Følte du at du fikk merkbart bedre selvtilitt og selvbilde av å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Hei, har vært overvektig helt fra starten av ungdomskolen til nå (35år). Jeg har egentlig god selvtillit på de fleste områder bortsett fra kroppen. Dette har ført til at jeg syns det er ubehagelig å vise meg naken/lettkledd. Om det er svømming, strand/soling, osv. De få gangene jeg har hatt sex så har det bare føltes helt feil. Da har jeg bare hatt i tankene at jeg ser helt for jævelig ut. At hun garantert angrer etter at klærne er av.

Så det jeg egentlig lurer på er, om dere som har greid å gå ned i vekt. Har dere automatisk fått et bedre selvbilde? Eller er det slik at det dårlige selvbildet fremdeles blir hengende over deg, selv om du går ned i vekt?

Gikk ned ganske mye i vekt en periode i tidlig 20 årene ca 30 kg. Men jeg så rett og slett ingen forskjell, andre gjorde det men ikke jeg. Jeg følte meg fremdeles like stor som alltid.

Husker hun forrige jeg datet (ca7mnd), noe hun sa fikk meg virkelig til å gruble. Kan hende hun mente det som et kompliment, men jeg tolket det helt anderledes. Hun sa "at hun var overasket over at jeg hadde så mye selvtillit". Jeg tenkte med en gang at, ja hun hadde forsåvidt riktig. Jeg er virkelig ikke noe å skryte av. Ikke lenge etterpå avsluttet jeg forholdet, jeg kom med grunner som at vi hadde for lite til felles (hobbyer/interesser). Men egentlig så syns jeg hun var perfekt på alle måter. Men hun fortjente virkelig noe bedre enn meg. 

Anonymkode: 2f28b...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei, har vært overvektig helt fra starten av ungdomskolen til nå (35år). Jeg har egentlig god selvtillit på de fleste områder bortsett fra kroppen. Dette har ført til at jeg syns det er ubehagelig å vise meg naken/lettkledd. Om det er svømming, strand/soling, osv. De få gangene jeg har hatt sex så har det bare føltes helt feil. Da har jeg bare hatt i tankene at jeg ser helt for jævelig ut. At hun garantert angrer etter at klærne er av.

Så det jeg egentlig lurer på er, om dere som har greid å gå ned i vekt. Har dere automatisk fått et bedre selvbilde? Eller er det slik at det dårlige selvbildet fremdeles blir hengende over deg, selv om du går ned i vekt?

Gikk ned ganske mye i vekt en periode i tidlig 20 årene ca 30 kg. Men jeg så rett og slett ingen forskjell, andre gjorde det men ikke jeg. Jeg følte meg fremdeles like stor som alltid.

Husker hun forrige jeg datet (ca7mnd), noe hun sa fikk meg virkelig til å gruble. Kan hende hun mente det som et kompliment, men jeg tolket det helt anderledes. Hun sa "at hun var overasket over at jeg hadde så mye selvtillit". Jeg tenkte med en gang at, ja hun hadde forsåvidt riktig. Jeg er virkelig ikke noe å skryte av. Ikke lenge etterpå avsluttet jeg forholdet, jeg kom med grunner som at vi hadde for lite til felles (hobbyer/interesser). Men egentlig så syns jeg hun var perfekt på alle måter. Men hun fortjente virkelig noe bedre enn meg. 

Anonymkode: 2f28b...162

Men kjære deg. Hvis man legger sammen ALLE aspekter av dine følelser rundt deg selv og summerer det opp, høres det ut som om du faktisk har ganske så dårlig selvtillit. Det at man er overvektig betyr ikke automatisk at man ser helt for jævlig ut og alle de andre stygge tingene du sier om deg selv. Jeg tror det kanskje hadde vært lettere for deg å håndtere og jobbe med deg selv hvis du faktisk innrømmet dette ovenfor deg selv, og så satt deg mål for å forbedre egne tankemønstre.

