Var dere begge klare samtidig til å prøve å få barn?

[AnonymBruker]

Eller trengte den ene mer tid/overtagelse til å komme i gang?

Anonymkode: c2008...f8d

[AnonymBruker]

Her ble jeg gravid på p-pillen, og jeg var veldig i tvil om jeg skulle beholde eller ta abort. Han hadde et veldig stort ønske om at jeg skulle beholde. Så da beholdt vi, og 3 år etterpå var vi like enige om å prøve på neste. Men da neste kom, så fant han ut at han ikke orket å være pappa. Dro sin vei, og har hatt minimal kontakt med barna. Vi var sammen i 11 år.

Anonymkode: 7c4ba...213

[Abra]

Skulle egentlig aldri ha barn. Men kona overbeviste meg heldigvis. 

[AnonymBruker]

Han er mer klar enn meg. Føler det er litt slik som når vi fikk hund. Han var sykt gira, jeg var frøken negativ som snakker om hvor mye ansvar det var og at det er en stor avgjørelse. Vi skaffer hund og det gikk forsåvidt bra, men det kan ikke sammenlignes med barn, så jeg er fortsatt på gjerdet.

Anonymkode: a41e8...af4

[AnonymBruker]

Ja, egentlig. Mannen min sa: «Det er vel ikke egentlig noen god grunn til at vi skal vente lengre med å prøve å få barn?» Jeg tenkte litt på det, vi snakket litt rundt det, og innen noen timer bestemte vi oss bare for å kjøre på.

Anonymkode: d3a7f...baa

[AnonymBruker]

Jeg var klar et års tid før han. Da han var klar brukte vi nesten et år før vi ble gravide, så føltes uendelig lenge for meg. Han kunne gjerne ventet et år til sa han, men nå når beibis er kommet sier han at han angrer på at vi ikke fikk tidligere! 

Anonymkode: db299...5f2

[AnonymBruker]

Vi var begge klare til nr 1 og nr 2. begge ville ha nr 3, men litt uenige når vi skulle starte prøvingen. Jeg var mest frem og tilbake på når og om. Han var tydelig på hva han ville. Enda med p bli nærmere hans ønske.

Anonymkode: 551a8...033

[Anononyma]

Nei, jeg måtte vente en del år før mannen var klar.

[AnonymBruker]

Han var med når jeg tok opp temaet

Anonymkode: cef62...591

[SPOCA]

Ja, begge var veldig klare for det.

[AnonymBruker]

Jeg ville egentlig ikke ha barn, men samboer ville. Etter å snakket om det, og etthvert som forholdet utviklet seg ønsket jeg en familie med han. Vi diskuterte når vi ville ha barn, og fant ut at våren passet bra. Regnet litt på når vi burde prøve. Heldigvis satt det på første forsøk. Så vi hadde flaks.

Første barnet var vi veldig enig om, var til og med planlagt med hvordan måned vi ønsket oss. 

Nummer to kom uplanlagt og litt før vi tenkte. Samboer ville ha fler, jeg var egentlig fornøyd med bare en. Men sammen ble vi enig om at det gikk fint med to tette, og det har gått helt fint til nå.

Anonymkode: 80692...336

[AnonymBruker]

Jeg foreslo å slutte på prevensjon, så ville han vente et halvt år. Så ventet et halvt år, og ble deretter raskt gravid, men endte i spontanabort. Etter det tok det ti måneder før jeg ble gravid igjen. Nå har vi to barn, men husker jeg følte veldig på at jeg syntes det tok lang tid å komme i gang med nr.1.

Anonymkode: 76932...b75

[AnonymBruker]

Jeg var klar mange år før han til nummer 1.  Nr. 2 var vi klare samtidig for.

Anonymkode: 65658...7f0

[AnonymBruker]

Jeg ble i grunn født klar 😅 Som liten trillet jeg rundt på alle barna i nabolaget og bare drømte om å bli mamma selv 😂 Men det tok noen år før mannen og jeg følte oss klare likevel; jeg føler at det var ganske samtidig, men i retrospekt så ser jeg jo at helt klart at jeg ønsket det lenge før han. Fått to skjønne gutter iallefall da 💙💙

Anonymkode: dd6a1...630

[AnonymBruker]

Når vi begynte å prate om det var begge klare. Det samme med nr 2. etter nr 2 er begge helt enige om at to er nok. 

Anonymkode: c3b55...302

[AnonymBruker]

Vi var unge da vi begynte prøving (22 år). Da sa jeg at nå dropper jeg p-piller, så om han ikke vil ha barn så får han stå for prevensjonen. Han ble litt satt ut da jeg sa det, men tok aldri ansvar for noe prevensjon heller. Brukte dog 5 år på å bli gravide og måtte ha Ivf, så er veldig glad for at jeg bare tok den avgjørelsen da jeg gjorde og ikke ventet til han skulle bli klar 

Anonymkode: 53fd6...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi var unge da vi begynte prøving (22 år). Da sa jeg at nå dropper jeg p-piller, så om han ikke vil ha barn så får han stå for prevensjonen. Han ble litt satt ut da jeg sa det, men tok aldri ansvar for noe prevensjon heller. Brukte dog 5 år på å bli gravide og måtte ha Ivf, så er veldig glad for at jeg bare tok den avgjørelsen da jeg gjorde og ikke ventet til han skulle bli klar 

Anonymkode: 53fd6...360

Så lurt!

Anonymkode: 4b50a...f70

[AnonymBruker]

Ja. Vi var i rett alder til å bare gå for det. Kjente det, begge to.

Anonymkode: 4b50a...f70

[AnonymBruker]

Ja, vi var klare samtidig.

Jeg (midt i bryllupsplanleggingen):"Jeg tenker på å slutte på prevensjon rett etter bryllupet, hva tror du om det?"

Han: "Ja"

Ingen lange diskusjoner der, altså.😅

Anonymkode: 5eceb...91b

[AnonymBruker]

Ingen av oss var klar. Men vi ble enige om at det bare var å hoppe i det da vi innså at vi aldri ville bli klare, men at vi ønsket et liv med barn. 

Anonymkode: ee3f4...15e