Hvordan er mannen når du er syk?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i et hjem hvor den som var syk ble tatt hensyn til og vist omsorg for. De fikk for eksempel te/kakao på sofaen og det ble ikke forventet at de skulle gjøre noe spesielt hjemme. Min mann virker mest irritert når jeg er syk. Han er hjemme i permisjon og jeg fikk influensa og ble skikkelig dårlig. Han har hatt en forkjølelse noen uker, men har allikevel gått på trening etc. jeg har allikevel spurt om han trenger noe og oppfordret han til å legge seg på sofaen etc. men tenker jo om han er frisk nok til å trene så er han ikke så forferdelig syk heller. Han har allikevel lag Da jeg ble syk nå lå jeg rett ut på sofaen og hadde vondt i hele kroppen. Han så på meg og nærmest himlet med øynene og spurte «holder du på å dau eller?» Så klarte han å bli irritert fordi jeg snudde og vendte en del på meg mens jeg sov og at jeg sto opp klokka 4 for å ta en dusj fordi jeg hadde så vondt i kroppen. Da hadde ikke han heller fått sove etter klokka 4.  det skal sies at jeg står opp med baby 3-4 ganger hver natt - også når jeg er syk - så søvn er det ikke mye av for meg heller. Så i da klarer han å si at han var ganske misunnelig på all søvnen jeg fikk i går, for han var jo såååå trøtt fordi han hadde blitt vekket klokka 4. 

Om jeg klaget på søvnmangel  i min permisjon var svaret som regel at jeg kunne jo sove på dagen for jeg var jo hjemme hele dagen. Da kan vel han gjøre det samme?

skal nevnes at han har ansvar for 2-åringen om natta, men han våkner sjelden. 
 

Føler han lever opp til ryktet menn har om å klage mye når de er syke, og at alt er verre for dem. I tillegg syns jeg han er lite sympatisk når jeg er syk. Er dere vanlig eller er min mann helt på bærtur??

 

 

Anonymkode: 03ab8...225

[AnonymBruker]

Er du typen som sier du har influensa når du i virkeligheten bare er forkjøla? 

Hvor ofte du er syk har også mye å si, er du "syk" hver tredje eller fjerde måned og forventer å bli behandlet som en prinsesse hver gang så bør du kanskje revurdere forventningene dine. 

Men i prinsippet enig med deg, er man syk så fortjener man litt ekstra av alt. 

Anonymkode: 2d93d...529

[AnonymBruker]

Han virker ærlig talt litt lost når jeg er syk. Usikker på hvordan han skal håndtere dette, selv om vi har vært gift lenge. Han lar meg mest være i fred, men det er greit, for det er hva jeg trenger også. Han tar seg av hus, mat og alt når jeg er syk, så klager ikke. 

På grunn av dette med at han virker usikker tenkte jeg tidligere at han kanskje ikke var mann som ville takle det godt dersom jeg virkelig ble ordentlig syk, lenge, men det gjorde han da jeg ble det. Han gjorde også da egentlig lite av at jeg var syk, pratet ikke mye om det, men var likevel en trygg og stødig partner gjennom dette, som bare aksepterte det som en del av livet. 

Når han er syk ønsker han å bli pusslet med. Det er også naturlig for meg, men altså ikke mitt behov når jeg er syk, så vi fungerer. 

Anonymkode: 061c0...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du typen som sier du har influensa når du i virkeligheten bare er forkjøla? 

Hvor ofte du er syk har også mye å si, er du "syk" hver tredje eller fjerde måned og forventer å bli behandlet som en prinsesse hver gang så bør du kanskje revurdere forventningene dine. 

Men i prinsippet enig med deg, er man syk så fortjener man litt ekstra av alt. 

Anonymkode: 2d93d...529

Hele familien har vært syk for en måned siden. Jeg var minimalt syk og tok barna ekstra fordi han hadde et arrangment han deltok på. Jeg er ikke spesielt ofte syk, men har behov for hvile hvis jeg er syk. Skjønner poenget ditt og tror og håper ikke at jeg er sånn. Jeg forventer ikke at han skal kjøpe blomster og stryke meg over håret, men at jeg får ligge i fred på sofaen og at han tar hovedansvaret for ungene. Og gjerne at han spør om jeg trenger noe i blant 

Anonymkode: 03ab8...225

[AnonymBruker]

Han viser omsorg når jeg er syk. Tar alt av hus, mat, barn osv. Spør om det er noe jeg trenger, ønsker eller om det er noe han kan gjøre for meg.

Anonymkode: c5643...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er du typen som sier du har influensa når du i virkeligheten bare er forkjøla? 

