Møte venninner etter lang tid - har lagt på meg

[AnonymBruker]

Kjenner jeg gruer meg sånn! Har veldig lyst til å treffe dem, det er venninner jeg kjenner veldig godt, men bor litt spredt, så vi sees ikke så ofte. Det siste året har jeg lagt på meg en del pga medisiner. Har tidligere vært helt normalvektig. Vi nærmer oss 50, så overgangsalderen nærmer seg jo også… 

Noen som har gode råd? 

Anonymkode: a0af0...253

[AnonymBruker]

Bare «ei» det. Ingenting å skamme seg over, ikke din feil at du har lagt på deg når det er medisiner og ev. overgangsalder som er årsaken til at du har lagt på deg litt. De har sikkert lagt på seg de også, hvis ikke, så vet jo du hvertfall hvorfor du har gjort det, og det er jo helt normalt tenker no jeg.

Anonymkode: d447d...1f3

[Thomasine]

Er det gode venninner bryr de seg vel ikke om vekta di? Så overfladiske er ikke venner!

Ville du brydd deg om deres vekt?

[AnonymBruker]

Den situasjonen har jeg også vært i, og det var vondt. Men så tror jeg det er sånn ar de stusser litt over det akkurat når dere sees, og når praten er i gang så ser de bare den fine personen de er glad i og sikkert har savnet. Så det betyr ingenting, du er jo fortsatt deg ❤

Anonymkode: c66c7...ce3

[Kålrota]

Jeg legger aldri merke til andres vekt, tipper flere er som meg. De er venninnene dine og er mer opptatt av om du har det bra.

[AnonymBruker]

Om de er gode venninner er det vel null problem å fortelle om medisiner og grunnen til dem?

Tenker det vanlige er å bli møtt med omtanke og forståelse.

Tenker at du gruer deg handler mest om dine egen følelse omkring vekta di. 

Anonymkode: 3843a...f95

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert de legger merke til det en gang, med mindre det er typ 20 kilo eller mer. Jeg legger mer merke til rynker enn kilo, og kiloene dekker jo ofte over en del rynker. 🙂

Anonymkode: a55e7...984

[Daisy-love]

Jeg er fryktelig dårlig på å se om folk har gått opp eller ned i vekt. Selv når det er mye. Merker det av og til, men det er ikke der fokuset er. Har til og med gått på en blemme når jeg ville gi bort en kjole, og ikke hadde fått med meg at ei hadde gått opp ganske mye og ikke var den størrelsen lengre. Heldigvis spurte jeg om størrelsen i en bisetning per telefon før jeg kom med kjolen, så det gikk bra.

Er det lenge siden dere har sett hverandre så er det mange som merker seg større forandringer, men ikke alle. De er nok uansett veldig glad for å se deg igjen og felleskapet blir fokuset. Tipper det vil gå fint, men skjønner du kjenner på det 🩵 

[AnonymBruker]

Huff, jeg vet hvordan det føles. Jeg kvier meg alltid. Det gjør så vondt akkurat det øyeblikket du ser at de blir litt overrasket - det har jeg opplevd både med venner, familie og kollegaer jeg ser sjeldent. Jeg har ingenting i mot å dra på mitt faste kontor, eller møte familie jeg ser ofte. Men i sommer skal jeg i et treff der det er mange jeg ikke har møtt på flere år, og jeg gruer meg ene og alene på grunn av det. Det er faktisk hele motivasjonen for at jeg dro på meg treningsklærne i dag tidlig. Men samtidig vet jeg at det bare er snakk om dager før unnskyldningene i hodet tar over igjen. 

Anonymkode: 5f32b...af9

[AnonymBruker]

Men gode venninner bryr seg jo ikke om det, det vet du? Det er ikke sånn at de ser på deg som et dårligere menneske av den grunn liksom.

Når det er  gode venninner, så kan du jo også bare si det. Det er jo en del av livet ditt, når man snakker om hvordan det har gått i det siste. Det er lov å si at du føler litt på at du har lagt på deg så mye av medisinene. De kommer bare til å være støttende. Kanskje si at de også merker at kiloene sitter litt hardere i den alderen, det kan godt være noen av dem også føler på akkurat det samme som deg. 

Vi kan alle gå litt opp og ned i vekt, det er ofte sånn når man ser venninner man ikke har sett på lenge, at en eller flere har gjort det - de har kanskje fått barn, eller annet. Det er ikke som om man tenker noe spesielt om den saken.

Anonymkode: 731fd...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men gode venninner bryr seg jo ikke om det, det vet du? Det er ikke sånn at de ser på deg som et dårligere menneske av den grunn liksom.

Når det er  gode venninner, så kan du jo også bare si det. Det er jo en del av livet ditt, når man snakker om hvordan det har gått i det siste. Det er lov å si at du føler litt på at du har lagt på deg så mye av medisinene. De kommer bare til å være støttende. Kanskje si at de også merker at kiloene sitter litt hardere i den alderen, det kan godt være noen av dem også føler på akkurat det samme som deg. 

Vi kan alle gå litt opp og ned i vekt, det er ofte sånn når man ser venninner man ikke har sett på lenge, at en eller flere har gjort det - de har kanskje fått barn, eller annet. Det er ikke som om man tenker noe spesielt om den saken.

Anonymkode: 731fd...88a

Jeg er ikke TS. Men svarer likevel. Jeg vet at de ikke bryr seg, ikke ser annerledes på meg, eller noe slikt. Og at det raskt er glemt, og at dette er "meg" nå. Møtte selv en jeg ikke har sett på noen år, som hadde godt vesentlig opp, og husker at jeg følte litt medfølelse. 

