Er i uke 6 og vet allerede nå at jeg blir alenemor

[AnonymBruker]

Du bør se deg om etter ny jobb som ikke krever kveld og natt, for da blir du avhengig av å finne barnepass. Og bosett deg i nærheten av egen familie/venner, vanskeligere å flytte når ungen er født. Dersom barnefar da er i bildet kan han nekte deg å flytte

Anonymkode: 07da3...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dette. 

Ikke dra han inn i noen som helst sammenheng, heller ikke det økonomiske. - Da er det en sjanse for att du faktisk får fred med deg og ditt, - i det øyeblikket slike menn begynner å "svi" økonomisk, så starter også helvetet. 

Tro meg, du vil kanskje ha det litt strammere økonomisk, men vil også få en total sjelefred om du ikke drar inn penger i dette også... 

Om han snur? Ofte snur de fordi ny partner synes det er rart att han er far til ett barn som han ikke har kontakt med, og det er ny partner som muligens presser på. Men i det store og hele snur de ikke, de prøver litt halvhjertet, men det er fåtallet som egentlig kjemper for å se ett barn de absolutt ikke ville ha i utgangspunktet. 

 

Anonymkode: b2ea8...9a6

Det er klart bf skal betale bidrag. Var 2 dumme voksne her som hadde sex uten prevensjon når de var i ferskt forhold.  Så bf burde skjønne at det kunne bli graviditet og barn. Klart han skal være med å forsørge barnet sitt.

Men ts bør ikke diskutere dette med han, bare søke via Nav

Anonymkode: a871e...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, jeg skal aldri nekte han samvær hvis han ønsker det. Jeg vil si at han er en god pappa, ja. God økonomi, høyt utdannet, virker å ta ansvar. Meeen, kaller barnemor gal, de har anmeldt hverandre og det har vært mye styr. Men mot sitt barn er han fantastisk. 

Anonymkode: a8bc6...d7e

Tenkte mer på alle svarene i tråden du har fått om at du ikke skal kreve barnebidrag for da kan han endre seg og kreve samvær. Jeg syns ikke du skal la være å kreve barnebidrag. Bare gjør det gjennom nav. At han er slem mot deg må du nesten bare uansett regne med ser det ut som. Kanskje han modner etterhvert men tviler siden han er lik mot eksen. 

Anonymkode: 3d264...4c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt at jeg som mor ikke kunne belaste et barn å ha en så aggressiv og truende mann som far. Jeg hadde tatt abort.

At denne mannen lager et helvete for sin ekskone og samtidig liksom er en fantastisk far - det er en umulig selvmotsigelse. For barnet er det en helt umulig situasjone, fordi barnet blir skadet når foreldrene har så elendig samarbeid.

Og nå lover han deg det samme eller verre for deg og fosteret du bærer på, Ts. Det er absolutt ingen garanti for at han vil ha noe som helst å gjøre med ditt barn, tvert imot sier han rett ut at han ikke vil ha med det å gjøre.

Barnet ditt vil være den som blir mest skadelidende av å ha en far som ikke ønsker seg barnet, og som planlegger å gjøre ditt (og dermed barnets) liv til et helvete. Han er en ustabil og truende mann.

Skulle jeg beholdt et barn i en slik situasjon hadde jeg for det første aldri fortalt mannen at jeg var gravid, og jeg hadde flyttet langt unna slik at han ikke ville forstå at jeg var gravid med hans barn. Dette for å beskytte barnet og meg selv.

Du er kommet så kort i svangerskapet at jeg hadde tatt abort, om jeg var deg.

Beklager å si det, men å få barn med en så ustabil mann, det er på grensen til uforsvarlig for barnets skyld. Du virker å undervurdere hvor stort helvete kan kan komme til å lage både for deg og barnet de neste 20 årene, ts.

