Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Hei alle sammen!

Jeg er en mann som har fulgt litt med på debatten om surrogati, og jeg har lyst til å høre hva dere tenker. Jeg har ikke noen sterke meninger hverken for eller imot, men prøver å forstå begge sider – og ser at dette temaet slett ikke er svart-hvitt.

Noen tanker jeg har gjort meg:

  • Jeg forstår godt bekymringene rundt kvinnen som bærer barnet. Graviditet er jo mer enn bare en fysisk prosess – det er emosjonelt, og kan påvirke både kropp og psyke på dype måter. Jeg tenker at en surrogatmor kan knytte seg sterkt til barnet, selv om det er en avtale om å gi det fra seg.

  • Samtidig synes jeg det kan bli litt for ekstremt når surrogati sammenlignes med menneskehandel eller at barna omtales som "varer". Jeg tror (og håper) at de fleste som bruker surrogati, virkelig ønsker å bli kjærlige foreldre.

  • For meg virker det som om det ikke bare handler om biologisk materiale (egg, sæd), men om hele prosessen med å bære frem barnet – og hvor mye det knytter deg til det lille mennesket.

  • Jeg synes det blir feil å tenke på surrogatmoren som bare en "tjenesteleverandør". Graviditet er jo en stor fysisk og psykisk belastning, og ikke noe man bare kan "angre på" halvveis.

Så ja – jeg ser utfordringene. Og samtidig skjønner jeg ønsket mange har om å få egne barn. Jeg tror vi trenger mer åpenhet om de vanskelige sidene, og at det ikke alltid er enten-eller.

Jeg er nysgjerrig:

  • Hvordan opplever dere dette som har vært gravide selv?

  • Hvordan tenker dere om surrogati – enten som surrogatmor eller som foreldre som ønsker barn på denne måten?

Setter stor pris på alle perspektiver, og takker på forhånd for at dere deler erfaringer og tanker! 🌸

Endret av mann20
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har båret frem og født eget barn. Jeg er helt imot surrogati. Likevel forstår jeg at behovet for barn er et så sterkt instinkt at jeg ikke dømmer de som velger den veien. De er ikke onde, bare desperate.

Men jeg anser surrogati (mot betaling) på samme måte som organsalg. Begge deler har høy risiko for leverandør og bør forbys for å beskytte desperate mennesker.

Når det kommer til surrogati som er uten betaling, er jeg imot ettersom jeg tror det skjer koblinger mellom den gravide og barnet i magen som er viktig for barnets helse i fremtiden. Adoptivforeldre (som surrogatiforeldre blir) vil aldri kunne ta den rollen som surrogaten har. Det er også fryktelig å sette et barn til verden med viten og vilje for så brutalt fjerne barnet fra mor rett etter fødsel. Dypt uetisk for barnets del. Hvorfor sette flere barn til verden når millioner av barn lever uten foreldre.

Det burde heller åpnes for bedre regler rundt adopsjon for homofile og eldre barnløse, slik at disse lette får adoptert på tross av alder og legning -hvis de er gode kandidater på andre områder i livet som psykisk helse, omsorg og ressurser.

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Skrevet
mann20 skrev (1 time siden):

Hei alle sammen!

Jeg er en mann som har fulgt litt med på debatten om surrogati, og jeg har lyst til å høre hva dere tenker. Jeg har ikke noen sterke meninger hverken for eller imot, men prøver å forstå begge sider – og ser at dette temaet slett ikke er svart-hvitt.

Noen tanker jeg har gjort meg:

  • Jeg forstår godt bekymringene rundt kvinnen som bærer barnet. Graviditet er jo mer enn bare en fysisk prosess – det er emosjonelt, og kan påvirke både kropp og psyke på dype måter. Jeg tenker at en surrogatmor kan knytte seg sterkt til barnet, selv om det er en avtale om å gi det fra seg.

  • Samtidig synes jeg det kan bli litt for ekstremt når surrogati sammenlignes med menneskehandel eller at barna omtales som "varer". Jeg tror (og håper) at de fleste som bruker surrogati, virkelig ønsker å bli kjærlige foreldre.

  • For meg virker det som om det ikke bare handler om biologisk materiale (egg, sæd), men om hele prosessen med å bære frem barnet – og hvor mye det knytter deg til det lille mennesket.

  • Jeg synes det blir feil å tenke på surrogatmoren som bare en "tjenesteleverandør". Graviditet er jo en stor fysisk og psykisk belastning, og ikke noe man bare kan "angre på" halvveis.