Men det gjør likevel vondt i det de ser, for du ser faktisk den lille reaksjonen hos enkelte, ofte et raskt blikk på kroppen, i stedet for å holde øyekontakten. Det gjør det litt mer sant. Du er den personen du ikke vil være. 

Basert på enkelte av svarene i denne tråden så tror jeg man må ha vært i situasjonen for å forstå akkurat hva vi føler på. 

Anonymkode: 5f32b...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2025 den 1.08):

Kjenner jeg gruer meg sånn! Har veldig lyst til å treffe dem, det er venninner jeg kjenner veldig godt, men bor litt spredt, så vi sees ikke så ofte. Det siste året har jeg lagt på meg en del pga medisiner. Har tidligere vært helt normalvektig. Vi nærmer oss 50, så overgangsalderen nærmer seg jo også… 

Noen som har gode råd? 

Anonymkode: a0af0...253

Jeg hadde absolutt ikke brydd meg om vekten din, jeg hadde bare vært glad for å se deg! Livet går opp og ned ogndet samme gjør vekten! 

Kos deg og kle deg innoe du føler deg vel i! 

Anonymkode: f49c6...bb7

[AnonymBruker]

Dette er det fettfobien gjør med samfunnet vårt. Det gjør at folk som begynner på medisiner for å hjelpe seg selv og deretter går opp i vekt frykter å møte venner, fordi en er redd for å bli dømt. Det er helt forferdelig! 

Altså TS, du er like mye verdt og like mye deg enten du veier 60 kg eller 100 kg, om du er feit eller slank, det er ikke hva som gjør deg til deg. Møt de vennene, og sier de noe så vet du at det er råttenheten inni dem og har ingenting med din verdi. Jeg tviler på at de vil si noe. 

Og så vil jeg anbefale deg å se deg i speilet og bli glad i deg selv, du er ikke noe mindre verdt om du ser slik eller sånn ut, og livet er for kort til å hate kroppen sin. 

Anonymkode: af9da...196

[Daria]

Si fra på forhånd, hvis du vil slippe å være redd for deres umiddelbare reaksjoner. En venninne som hadde fått utseendet endret av medisinbruk gjorde det - sendte en kort melding om hva og hvorfor, så var jeg forberedt og hun slapp å snakke om det.

[AnonymBruker]

Jeg møtte nettopp en venninne som har lagt på seg av medisiner- som deg. Det så jeg først da hun sa det. Selv om det var snakk om 15 kilo. Det er ikke viktig for meg. Jeg syns hun er akkurat like flott.

Anonymkode: 2d328...acb

[AnonymBruker]

3 hours ago, Daria said:

Si fra på forhånd, hvis du vil slippe å være redd for deres umiddelbare reaksjoner. En venninne som hadde fått utseendet endret av medisinbruk gjorde det - sendte en kort melding om hva og hvorfor, så var jeg forberedt og hun slapp å snakke om det.

Men da blir det jo en større sak ut av det, som om det er noe hun må forklare? Og da kommer jo personene som får beskjeden til å tenke på dette mye mer både før og under møtet. Det beste er vel å bare late som ingenting, og skulle temaet komme opp kan man jo snakke om det om det føles naturlig. 

Anonymkode: 7562a...35f

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2025 den 1.08):

Kjenner jeg gruer meg sånn! Har veldig lyst til å treffe dem, det er venninner jeg kjenner veldig godt, men bor litt spredt, så vi sees ikke så ofte. Det siste året har jeg lagt på meg en del pga medisiner. Har tidligere vært helt normalvektig. Vi nærmer oss 50, så overgangsalderen nærmer seg jo også… 

Noen som har gode råd? 

Anonymkode: a0af0...253

De bryr seg ikke, de vil være sammen med deg fordi de liker deg som person uavhengig av hvordan du ser ut; om du har gått opp eller ned i vekt. 

[AnonymBruker]

Gå å kjøpe deg et nytt plagg, et fint skjørt eller en kjole kjole kanskje.

Og når dere møtes og hilser "åh, så godt å seg deg/dere! Så lenge siden!" Og så sier du videre at "ja, jeg ble så glad for at vi bestemte oss for å møtes at jeg fikk lyst til å kjøpe meg en ny kjole jeg, det er ikke så lett nå med de medisinene om dagen -men så fant jeg denne da, er den ikke fin!?" Og så viser du den litt frem et sekund og så går samtalen videre "Alle dere ser jo så fine ut i dag, haha, ja vi begynner jo å få noen år på baken men vi holder ganske godt synes jeg!" "ja, men hvordan står det til med dere alle da? Gleder meg til å få høre alt!" Også skravler dere i vei.

Da har du fått nevnt det, du svinger det til at selv om det er sånn så er du positiv og ser lyst på livet, og du vil ta vekk fokuset fra det hele. Senere om de spør om livet ditt og helsa, ja da er du bare ærlig da, det er symptomer på medisiner og kanskje overgangsalder, men du håper jo på å komme i bedre form igjen. 

Ikke overtenk for mye, føl deg fin! 

Anonymkode: 6e20a...88f

[AnonymBruker]

Oi, jeg postet uten å redigere!

Jeg var ikke ferdig, det der var tanken bak et svar, rotete skrevet. 🙈

Anonymkode: 6e20a...88f

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt ts for jeg har vært der selv. Man kan ikke styre hva andre sier, og alle har sin måte å uttrykke seg på som ikke er vondt ment men som kan oppleves vondt og sårende for den det gjelder. For min del bet jeg det i meg men ble jo lei meg inni meg. Fikk spm om jeg var blitt litt større siden sist , det var ikke vondt ment for jeg kjenner vedkommende som sa det og vet hun kan formulere seg litt klønete. Men ja det gjør vondt 

Anonymkode: c56c3...1f8