Spare mer til det ene barnet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Sånne griske mennesker som anser det som straff (!!) av deg, hvis ditt kronisk syke søsken får noen kroner mer enn deg, gjør meg kvalm. Skal alt måles på millimeter håper jeg du også tenker at dersom foreldrene dine passer dine barn, gir dem et knekkebrød, kjøper en is eller kinobillett til dem, inviterer dere på middag og tar oppvasken etterpå, må dine søsken kompanseres økonomisk for denne skeivdelingen av ressurser 🙄

Anonymkode: be5ec...632

Hilsen en som har sluppet å vokse opp som søsken til en med spesielle behov. 

Anonymkode: 0d26f...66e

[AnonymBruker]

Vi har en som fikk utbetalt en del pga diagnose som 3 år. Det har stått på konto til statsforvalter. Vi fikk ikke bruke noe. Så vi endte med å få lån via husbanken for å endre bad og litt andre ting.

Vi har spart likt selv om den ene har penger på konto

Anonymkode: ffdba...7e1

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken med utfordringer. Foreldrene våre sparte nok ikke til oss på den måten mange av oss foreldre sparer til våre barn i dag. Vi fikk iallefall aldri en sum utdelt da vi ble voksen, vi har fått hjelp ved behov. Mitt søsken har f.eks hatt behov for hjelp for å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg fikk hjelp til sertifikatet, det trenger ikke mitt søsken. 

Jeg har f.eks fått barn som får mye av sine besteforeldre, mitt søsken kommer ikke til å få barn. 

For oss har ikke det at mitt søsken i perioder har "fått mer" ødelagt forholdet eller gjort noe for meg. Livet er ikke rettferdig, noen ganger blir en liten skjevfordeling det som er mest rettferdig. 

Anonymkode: b48ca...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hjertet mitt blør for barnet med dårlige livsutsikter, men elsker selvsagt begge like mye, og vil ikke skape dårlig forhold i mellom de to…

 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: b4f25...cdf

Det ene barnet er sikret et minimum av stønader resten av livet.

Det andre kan være uheldig og ikke få noen hjelp av staten.

Anonymkode: 1a537...97e

[AnonymBruker]

Har du søkt hjelpestønad fra NAV? Hvis du har barneforsikring kan innvilget hjelpestønad gi god utbetaling på forsikringen. 

Anonymkode: 9d6b5...307

[AnonymBruker]

Jeg har ett svært velfungerende barn og ett med omfattende behov, som antagelig blir uføretrygdet på attenårsdagen.

Vi sparer ikke ulikt til dem, men sparer i liten grad i deres navn uansett. Vil kunne hjelpe etter behov når de er voksne. 

Den med særskilte behov vil få en stor nok utbetaling på barneforsikring til å kunne komme inn på boligmarkedet med et husbanklpn i tillegg. Den andre vil med all sannsynlighet - selv om man selvsagt ikke har garantier - ta solid utdanning og tjene godt. 

En mulighet om dere har råd til det, er jo å spare hjelpestønaden til barnet som mottar den. Jeg har ikke romslig nok økonomi til det, men det er jo penger utbetalt i barnets navn. 

Anonymkode: 5eaae...59d

[AnonymBruker]

Ja, å ha et barn med dårlige utsikter til et velfungerende liv er fryktelig vondt. Jeg hadde spart på en konto i mitt navn. I utgangspunktet skal det være lik økonomisk fordeling mellom søsken. Vet ikke hvilken diagnose barnet ditt har, om det kan være mulighet for en jobb senere, eller om det vil bli behov for mye økonomisk hjelp. I hvertfall, når barna er voksne må begge tas med i diskusjonen om hvordan fordele sparepengene sånn at det ikke blir gitt til den syke uten at den andre blir med i avgjørelsen. Ikke lett dette her altså.

Anonymkode: d07a2...33b

[AnonymBruker]

Jeg har både funksjonsfriske barn og barn med diagnoser som mest sannsynlig gir ufør og behov for oppfølging resten Livet.  Jeg hadde uansett spart likt. Men mitt barn som har blitt 18, får hjelpestønad hver måned, det får jo selvsagt ikke den friske ungen. Men det tenker jeg er helt greit, det er jo penger han får på grunn av diagnose, og han kan jo ikke få seg en ekstrajobb. Får muligens aldri jobb i det hele tatt. 