Så ja – jeg ser utfordringene. Og samtidig skjønner jeg ønsket mange har om å få egne barn. Jeg tror vi trenger mer åpenhet om de vanskelige sidene, og at det ikke alltid er enten-eller.

Jeg er nysgjerrig:

  • Hvordan opplever dere dette som har vært gravide selv?

  • Hvordan tenker dere om surrogati – enten som surrogatmor eller som foreldre som ønsker barn på denne måten?

Setter stor pris på alle perspektiver, og takker på forhånd for at dere deler erfaringer og tanker! 🌸

Jeg føler en dyp og inderlig forakt for folk som reiser til land der surrogati har blitt industri. Fattige kvinner blir kynisk utnyttet for at noen skal tjene penger på dette. Land med dårlig helsevesen. svangerskap og fødsel er farlig, og særlig i land som dette. Glemmer ikke saken om den indiske kvinnen som døde. Hvem sørger for hennes to barn? Og lille Gammi med down syndrom som ble etterlatt i Thailand.

  • Liker 7
  • Hjerte 2
  • Nyttig 11
Skrevet
Husmuse skrev (11 timer siden):

Jeg har båret frem og født eget barn. Jeg er helt imot surrogati. Likevel forstår jeg at behovet for barn er et så sterkt instinkt at jeg ikke dømmer de som velger den veien. De er ikke onde, bare desperate.

Ikke all som er desperate, Jeg så et program om surrogati, riktig nok fra USA, hvor en del valgte surrogat mor i frykt for å få strekkmerker, hengepupper og vektøkning. Noen fryktet også smertene ved en fødsel. 

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg og min partner er enige. Våre egg og sperm skal utelukkede brukes av oss. Vi var enige om tidlig at dersom vi ikke kunne få barn så skal vi ikke ha barn.

 

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet
BareMay skrev (På 26.4.2025 den 0.37):

Jeg føler en dyp og inderlig forakt for folk som reiser til land der surrogati har blitt industri. Fattige kvinner blir kynisk utnyttet for at noen skal tjene penger på dette. Land med dårlig helsevesen. svangerskap og fødsel er farlig, og særlig i land som dette. Glemmer ikke saken om den indiske kvinnen som døde. Hvem sørger for hennes to barn? Og lille Gammi med down syndrom som ble etterlatt i Thailand.

Her er det jo snakk om gjensidig utnyttelse. Kvinnene du viser til tjener også penger på dette, og de har selv fattet en beslutning om at de heller vil være surrogatmødre og få pengene de får som kompensasjon, enn ikke å være surrogatmødre og la de pengene ligge på bordet. De har altså veid alternativene og kommet frem til at de vil kunne signifikant bedre sin egen situasjon ved å være surrogatmor, og du føler en "dyp og inderlig forakt" for mennesker som gir dem den muligheten.

Føler du virkelig at du kan fatte en bedre beslutning fra Norge på deres vegne, enn det de kan fra der de er? De er faktisk voksne mennesker de og, med langt bedre kunnskap enn du om deres situasjon. "Min kropp, mitt valg", heter det ikke så? Eller gjelder det bare for valg godkjent av den moralske elite?

  • Liker 1
Skrevet

Jeg bestemte meg egentlig tidlig for at dersom min søster ikke kunne få barn ville jeg bære barn frem for henne, men det er eneste person i verden jeg hadde gjort noe slikt for. Ikke minst fordi jeg da kunne elsket barnet som nevø/niese. Det hadde vært kjærlighet i handlingen fra a til å også, og for henne kunne jeg klart det.  

Jeg har båret frem tre barn, og hadde ikke gjort det for hvilken som helst sum for noen andre. Å utnytte menneskers fattigdom og desperasjon til noe slikt synes jeg er helt grusomt. Forstår selvfølgelig ønsket om barn, men nei! 

Min søster fikk heldigvis barna hun ønsket selv. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Vingemutter skrev (4 timer siden):

Her er det jo snakk om gjensidig utnyttelse. Kvinnene du viser til tjener også penger på dette, og de har selv fattet en beslutning om at de heller vil være surrogatmødre og få pengene de får som kompensasjon, enn ikke å være surrogatmødre og la de pengene ligge på bordet. De har altså veid alternativene og kommet frem til at de vil kunne signifikant bedre sin egen situasjon ved å være surrogatmor, og du føler en "dyp og inderlig forakt" for mennesker som gir dem den muligheten.

Føler du virkelig at du kan fatte en bedre beslutning fra Norge på deres vegne, enn det de kan fra der de er? De er faktisk voksne mennesker de og, med langt bedre kunnskap enn du om deres situasjon. "Min kropp, mitt valg", heter det ikke så? Eller gjelder det bare for valg godkjent av den moralske elite?

