Begrepet "klassereise"

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd her - muligens feilplasser her. Men uansett - har reflektert litt over begrepet "klassereise". Det er et i utgangspuktet et posivit ladet ord.

Jeg forbinder det typisk med en person som har vokst opp i et arbeiderklassemiljø, f.eks. med den far som er industriarbeider og en mor som f.eks. er butikkansatt (før mer typisk hjemmeværende) - når da sønnen f.eks. blir stortingsmann eller jurist - og medflølgende flytter til enebolig i sentrale strøk, der vedkommende er vokst opp i blokk, så er jo dette stor stas.

Men det de gir jo implisitt også en negativ karakteristikk av av folk som har en industriarbeiderjobb eller er kassadame.

Det er jo ikke det beste utgangspunktet når vi går inn i tider med mangel på fagarbeiderere og folk som er villige til å ta jobber "på gølvet".

Ved å fremheve det fine ved å foreta en "klassereise", betyr jo det at man fremhever seg selv som bedre enn andre og at man har fått det bedre enn de som har dårlige betale jobber som ikke krever udannelse.

I beste fall et tvegget begrep.

Anonymkode: 190ac...6e6

[AnonymBruker]

Klasse er jo et negativt begrep i Norge. Ref noe jeg skrev i den andre tråden her: det er ikke meningen at vi skal tenke på Norge som et klassesamfunn. Klassereise er et ganske unorsk begrep som journalister likevel kommer unna med å bruke.

Samtidig: Idealet er at skolesystemet og utdanningsmulighetene i Norge skal utjevne sosiale forskjeller. I dette ligger det at utdanning fører til høyere lønn og bedre sosiale vilkår. Folk med høyere utdanning har for eksempel statistisk sett bedre helse enn folk med lite utdanning. Så på den måten kan man jo tolke det som at en klassereise er noe positivt, selv om det sikkert er mer komplekst på individnivå.

Anonymkode: d2042...420

[AnonymBruker]

Synes ikke det er rart å bruke klassereise, det er begrep som er godt satt.  I min familie er det to generasjoner med klassereiser som har betydd sosial, kulturell og økonomisk endring. Mine besteforeldre vokste opp på landet som fiskebonde eller birøkter++, hjemmeværende bestemødre uten lappen og med svært kort utdanning. Mine foreldre flyttet til storby, litt mer utdanning, begge jobbet og tjente mer penger. Så kom jeg og fortsatte reisen med første generasjon med høyere utdanning, selv gymnas hadde ingen før meg. Det er klart det er en klassereise.  Min manns familie noe liknende, vokste opp med bestemor i huset født før 1. verdenskrig på en husmanbsplass uten strøm, men som flyttet til sentrale strøk og giftet seg med industriarbeider…   Min mann har phd og er professor, helt klart har han foretatt en reise som har ført han langt bort fra besteforeldre og foreldre og betydningen av høyere utdanning skal ikke undervurderes.  

 

Anonymkode: 04b0a...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Klasse er jo et negativt begrep i Norge. Ref noe jeg skrev i den andre tråden her: det er ikke meningen at vi skal tenke på Norge som et klassesamfunn

Haha, dette er det jo bare overklassen som har lurt deg til å tro. Vi har alltid hatt klasseskiller i Norge, og de ti siste årene har de økt…

Anonymkode: b6f2b...3ad

[AnonymBruker]

Det man kanskje snakker lite om er hva klassereisen koster. Jeg har selv gått igjennom en klassereise, men føler meg ikke helt godtatt i mitt nåværende miljø. Føler at jeg faller det og at alle egentlig ser litt ned på meg. Så ser jeg barna mine som beveger seg i dette miljøet med den største selvfølgelighet, de tar plassen sin og har forventninger om å passe inn som blir møtt. Jeg sitter igjen med en kostnad etter denne reisen, men det er godt æ se at de ikke gjør det. 

Anonymkode: b881c...2bf

[AnonymBruker]

Har et søsken som mener har tatt en klassereise og nesa høyt i sky ved å ta 3 år barnehagelærerutdanning istedetfor fagbrev for så å bli alenemor

hvis 3 år på skolen skiller  arbeiderklassen og middelklassen , er det bare tulle utrykk 

 

Anonymkode: 9b5ac...1c1

[AnonymBruker]

Klasse er jo i seg selv et begrep vi kanskje ikke liker så godt her til lands. Vi skal være så likestilte, og liker ikke at det faktisk er klasser i Norge også. Så da blir jo klassereise også litt negativt. 