Nei, man føler seg ikke nødvendigvis automatisk bedre med seg selv hvis man går ned i vekt, MEN, som i alle andre aspekter av livet, må man være flink til å rose seg selv mentalt! La oss si at du gikk ned i vekt, og det førte til at du følte mestringsfølelse, at du følte deg stolt over at du klarte å oppnå målene dine og ga deg selv en mental klapp på skulderen. DET kunne hjulpet deg til å føle deg bedre i ditt eget skinn 🙂 Du må heie på deg selv, hvis du skjønner.

Og en siste kommentar: Hun forrige du datet fortjente IKKE noen bedre enn deg. Hun valgte deg helt frivillig og så sikkert en hel masse verdier i deg som du ikke klarer å se selv. Her er det heller du som må jobbe med å se deg selv for hva du virkelig er. Og jeg tror virkelig at det å si til seg selv at man har god selvtillit når man sammenlagt ikke har det, bare jobber imot deg. Som sagt: det å være ærlig med seg selv er det som danner grunnlaget for at du kan jobbe med deg selv og utvikle deg mentalt 🙂 Ønsker deg alt godt ❤️ 

Anonymkode: 96867...b07

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Merker jeg blir behandlet annerledes og bedre av folk flest, etter at jeg gikk ned i vekt. Synes det i grunnen er trist, gitt at jeg er den samme.

Anonymkode: 512aa...2a0

[AnonymBruker]

På enkelte områder ja. Det er plutselig en glede å prøve klær, og ikke måtte henge tilbake 99/100 plagg fordi det så ut som en sekk. Man kan føle seg finere når man går ut, og det er uten tvil mer blikk og flørting om man liker det.

Dessverre er det også sånn at man blir behandlet bedre på mange områder. Flere som holder øyekontakt, smiler osv. ved overvekt er det itrolig mange som ser vekk, unngår deg, er mindre behjelpelige, surere i responsen, inkluderer deg ikke like mye osv…

Men selv om selvtilliten kan øke mtp at man ser bedre ut, så betyr ikke det at man blir fornøyd. Jeg har aldri vært fornøyd når jeg var tynn, fordi jeg fant alltid noe nytt å ikke være fornøyd med. Så når jeg var slank og trente såpass mye at jeg også var noe definert. Ja da fant plutselig på å ha rar hodeform, ville endre nesa, ville gå ned litt til, knærne var ikke fine nok, leggene for brede osv. Det dukket bare opp noe mer å ha komplekser over så summen av komplekser var omtrent konstant. Men det var hyggeligere å være ute blant folk da, og det synes jeg er noe trist. Det bør være hyggelig for alle.

Nå i 40-årene har jeg landet på en lubben utgave av meg selv, og er mer fornøyd enn jeg har vært noen gang 🙂 Har egentlig lite komplekser selv om jeg langt fra er noen modell, ganske ordinær.

Anonymkode: adbfa...bf0

[AnonymBruker]

Trening er undervurdert når det kommer til selvtillit, begynn med det.

Anonymkode: 0c49c...a42

[AnonymBruker]

Nei, aldri fornøyd uansett dessverre.

Anonymkode: e467d...e89

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 4f557...86a

[AnonymBruker]

Ja, bedre selvtillit og mer fornøyd da jeg endelig kunne bruke alle de fine klærne jeg har i skapet 😀

Anonymkode: b7500...779

[AnonymBruker]

Ja jeg merket stor forskjell. Men jeg har alltid vært slank og var vant til å være slank. Så gikk jeg opp 20 kg og veide plutselig 75 kg. Var da miserabel og hadde veldig dårlig selvtillit, klærne passet ikke lenger osv osv. har nå gått ned 15kg og føler meg som meg selv igjen. Selvtilliten og selvfølelsen er tilbake igjen liksom. Men jeg har jo et annet utgangspunkt, jeg var vant til å være slank. Jeg fikk dårlig selvtillit når jeg var annerledes enn jeg var vant til. Du er vant til å være overvektig. Så ikke sikkert du får den samme effekten i det hele tatt. 

Anonymkode: f69d2...e3c

[AnonymBruker]

Jeg var aldri kjempestor men på grensa til overvektig tidlig i 20-årene. Men nå i nedre del av normalen som 32. Gleder jeg meg til å gå på stranda og å få bruke litt mindre klær i sommer 🫢 de fleste har vel komplekser, som at jeg kunne gjerne hatt penere føtter. De er brede og krokete med blemmer, tykk hud og stygge negler siden jeg løper mye 😬 men det positive overskygger det. Noen ting kan ikke gjøres noe med og jeg akseptere det. 