Det kommer selvsagt fra en som aldri har vært gravid og fødte..

  • Liker 3
Skrevet
BareMay skrev (3 timer siden):

Det kommer selvsagt fra en som aldri har vært gravid og fødte..

Og din kommentar kommer fra en som aldri har vært en fattig kvinne i et u-land. Du har mer ekspertise enn jeg om hvordan det er å bære frem et barn, men en fattig kvinne i et u-land har mer ekspertise enn du om hvilke dilemmaer de står overfor når de får tilbudet. Jeg lytte mer til deres mening om teamet, og deres mening blir uttrykt gjennom handling. De som velger å godta et tilbud om å være surrogatmor har sagt, gjennom handling, at de mener at for dem er det bedre å være surrogatmor enn ikke å være det.

Trolltunge skrev (7 timer siden):

Jeg har båret frem tre barn, og hadde ikke gjort det for hvilken som helst sum for noen andre. Å utnytte menneskers fattigdom og desperasjon til noe slikt synes jeg er helt grusomt. Forstår selvfølgelig ønsket om barn, men nei! 

Å kunne si at "jeg ville ikke gjort X for en hvilken som helst sum" er et privilegium vi ikke setter nok pris på. I Norge, hvor det er praktisk talt umulig å leve i dyp fattigdom, så kan X i denne ligningen være hva som helst. Her kan man si "jeg ville ikke vært i lønnet arbeid for en hvilken som helst sum", og du vil likevel kunne sittet pent i en oppvarmet leilighet, overvektig og mett, og stirret på en iPhone hele dagen.

Prøv heller å snu på det. se på det at så mange kvinner i enkelte deler av verden velger å være surrogatmødre, at de velger å utsette seg selv for den påkjenningen mot den pengesummen de får i kompensasjon, som en indikasjon på hvor fattige de er. Ikke tenk "hvor mye skulle jeg fått for å være surrogatmor?", men heller "hvor fattig måtte jeg ha vært for å være surrogatmor for penger?". Da kan du kanskje nærme deg en forståelse av hvordan de har det, og fra det utgangspunktet er det man bør vurdere om de skal ha den muligheten til å komme seg opp i en bedre posisjon som surrogati kan tilby dem.

Skrevet

Nei. Byr meg imot. Føler ikke for å finne rasjonelle og gode argumenter.  Bare instinktivt/intuitivt NEI. 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er kvinne og har litt lyst til å bruke surrogatmor. Jeg er frisk, men har rett og slett ikke lyst til å gå gravid selv. Jeg vet det høres rart ut, men jeg har sterk helseangst. Kroppslige forandringer utenfor min kontroll stresser meg veldig.

I utgangspunktet er jeg for surrogati, men det er så mye som kan ga galt... Hva hvis jeg blir singel i surrogatprossessen (jeg har ikke lyst til å være alenemor!), hva hvis barnet viser seg å ha kromosomavvik, hva hvis surrogatmoren blir alvorlig syk etc etc. I en perfekt verden er jeg for surrogati, men sånn funker det jo ikke, verden er ikke perfekt. Jeg hadde rett og slett ikke tort å hive meg i kast med det. Da er det bedre å være uten barn for min del. 

Skrevet
Vingemutter skrev (21 minutter siden):

Og din kommentar kommer fra en som aldri har vært en fattig kvinne i et u-land. Du har mer ekspertise enn jeg om hvordan det er å bære frem et barn, men en fattig kvinne i et u-land har mer ekspertise enn du om hvilke dilemmaer de står overfor når de får tilbudet. Jeg lytte mer til deres mening om teamet, og deres mening blir uttrykt gjennom handling. De som velger å godta et tilbud om å være surrogatmor har sagt, gjennom handling, at de mener at for dem er det bedre å være surrogatmor enn ikke å være det.

Å kunne si at "jeg ville ikke gjort X for en hvilken som helst sum" er et privilegium vi ikke setter nok pris på. I Norge, hvor det er praktisk talt umulig å leve i dyp fattigdom, så kan X i denne ligningen være hva som helst. Her kan man si "jeg ville ikke vært i lønnet arbeid for en hvilken som helst sum", og du vil likevel kunne sittet pent i en oppvarmet leilighet, overvektig og mett, og stirret på en iPhone hele dagen.

