Spørsmål og fysisk og psykisk friskhet

[AnonymBruker]

Jeg er ei voksen dame som har flørtet med mannfolk i 30 år nå, og fått et spørsmål nå fra en jeg håper å møte som det er første gangen jeg har fått:

Han sier han er frisk fysisk og psykisk og vil vite hvordan jeg føler meg.

Har noen noen tanker eller erfaringer rundt ei slik vending i en samtale?

Mine følelser rundt det er at jeg er skeptisk til at han sier noe sånt. For meg er det ikke en forståelig måte å kommunisere på. Jeg aner ikke hva som gjør spørsmålet relevant, anser det som upassende å legge ut om helsa mi til et nokså ukjent menneske og vet ikke hva som er forventede svar.

Noe av årsaken til dette er at jeg er «frisk» men stort sett føler meg helt for jævlig. Jeg er godt utredet og nevrodivergent. Jeg har altså uhelse, en generell følelse av dommedag, uten at jeg har noen sykdommer.

Alle nye jeg har pratet med om at jeg er psykisk frisk, behandler meg motsatt. Alle nye jeg åpner for sterkt opp ovenfor med livets smerte og generelle elendighet, inklusive manglede medisinsk oppfølging blir kjempefortvilt. Det er ikke noe motiv hos meg å skjule fakta, men det er viktig for meg å både vise hensyn til mitt behov for trygge, stabile mennesker som blir værende i livet mitt og å åpne meg opp på balanserte måter i en bli kjent-fase. Og i dette tilfellet er jeg uten erfaring.

Anonymkode: 42057...7d7

[AnonymBruker]

Jeg tenker han er syk i hodet, men på en måte som gjør at han passer godt inn i vårt syke samfunn.

Anonymkode: 1b780...c2b

[AnonymBruker]

Umiddelbart tenker jeg at dette er en mann som ligner meg litt. En som tørr å stille viktige og litt dypere spørsmål, som har gått lei av alt det overfladiske pjattet som visstnok holder for mange hva gjelder å inngå en seriøs relasjon. 
Det er både en test og et spørsmål som fylt med omsorg. 
 

Test: Er du åpen, kan du snakke om potensielt vanskelige ting, er du trygg. Kan man prate om slikt, så har man bearbeidet sin bagasje på en sunn måte.

Omsorg: Han vet hva som faktisk er viktig - å ha det bra med seg selv. Det er en anerkjennelse av at vi alle har bagasje, vi har alle levd et liv på godt og vondt. Og han viser at dette er et tema han ikke er redd for å være åpen om, og at han tar tåler det som måtte komme

Anonymkode: 02816...249

[Daria]

Å føle det nødvendig å informere om at man er fysisk og psykisk frisk gor meg assosiasjoner til menn som må understreke at de er snille - det tyder ofte på at både deres forståelse av begrepet og selvinnsikten er noe avvikende... Det høres også ut som en mann med lav toleranse for svakhet. Jeg ville vært skeptisk...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Umiddelbart tenker jeg at dette er en mann som ligner meg litt. En som tørr å stille viktige og litt dypere spørsmål, som har gått lei av alt det overfladiske pjattet som visstnok holder for mange hva gjelder å inngå en seriøs relasjon. 
Det er både en test og et spørsmål som fylt med omsorg. 
 

Test: Er du åpen, kan du snakke om potensielt vanskelige ting, er du trygg. Kan man prate om slikt, så har man bearbeidet sin bagasje på en sunn måte.

Omsorg: Han vet hva som faktisk er viktig - å ha det bra med seg selv. Det er en anerkjennelse av at vi alle har bagasje, vi har alle levd et liv på godt og vondt. Og han viser at dette er et tema han ikke er redd for å være åpen om, og at han tar tåler det som måtte komme

Anonymkode: 02816...249

Bagasjetesten tror jeg at jeg stryker på. Ikke fordi jeg ikke har tatt jobben med å bearbeide det som har vært og er mine ting, men fordi jeg grunnleggende er i min egen verden.

Det er velkomment om han tåler det som eventuelt måtte komme, men jeg skjønner ikke at meldinger før en møtes er stedet å brette ut sjeledøra. Trolig ikke første møte heller.

Vennligst forklar meg nærmere om konteksten du synes det er relevant og passende å gå slik i dybden på med nye mennesker.

Anonymkode: 42057...7d7

[AnonymBruker]

Daria skrev (4 minutter siden):

Å føle det nødvendig å informere om at man er fysisk og psykisk frisk gor meg assosiasjoner til menn som må understreke at de er snille - det tyder ofte på at både deres forståelse av begrepet og selvinnsikten er noe avvikende... Det høres også ut som en mann med lav toleranse for svakhet. Jeg ville vært skeptisk...