Hvor ofte du er syk har også mye å si, er du "syk" hver tredje eller fjerde måned og forventer å bli behandlet som en prinsesse hver gang så bør du kanskje revurdere forventningene dine.

Anonymkode: 2d93d...529

Du tror dette er ofte når man har små barn? Vet ikke om du har barn men isåfall har du sluppet unna med 3 ganger i året så er du priviligert. 

Anonymkode: 99c9b...9e0

[AnonymBruker]

Min "glemmer" at jeg er syk. Det irriterer meg så mye at jeg vurderer å gå ifra han, faktisk. Han irriterer seg om jeg sovner på soffaen eller senga, blir irritert når lunta mi ikke finnes pga sykdom. Så husker han på det i 10 minutter, og så er jeg uansvarlig når jeg ikke orker å ha noen meninger om middag. 

Så vi er flere, men som sagt, jeg holder på å avslutte forholder på grunn av dette 

Anonymkode: dd072...b7f

[Evot_i_skogen]

Mulig årsak: Enkelte mennesker lever mest i sitt eget hode, og når ting ikke går etter planen (som at en partner er syk) så er det et irritasjonsmoment for dem. Du blir en plage og ikke noen de ønsker å ta vare på. Jeg er litt usikker på hvorfor enkelte er slik, men tror det har mye med å være veldig selvsentrert å gjøre. 

Men har dere tatt en god og grundig prat om hvordan man ønsker at det skal være når man er syk? Kanskje han har en eller annen type traume eller historikk med sykdom som gjør at når du er syk så ser han deg ikke lengre som en partner, men som et "problem" eller "byrde" og derfor prøver å overse. Eller han føler på dårlig samvittighet fordi han vet at han takler sykdom dårlig og blir dermed enda mer "kjeftete"/ubehagelig fordi han ikke egentlig vet hvorfor han føler som han gjør. Har han hatt en mor eller far som alltid har nedspilt hans sykdom som barn? Det er helt utrolig hvor hardt slike ting former oss når vi er små uten at vi er oppmerksommme på det en gang som voksen.

Det kan finnes mange ting bak slike reaksjonsmønstre. Det kan være lurt å prate litt om det (uten å gjøre til en meg vs deg sak, men heller som et felles prosjekt om hvordan man kan forstå hverandre bedre). Men det kan være vanskelig hvis han ikke eier evnen til selvrefleksjon eller ønsker å utvikle både seg selv og forholdet. 

Hvis jeg er syk så er mannen min veldig oppmerksom og hjelper med det jeg trenger, og det gjelder for meg hvis han er syk også. Men vi har jobbet i årevis med kommunikasjon, samarbeid og at vi 2 sammen er et felles prosjekt. Det viktigste for å bli god på kommunikasjon og samarbeid er (som vi opplevde det) å bli ordentlig kjent med seg selv først. Hvorfor reagerer jeg på den måten hvis den personen sier det? Hvorfor går jeg vekk fra ubehagelige situasjoner osv. Dette har vi snakket mye om sammen og hjulpet hverandre ut av gamle inngrodde mønstre (mye satt igjen fra barndommen). Det er fullt mulig å utvikle seg som person og å gjøre dette sammen, men da må begge ønske det og legge i innsatsen sammen. For oss så var dette fantastisk, og vi kjenner hverandre på en slik måte at vi nå kan unngå å gå i de samme fellene gang etter gang. Vi er begge blitt mer empatiske og rolige ovenfor hverandre (men perfekte er vi ikke, vi har mye igjen å lære). 

Så jeg vil anbefale at du tar en rolig og fin prat en dag og spør om hvofor han reagerer som han gjør og hva det gjør med dine følelser. Kanskje kan dere da begge forstå hvorfor denne situasjonen er triggende for han. Er han ikke villig til å reflektere og forklare det ordentlig så vil det aldri bli noe bedre før han bestemmer seg for å ta tak i seg selv (mange gjør det aldri, de går gjennom livet på auto-pilot). Og da spørs det hvor tungt dette er for deg, er forholdet verdt det? Det kan kun du svare på.. 