Men det er klart det finnes klasser. Jeg tror faktisk aldri jeg har brukt begrepet klassereise da. Men det har vel kanskje noe for seg, i noen sammenhenger. 

Anonymkode: 333c5...f2f

[AnonymBruker]

Jeg er jo enig i at det i noen sammenhenger kan være nyttig å snakke om klasse og klassereise i Norge. 

Men jeg tenker egentlig at det i mange sammenhenger er et bedre dekkende begrepå snakke om sosial mobilitet. 

I et typisk klassesamfunn er det vanskelig / nesten umulig å komme seg ut av deb klassen man er født inn i 

Blant annet fordi en trenger kapital ( både økonomisk og sosial) for å komme seg opp og fram. 

I Norge har vi en godt utbygd velferdsstaten, og vi har relativt lik lønninger slik at det i praksis ikke er himmelvid forskjell på levekårene til folk. - i alle fall om de klarer å være i en form for arbeid.  

Om vi først sksl snakke om klasse så er vi vel i grove trekk en eneste stor middelklasse her i landet. 

Barna dine muligheter til skolegang helt opp til doktorgrad om de vil uavhrngog om du er vaskedame eller direktør. 

Slik er det ikke om de fleste andre land i verden. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

[AnonymBruker]

Klassereise handler om mye mer enn utdannelse, ser på KG at her er det utdanningslengde som primært legges som klassereise. For de som har lest Karin Sveens bok der begrepet er hentet fra, så vil dere se at det handler om så mye mer. Sosiale og kulturelle koder, språk, omgangsformer, forventninger, måter å løse livet på. Jeg er oppvokst med foreldre godt fundert i arbeiderklassen, men miljøet rundt meg var definitivt øvre middeklasse og overklasse. Under oppveksten fikk jeg derfor mye oppdragelse via venner/venners foreldre i det sosiokulturelle som ligger til en «høyere» klasse, som jeg ikke hadde fått om alle rundt hadde like foreldre som meg selv. Når jeg som voksen har tatt utdannelse, fått jobb og omgangskrets som også ligger godt fundert i øvre middelklasse, kan jeg ganske sømløst bevege meg her, forstå koder, forventninger, sosiale omgangsformer og uttrykk som jeg ikke finner hos vennene mine i arbeiderklassen (eller «vanlige folk/folk flest» som vi sikkert mer bruker i dag). Det er faktisk ikke så enkelt dersom man aldri har lært det, ting vil fort føles uvant. Å ha høy utdannelse og god lønn gir deg ikke automatisk forståelse for resten av «klassen» du har reist til sin omgangsform. Det gjelder også motsatt vei, om en som tar manerer, språk, løsninger og kultur fra overklassen til et skikkelig arbeiderklassemiljø, så vil de bli sett rart på, beskrevet som fisefin og ikke føle seg hjemme der. De vil ikke forstå omgangsformen og hva som er akseptabelt. Det er heller ikke sånn at det ene er bedre enn det andre, de er forskjellige. Grunnen til at begrepet er negativt ladet er jo politikere so hele tiden beskriver det som negativt at folk er ulike. Men det er faktisk en styrke. Man trenger verdiene og handlemåten til arbeiderklassen om man skal overleve mange steder, man trenger kulturen, omgangformen og  tankesettet om folk skal ha det bra og klare seg. Spesielt kommer dette til uttrykk på mindre plasser. Men man trenger også øvre klasser for å utvikle andre deler av samfunnet, skape arbeidsplasser, drive handel internasjonalt og utvikle bygge bro utover. Men klasse handler ikke bare om utdanning. Har du industriarbeiderforeldre og selv tatt phd og fått høy stilling, har god inntekt, bor i en 20 mill enebolig med rike naboer, men ikke takler det sosiokulturelle, så har du faktisk ikke foretatt så mye klassereise som det dere i denne tråden tror. 

