Flere som sliter i forholdet etter barn?

[AnonymBruker]

Jeg merker at etter vi fikk barn har vi endret verdier. Eller jeg som mor har. Det sies jo at hjernen rett og slett endrer seg på mødre når vi blir gravide og får barn og ammer. Jeg merker dette veldig godt. Blir mer hjemmekjær og barna og deres lykke er det eneste som betyr noe. Men mannen durer på som før. Skal trene og feste og alt mulig. Gjør vi noe som familie er det alltid vitsing om «husker du livet før barn?». Jeg føler han ikke vil være sammen med oss når han sier sånn. Han er en god far, men jeg skulle ønske han kunne være mer tilfreds med å gå litt i hi i familien for tida. Det er veldig krevende i småbarnsfasen, selv om det er utrolig berikende og fint. Men når han stadig er ute på kveldene slik at jeg enten må ta legginga av begge barna eller må sitte hjemme alene blir jeg ganske lei og lei meg. Han er i snitt ute en gang i uka på byen eller fest og han har en hobby en kveld i uka som gjør at jeg må ta legging alene den kvelden. Vi har 2 under 2. jeg skjønner at han har behov for å lufte seg, men selv har jeg ikke energi til å gå ut, for jeg er så sliten. Og når han går ut alene faller jo enda mer på meg. Enten ved legging eller at jeg må ta dem på morgenen fordi han er fyllesyk. Dessuten føler jeg at vi får mindre kvalitetstid og jeg føler mer isolert og ensom. Selvfølgelig kan jeg også gå ut (etter at barna er lagt) men jeg har ikke overskudd til det. Jeg er våken 3-4 ganger per natt med minsten og merker at livsgnisten for noe annet enn barna er ikke der. Og om den skal komme tilbake så trenger jeg en mann som faktisk er mer hjemme.  Eller er jeg veldig kravstor? 

Anonymkode: 161c6...2b1

[AnonymBruker]

Han kan ikke forvente å fortsette å leve det livet i dagens situasjon med to små barn❤️ sett foten ned. Lov å ta seg en fest i blandt, men en gang i uken er for mye nå. Snakk med ham!!!! 

Anonymkode: 25ee4...d56

[Knocks]

Så vondt å føle at ikke begge drar lasset. Prøve å inngå kompromisser? Dette er viktig for meg og Dette er viktig for deg.

[AnonymBruker]

Kanskje en mellomting av det dere forventer? Jeg syns å ta seg en fest en gang i uken høres mye ut med to små, men å trene og være sosial (uten at man blir fyllesyk) må gå an. Viktig å ha litt tid til seg selv også. Så kan jo han ta legging en annen kveld. Du sier du ikke har overskudd til å gå ut, men da kan du jo heller bruke tiden på å slappe av, gå en tur etc? Tror det uansett er viktig med god kommunikasjon og finne frem til noe som funker for alle 😊

Anonymkode: fb543...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han kan ikke forvente å fortsette å leve det livet i dagens situasjon med to små barn❤️ sett foten ned. Lov å ta seg en fest i blandt, men en gang i uken er for mye nå. Snakk med ham!!!! 

Anonymkode: 25ee4...d56

Huff alt man klager over. Alltid er det noe å være misfornøyd med. Hun er heldig. Det er verre å være alene. Skal han ikke få ha et liv selv om konen er trøtt ?  En gang i uken ute å kose seg ute med kamerater det er ikke mye. Man kan ikke begrense andre fordi man selv er for trøtt til det samme.

Anonymkode: aa2d2...2b0

[AnonymBruker]

Oi, her må dere kommunisere bedre med hverandre. At han har en hobby som gjør at han er ute en kveld i uka må jo være greit, det burde jo du også kunne gjøre. Men man kan jo ikke feste hver helg etter barn. Det handler jo om at da er man gjerne borte mange timer av gangen, og er gjerne noe redusert dagen derpå også. 
 

Reagerer på at du skriver at det kun er barna og deres lykke som betyr noe. Hva med deg, hva med mannen din og hva mer parforholdet? Hva gjør dere for parforholdet etter barn? Hva gjør du for deg selv, så du ikke mister helt hvordan du var før og plutselig bare ender opp som en mamma? Hvordan setter du pris på mannen din? Om det kun er barna og deres lykke som betyr noe, blir det fort brudd og man minster fort seg selv. 