[BlackSunshine]

Vi menn er skjøre. Mens kvinner er som robuste maskiner, er vi menn mer som Sveitsiske urverk. Vi er presise og sofistikerte. Men svært svært skjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er oppvokst i et hjem hvor den som var syk ble tatt hensyn til og vist omsorg for. De fikk for eksempel te/kakao på sofaen og det ble ikke forventet at de skulle gjøre noe spesielt hjemme. Min mann virker mest irritert når jeg er syk. Han er hjemme i permisjon og jeg fikk influensa og ble skikkelig dårlig. Han har hatt en forkjølelse noen uker, men har allikevel gått på trening etc. jeg har allikevel spurt om han trenger noe og oppfordret han til å legge seg på sofaen etc. men tenker jo om han er frisk nok til å trene så er han ikke så forferdelig syk heller. Han har allikevel lag Da jeg ble syk nå lå jeg rett ut på sofaen og hadde vondt i hele kroppen. Han så på meg og nærmest himlet med øynene og spurte «holder du på å dau eller?» Så klarte han å bli irritert fordi jeg snudde og vendte en del på meg mens jeg sov og at jeg sto opp klokka 4 for å ta en dusj fordi jeg hadde så vondt i kroppen. Da hadde ikke han heller fått sove etter klokka 4.  det skal sies at jeg står opp med baby 3-4 ganger hver natt - også når jeg er syk - så søvn er det ikke mye av for meg heller. Så i da klarer han å si at han var ganske misunnelig på all søvnen jeg fikk i går, for han var jo såååå trøtt fordi han hadde blitt vekket klokka 4. 

Om jeg klaget på søvnmangel  i min permisjon var svaret som regel at jeg kunne jo sove på dagen for jeg var jo hjemme hele dagen. Da kan vel han gjøre det samme?

skal nevnes at han har ansvar for 2-åringen om natta, men han våkner sjelden. 
 

Føler han lever opp til ryktet menn har om å klage mye når de er syke, og at alt er verre for dem. I tillegg syns jeg han er lite sympatisk når jeg er syk. Er dere vanlig eller er min mann helt på bærtur??

 

 

Anonymkode: 03ab8...225

Hei.

Her i huset er det jeg (kvinnen) som er lite sympatisk ved sykdom. Jeg blir superirritert når mannen ligger å stønner, uffer og akker seg. Får fnatt. Når jeg selv er syk holder jeg for det meste kjeft og gjør stort sett det jeg gjør ellers i huset. Mannen derimot er mye flinkere til å ta vare på seg selv.

Uansett. Jeg har fundert MYE på dette. Jeg har aldri vært vant til at man blir dullet og stelt med ved sykdom. Har alltid måttet klart meg selv fra barndommen av. Og jeg tror dessverre jeg rett og slett ikke er lært opp til å stelle med den som er syk. Jeg blir bare irritert. 

Min mann er som deg og ønsker å stelle for meg når jeg er syk men jeg lar han svært sjeldent få gjøre det. Og samtidig blir jeg sur også fordi jeg tror jeg MÅ gjøre de daglige pliktene i huset selv om jeg har nesten 40 i feber.

 

Jeg jobber MYE med meg selv for å endre meg her.

Uansett, kan det være at din mann ikke er vokst opp med så mye omsorg ved sykdom selv? Eller at han generelt må ha klart seg selv mye følelsesmessig som barn?

Anonymkode: beebe...b6c

[Million]

Min eksmann viste aldri noe medfølelse. Dersom jeg var syk, uansett hva, forventet han at jeg passet barn osv som vanlig. Hvis han ble nødt til å passe sitt eget barn alene en hel dag, var han pottesur og gikk og kjeftet hele tiden, for da var livet hans så slitsomt og masete.

Nei, han var ingen støtte å ha når jeg var syk.

Men han derimot.... hvis han ble forkjølet, var det selvfølgelig sånn at han var skråsikker på at dette var en dobbeltsidig lungebetennelse og ikke en skarve forkjølelse, nei! For så ille hadde han det! Når han så gikk til legen, men ble fortalt at han bare var forkjølet, kom han irritert hjem igjen og kjeftet om udugelig lege som ikke hadde greie på noenting. Og han løftet selvfølgelig ikke en jævla finger hjemme selv, når HAN var syk. Det var klart at han bare måtte ligge og degge for seg selv, i motsetning til hva han forventet av meg om jeg var syk.

Glad jeg skilte meg fra den fyren. 

Jeg misunner kvinner som har menn som stiller opp ved sykdom og viser støtte og hjelp!

Endret 25. april av Million

[AnonymBruker]

Kona er også en sånn som blir dausyk. Må ligger rett ut å ikke gjøre noenting annet enn å klage på hvor forferdelig hun har det. 

Når jeg er syk klarer jeg fremdeles å lage min egen mat, reise meg opp for i finne noe å drikke i steden for å rope på partner, rydde og vaske litt rundt om kring. Leve som normalt, rett og slett, bare at jeg tar det litt rolig. Det å gå på trening var dog ganske ekstremt, synes jeg! 😆

Anonymkode: c3270...9e4

[AnonymBruker]

Hvis jeg blir syk, så vil jeg helst bare være helt i fred. Om jeg er så syk at jeg ligger/sover på dagtid, så legger jeg meg i senga. Syns det er dumt om en syk okkuperer sofa/stue. De som er friske må få leve som normalt i stua.