Anonymkode: d9597...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Klassereise handler om mye mer enn utdannelse, ser på KG at her er det utdanningslengde som primært legges som klassereise. For de som har lest Karin Sveens bok der begrepet er hentet fra, så vil dere se at det handler om så mye mer. Sosiale og kulturelle koder, språk, omgangsformer, forventninger, måter å løse livet på. Jeg er oppvokst med foreldre godt fundert i arbeiderklassen, men miljøet rundt meg var definitivt øvre middeklasse og overklasse. Under oppveksten fikk jeg derfor mye oppdragelse via venner/venners foreldre i det sosiokulturelle som ligger til en «høyere» klasse, som jeg ikke hadde fått om alle rundt hadde like foreldre som meg selv. Når jeg som voksen har tatt utdannelse, fått jobb og omgangskrets som også ligger godt fundert i øvre middelklasse, kan jeg ganske sømløst bevege meg her, forstå koder, forventninger, sosiale omgangsformer og uttrykk som jeg ikke finner hos vennene mine i arbeiderklassen (eller «vanlige folk/folk flest» som vi sikkert mer bruker i dag). Det er faktisk ikke så enkelt dersom man aldri har lært det, ting vil fort føles uvant. Å ha høy utdannelse og god lønn gir deg ikke automatisk forståelse for resten av «klassen» du har reist til sin omgangsform. Det gjelder også motsatt vei, om en som tar manerer, språk, løsninger og kultur fra overklassen til et skikkelig arbeiderklassemiljø, så vil de bli sett rart på, beskrevet som fisefin og ikke føle seg hjemme der. De vil ikke forstå omgangsformen og hva som er akseptabelt. Det er heller ikke sånn at det ene er bedre enn det andre, de er forskjellige. Grunnen til at begrepet er negativt ladet er jo politikere so hele tiden beskriver det som negativt at folk er ulike. Men det er faktisk en styrke. Man trenger verdiene og handlemåten til arbeiderklassen om man skal overleve mange steder, man trenger kulturen, omgangformen og  tankesettet om folk skal ha det bra og klare seg. Spesielt kommer dette til uttrykk på mindre plasser. Men man trenger også øvre klasser for å utvikle andre deler av samfunnet, skape arbeidsplasser, drive handel internasjonalt og utvikle bygge bro utover. Men klasse handler ikke bare om utdanning. Har du industriarbeiderforeldre og selv tatt phd og fått høy stilling, har god inntekt, bor i en 20 mill enebolig med rike naboer, men ikke takler det sosiokulturelle, så har du faktisk ikke foretatt så mye klassereise som det dere i denne tråden tror. 

Anonymkode: d9597...5f5

Du har et godt og interessant  innlegg med mange gode og viktige poenger, tenker jeg. 

Også tenker jeg at historien du forteller illustrerer godt hvorfor det blir vanskelig å sammenligne  klassetrnkning i Norge, med mange andre land. 

Du forteller qt du vokste opp i et miljø med ulike familier, og at du fikk med deg både kulturen i den egen familie og du lærtr mye fra andres foreldre og familier med en litt annerledes familiekultur en din. 

I et typisk klassesamfunn vil en ikke ha familier som er annerledes en sin egen rundt seg på den måten du beskriver.

En vil være omgitt av folk med samme sosiokulturelle og økonomidke status. og en vil dermed ikke ha den samme muligheten mulighet til å se og lære av mennesker som lever litt annerledes. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er jo enig i at det i noen sammenhenger kan være nyttig å snakke om klasse og klassereise i Norge. 

Men jeg tenker egentlig at det i mange sammenhenger er et bedre dekkende begrepå snakke om sosial mobilitet. 

I et typisk klassesamfunn er det vanskelig / nesten umulig å komme seg ut av deb klassen man er født inn i 

Blant annet fordi en trenger kapital ( både økonomisk og sosial) for å komme seg opp og fram. 

I Norge har vi en godt utbygd velferdsstaten, og vi har relativt lik lønninger slik at det i praksis ikke er himmelvid forskjell på levekårene til folk. - i alle fall om de klarer å være i en form for arbeid.  

Om vi først sksl snakke om klasse så er vi vel i grove trekk en eneste stor middelklasse her i landet. 

Barna dine muligheter til skolegang helt opp til doktorgrad om de vil uavhrngog om du er vaskedame eller direktør. 

Slik er det ikke om de fleste andre land i verden. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

Det er vanskelig her til lands også. Vi lever med narrativet om at alle barn har alle muligheter, men så enkelt er det ikke. Man møter utfordringene med ikke å passe helt inn som enkelte nevner. Personen som blir direktør vokser gjerne opp med kontakter, mye støtte hjemmefra, og et overskudd fordi de har det godt og vokser opp i trygge gode rammer. 

Anonymkode: c6415...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vanskelig her til lands også. Vi lever med narrativet om at alle barn har alle muligheter, men så enkelt er det ikke. Man møter utfordringene med ikke å passe helt inn som enkelte nevner. Personen som blir direktør vokser gjerne opp med kontakter, mye støtte hjemmefra, og et overskudd fordi de har det godt og vokser opp i trygge gode rammer. 