Anonymkode: c011a...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg merker at etter vi fikk barn har vi endret verdier. Eller jeg som mor har. Det sies jo at hjernen rett og slett endrer seg på mødre når vi blir gravide og får barn og ammer. Jeg merker dette veldig godt. Blir mer hjemmekjær og barna og deres lykke er det eneste som betyr noe. Men mannen durer på som før. Skal trene og feste og alt mulig. Gjør vi noe som familie er det alltid vitsing om «husker du livet før barn?». Jeg føler han ikke vil være sammen med oss når han sier sånn. Han er en god far, men jeg skulle ønske han kunne være mer tilfreds med å gå litt i hi i familien for tida. Det er veldig krevende i småbarnsfasen, selv om det er utrolig berikende og fint. Men når han stadig er ute på kveldene slik at jeg enten må ta legginga av begge barna eller må sitte hjemme alene blir jeg ganske lei og lei meg. Han er i snitt ute en gang i uka på byen eller fest og han har en hobby en kveld i uka som gjør at jeg må ta legging alene den kvelden. Vi har 2 under 2. jeg skjønner at han har behov for å lufte seg, men selv har jeg ikke energi til å gå ut, for jeg er så sliten. Og når han går ut alene faller jo enda mer på meg. Enten ved legging eller at jeg må ta dem på morgenen fordi han er fyllesyk. Dessuten føler jeg at vi får mindre kvalitetstid og jeg føler mer isolert og ensom. Selvfølgelig kan jeg også gå ut (etter at barna er lagt) men jeg har ikke overskudd til det. Jeg er våken 3-4 ganger per natt med minsten og merker at livsgnisten for noe annet enn barna er ikke der. Og om den skal komme tilbake så trenger jeg en mann som faktisk er mer hjemme.  Eller er jeg veldig kravstor? 

Anonymkode: 161c6...2b1

Er han attraktiv?  Ikke for å synse men slike fedre som er ute en gang i uka er gjerne UTRO! Spør om å låne hans mobil du..fordi din ikke virker.........om han nektet har du ditt svar!!! Husk hva jeg sa!!

Anonymkode: 92a34...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han er i snitt ute en gang i uka på byen eller fest 

Anonymkode: 161c6...2b1

😳 Er han veldig ung?

Er vel ikke normalt at voksne folk med familie er på byen/fest, en gang i uken i snitt. Det hørtes voldsomt ut.

Anonymkode: d43a0...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er han attraktiv?  Ikke for å synse men slike fedre som er ute en gang i uka er gjerne UTRO! Spør om å låne hans mobil du..fordi din ikke virker.........om han nektet har du ditt svar!!! Husk hva jeg sa!!

Anonymkode: 92a34...97e

Denne skjønte jeg ikke?

Hva skulle poenget være med å låne han sin mobil?

Om han ikke er hjerneskadet eller bare svært dum, så har han selvfølgelig ikke bevis for utroskap på telefonen sin.

 

Anonymkode: d43a0...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2025 den 0.11):

Jeg merker at etter vi fikk barn har vi endret verdier. Eller jeg som mor har. Det sies jo at hjernen rett og slett endrer seg på mødre når vi blir gravide og får barn og ammer. Jeg merker dette veldig godt. Blir mer hjemmekjær og barna og deres lykke er det eneste som betyr noe. Men mannen durer på som før. Skal trene og feste og alt mulig. Gjør vi noe som familie er det alltid vitsing om «husker du livet før barn?». Jeg føler han ikke vil være sammen med oss når han sier sånn. Han er en god far, men jeg skulle ønske han kunne være mer tilfreds med å gå litt i hi i familien for tida. Det er veldig krevende i småbarnsfasen, selv om det er utrolig berikende og fint. Men når han stadig er ute på kveldene slik at jeg enten må ta legginga av begge barna eller må sitte hjemme alene blir jeg ganske lei og lei meg. Han er i snitt ute en gang i uka på byen eller fest og han har en hobby en kveld i uka som gjør at jeg må ta legging alene den kvelden. Vi har 2 under 2. jeg skjønner at han har behov for å lufte seg, men selv har jeg ikke energi til å gå ut, for jeg er så sliten. Og når han går ut alene faller jo enda mer på meg. Enten ved legging eller at jeg må ta dem på morgenen fordi han er fyllesyk. Dessuten føler jeg at vi får mindre kvalitetstid og jeg føler mer isolert og ensom. Selvfølgelig kan jeg også gå ut (etter at barna er lagt) men jeg har ikke overskudd til det. Jeg er våken 3-4 ganger per natt med minsten og merker at livsgnisten for noe annet enn barna er ikke der. Og om den skal komme tilbake så trenger jeg en mann som faktisk er mer hjemme.  Eller er jeg veldig kravstor? 