Takk, det går i samme retning som min spontane skepsis.

 Toleranse for svakhet er en god formulering.

Anonymkode: 42057...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bagasjetesten tror jeg at jeg stryker på. Ikke fordi jeg ikke har tatt jobben med å bearbeide det som har vært og er mine ting, men fordi jeg grunnleggende er i min egen verden.

Det er velkomment om han tåler det som eventuelt måtte komme, men jeg skjønner ikke at meldinger før en møtes er stedet å brette ut sjeledøra. Trolig ikke første møte heller.

Vennligst forklar meg nærmere om konteksten du synes det er relevant og passende å gå slik i dybden på med nye mennesker.

Anonymkode: 42057...7d7

Først, jeg forstår ikke helt hva du legger i at du er i din egen verden. Slik jeg leser det sammen med det andre du skriver, så har du bagasje du sliter med enda. Men at vi alle er i vår egen verden er jo grunnleggende for oss alle. Det er hvordan denne verden ser ut man vil ha et innblikk i.

Vel, noen synes det er lettere å ha sex fremfor å prate om hvem vi virkelig er. Noen synes det er lettere å prate om hvem man virkelig er enn å ha sex ved første treff. Noen synes det ene, noen det andre, noen det tredje osv. 

Poenget vil alltid være at det som faller naturlig for deg vil alltid være passende, når som helst, hvor som helst. Om det skremmer bort noen eller er turn off for noen, så er ikke det store tapet. Å skulle please for å bli likt er ikke noe denne mannen - eller meg, er opptatt av. Men å være ekte, vise hvem man er og ikke være redd for å være sårbar sitter høyt i kurs. Med andre ord, dette vil være helt på sin plass hos den rette mottaker - som tydeligvis ikke var deg eller flere her. Men vi ser ikke etter mange muligheter, vi vil treffe den rette. Ergo er det av høyeste relevans å gå i dybden med nye mennesker. Sparer oss for veldig mye tid og ikke minst emosjonelle kostnader det kan ha å date feil person over lengre tid.

Det handler altså ikke om å dømme noen her ved svarene man skulle få. Men kravet om åpenhet fra en potensiell partner. Så, helt ok at du ikke vil svare, at du synes det var ubehagelig. Da gir vi oss bare, enkelt og greit. For da vil veien videre være ubehagelig for oss begge

Anonymkode: 02816...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først, jeg forstår ikke helt hva du legger i at du er i din egen verden. Slik jeg leser det sammen med det andre du skriver, så har du bagasje du sliter med enda. Men at vi alle er i vår egen verden er jo grunnleggende for oss alle. Det er hvordan denne verden ser ut man vil ha et innblikk i.

Vel, noen synes det er lettere å ha sex fremfor å prate om hvem vi virkelig er. Noen synes det er lettere å prate om hvem man virkelig er enn å ha sex ved første treff. Noen synes det ene, noen det andre, noen det tredje osv. 

Poenget vil alltid være at det som faller naturlig for deg vil alltid være passende, når som helst, hvor som helst. Om det skremmer bort noen eller er turn off for noen, så er ikke det store tapet. Å skulle please for å bli likt er ikke noe denne mannen - eller meg, er opptatt av. Men å være ekte, vise hvem man er og ikke være redd for å være sårbar sitter høyt i kurs. Med andre ord, dette vil være helt på sin plass hos den rette mottaker - som tydeligvis ikke var deg eller flere her. Men vi ser ikke etter mange muligheter, vi vil treffe den rette. Ergo er det av høyeste relevans å gå i dybden med nye mennesker. Sparer oss for veldig mye tid og ikke minst emosjonelle kostnader det kan ha å date feil person over lengre tid.

Det handler altså ikke om å dømme noen her ved svarene man skulle få. Men kravet om åpenhet fra en potensiell partner. Så, helt ok at du ikke vil svare, at du synes det var ubehagelig. Da gir vi oss bare, enkelt og greit. For da vil veien videre være ubehagelig for oss begge

Anonymkode: 02816...249

Det at jeg er i min egen verden er for meg en hensvisning til for eksempel din slutning om at «jeg da har baggasje jeg sliter med enda». Jeg erfarer at det er slik andre fortolker meg, uavhengig av hvordan oppfatning jeg har om meg selv. Jeg gjør meg generelt ikke forstått når det gjelder mitt indre liv, opplevelser og spesielt følelser.

Jeg liker godt den måten du får fram den subjektive verdien av å gjøre ting som en føler er riktig som det mennesket en er. Slik jeg er. Det er en varm og menneskelig måte å se ting på, og den utfordringen ønsker jeg å ta, i all sin sårbarhet.