Anonymkode: c6415...4a3

Selvfølgelig har ikke alle samme muligheter, men det kan jo handte om mye annet en klasse. Det finnes direktørbarn som blir narkomane og bostedsløse også. Det er ikke noe automatikk at du får et godt liv om du har rike foreldre. 

Det er faktisk noe interessant forskning på dette, det er gjort funn som viser at bsrn i rike familier som kommer inn under barnevernet i mye større grad blir stemplet som " problembarn" en barn i fattige familier, der foreldrene i mye større grad blir stemplet som problemet. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig har ikke alle samme muligheter, men det kan jo handte om mye annet en klasse. Det finnes direktørbarn som blir narkomane og bostedsløse også. Det er ikke noe automatikk at du får et godt liv om du har rike foreldre. 

Det er faktisk noe interessant forskning på dette, det er gjort funn som viser at bsrn i rike familier som kommer inn under barnevernet i mye større grad blir stemplet som " problembarn" en barn i fattige familier, der foreldrene i mye større grad blir stemplet som problemet. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

kilde: arbeid av Bente Kojan som har forsket på klasseperspektiv i barnevernet.  det er en interesant studie, kan anbefales. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har et søsken som mener har tatt en klassereise og nesa høyt i sky ved å ta 3 år barnehagelærerutdanning istedetfor fagbrev for så å bli alenemor

hvis 3 år på skolen skiller  arbeiderklassen og middelklassen , er det bare tulle utrykk 

 

Anonymkode: 9b5ac...1c1

Utdannelse alene utgjør ikke en klassereise, men den vil sannsynligvis være en stor del av det. Med utdannelse kommer vanligvis en annen forståelse for mennesker og livet, en annen evne til å tilegne seg informasjon og være kritisk. Personer med utdannelse har også ofte en større interesse for samfunn, kultur og miljø. Med utdannelse følger gjerne bedre jobber og der til hørende bedre lønn som gir andre oppvekstsvilkår for barna deres og muligheter til å bosette seg i et annet miljø. Tre år på skolen er ikke bare tre år på skolen. 

Anonymkode: 731d3...ca7

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som er uenig at "klasse" ikke handler alene om utdannelse eller økonomi. En lakseoppdetter kan ha hundre milioner i formue, en som sønn av en fisker og uten utdannelse selv, er det ingen klassreise. Neppe en sønn av en plaearbeider som blir ingeniør heller. Det må nok litt mer til.

Ap-politikeren Hadia Tajik bruker begrepet om seg selv - at hun har gjort en "klassereise". Det er jo et faktum, etter definisjonen, med innvandrede foreldre som drev butikk i bygda og faen også jobbet i industrien. Hun selv er jurist og har bilt statsråd.

MEN - er hun begrepet bevisst. Hun trekker jo de frem som noe svært positivt, nærmest litt selvkrytende, at hun har kommet seg opp og fram - hun har fått utdanning og en finere jobb.

Samtidig - det blir jo indirekte å si at det å jobbe i butikk eller i indusrien er mindre verdifullt. Det er dett jeg (TS) stusser på - Ap skal være et parti for alle, og en industriarbeider og butikkansatt kan jo være like verdifulle og ha et like bra liv som en jurist.

 

Anonymkode: 190ac...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Haha, dette er det jo bare overklassen som har lurt deg til å tro. Vi har alltid hatt klasseskiller i Norge, og de ti siste årene har de økt…

Anonymkode: b6f2b...3ad

Du har sikkert rett i det  Jeg legger jo merke til at det er folk i Norge som har mye mer å rutte med enn jeg har med min gjennomsnittlige akademiker-inntekt. Men vi har ikke et klassesamfunn i den betydning at de rike sender barna sine på privatskole, f.eks. - i hvert fall ikke i særlig stor grad. Og privatskolene er heller ikke kvalitetsmessig mye bedre enn offentlige skoler. Det er ingen systematisk «segregering» mellom rike og fattige, det mener jeg at jeg ikke kan se.
 

Men hva vet jeg - det kan godt hende jeg bare har på meg typiske middelklasse-briller. Jeg har i hvert fall ingen nedarvet formue, det er sikkert.

Anonymkode: d2042...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har et søsken som mener har tatt en klassereise og nesa høyt i sky ved å ta 3 år barnehagelærerutdanning istedetfor fagbrev for så å bli alenemor

hvis 3 år på skolen skiller  arbeiderklassen og middelklassen , er det bare tulle utrykk 

 

Anonymkode: 9b5ac...1c1

Det er ikke en klassereise. Det er høyere krav til utdannelse generelt i alle jobber en for en og to generasjoner siden, så hun har vært på stedet hvil, ikke reist seg. 

