Er i uke 6 og vet allerede nå at jeg blir alenemor

[AnonymBruker]

Jeg tror man må forberede seg på å være mye alene, og være forberedt på hva man skal si til barnet når faren ikke vil møte barnet sitt.
Du får kanskje mindre barnebidrag siden han har barn fra før som også skal ha bidrag. Man kan ikke jobbe kvelder og helg, og det kan være vanskelig å finne en ny kjæreste når man ikke har tid til dating og ikke alltid like lett å få kjæreste når man har barn 100%. Hvis han har samvær så kan det også bli problematisk og man kan bli bekymret for om faren tar ordentlig vare på barnet sitt hvis han har samvær. 

Anonymkode: c94b1...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og visste at mannen ikke egnet seg?

Anonymkode: c94b1...657

Han er flink med barnet sitt. 

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnskyld meg, men så naiv er det ikke lov å være hvis du skal bli mor!

Du vet utmerket godt at denne mannen har laget helvete for sitt første barns mor.

Nå er du den han vil skape problemer for, og du tror han ikke mener alvor - selv om han til og med har vært tydelig på at han ønsker deg (og dermed barnet...) død, og truer med å lage helvete for deg.

Du sier det selv - han kommer aldri til å endre seg. Det er det eneste du har rett i.

Å da sette et barn til verden, vel vitende om dette, det er uforsvarlig, uansvarlig og svært egoistisk!

Anonymkode: 82a4e...21b

Nei, for de var sammen i flere år og var gift. De hadde en helt annen relasjon, og dermed har han nok større pliktfølelse for barnet han har med henne kontra meg. 

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

Hei du powerwoman! 
Først vil jeg bare si: dette kommer til å gå helt fint. Barnet kommer til å er heldig barn som får deg til mamma. 
Det finnes ingen advokater i verden som kan få barnefaren uansvarlig for barnebidrag. Han må ta ansvar for at han selv har vært ute å slengt på tisseluren sin. 
Ønsker deg og spiren alt godt!

Anonymkode: 5034d...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Hei! Trenger litt råd og tips.

Jeg hadde en relasjon til en mann i 6 måneder. Vi hadde alltid ubeskyttet sex… Han gjorde det slutt med meg og kastet seg rett på datingapper. Han sier nå at han vil møte en annen og danne er familieliv med. Han har en sønn fra før og er skilt. Jeg fortalte han at jeg var gravid, og hans reaksjon var stygg. Han sa at han håper jeg dør, blir påkjørt, at jeg har planlagt dette og at han ikke ønsker å være involvert. Jeg har ikke planlagt det, og kommentarene hans er så klart veldig sårende.

Så nå blir jeg alenemamma fordi barnefar nekter å være involvert. Jeg vet at jeg må ta selvkritikk på mye, for jeg visste innerst inne hvordan han var. Men man angrer på mannen, og ikke barnet. ❤️

😳😳😳😳😳

Anonymkode: 7f1a0...23a

[AnonymBruker]

Og: spar på all mulig skriftlig kommunikasjon med denne mannen 

Anonymkode: 5034d...61b

[AnonymBruker]

Jeg har full tro på at du kan klare dette alene, siden det er det du vil. ❤️ 

Jeg tror også at barnet kan få det godt uten en far, særlig om du fokuserer på å la barnet ha andre mannlige rollemodeller. 

Med tanke på hvordan denne mannen har oppført seg, er du sikker på at du håper at han endrer mening? 

God klem til deg, du er enda sterkere enn du tror!

Anonymkode: c8f14...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei du powerwoman! 
Først vil jeg bare si: dette kommer til å gå helt fint. Barnet kommer til å er heldig barn som får deg til mamma. 
Det finnes ingen advokater i verden som kan få barnefaren uansvarlig for barnebidrag. Han må ta ansvar for at han selv har vært ute å slengt på tisseluren sin. 
Ønsker deg og spiren alt godt!

Anonymkode: 5034d...61b

Tusen takk ❤️

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

Det går fint å være alene fra fødsel, jeg var det med min første. Det var overhodet ikke planlagt. Her var barnefar såpass ung at jeg ikke krevde bidrag (han var student, jeg var eldre og jobbet). Han var først ikke interessert i kontakt, men dukket opp igjen da hun var 5-6 år. Når har de sporadisk kontakt, hun ser nok på faren til lillebroren som pappa, han har vært der for henne fra hun var 4. 

Det viktigste er økonomi og logistikk. Prøv å få barnehage nær jobb eller hjemme, og hva gjør du med turnus? Sjekk skolene i nærheten, flytt gjerne nær en som virker bra. Ikke stress med mer enn det absolutt nødvendigste det første året, sov når du kan, bruk Oda, vaskehjelp, og finn gjerne en fast barnevakt når barnet er litt større. Husk; ingen har dødd av et par hybelkaniner.