Nå har samtalen jeg innledningsvis henviste til utviklet seg i ei retning som trolig er mulig for meg å forholde meg til og inneholder ikke nye retoriske vendinger som får det til å skrape langs besvistheta mi.

Takket være innlegget ditt innser jeg at jeg ikke ser «etter den rette», begynner å vise selvtillit til å tåle fornuftig ubehag og har forflyttet meg vekk fra kravlister til fokus på kontakt, kommunikasjon og min egen trivsel. Det siste der involverer at jeg har et ansvar - og vil samtale med han om hvordan ønsker jeg har.

 Jeg lever i en verden hvor kontakten mellom meg og andre stort sett er avhengig av at jeg jobber beinhardt med kommunikasjonen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke andre også kan ta mer av den jobben. Jeg vurderer å aktivt ansvarliggjøre folk i fremtiden for de gangene de ikke har forstått meg. Ren nysgjerrighet får meg til å lure på om noe slikt og ville blitt oppfattet av deg som for ubehagelig?

Anonymkode: 42057...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det at jeg er i min egen verden er for meg en hensvisning til for eksempel din slutning om at «jeg da har baggasje jeg sliter med enda». Jeg erfarer at det er slik andre fortolker meg, uavhengig av hvordan oppfatning jeg har om meg selv. Jeg gjør meg generelt ikke forstått når det gjelder mitt indre liv, opplevelser og spesielt følelser.

Jeg liker godt den måten du får fram den subjektive verdien av å gjøre ting som en føler er riktig som det mennesket en er. Slik jeg er. Det er en varm og menneskelig måte å se ting på, og den utfordringen ønsker jeg å ta, i all sin sårbarhet.

Nå har samtalen jeg innledningsvis henviste til utviklet seg i ei retning som trolig er mulig for meg å forholde meg til og inneholder ikke nye retoriske vendinger som får det til å skrape langs besvistheta mi.

Takket være innlegget ditt innser jeg at jeg ikke ser «etter den rette», begynner å vise selvtillit til å tåle fornuftig ubehag og har forflyttet meg vekk fra kravlister til fokus på kontakt, kommunikasjon og min egen trivsel. Det siste der involverer at jeg har et ansvar - og vil samtale med han om hvordan ønsker jeg har.

 Jeg lever i en verden hvor kontakten mellom meg og andre stort sett er avhengig av at jeg jobber beinhardt med kommunikasjonen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke andre også kan ta mer av den jobben. Jeg vurderer å aktivt ansvarliggjøre folk i fremtiden for de gangene de ikke har forstått meg. Ren nysgjerrighet får meg til å lure på om noe slikt og ville blitt oppfattet av deg som for ubehagelig?

Anonymkode: 42057...7d7

Om ansvarliggjøring av andre gjøres med en pekefinger tenker jeg det vil virke mot sin hensikt. Og det er dette jeg tenker du gjør når du ikke er åpen for at andre tilnærmer seg for eksempel dating på andre måter enn du selv ønsker, eller hadde foretrukket. Men at du selv ansvarliggjøres - av deg selv, er selve essensen. Det er du selv som vet hva du selv vil og ønsker, og det er ditt ansvar å finne retningen mot dette gjennom å kunne kommunisere tydelig. Det er ingen andres ansvar å finne ut av dette. Når man evner å være tydelig på slikt, vil man også mye lettere kunne ha respekt for andre som ønsker noe annet enn deg - nettopp av den grunn at du selv tillater deg å gå for det du selv ønsker.

Det jeg prøver å formidle er at ubehag ikke er farlig, men det er heller ikke noe man søker. Om målet med å bli kjent med fremmede er at alle skal like deg, at man skal unngå ubehageligheter, så er man ikke i stand til å være seg selv. Og faren med slike er at man risikerer å utvikle sterke følelser for et menneske som ikke er seg selv, men flink til å late som en er noe en ikke er. Noe som igjen vil avsløre seg selv etterhvert som relasjonen blir «tryggere». Derfor er åpenhet det viktigste for meg - og jeg har stor respekt for dem som tør å være seg selv uansett hvor ubehagelig det måtte være for meg.  Det er dette som er ekte trygghet - ikke kunsten å kunne spille ulike roller som passer de menneskene man møter

Anonymkode: 02816...249

[AnonymBruker]

Det viste seg å først og fremst være omsorg fra hans side, noe som var det mest sympatiske som ble foreslått av alternativer.

 Jeg har nå møtt han, og det var litt… spesielt. Det har vært for dårlig avklart på forhånd tror jeg, for det viser seg at han har dame fra før og møtte meg en liten halvtime mens han hadde alibi mellom reise, handling og tur til en kompis.

Anonymkode: 42057...7d7