Anonymkode: c816f...5a1

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke bedre selvbilde av å gå ned i vekt, men det er vel fordi mitt selvbilde ikke er knyttet til utseendet.

Jeg har alltid vært mindre pen uavhengig av hva vekten viser.

Mitt selvbilde og min selvtillit er mer knyttet til andre kvaliteter, og der har jeg en del å jobbe med. 

 

Anonymkode: 12525...5cc

[AnonymBruker]

Nei. Har gått ned 50 kilo og er normalvektig nå, men føler meg fortsatt som "hun tjukke". 

Anonymkode: f8152...792

[AnonymBruker]

Har aldri vært i nærheten av overvektig, men føler meg absolutt ikke vel lettkledd eller i bikini. Dekker meg til. Jeg syns vekt har mye å si for hvor vel jeg føler meg, og det påvirker mitt selvbilde når kroppen min ser bra ut i litt tettsittende klær (vekten min varierer litt, og føler meg absolutt mye bedre som helt tynn). Selvtilliten min derimot, er dårlig uansett. Men jeg vil absolutt anbefale å jobbe for en kropp du føler deg vel i, det har mye å si for min mentale helse hvertfall. Uansett er det ikke klokt å drive å snakke ned eget utseende til en partner, det er veldig lite tiltrekkende uansett kjønn. 

Anonymkode: d74c2...b0b

[AnonymBruker]

Har gått ned 30 kg, og selvtillit og kroppsbilde...vel. På noen punkter har det blitt bedre og på noen punkter same same. Går ikke rundt og tror jeg er så hot nå når jeg er normalvektig, ser at jeg har løs hud her og der. Jeg har ikke automatisk blitt smellvakker selv om jeg er slank. 

Men. Jeg er stolt av meg selv som ikke bare har gått ned i vekt, men også ikke falt for fristelsen å gi opp alt og spise meg opp igjen fordi vektnedgangen ikke løste alle problemer og usikkerhetsmomenter. Det er ikke derfor jeg gjorde det, men for helsen og fordi kroppen min fortjener en vekt den lett kan bære. 

Har holdt vekten i 6 år og etter noen år begynte jeg virkelig å føle på mestringsfølelse, og at jeg har landet i en slank kropp. Jeg trener også, og det er deilig å føle seg sprek, spretten og sterk. Og det er deilig å bare skli inn i mengden og ikke være "hun tjukke". Jeg vil jo ikke nødvendigvis ha masse oppmerksomhet for utseendet, i hvert fall ikke negativ oppmerksomhet, men er heller ikke så opptatt av å få positiv oppmerksomhet. 

Sex har blitt bedre, da. Siden du spør om det. Fordi jeg har mer overskudd til det. 

Anonymkode: a03e8...cfb

[AnonymBruker]

Nei. Nesten verre, for nå er det jo «lov» å kommentere kroppen min. Aldri likt oppmerksomhet på kropp. Var nesten bedre å være feit og ingen sa noe. 

Anonymkode: 2a34a...728

[AnonymBruker]

Nei, selvbildet har vært like elendig uansett størrelse.

 

Anonymkode: 2ea74...e01

[AnonymBruker]

Ja. Jeg var lubben, men ikke direkte overvektig (lå vel på grensa mot overvekt) tidlig i 20-årene. Så ble jeg overvektig etter første graviditet. Da tok jeg tak og slanket meg og trente. Ble veldig veltrent og slank. Selvtilliten min er alltid mye bedre når jeg er på idealvekten min. Har gått opp mye og blitt overvektig hver gang jeg har vært gravid, og føler meg veldig mye bedre når jeg går ned igjen.

Elsker da å kjøpe klær og pynte meg. Som overvektig er det ikke gøy i det hele tatt.

Anonymkode: 5e860...0c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei. Nesten verre, for nå er det jo «lov» å kommentere kroppen min. Aldri likt oppmerksomhet på kropp. Var nesten bedre å være feit og ingen sa noe. 