Skulle ønske jeg mente annet, men jeg har sett en venninne som ble gravid på prevensjon (i motsetning til deg) tidlig i et forhold som hun på den tiden trodde var bra, så hun beholdt. Hun kom seg raskt ut av forholdet til ham som viste seg å være både svært ustabil og truende og aggressiv og voldelig (volden kom etter at de var gått fra hverandre og i årene videre). Enda så uendelig glad hun er i dette første barnet sitt, så sier hun at hun skulle ønske hun aldri hadde blitt gravid med den mannen, for barnet har på ene siden arvet noen av de problemene far har, og på den andre siden blitt påført langt mer fordi far har behandlet mor og barnet aggressivt, truende og far har vært svært ustabil i de periodene far har funnet det for godt å kreve samvær. Min venninne ønsker seg ikke livet uten barnet, men hun er på mange måter ødelagt av alt hun har måttet stå i, og lever med en sorg over hvor ekstremt belastende det har vært for barnet å ha denne faren. Dette til tross for at min venninne har hatt både familie og venner som har stilt opp enormt mye, og at hun etterhvert fant seg en virkelig god mann som har vært fantastisk både med hennes barn fra før og barn de har fått sammen. Likevel har det ikke vært i nærheten nok til å beskytte førstefødte nok mot den biologiske faren.

Jeg tror dessverre ikke at du forstår hvor forferdelig slike menn kan være, ikke bare mot sine ekser, men også direkte eller indirekte mot sine barn. Verst av alt går det ofte utover barna.

Anonymkode: 82a4e...21b

[AnonymBruker]

Og ja, siden du innrømmer at du egentlig visste hvordan han var, så synes jeg dessverre det er veldig egoistisk å sette et barn til verden, når du vet at barnets far ønsker deg og barnet død...!

Anonymkode: 82a4e...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ikke la han få slippe unna fordi mor skal ha fred. Det er det bare barnet som taper på. 
 

Er du voksen nok til å pule, er du voksen nok til å betale for barnet! Han er far!

Anonymkode: 974f2...5e6

Jeg tenker det er en sak man må vurdere om er verdt det, om far er troende til å lage et helvete for mor så påvirker det barnet også. Det har en verdi å ikke ha den krigen også. 

Anonymkode: 4a1bb...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Trenger litt råd og tips.

Jeg hadde en relasjon
til en mann i 6 måneder. Vi hadde alltid ubeskyttet sex… Han gjorde det slutt med meg og kastet seg rett på datingapper. Han sier nå at han vil møte en annen og danne er familieliv med. Han har en sønn fra før og er skilt. Jeg fortalte han at jeg var gravid, og hans reaksjon var stygg. Han sa at han håper jeg dør, blir påkjørt, at jeg har planlagt dette og at han ikke ønsker å være involvert. Jeg har ikke planlagt det, og kommentarene hans er så klart veldig sårende.

Så nå blir jeg alenemamma fordi barnefar nekter å være involvert. Jeg vet at jeg må ta selvkritikk på mye, for jeg visste innerst inne hvordan han var. Men man angrer på mannen, og ikke barnet. ❤️

Jeg har en mastergrad og 600k i grunnlønn (får også tillegg for kvelder, natt, helger og helligdager). Jeg eier bolig. Jeg har massiv støtte blant familie og venner. Så dette kan jo gå fint - eller? 

Jeg forstår at det selvsagt blir vanskeligere økonomisk for meg enn hva det er for andre som har to voksne i jobb og et barn.

Mine spørsmål er…

Har noen vært i lignende situasjon hvor barnefar endret sitt syn? Vet jeg ikke skal håpe på det. Men at han har ønsket samvær likevel?

Hvilke stønader har jeg krav på? Han sier allerede nå at han nekter å betale barnebidrag og at om jeg spør om det, må vi snakkes gjennom advokater. 

Jeg er både glad, redd, engstelig og såret. Men vet det vokser et lite, uskyldig barn inne i meg - og tilknytningen er der allerede. Tror bare mødre selv kan forstå denne tilknytingen. 
 

Hva ville du gjort? Tar imot alle tips og råd. Takk! 

 

Anonymkode: a8bc6...d7e

Til det siste avsnittet først - jeg er mor, det betyr ikke nødvendigvis at man automatisk er tilknyttet et foster i magen. 

Jeg har ikke vært i din situasjon, men jeg har ei venninne som har en skikkelig drittsekk som barnefar. Det er helt utrolig hvor mye han kan gå inn for å gjøre livet ditt surt for deg, om han vil. Og han høres ut som typen. Jeg hadde ikke valgt å bringe et uskyldig barn inn i en slik verden hvor det er fullstendig uønsket av en ustabil far. 