Anonymkode: 81ca5...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er vel ingen som er uenig at "klasse" ikke handler alene om utdannelse eller økonomi. En lakseoppdetter kan ha hundre milioner i formue, en som sønn av en fisker og uten utdannelse selv, er det ingen klassreise. Neppe en sønn av en plaearbeider som blir ingeniør heller. Det må nok litt mer til.

Ap-politikeren Hadia Tajik bruker begrepet om seg selv - at hun har gjort en "klassereise". Det er jo et faktum, etter definisjonen, med innvandrede foreldre som drev butikk i bygda og faen også jobbet i industrien. Hun selv er jurist og har bilt statsråd.

MEN - er hun begrepet bevisst. Hun trekker jo de frem som noe svært positivt, nærmest litt selvkrytende, at hun har kommet seg opp og fram - hun har fått utdanning og en finere jobb.

Samtidig - det blir jo indirekte å si at det å jobbe i butikk eller i indusrien er mindre verdifullt. Det er dett jeg (TS) stusser på - Ap skal være et parti for alle, og en industriarbeider og butikkansatt kan jo være like verdifulle og ha et like bra liv som en jurist.

 

Anonymkode: 190ac...6e6

Hun er vel blant de som har gjort ap til høyre light, tror ikke hun hadde kommet godt overens med Gerhardsen med den uttalelsen. 
bortsett fra at hun ikke burde tilhøre et arbeider parti med den tankegangen , har hun helt rett i at hun gjort en klassereise. 

Anonymkode: 81ca5...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du har sikkert rett i det  Jeg legger jo merke til at det er folk i Norge som har mye mer å rutte med enn jeg har med min gjennomsnittlige akademiker-inntekt. Men vi har ikke et klassesamfunn i den betydning at de rike sender barna sine på privatskole, f.eks. - i hvert fall ikke i særlig stor grad. Og privatskolene er heller ikke kvalitetsmessig mye bedre enn offentlige skoler. Det er ingen systematisk «segregering» mellom rike og fattige, det mener jeg at jeg ikke kan se.
 

Men hva vet jeg - det kan godt hende jeg bare har på meg typiske middelklasse-briller. Jeg har i hvert fall ingen nedarvet formue, det er sikkert.

Anonymkode: d2042...420

Jo, vi sender barna våre på privatskoler i større grad , alt privat øker. 
hvis du synes kvaliteten på offentlig skole ikke er mye dårligere, har du kanskje flaks der du bor. Jeg er egentlig sosialt og i mot privatisering, men når det gjelder barnas skolegang måtte jeg bite i det sure eplet og gå i mot egne prinsipper, for de skal ikke råtne bort på offentlig skole her. Og det er en ekkel utvikling som bare vil føre til ennå større forskjeller i neste generasjon. 

Anonymkode: 81ca5...3cc

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er jo enig i at det i noen sammenhenger kan være nyttig å snakke om klasse og klassereise i Norge. 

Men jeg tenker egentlig at det i mange sammenhenger er et bedre dekkende begrepå snakke om sosial mobilitet. 

I et typisk klassesamfunn er det vanskelig / nesten umulig å komme seg ut av deb klassen man er født inn i 

Blant annet fordi en trenger kapital ( både økonomisk og sosial) for å komme seg opp og fram. 

I Norge har vi en godt utbygd velferdsstaten, og vi har relativt lik lønninger slik at det i praksis ikke er himmelvid forskjell på levekårene til folk. - i alle fall om de klarer å være i en form for arbeid.  

Om vi først sksl snakke om klasse så er vi vel i grove trekk en eneste stor middelklasse her i landet. 

Barna dine muligheter til skolegang helt opp til doktorgrad om de vil uavhrngog om du er vaskedame eller direktør. 

Slik er det ikke om de fleste andre land i verden. 

Anonymkode: 9b7fa...98e

Du har helt rett i dette.

Og likevel er det faktisk sånn at barn ofte reproduserer foreldrene sine. Det vil si at en doktorgrad ikke er like mye innen rekkevidde for alle. Det er mye lettere å ta lange universitetsstudium om du har foreldre som selv har gått veien først.

Og som en annen sier, en sosial mobilitet oppover har også omkostninger. Mange føler at de aldri helt "passer inn" det blir litt som de som bor et i et annet land enn opprinnelseslandet sitt. De blir aldri helt hjemme i det nye landet, og når de drar "hjem" så er de ikke helt hjemme lenger.