Anonymkode: a92fa...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har full tro på at du kan klare dette alene, siden det er det du vil. ❤️ 

Jeg tror også at barnet kan få det godt uten en far, særlig om du fokuserer på å la barnet ha andre mannlige rollemodeller. 

Med tanke på hvordan denne mannen har oppført seg, er du sikker på at du håper at han endrer mening? 

God klem til deg, du er enda sterkere enn du tror!

Anonymkode: c8f14...308

Nei, men dersom han mot alle odds ønsker samvær - skal jeg aldri nekte han det. 
 

tusen takk for fin melding ❤️

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det går fint å være alene fra fødsel, jeg var det med min første. Det var overhodet ikke planlagt. Her var barnefar såpass ung at jeg ikke krevde bidrag (han var student, jeg var eldre og jobbet). Han var først ikke interessert i kontakt, men dukket opp igjen da hun var 5-6 år. Når har de sporadisk kontakt, hun ser nok på faren til lillebroren som pappa, han har vært der for henne fra hun var 4. 

Det viktigste er økonomi og logistikk. Prøv å få barnehage nær jobb eller hjemme, og hva gjør du med turnus? Sjekk skolene i nærheten, flytt gjerne nær en som virker bra. Ikke stress med mer enn det absolutt nødvendigste det første året, sov når du kan, bruk Oda, vaskehjelp, og finn gjerne en fast barnevakt når barnet er litt større. Husk; ingen har dødd av et par hybelkaniner.

Anonymkode: a92fa...5cb

Tusen takk for fin melding ❤️

Denne mannen er kirurg og jeg synes dermed han burde betale i hvert fall noe (vil ikke at det skal gå utover det andre barnet). Men likevel. 
 

hvordan har det vært for deg at han har hatt sporadisk kontakt med barnet ditt? Og hvordan er det for barnet? 

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk tatt kampen om barnebidrag. Det er barnets penger. Hvis man tar utgangspunkt i det du skriver om at han er en god far så er det kjempebra hvis han vil ha samvær. Pass dog på at du ammer, så han ikke krever overnatting med det første. 

Hvis du velger å skrive ukjent far på papirene, så krever du bidragsforskudd. Da er det NAV som betaler og det blir jo også noen kroner. 

Som noen over nevner så er det også utvidet barnetrygd. Ellers kan du be om støtte til diverse, men da må du kanskje ha lavere inntekt. Uansett, du kommer til å klare seg fint uansett hva du velger. Eneste som kan bli en utfordring er at du må be om tilrettelegging på jobb eller endre jobb helt. 

Anonymkode: 724c5...1a8

[AnonymBruker]

Helt ærlig ville jeg tatt abort. Vet du skriver at det er for tøft for deg. Jeg har mye erfaring fra familiearbeid, og svært mange mødre strever med at barna deres ligner expartner genetisk i både utseende og væremåte. Jeg ville virkelig vært ytterst forsiktig med å sette et barn til verden med en så ustabil mann, det er å be om problemer - kanskje ikke på kort sikt, men sann mine ord på at dette ikke kommer til å bli knirkefritt.

Anonymkode: 242cd...518

[Humas]

It takes a village to raise a child. Da er det viktig at du har støtte fra familien din, foreldre, søsken, besteforeldre og flere.

Det er så greit å få barn når staten kan ta seg av det økonomiske, dessverre kan de ikke være en far for barnet.. 

Derfor, det første jeg skrev. Sørg for å være masse til stede for barnet, legg bort mobilen - de må bli sett dobbelt så mye når du er alene. Leste en bok av Sissel Gran om 50 barn som er voksne nå, de slet mye mer enn de klarte å forstå i oppveksten. Det kan gå bra med kjærlighet fra deg og mange andre. De må få gode grenser og kunne ha en slags farsfigur. Høres negativt ut det jeg skriver, men dessverre mye i det. Familie er så viktig. Så synd at man har masse ubeskyttet sex så tidlig i forholdet. Synes litt synd på denne ufrivillige faren. Tenker generelt, det kan jo gå bra i akkurat dette tilfellet. Snakket dere ikke om dette på forhånd? 

[AnonymBruker]

Humas skrev (1 minutt siden):

It takes a village to raise a child. Da er det viktig at du har støtte fra familien din, foreldre, søsken, besteforeldre og flere.

Det er så greit å få barn når staten kan ta seg av det økonomiske, dessverre kan de ikke være en far for barnet.. 

Derfor, det første jeg skrev. Sørg for å være masse til stede for barnet, legg bort mobilen - de må bli sett dobbelt så mye når du er alene. Leste en bok av Sissel Gran om 50 barn som er voksne nå, de slet mye mer enn de klarte å forstå i oppveksten. Det kan gå bra med kjærlighet fra deg og mange andre. De må få gode grenser og kunne ha en slags farsfigur. Høres negativt ut det jeg skriver, men dessverre mye i det. Familie er så viktig. Så synd at man har masse ubeskyttet sex så tidlig i forholdet. Synes litt synd på denne ufrivillige faren. Tenker generelt, det kan jo gå bra i akkurat dette tilfellet. Snakket dere ikke om dette på forhånd? 