Prøv heller å snu på det. se på det at så mange kvinner i enkelte deler av verden velger å være surrogatmødre, at de velger å utsette seg selv for den påkjenningen mot den pengesummen de får i kompensasjon, som en indikasjon på hvor fattige de er. Ikke tenk "hvor mye skulle jeg fått for å være surrogatmor?", men heller "hvor fattig måtte jeg ha vært for å være surrogatmor for penger?". Da kan du kanskje nærme deg en forståelse av hvordan de har det, og fra det utgangspunktet er det man bør vurdere om de skal ha den muligheten til å komme seg opp i en bedre posisjon som surrogati kan tilby dem.

Det var liksom litt av poenget mitt. At det må være enorm desperasjon bak slikt.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Surrogati er menneskehandel og må forbys. 

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Skrevet
Vingemutter skrev (46 minutter siden):

Og din kommentar kommer fra en som aldri har vært en fattig kvinne i et u-land. Du har mer ekspertise enn jeg om hvordan det er å bære frem et barn, men en fattig kvinne i et u-land har mer ekspertise enn du om hvilke dilemmaer de står overfor når de får tilbudet. Jeg lytte mer til deres mening om teamet, og deres mening blir uttrykt gjennom handling. De som velger å godta et tilbud om å være surrogatmor har sagt, gjennom handling, at de mener at for dem er det bedre å være surrogatmor enn ikke å være det.

Å kunne si at "jeg ville ikke gjort X for en hvilken som helst sum" er et privilegium vi ikke setter nok pris på. I Norge, hvor det er praktisk talt umulig å leve i dyp fattigdom, så kan X i denne ligningen være hva som helst. Her kan man si "jeg ville ikke vært i lønnet arbeid for en hvilken som helst sum", og du vil likevel kunne sittet pent i en oppvarmet leilighet, overvektig og mett, og stirret på en iPhone hele dagen.

Prøv heller å snu på det. se på det at så mange kvinner i enkelte deler av verden velger å være surrogatmødre, at de velger å utsette seg selv for den påkjenningen mot den pengesummen de får i kompensasjon, som en indikasjon på hvor fattige de er. Ikke tenk "hvor mye skulle jeg fått for å være surrogatmor?", men heller "hvor fattig måtte jeg ha vært for å være surrogatmor for penger?". Da kan du kanskje nærme deg en forståelse av hvordan de har det, og fra det utgangspunktet er det man bør vurdere om de skal ha den muligheten til å komme seg opp i en bedre posisjon som surrogati kan tilby dem.

Litt morsomt at du forsøker å fremstille det som om det er noe som helst empati for de stakkars kvinnene i denne groteske industrien..

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
BareMay skrev (20 minutter siden):

Litt morsomt at du forsøker å fremstille det som om det er noe som helst empati for de stakkars kvinnene i denne groteske industrien..

Om du ikke har empati med disse kvinnene, så får du snakke for deg selv. Jeg unner ingen å være i en slik posisjon.

Skrevet
parmanoia skrev (36 minutter siden):

Surrogati er menneskehandel og må forbys. 

Hva spesifikt gjør det til "menneskehandel"?

Skrevet
Trolltunge skrev (2 timer siden):

Det var liksom litt av poenget mitt. At det må være enorm desperasjon bak slikt.

Det må det. Og det tvinger frem spørsmålet: Hva er verst? At disse kvinnene gis muligheten til å lette litt på sin desperasjon ved å fungere som surrogatmor? Eller at de fortsetter å leve i den situasjonen som gjorde at det var et tilbud som lokket? Jeg mener det er de selv som er best skikket til å vurdere det spørsmålet.

Skrevet
Vingemutter skrev (1 time siden):

Det må det. Og det tvinger frem spørsmålet: Hva er verst? At disse kvinnene gis muligheten til å lette litt på sin desperasjon ved å fungere som surrogatmor? Eller at de fortsetter å leve i den situasjonen som gjorde at det var et tilbud som lokket? Jeg mener det er de selv som er best skikket til å vurdere det spørsmålet.

Mulig det, men ignorant å mene at dette er å hjelpe noen. Det er selvfølgelig fryktelig fryktelig egoistisk å få noen til å påta seg slikt av desperasjon. Vil man hjelpe noen, så hjelp noen. Vil man utnytte noens desperasjon for å oppnå egne ønsker, så kall det i det minste ikke barmhjertighet. Det er ikke det! Da hadde man hjulpet uten å kreve noe så livsinngripende fra noen for å "hjelpe ".

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg mener at lovlig surrogati i Norge, ville vært mer etisk og moralsk enn internasjonal adopsjon, og utenlandsk surrogati. 

Skrevet

Se disse videoene på youtube:

-Damaged Babies & broken Hearts: Ukraine's commercial surrogacy industri

-Abandoned babies, forged birth records: surrogacy in the philippines

 

 

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...