Mannen min tar selvfølgelig handling, klesvask og middagslaging om jeg er syk. Har man skikkelig influensa orker man jo ikke noe mat uansett. Tror aldri jeg har vært så syk at jeg ikke har kunnet hente meg drikke. Gode ord fra mannen får jeg. 

Klager du mye når du er syk? Er det derfor mannen din blir lei? Han bør jo vise litt omtanke, men ikke nødvendigvis dulling.

Anonymkode: a5ae4...892

[AnonymBruker]

Jeg forstår egentlig hvor han kommer fra når du rett ut skriver at det var influensa. Det høres ut som om du har vokst opp i en familie der man dillet mye rundt vanlig sykdom. 

Så, for å svare på spørsmålet. Vi viser omsorg begge veier. Avlaster hverandre. Gjør hverandre tjenester. Er man sengeliggende (Norovirus er verste som har herjet her hjemme) så tar man alt. Men ingen av oss setter oss ned, uten å bidra, om det kun er vanlig sykdom det er snakk om. Da tror jeg at jeg også hadde gått i vranglås. 

 

Et enkelt eksempel, jeg er slått ut syk, har lagt meg, har ikke vann og paracett;

- Det er bare en forkjølelse; jeg henter selv uten å si noe. 

- Litt mer syk; Han ligger ved siden av; han tilbyr å hente. 

- Litt mer syk; Han holder på med noe annet; jeg står opp selv og fikser.

- Kraftige plager/smerter; han fikser. 

Anonymkode: debfb...3f1

[AnonymBruker]

Hvordan mannen min er? Lar meg ligge der alene og spør aldri hvordan det går. Sier aldri noe oppmuntrende ord bare sånn " jaja det kommer til å være sånn lenge". Må påpeke enkelte ganger når jeg er syk at jeg ikke orker lage middag, tilbyr aldri å fikse det. Da blir det som regel grandis eller noe sånt. Så derfor tvinger jeg meg bare til å lage mat. Siden han er så usympatisk når jeg er syk så gidder jeg heller ikke dulle eller synes synd på han når han er syk.

Anonymkode: f2046...c65

[AnonymBruker]

Evot_i_skogen skrev (3 timer siden):

Mulig årsak: Enkelte mennesker lever mest i sitt eget hode, og når ting ikke går etter planen (som at en partner er syk) så er det et irritasjonsmoment for dem. Du blir en plage og ikke noen de ønsker å ta vare på. Jeg er litt usikker på hvorfor enkelte er slik, men tror det har mye med å være veldig selvsentrert å gjøre. 

Men har dere tatt en god og grundig prat om hvordan man ønsker at det skal være når man er syk? Kanskje han har en eller annen type traume eller historikk med sykdom som gjør at når du er syk så ser han deg ikke lengre som en partner, men som et "problem" eller "byrde" og derfor prøver å overse. Eller han føler på dårlig samvittighet fordi han vet at han takler sykdom dårlig og blir dermed enda mer "kjeftete"/ubehagelig fordi han ikke egentlig vet hvorfor han føler som han gjør. Har han hatt en mor eller far som alltid har nedspilt hans sykdom som barn? Det er helt utrolig hvor hardt slike ting former oss når vi er små uten at vi er oppmerksommme på det en gang som voksen.

Det kan finnes mange ting bak slike reaksjonsmønstre. Det kan være lurt å prate litt om det (uten å gjøre til en meg vs deg sak, men heller som et felles prosjekt om hvordan man kan forstå hverandre bedre). Men det kan være vanskelig hvis han ikke eier evnen til selvrefleksjon eller ønsker å utvikle både seg selv og forholdet. 

Hvis jeg er syk så er mannen min veldig oppmerksom og hjelper med det jeg trenger, og det gjelder for meg hvis han er syk også. Men vi har jobbet i årevis med kommunikasjon, samarbeid og at vi 2 sammen er et felles prosjekt. Det viktigste for å bli god på kommunikasjon og samarbeid er (som vi opplevde det) å bli ordentlig kjent med seg selv først. Hvorfor reagerer jeg på den måten hvis den personen sier det? Hvorfor går jeg vekk fra ubehagelige situasjoner osv. Dette har vi snakket mye om sammen og hjulpet hverandre ut av gamle inngrodde mønstre (mye satt igjen fra barndommen). Det er fullt mulig å utvikle seg som person og å gjøre dette sammen, men da må begge ønske det og legge i innsatsen sammen. For oss så var dette fantastisk, og vi kjenner hverandre på en slik måte at vi nå kan unngå å gå i de samme fellene gang etter gang. Vi er begge blitt mer empatiske og rolige ovenfor hverandre (men perfekte er vi ikke, vi har mye igjen å lære). 