Nei. Vi snakket ikke om det. Jeg synes mest synd på meg selv, ikke han. Han er virkelig forferdelig at this point. Men nå har han slettet og blokkert meg overalt. Og sier jeg aldri vil høre noe fra han igjen. Så da får jeg tro på det. 

Anonymkode: a8bc6...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Hei! Trenger litt råd og tips.

Jeg hadde en relasjon til en mann i 6 måneder. Vi hadde alltid ubeskyttet sex… Han gjorde det slutt med meg og kastet seg rett på datingapper. Han sier nå at han vil møte en annen og danne er familieliv med. Han har en sønn fra før og er skilt. Jeg fortalte han at jeg var gravid, og hans reaksjon var stygg. Han sa at han håper jeg dør, blir påkjørt, at jeg har planlagt dette og at han ikke ønsker å være involvert. Jeg har ikke planlagt det, og kommentarene hans er så klart veldig sårende.

Så nå blir jeg alenemamma fordi barnefar nekter å være involvert. Jeg vet at jeg må ta selvkritikk på mye, for jeg visste innerst inne hvordan han var. Men man angrer på mannen, og ikke barnet. ❤️

Jeg har en mastergrad og 600k i grunnlønn (får også tillegg for kvelder, natt, helger og helligdager). Jeg eier bolig. Jeg har massiv støtte blant familie og venner. Så dette kan jo gå fint - eller? 

Jeg forstår at det selvsagt blir vanskeligere økonomisk for meg enn hva det er for andre som har to voksne i jobb og et barn.

Mine spørsmål er…

Har noen vært i lignende situasjon hvor barnefar endret sitt syn? Vet jeg ikke skal håpe på det. Men at han har ønsket samvær likevel?

Hvilke stønader har jeg krav på? Han sier allerede nå at han nekter å betale barnebidrag og at om jeg spør om det, må vi snakkes gjennom advokater. 

Jeg er både glad, redd, engstelig og såret. Men vet det vokser et lite, uskyldig barn inne i meg - og tilknytningen er der allerede. Tror bare mødre selv kan forstå denne tilknytingen. 
 

Hva ville du gjort? Tar imot alle tips og råd. Takk! 

 

Anonymkode: a8bc6...d7e

Dette vil du kanskje bli sint for, men jeg mener hundre prosent at det finnes ikke noe som heter å bli uplanlagt gravid. Med unntak av de få tilfellene hvor prevensjon feiler så planlegger man for å bli gravid ved å ha ubeskyttet sex.

Like mye hans ansvar som ditt at dere ga ** i prevensjon så jg forstår virkelig ikke hvor hodet hans var hen (eller noen andre menn for den saks skyld som er ikke er klar for å bli far eller stifte familie) det er jo veldig lett å unngå! Håper det ordner seg for deg og fremtidig baby 😌. 

Anonymkode: 0cbd6...de1

[AnonymBruker]

Hadde aldri beholdt et barn der barnefar hadde ønsket meg død🤯 Han høres jo sinnssyk ut. Du ber jo om problemer. 

Anonymkode: 0da05...8bd

[Humas]

I gamle dager måtte man adoptere bort når man var alene og ikke hadde råd, i andre land gjør de det i hopetall. Du har jo bestemt deg. Er blitt som Aldous Huxley skrev i 1932 i Brave new world. Folk tenkte bare på ‘pleasure’ og ikke lenger frem - det fører ikke til en bra, men dystopisk verden. (Jeg tenker ikke på religion, men biologisk er det en grunn for at man skal være to). Dette sier jeg generelt, det har blitt en epidemi av ensomme - man skal ikke kimse av gamle verdier. Det handler ikke om deg - samfunnet aksepterer det, men det har en høy pris for barna og samfunnet vi har skapt oss, fordi vi kan med velstanden vi har nå. Akkurat det kommer til å bli verre fremover. Ikke meningen du skal tvile på ditt valg - men på KG får du svar fra de som også ser det som egoisme av deg, (og alle de andre som velger det samme). Har du hele familien støttende i ryggen så hold fast på avgjørelsen din - men det blir ikke lett, håper ikke du idylliserer det for mye.

[AnonymBruker]

Er vel mulig og føre opp "far ukjent ". Var i alle fall mulig før. Så trenger du ikke forholde deg til denne personen.  Kjenner en som gjorde dette, det gikk helt fint, og barnet hadde en god oppvekst.

 

Anonymkode: e960c...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er vel mulig og føre opp "far ukjent ". Var i alle fall mulig før. Så trenger du ikke forholde deg til denne personen.  Kjenner en som gjorde dette, det gikk helt fint, og barnet hadde en god oppvekst.

 

Anonymkode: e960c...e33

Ikke gjør dette. Ikke frarøv barnet ditt farsarven. 

Anonymkode: 18995...e3b