Tenker det er lurere å gjøre slik enkelte skriver her i så fal, å heller spare i en felles pott.

Anonymkode: 43777...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et søsken med utfordringer. Foreldrene våre sparte nok ikke til oss på den måten mange av oss foreldre sparer til våre barn i dag. Vi fikk iallefall aldri en sum utdelt da vi ble voksen, vi har fått hjelp ved behov. Mitt søsken har f.eks hatt behov for hjelp for å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg fikk hjelp til sertifikatet, det trenger ikke mitt søsken. 

Jeg har f.eks fått barn som får mye av sine besteforeldre, mitt søsken kommer ikke til å få barn. 

For oss har ikke det at mitt søsken i perioder har "fått mer" ødelagt forholdet eller gjort noe for meg. Livet er ikke rettferdig, noen ganger blir en liten skjevfordeling det som er mest rettferdig. 

Anonymkode: b48ca...73e

Enig.

Mitt søsken har fått mer i rene kroner som voksen enn meg. Men mine foreldre fikk klar beskjed fra meg om at jeg støttet det valget - og hvorfor.

Det er ikke alltid å gjøre alt likeverdig rettferdig.

Men til TS, så spar for deg selv slik at du har mulighet til å hjelpe barna når behovet oppstår. I

Anonymkode: 7ff77...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jo, har forsikring, men det holder jo ikke. Tenker på å komme inn på boligmarkedet som vil være umulig uten hjelp…
 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

Da kan du være kausjonist. Oppfordre barna dine til å ta utdanning, skaffe seg jobb og spare. En normal oppegående person vil klare det fint selv. Og da kan du ev være kausjonist for den uføre. Ellers så må man ikke eie noe. Jeg har et søsken som er ufør. Foreldrene mine har brukt mer penger på hen enn meg. Men det har vært sånn som å betale mobilregning, gi noen tusenlapper når det er trangt osv. Det er ikke et mål at søskenet mitt skal eie bolig. Hen bor i Oslo og det blir uansett for dyrt. Det hadde kanskje vært mer aktuelt et billigere sted.. men husk at da kommer også utgifter til når kjøleskapet ryker og badet må pusses opp osv.

Er også enig i at du kan spare 3 kontoer, og se an behovet. Så kan du ta fra den 3.kontoen om det syke barnet trenger det. 

Anonymkode: 611d0...7a0

[minister-mio]

Hvis du velger å ikke spare likt trenger du ikke fortelle barna det da.

[AnonymBruker]

Ohhhh, tar denne som anonym,,,,.

Spar likt til begge. Det er den funksjonsfriske som skal ut i samfunnet og og får alle samfunnsbyrdene med å betale skatt og jobbe for å holde samfunnet vårt i gang. Det er dette barnet som trenger ressurser for å få et bra start i livet.

Barnet med omsorgsbehov får en rød løper fra samfunnet med støtteordninger i fleng, kommunale boliger, ekstra oppmerksomhet fra familie og slekt og stort sett et liv der alt blir lagt til rette.

 

Anonymkode: 6f3c2...bbb

[AnonymBruker]

Spar uten å øremerke, det er ingen garanti va barna vill eller får til.

Anonymkode: 16081...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Sånne griske mennesker som anser det som straff (!!) av deg, hvis ditt kronisk syke søsken får noen kroner mer enn deg, gjør meg kvalm. Skal alt måles på millimeter håper jeg du også tenker at dersom foreldrene dine passer dine barn, gir dem et knekkebrød, kjøper en is eller kinobillett til dem, inviterer dere på middag og tar oppvasken etterpå, må dine søsken kompanseres økonomisk for denne skeivdelingen av ressurser 🙄

Anonymkode: be5ec...632

la meg gjette, du er et søsken som har fått "litt ekstra"

Anonymkode: 94602...22f

[AnonymBruker]

Spar likt! 

Pengene kan jo dere forvalte så lenge barnet er under 18år, og evt lengre om barnet ikke har muligheter for å ha orden i egen økonomi. 

Avhengig av hva som feiler barnet kan jo pengene blir kjekk å ha senere. Feks til diverse utstyr som gjør ting mer praktisk, tilrettelegging i ferie, tilpassede aktiviteter, bolig (noen kjøper egen bolig og det blir styrt som et slags privat bofellesskap), medisiner og hjelp (noen medisiner får ikke alle, og noen får ikke like mye hjelp de bør ha, da kan dere betale privat). 