Å stifte familie sammen med en oppegående partner som kan bidra positivt er virkelig i en annen liga - jeg hadde gjort det jeg kunne for å få det til når jeg først skulle få barn.

Anonymkode: f9d89...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for innspill. Jeg opplever det som ganske sterkt å høre at det å ønske å beholde et barn kan tolkes som egoisme. For mange er det motsatte sant: å avslutte et svangerskap mot sitt eget ønske fordi den andre parten "ikke gidder å forholde seg til det" kan være både traumatisk og dypt urettferdig. Kanskje problemet ikke er at noen «påfører» noen et barn, men at vi ikke tar hverandres følelser og ansvar alvorlig nok fra starten av.Det er lett å si at begge skal være enige, men virkeligheten er sjelden så ryddig. Når to mennesker velger å ha sex uten 100 % sikker prevensjon, vet begge at graviditet er en mulig konsekvens. Husker han sa etter siste samleie at «jeg vil ikke høre at du om 1 måned er gravid». Det er ikke påtvungent, det er en risiko man sammen har valgt å ta. Og barnet—hvis det blir til—er faktisk en realitet, ikke et argument i en diskusjon.

Anonymkode: a8bc6...d7e

NÅR barnet er en realitet, så må selvsagt begge foreldre trå til. Da gjelder ikke tidligere argumenter. Men du har et valg nå, det finnes ikke et barn nå.

Det virker jo ikke som om han har forstått at du har ønsket å bli gravid. Det ligger et bedrag i det, selv om han et en idiot. Men du har  ikke dermed større rett til å lure ham.

Anonymkode: d7dd6...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja, jeg skal aldri nekte han samvær hvis han ønsker det. Jeg vil si at han er en god pappa, ja. God økonomi, høyt utdannet, virker å ta ansvar. Meeen, kaller barnemor gal, de har anmeldt hverandre og det har vært mye styr. Men mot sitt barn er han fantastisk. 

Anonymkode: a8bc6...d7e

Det er da en veldig stor sannsynlighet for at han kommer til å bli helt lik mot deg som han har vært mot sin babymor nr 1. Han har jo allerede vist deg den siden. 

Du vet jo da hva du har å forholde deg til... Om han hadde vært en så fantastisk far, hadde han ikke vært i krig med mora. 

 

Anonymkode: 9793a...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Hei! Trenger litt råd og tips.

Jeg hadde en relasjon til en mann i 6 måneder. Vi hadde alltid ubeskyttet sex… Han gjorde det slutt med meg og kastet seg rett på datingapper. Han sier nå at han vil møte en annen og danne er familieliv med. Han har en sønn fra før og er skilt. Jeg fortalte han at jeg var gravid, og hans reaksjon var stygg. Han sa at han håper jeg dør, blir påkjørt, at jeg har planlagt dette og at han ikke ønsker å være involvert. Jeg har ikke planlagt det, og kommentarene hans er så klart veldig sårende.

Så nå blir jeg alenemamma fordi barnefar nekter å være involvert. Jeg vet at jeg må ta selvkritikk på mye, for jeg visste innerst inne hvordan han var. Men man angrer på mannen, og ikke barnet. ❤️

Jeg har en mastergrad og 600k i grunnlønn (får også tillegg for kvelder, natt, helger og helligdager). Jeg eier bolig. Jeg har massiv støtte blant familie og venner. Så dette kan jo gå fint - eller? 

Jeg forstår at det selvsagt blir vanskeligere økonomisk for meg enn hva det er for andre som har to voksne i jobb og et barn.

Mine spørsmål er…

Har noen vært i lignende situasjon hvor barnefar endret sitt syn? Vet jeg ikke skal håpe på det. Men at han har ønsket samvær likevel?

Hvilke stønader har jeg krav på? Han sier allerede nå at han nekter å betale barnebidrag og at om jeg spør om det, må vi snakkes gjennom advokater. 

Jeg er både glad, redd, engstelig og såret. Men vet det vokser et lite, uskyldig barn inne i meg - og tilknytningen er der allerede. Tror bare mødre selv kan forstå denne tilknytingen. 
 