Anonymkode: 2a34a...728

Samme her. Valgte å gå opp igjen i vekt pga. det. HATET oppmerksomheten. Ser jo at det var en dårlig måte å håndtere det på, men jeg var langt nede psykisk etter å ha gått ned 30+ kg til normalvekt og så ble det bare negativt.

Anonymkode: d07d0...cce

[AnonymBruker]

Nei, og dette er det jo gjort mange studier på. En god selvfølelse blir bygget opp gjennom hovedsakelig to ting: 

1. Oppnåelser, altså at man når de målene man setter seg. Og motsatt, hver gang vi ikke når et mål vi setter oss, så synker vår selvfølelse. Derfor er det EKSTREMT viktig å sette seg små, oppnåelige delmål. Sikter man for høyt og feiler, så jobber vi direkte mot oss selv. Sett små mål, og inngå små løfter til deg selv hver dag og snakk til deg selv når du når målet/innfrir løftene til deg selv. "Godt jobba, der klarte vi det!" Osv. Det øker selvfølelsen betraktelig på relativt kort tid ved jevn innsats

2. Å gjøre gode gjerninger. Dette er noe som ofte overrasker mange, men studier viser at selvfølelsen vår er, underbevisst, langt mer knyttet til hvem vi er som personer enn hvordan vi ser ut. Selv om det er utseendet vi føler mest rundt på det bevisste plan, og feilaktig går utifra at det er dét som må forbedres for å øke selvtilliten. Men, gjennom å øke innsatsen man legger ned for andre gjennom små gester etc, dess raskere økes vår selvfølelse. Det kan være så lite som å gi komplimenter til fremmede og kjente. Eller gi noen mynter til hjemløse. Redde insekter som drukner i en vanndam, eller mate hjemløse dyr. Eller hjelpe en eldre nabo med handleposen. Selv bittesmå hyggelige tjenester gjør en stor forskjell.

Etter at jeg begynte å følge dette, har selvfølelsen definitivt økt noe voldsomt. Og, ironisk nok, dess bedre selvfølelsen min ble, dess enklere ble det å spise sunnere. Jeg fikk mer respekt for meg selv og for kroppen min.

Jeg føler det nå som at jeg i lang tid begynte i feil ende ved å prøve å gå ned i vekt for å bedre selvtilliten. Ved å begynne i motsatt ende, ved å jobbe med selvtilliten, kom veltnedgangen mye, mye enklere etterpå.  

Anonymkode: 32324...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Nesten verre, for nå er det jo «lov» å kommentere kroppen min. Aldri likt oppmerksomhet på kropp. Var nesten bedre å være feit og ingen sa noe. 

Anonymkode: 2a34a...728

Jeg kan forstå at det er litt overveldende. Vi som alltid har vært slanke er jo vant til en og annen slibrig kommentar fra menn helt fra vi var ungdommer. Men så har vi lært å takle det og snu tankene til at den mannen er litt ekkel, jeg holder meg unna. Eller evt da jeg syns han var pen og virker hyggelig, et hyggelig kompliment gjør at jeg forstår at han er interessert i meg også. Men absolutt oftest en negativ opplevelse, men vi har lært å takle det, og føler vel det sier mest om vedkommendes kvinnesyn og ikke direkte ift meg og min kropp. Også blir det mindre av det med alderen, noe som også er deilig! Har selv traumer og forstår godt ubehaget rundt kommentarer på kropp fra menn. Når det gjelder fra andre kvinner tenker jeg at det ville gitt seg når de er mer vant til din nye kropp. Jeg syns uansett det er litt merkelig å velge å gå opp igjen pga dette. Noe som er så helseskadelig liksom? Føles litt sånn ansvarsfraskrivende og offermentaliter (dette kommer fra en person som selv er et offer altså, så jeg mener bare se etter om du egentlig bare så etter en unnskyldning for å spise fritt igjen). Det hadde jo vært en ypperlig mulighet til å oppsøke feks terapi ift dette med kommentarer. Men igjen, har man aldri opplevd slikt før man er godt voksen, føles det sikkert overveldende.

Anonymkode: d74c2...b0b