Anonymkode: 161c6...2b1

her må du ta en alvorlig prat med mannen , at dette synes du ikke funker og om dere skal fortsette og være sammen må han skjerpe seg. nei du er ikke kravstor

Anonymkode: 2f7e7...b5d

[fru Alving]

Altså, det å drive med en hobby en kveld i uka er helt innafor. Jeg tenker at du også skulle bruke tid på noe for deg selv, om så det bare er å gå deg en tur alene eller dra innom en venninne. Barna og familien kan ikke være hele livet. 

Jeg tror noe av problemet er at du har blitt totalt oppslukt av morsrollen noe som gjør mannen din til en motpol, siden han tydeligvis husker svært godt hvordan livet er uten barn😆

Det å dra på fest hver helg er for mye i småbarnsfasen, da blir jo store deler av helgen ødelagt og du sitter igjen med all jobben, det er ikke greit. Her høres mannen din utrolig umoden ut altså!

Jeg tror dere kunne ha godt av å snakke med en parterapeut eller familievernkontoret.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (4 timer siden):

Altså, det å drive med en hobby en kveld i uka er helt innafor. Jeg tenker at du også skulle bruke tid på noe for deg selv, om så det bare er å gå deg en tur alene eller dra innom en venninne. Barna og familien kan ikke være hele livet. 

Jeg tror noe av problemet er at du har blitt totalt oppslukt av morsrollen noe som gjør mannen din til en motpol, siden han tydeligvis husker svært godt hvordan livet er uten barn😆

Det å dra på fest hver helg er for mye i småbarnsfasen, da blir jo store deler av helgen ødelagt og du sitter igjen med all jobben, det er ikke greit. Her høres mannen din utrolig umoden ut altså!

Jeg tror dere kunne ha godt av å snakke med en parterapeut eller familievernkontoret.

Helt enig i at hobby er helt innafor. Me men da er også en dag allerede gitt. Og det er litt av poenget her. At når en kveld er gitt til hobby så kan man ikke forvente enda en kveld til fest i tillegg. Og ja, jeg er veldig oppslukt i morsrollen. Ammer fortsatt og det setter jo sine begrensinger for hvor mye man får bevegd seg utenfor. Men poenget er også at foreldrerollen tar mye tid og energi. Så da må man ha litt tid igjen å bruke på hverandre. Så om han skal både ha en kveld til hobby og en kveld til fest sånn at jeg tar legging alene, så er ikke mitt energinivå på topp til å verken gå ut alene eller ha en veldig romantisk datenight. 

Anonymkode: 161c6...2b1

[AnonymBruker]

Den byflyingen får han bare kutte ut. Mannen min prøvde seg på det samme første året etter vi fikk sønnen vår. Måtte til stadighet være med på en eller anne bursdag, feiring, konsert og jeg vet ikke hva med sene netter og påfølgende fyllesyke. 

Jeg har laget et helvete. Fordi jeg var så sliten og ensom i situasjonen. Gang på gang lagde jeg ragnarok på grunn av det bytullet. Han skjønte hva det gjorde med meg etterhvert. Nå er sønnen 2,5 og vi venter et barn til. Mannen har vel vært på byen 1 gang i løpet av det siste året tror jeg. 

Og ja, jeg «sladret» til helsestasjon og familievernkontor. Ikke gidd å la han holde på på den måten. Hobby er en ting, men å fly på byen hører ungdom på kjøttmarkedet til.

