fjerne lekser vil endre noe. Foreldre med høyere utdannelse vil jo jobbe med barnas skolearbeid, følge dem opp i alle fag og få barna til å forberede seg til prøver, repetere pensum og gjennomgå det som er vanskelig uansett, eller i enda større grad. Jeg vet jeg ville det i hvert fall. Vi hjelper jo ikke «med leksene», vi hjelper dem med skolen, med læringen, med forståelsen og metodene, med pensum og kompetansemålene. Og med andre ting, som vi syns er nyttig lærdom som ikke er på pensum. Nettopp ved å lese og diskutere bøker, se dokumentarer, diskutere og forklare nyhetene bl.a. 

Anonymkode: da4f8...2d8

Det tror jeg også. Lekser er kun én ting. Det viktigste er nok hva de plukker opp ellers. Ord foreldrene bruker, bøker de snakker om, nyheter de diskuterer, arkitektur de vurderer på ferie, historiske hendelser de forteller om…osv. Jeg er ikke stor fan av at barna har så mye lekser, men repetisjon er veldig viktig. De skal ikke ha nye oppgaver til lekser, men la de alle bruke 20 min på å repetere det de har vært gjennom på skolen. 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (2 minutter siden):

Man trenger ikke å være lærer og pedagog for å skjønne at det er mulig å heve de svakeste barna ved å hjelpe dem på skolen i stedet for at de skal sitte med lekser verken de eller foreldrene forstår noe av hjemme, når denne repetisjonen og ekstra forklaringen av emnene kan gjøres på skolen med lærer til stede. Jeg er ikke antilekser, jeg vil at de skal ha leselekser hjemme for å få lest nok, men når de sliter med matte, er det bedre å få hjelp av en lærer i stedet for foreldre som ikke skjønner bæra. Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå? 

Hvorfor skal de gjøre annet skolearbeid hjemme, annet enn å trene på lesing? 
Leksefri skole betyr at de ikke skal ha lekser. Her har du virkelig misforstått. Hvis barn har lekser hjemme, slik du skriver, så er ikke skolen leksefri. 

Skolen er leksefri, men det betyr bare at du MÅ bruke lærerne som er tilstede og klare å bruke tiden på skolen til å jobbe. 

Ja, ideelt så skal alle få masse hjelp med matte og annet på skolen av lærere, men hvor mye timer i uka med matte tror du de har i dag 1-4 klasse, ikke mye og det er gjerne 25 elever i hver klasse og det er faktisk en egenskap på lik linje med annet å faktisk spørre om hjelp, barna må vite hva de skal spørre om hjelp om også.  Mine barn har ikke hatt evnen til å spørre lærere om hjelp. Litt beskjedne og vil ikke ta plass, flaut å be om hjelp eller de vet ikke hva de ikke kan. Tviler på at det er så uvanlig så det å kun satse pp masse hjelp på skolen til alle svake elever er som å tro på julenissen.

Anonymkode: 04b0a...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Klasse er jo i seg selv et begrep vi kanskje ikke liker så godt her til lands. Vi skal være så likestilte, og liker ikke at det faktisk er klasser i Norge også. Så da blir jo klassereise også litt negativt. 

Men det er klart det finnes klasser. Jeg tror faktisk aldri jeg har brukt begrepet klassereise da. Men det har vel kanskje noe for seg, i noen sammenhenger. 

Anonymkode: 333c5...f2f

Ja, jeg kjenner noen som har gått fra å vokse opp i et hus med jordgulv og uten strøm, til å ta doktorgrad i Europa. Da snakker vi klassereise, da. 

Anonymkode: 5e8f5...9e4

[AnonymBruker]

 Norge har knapt noen arbeiderklasse eller overklasse. Vi har middelklasse og øvre middelklasse

Anonymkode: fdb54...674

[Gaia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skolen er leksefri, men det betyr bare at du MÅ bruke lærerne som er tilstede og klare å bruke tiden på skolen til å jobbe. 

Ja, ideelt så skal alle få masse hjelp med matte og annet på skolen av lærere, men hvor mye timer i uka med matte tror du de har i dag 1-4 klasse, ikke mye og det er gjerne 25 elever i hver klasse og det er faktisk en egenskap på lik linje med annet å faktisk spørre om hjelp, barna må vite hva de skal spørre om hjelp om også.  Mine barn har ikke hatt evnen til å spørre lærere om hjelp. Litt beskjedne og vil ikke ta plass, flaut å be om hjelp eller de vet ikke hva de ikke kan. Tviler på at det er så uvanlig så det å kun satse pp masse hjelp på skolen til alle svake elever er som å tro på julenissen.

Anonymkode: 04b0a...117

Om det så er 25 elever i klassen, så har læreren likevel oversikt over hva elevene kan og ikke kan. Da må man greie å fange opp de elevene som strever og gi dem ekstra oppfølging. Det får vi til på vår skole. Her er vi innimellom opp i klassestørrelser på opp til 29 elever. Elever som ikke greier å spørre om hjelp, vil uansett ha resultater som tilsier at de trenger ekstra hjelp. 

Hva slags løsning tenker du er best for å få svake elever til å prestere bedre da? 

[Gaia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Norge har knapt noen arbeiderklasse eller overklasse. Vi har middelklasse og øvre middelklasse

Anonymkode: fdb54...674

Du tenker at det er middelklassen som står i matkøa på Fattighuset i Oslo?