Også kan det jo hende ene barnet kan oppfordres til å spare til feks bolig eller friår med reiser. Mens det andre kanskje har mer bytte av å bruke litt penger her og der i stedet for til et langsiktig mål. 

Uansett vil jo søsken arve hverandre så fremt de ikke er gift eller testsenterer til andre. Så om barnet som er syk har forkortet levealder, så arver jo søsken det dere har spart opp. Så det er jo ikke en unødvendig fordeling uansett. Og hvem vet, kanskje barnet kan bli friskere i fremtiden med forskning og ny behandling. Da er det dumt om det er tydelig at foreldrene har favorisert ene barnet økonomisk.

Anonymkode: e1222...3bc

[AnonymBruker]

Spar likt til begge, OG spar ekstra.

Anonymkode: 59e41...5cc

[AnonymBruker]

Jeg synes regelen yte etter evne få etter behov gjelder også for barna. Selvsagt skal familien hjelpe den som trenger det mest, hvis det er snakk om helseutfordringer, psykisk eller fysisk. Det er på ingen måte urettferdig. Jeg har en bror som trenger mer støtte en resten av oss, og vi har ingen problemer med at våre foreldre gir mer økonomisk støtte til han, og at han også vil få en større del av arven. Velferdsstaten er langt fra å kunne gi det han trenger for å ha det bra. Jeg vil også gi av egne midler hvis det trengs etterhvert.

Anonymkode: 07ca7...500

[AnonymBruker]

Min mor var mye mer bekymret for søsken enn for meg når jeg var barn, til tross for at jeg hadde litt medfødt. Nå har søsken en lederstilling, og jeg er ufør. Fått flere diagnoser som voksen, og jeg føler kanskje dette kan handle om autisme eller tilsvarende og det er en av mine diagnoser. 

Jeg tenker det blir helt feil å spare ulikt, for du vet ikke hvordan ting utvikler seg, og hva som vil skje med søsken heller. Jeg var til tross for mitt skoleflink og hadde bein i nesen, og ingen så for seg en lederstilling på søsken, men ting ble annerledes. Veldig glad og stolt av søskenet mitt, så ingenting å si på det, men en vet ikke, og det skal være rettferdig. 

Anonymkode: a655f...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2025 den 11.30):

Jeg er litt i krisemodus nå, så mulig jeg ikke tenker klart, men det ene barnet mitt har fått en alvorlig diagnose. Det er ikke dødelig eller noe, men ikke sannsynlighet for at hen aldri kommer ut i arbeidslivet er liten og sjansen for ufør er stor😭 så har jeg ett barn til som er frisk og rask❤️

 

vi har hittil spart likt til våre barn på en felles sparekonto ( i vårt navn) men nå blir jeg usikker på hva som blir riktig. Bør vi spare mer til barnet med diagnose? Bør vi spare likt uansett. Hjertet mitt blør for barnet med dårlige livsutsikter, men elsker selvsagt begge like mye, og vil ikke skape dårlig forhold i mellom de to…

 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: b4f25...cdf

dere gjør ikke forskjell på barna, begge får likt fra dere

Anonymkode: 22bef...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Min mor var mye mer bekymret for søsken enn for meg når jeg var barn, til tross for at jeg hadde litt medfødt. Nå har søsken en lederstilling, og jeg er ufør. Fått flere diagnoser som voksen, og jeg føler kanskje dette kan handle om autisme eller tilsvarende og det er en av mine diagnoser. 

Jeg tenker det blir helt feil å spare ulikt, for du vet ikke hvordan ting utvikler seg, og hva som vil skje med søsken heller. Jeg var til tross for mitt skoleflink og hadde bein i nesen, og ingen så for seg en lederstilling på søsken, men ting ble annerledes. Veldig glad og stolt av søskenet mitt, så ingenting å si på det, men en vet ikke, og det skal være rettferdig. 

Anonymkode: a655f...b15

Men dette må være dynamisk da, hvis ting endrer seg, så endres også arv , hjelp og pengebruk, slik  at den som trenger det mest får mest. Forstår ikke grådigheten hos folk. Men skjønner at mange tviholder på egne penger, og at det sitter langt inne å hjelpe sine søsken. Ditt søsken bør nå hjelpe deg, hvis det er slik at foreldrene er døde og har gitt mer arv til ditt søsken.

Anonymkode: 07ca7...500