Anonymkode: 67139...89e

[AnonymBruker]

Jeg må bare le av dere damer som finner dere i å bli så tatt for gitt… jeg hadde skammet meg så jævlig av å bli behandlet på den måten av en mann! Jeg håper virkelig ikke du har døtre de kommer til å ende opp som deg! 

Anonymkode: 9e0e0...265

[AnonymBruker]

Vi har også fått lignende problemer etter barn. Vi har en under to og en ny straks på vei. Mannen min har også «duret på» med sine greier og jeg har følt meg ganske aleine med det nye ansvaret og husarbeidet. Han er også en god far, men en egoistisk partner. For meg handler det egentlig ikke om å finne en «grense» på hva som er for mye og for lite. Jeg forstår at vi har ulike behov og at det kanskje er enklere for meg å sette familie foran ALT. Samtidig mener jeg at i perioder hvor jeg er utslitt, så må han roe ned greiene sine og komme mer på banen. Og da blir det så mye JEG trenger det, slik at min livskvalitet også kommer seg opp på et ok nivå. Dvs, noen ganger er det helt ok at han er ute flere ganger i uken, andre perioder er det kanskje ikke greit med en eneste kveld en gang. Vi har krangla mye om dette, nå er han inne i en periode hvor det virker som om at han skjønner det og faktisk hjelper meg. Men gud så utslitt jeg har vært. Og lei. Og sint. Og bitter. Det handler jo om at partneren skal kjenne omsorg for den andre. Jeg tror noen menn bare ikke føler så mye ansvar for hvordan andre påvirkes av deres greier. «Jeg har jo ikke gjort deg noe, så jeg skjønner ikke hvorfor du er sur». 

Anonymkode: eba6e...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg må bare le av dere damer som finner dere i å bli så tatt for gitt… jeg hadde skammet meg så jævlig av å bli behandlet på den måten av en mann! Jeg håper virkelig ikke du har døtre de kommer til å ende opp som deg! 

Anonymkode: 9e0e0...265

Det er veldig slemt å sparke noen som ligger nede. Hva får du ut av det?

Anonymkode: eba6e...964

[AnonymBruker]

Jeg hadde nesten gått fra mannen min om han oppførte seg slik når vi har to så små barn selv. Her ordner vi til at vi skal ta minst en unge hver, vaske og ordne det vi får til. Hvis mannen min skal ut på kvelden må han ordne med barnevakt selv. 

Men, nå studerer jeg fulltid og er avhengig av at begge drar lasset. Mannen min jobber 100 prosent, men han har ikke en haug av innleveringer og eksamener som må pugges til, det har jeg.

Uansett, det er kjempe tungt det du beskriver og hvertfall når man står alene med barna på kvelden og morgenen. Det tar mye energi. Jeg forstår godt at du ikke har overskudd til å dra ut å være sosial. Det jeg og mannen gjorde en periode var at ingen av oss dro ut før barna var lagt. Da var det mye enklere for begge å avlaste hverandre. 

 

Anonymkode: e72b7...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2025 den 8.48):

Huff alt man klager over. Alltid er det noe å være misfornøyd med. Hun er heldig. Det er verre å være alene. Skal han ikke få ha et liv selv om konen er trøtt ?  En gang i uken ute å kose seg ute med kamerater det er ikke mye. Man kan ikke begrense andre fordi man selv er for trøtt til det samme.

Anonymkode: aa2d2...2b0

Er hun mer trøtt, så blir hun ikke mindre trøtt av at han ikke bidrar. Feks hvis han er ute hver helg og finner på ting flere ganger i ukedagene. Å trene er noe jeg tenker man bør prioritere, men man må kunne trene etter ungene er lagt. Og man kan være sosial et par timer med kompiser en ukedag. Slik det virker så er han mye ute og sikkert sliten dagen etter slik ts igjen må bidra mer. 

Det er rart han ikke prioriterer familie i helgen? Er han fyllesyk utgår vel kjekke aktiviteter med familien på formiddagen?

Man kan være sosial selv om man har barn, men på ukentlig feste er ikke normalt. 

Hadde dere en forventningsavklaring før dere fikk barn om hva dette innebar?

Anonymkode: eba55...91c