Hva ville du gjort? Tar imot alle tips og råd. Takk! 

 

Anonymkode: a8bc6...d7e

BF nekter å være involvert nå ja. Men han kan når som helst komme og kreve samvær. 

Din jobb kan du kun fortsette med dersom du har barnepass på kveld, natt og helg. Barnehagen er ikke åpen da. Moralsk støtte er ikke nok her. 

Det er ikke et barn i deg, det vokser noe som kan bli et barn. Et er foreløpig kun et embryo. 

Ang støtteordninger: 

Utvidet barnetrygd: ca 2500 i måneden

Barnebidrag: kommer an på din og hans inntekt. Han kan nekte så mye han vil, men ta alltid dette via nav, både beregning og innkreving. Der er ingen grunner til å la han slippe dette. Han visste hva han gjorde da han pulte deg uten beskyttelse. Dette har han til og med gjort før. 

Du kan søke om overgangsstødnad. Denne blir redusert i forhold til inntekten, men forsvinner om du har inntekt over 6g. 

Når ungen begynner i barnehagen, kan du søke om stødnad til barnetilsyn. Dette må søkes om hvert år. 

Anonymkode: 9793a...d86

[AnonymBruker]

Million skrev (52 minutter siden):

Hun mener sikkert "krigen" mellom barnets mor (barnet han har fra før) og han eksen din.

Det vil bli en lignende krig mellom dere også, om du krever barnebidrag fra han, høres det ut som. Han truer nok med advokater fordi han vet at det vil koste deg masse penger i advokatutgifter. Bare for å være jævlig mot deg. Har han høyt lønnet jobb? Da kan det være han engasjerer advokat kun for å plage deg og tappe deg for penger til advokatutgifter, ikke fordi han egentlig tror han vil vinne en sak om å slippe barnebidrag. For det gjør man ikke. Dna tester vil bevise uten tvil at han er far, og er man far, så må man betale. 

Jeg er enig i at du bør kreve han for bidrag og ikke la den drittsekken slippe unna. Han er ikke så dum at han ikke skjønner at ubeskyttet sex i et halvt år kan medføre graviditet, så han har seg selv å takke. Han kunne brukt kondom.

Vær også forberedt på at du vil miste alle tillegg for natt-helg-og skiftarbeid på kveldstid når du blir mor. Du må jobbe når barnehagen er åpen på dagtid. Eller belage deg på dyre summer til barnevakt for barnet på netter og helger når du er på jobb. Regner med at dine egne familiemedlemmer som mor, far, tanter og så videre har jobber selv, og ikke kan stille opp hver uke som gratis barnevakter for deg når du jobber skift?

Ønsker deg lykke til. Du er tøff som står i dette. Det går nok fint, men jeg ville rustet meg for bråk med han eksen... han høres hevngjerrig ut.

Ja, han har høyt lønnet jobb. Jobber som kirurg.

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er klart bf skal betale bidrag. Var 2 dumme voksne her som hadde sex uten prevensjon når de var i ferskt forhold.  Så bf burde skjønne at det kunne bli graviditet og barn. Klart han skal være med å forsørge barnet sitt.

Men ts bør ikke diskutere dette med han, bare søke via Nav

Anonymkode: a871e...e84

Når tidligst søker man?

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er da en veldig stor sannsynlighet for at han kommer til å bli helt lik mot deg som han har vært mot sin babymor nr 1. Han har jo allerede vist deg den siden. 

Du vet jo da hva du har å forholde deg til... Om han hadde vært en så fantastisk far, hadde han ikke vært i krig med mora. 

 

Anonymkode: 9793a...d86

Fikk en kontrabeskjed av han nå. Nå har de tydeligvis en stabil relasjon og god kontakt…. nå er jeg roten til alt vondt og alle problem.

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Fikk en kontrabeskjed av han nå. Nå har de tydeligvis en stabil relasjon og god kontakt…. nå er jeg roten til alt vondt og alle problem.

Anonymkode: a8bc6...d7e

Å dette tenker du er en lur situasjon å bringe ett barn inn i. Beklager, men det er noe voldsomt egoistisk og det er barnet som kommer til å bli skadelidende i dette. Er du så desperat etter barn får du bli gravid uten å involvere noen som ikke ønsker det. 