Så jeg vil anbefale at du tar en rolig og fin prat en dag og spør om hvofor han reagerer som han gjør og hva det gjør med dine følelser. Kanskje kan dere da begge forstå hvorfor denne situasjonen er triggende for han. Er han ikke villig til å reflektere og forklare det ordentlig så vil det aldri bli noe bedre før han bestemmer seg for å ta tak i seg selv (mange gjør det aldri, de går gjennom livet på auto-pilot). Og da spørs det hvor tungt dette er for deg, er forholdet verdt det? Det kan kun du svare på.. 

veldig godt svar. Takk! 

Anonymkode: 03ab8...225

[AnonymBruker]

Han gir meg det jeg ønsker når jeg syk. Det er mest mulig fred og noen check in's. Altså han respekterer meg.

Mannen trenger mye dulling og omsorg. Det er hardt for en sykepleier å dulle med forkjølelse, men det er det han ønsker og trenger av meg som partner.

 

Mannen din må være genrelt irritert på deg og/eller livet tenker jeg, ikke sykdomstiden alene.

Anonymkode: 7fd36...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei.

Her i huset er det jeg (kvinnen) som er lite sympatisk ved sykdom. Jeg blir superirritert når mannen ligger å stønner, uffer og akker seg. Får fnatt. Når jeg selv er syk holder jeg for det meste kjeft og gjør stort sett det jeg gjør ellers i huset. Mannen derimot er mye flinkere til å ta vare på seg selv.

Uansett. Jeg har fundert MYE på dette. Jeg har aldri vært vant til at man blir dullet og stelt med ved sykdom. Har alltid måttet klart meg selv fra barndommen av. Og jeg tror dessverre jeg rett og slett ikke er lært opp til å stelle med den som er syk. Jeg blir bare irritert. 

Min mann er som deg og ønsker å stelle for meg når jeg er syk men jeg lar han svært sjeldent få gjøre det. Og samtidig blir jeg sur også fordi jeg tror jeg MÅ gjøre de daglige pliktene i huset selv om jeg har nesten 40 i feber.

 

Jeg jobber MYE med meg selv for å endre meg her.

Uansett, kan det være at din mann ikke er vokst opp med så mye omsorg ved sykdom selv? Eller at han generelt må ha klart seg selv mye følelsesmessig som barn?

Anonymkode: beebe...b6c

Veldig interessant svar. Takk! 
ja, jeg tror det kan være litt lignende ja. Men ikke nødvendigvis at han måtte ha omsorg for andre. Men vet at mora ikke bød på så mye omsorg da de var syke hjemme. Og om de var syke var det å ligge i senga uten tv og uten noen form for ekstra stell eller mat. Så det har nok sammenheng her. Og kjenner igjen at han også kjører på når han er syk.  Nesten mer enn vanlig. 
 

sånn for din manns side - så hadde det nok vært godt for ham også om han fikk lov å vise litt omsorg for deg når du er syk. Jeg syns i alle fall det er trist å ikke få vise omsorg når de jeg er glad i er syke. Men skjønner at man ikke bare kan endre seg over natta. 
uansett - det var et veldig nyttig svar som gav meg litt å tenke på 

Anonymkode: 03ab8...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han gir meg det jeg ønsker når jeg syk. Det er mest mulig fred og noen check in's. Altså han respekterer meg.

Mannen trenger mye dulling og omsorg. Det er hardt for en sykepleier å dulle med forkjølelse, men det er det han ønsker og trenger av meg som partner.

 

Mannen din må være genrelt irritert på deg og/eller livet tenker jeg, ikke sykdomstiden alene.

Anonymkode: 7fd36...32c

Mulig det. Det er jo ganske nedslående. Jeg føler virkelig jeg gjør så godt jeg kan, men det kan være du har rett.  

Anonymkode: 03ab8...225

[AnonymBruker]

Han lar meg være. Noe jeg ønsket å når jeg er skikkelig syk. Så bestiller han middag på restaurant når han ser jeg ikke er i form. Jeg var ikke ofte syk når barna var små. Men jeg sliter litt no i de siste årene. Får vondt i hodet og blir slått ut når jeg har mensen. 

Anonymkode: 6df11...964