Anonymkode: b16b6...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Å dette tenker du er en lur situasjon å bringe ett barn inn i. Beklager, men det er noe voldsomt egoistisk og det er barnet som kommer til å bli skadelidende i dette. Er du så desperat etter barn får du bli gravid uten å involvere noen som ikke ønsker det. 

Anonymkode: b16b6...114

Ja, da får han ikke være involvert da. Er ikke desperat, men de som ikke har forståelse for at abort er et vanskelig valg, er jo mildt sagt spesielle selv…

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, da får han ikke være involvert da. Er ikke desperat, men de som ikke har forståelse for at abort er et vanskelig valg, er jo mildt sagt spesielle selv…

Anonymkode: a8bc6...d7e

Men du kan jo ikke nekte ham samvær? 

Anonymkode: 46c8b...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men du kan jo ikke nekte ham samvær? 

Anonymkode: 46c8b...b7c

Som sagt, jeg nekter han ikke samvær, men han vil ikke være involvert!

Anonymkode: a8bc6...d7e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

Hei! Trenger litt råd og tips.

Jeg hadde en relasjon til en mann i 6 måneder. Vi hadde alltid ubeskyttet sex… Han gjorde det slutt med meg og kastet seg rett på datingapper. Han sier nå at han vil møte en annen og danne er familieliv med. Han har en sønn fra før og er skilt. Jeg fortalte han at jeg var gravid, og hans reaksjon var stygg. Han sa at han håper jeg dør, blir påkjørt, at jeg har planlagt dette og at han ikke ønsker å være involvert. Jeg har ikke planlagt det, og kommentarene hans er så klart veldig sårende.

Så nå blir jeg alenemamma fordi barnefar nekter å være involvert. Jeg vet at jeg må ta selvkritikk på mye, for jeg visste innerst inne hvordan han var. Men man angrer på mannen, og ikke barnet. ❤️

Jeg har en mastergrad og 600k i grunnlønn (får også tillegg for kvelder, natt, helger og helligdager). Jeg eier bolig. Jeg har massiv støtte blant familie og venner. Så dette kan jo gå fint - eller? 

Jeg forstår at det selvsagt blir vanskeligere økonomisk for meg enn hva det er for andre som har to voksne i jobb og et barn.

Mine spørsmål er…

Har noen vært i lignende situasjon hvor barnefar endret sitt syn? Vet jeg ikke skal håpe på det. Men at han har ønsket samvær likevel?

Hvilke stønader har jeg krav på? Han sier allerede nå at han nekter å betale barnebidrag og at om jeg spør om det, må vi snakkes gjennom advokater. 

Jeg er både glad, redd, engstelig og såret. Men vet det vokser et lite, uskyldig barn inne i meg - og tilknytningen er der allerede. Tror bare mødre selv kan forstå denne tilknytingen. 
 

Hva ville du gjort? Tar imot alle tips og råd. Takk! 

 

Anonymkode: a8bc6...d7e

Vil du at han skal ha samvær når han sa han ønsket deg død når du sa du var gravid?? 

Endret fredag kl 13:54 av Maleficenta

[AnonymBruker]

For en kald dust, men er han slik er det best å ikke involvere ham utover barnebidrag. En dårlig forelder nummer to er verre enn å bare ha én. Selv er jeg alenepappa, tjener litt mindre enn deg og får null i barnebidrag – vi klarer oss kjempefint. Får jo litt ekstra barnetrygd og betaler nesten ingenting for barnehage/SFO. Har ellers familie og bekjente i ryggen. Jeg har ikke klart å finne noen selv, men de få alenemødrene jeg vet om har dessuten funnet kjærligheten igjen innen få år.

Anonymkode: 67a29...cb1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke en ideell plan. Det å påtvinge noen et barn er å be om problemer for seg selv og andre gjennom et helt liv.  Et barn bør være ønsket av begge sine foreldre. Jeg mener det er veldig egoistisk. Og jeg gidder virkelig ikke å forholde meg til all siteringen jeg har i vente som gjentar varianter av «den som er med på leken..» eller «det er frivillig å pule» etc.

Det handler om noe langt over det.

Anonymkode: d7dd6...ff5

Hun påtvinger han ikke et barn