Spare mer til det ene barnet?

[AnonymBruker]

Hvilke diagnoser har barna som gjør at dere regner med de blir ufør? Bare nysgjerrig - og bekymret for mitt eget barn som muligens er i den kategorien.

Anonymkode: a8f55...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvilke diagnoser har barna som gjør at dere regner med de blir ufør? Bare nysgjerrig - og bekymret for mitt eget barn som muligens er i den kategorien.

Anonymkode: a8f55...681

Bror med  cerebral parese. Klarer seg godt sosialt, men jobber ikke. 

Anonymkode: 07ca7...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvilke diagnoser har barna som gjør at dere regner med de blir ufør? Bare nysgjerrig - og bekymret for mitt eget barn som muligens er i den kategorien.

Anonymkode: a8f55...681

Mitt har barneautisme, betydelig språkforstyrrelse, ADHD og noen tilleggsdiagnoser. Om ikke ting endrer seg vesentlig, er et ordinært arbeidsliv lite sannsynlig. 

Anonymkode: 5eaae...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 13.47):

Bror med  cerebral parese. Klarer seg godt sosialt, men jobber ikke. 

Anonymkode: 07ca7...500

 

AnonymBruker skrev (På 27.4.2025 den 14.04):

Mitt har barneautisme, betydelig språkforstyrrelse, ADHD og noen tilleggsdiagnoser. Om ikke ting endrer seg vesentlig, er et ordinært arbeidsliv lite sannsynlig. 

Anonymkode: 5eaae...59d

Takk for svar!❤️

Anonymkode: a8f55...681

[AnonymBruker]

Jeg har en med diagnose og ei uten. Han får noe penger fra NAV hver mnd og mer i bidrag fra far, men jeg deler alltid pengene likt mellom dem. Får den ene, får den andre. 

Om barnet med diagnose ikke har mulighet å jobbe i fremtiden vil h*n sannsynligvis bli fanget opp av NAV (og ung ufør) i tillegg til å ha krav på forsiktingsutbetalinger, men den uten diagnose vil måtte klare seg uten lignende økonomisk hjelp. 

La ihvertfall den økonomiske støtten fra dere foreldre være lik til dem begge.

Anonymkode: 2ccf0...174

[Juliv]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2025 den 12.03):

Jo, har forsikring, men det holder jo ikke. Tenker på å komme inn på boligmarkedet som vil være umulig uten hjelp…
 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

Barneforsikring gir både en engangsutbetaling og en løpende utbetaling ved uførhet, mer enn nok til å komme inn på boligmarkedet. 

[AnonymBruker]

Juliv skrev (4 minutter siden):

Barneforsikring gir både en engangsutbetaling og en løpende utbetaling ved uførhet, mer enn nok til å komme inn på boligmarkedet. 

Itilegg er ung ufør å regne som "sikker inntekt", en får lån med UU, mens den andre må spare opp hele EK før de får lån.

Anonymkode: 2ccf0...174

[AnonymBruker]

Spar likt, og som en annen nevnte, ha heller en tredje sparekonto som dere kan bruke av til å hjelpe det av barna som trenger hjelp. Det trenger ikke bli det barnet dere tror, livet skjer og det kan like godt være det andre barne som har behov for hjelp i perioder.

Har selv et søsken med diagnose. Han bodde hjemme for en symbolsk sum i mange år og fikk bygd seg opp en grei egenkapital. Bor nå i kommunalbolig og har nok mye mer på konto enn meg... men jeg sitter med hus, bil osv...

Både jeg og mitt andre søsken har fått litt hjelp mens vi studerte, og vi har fått noen større beløp mens vi har etablert oss. Tror nok at vi opp gjennom årene har fått mer i rene penger enn mitt søsken med diagnose. Han har ikke alltid fått større pengegaver fra mine foreldre, da han har ikke hatt samme nytte av det.  Han får heller ofte dyrere gaver enn oss, mens vi har familie og flere barn så tenker det er helt greit. Vi gir også mer til han, enn til friskt søsken (og det gjør friskt søsken også). 

Har selv flere barn og sparer litt til dem, men mest til oss selv slik at vi kan hjelpe ved behov. Barna er ulike, og vil nok ha behov på hjelp til ulike tider. Planen er å gjøre det så likt som mulig, men helt likt blir det nok ikke.

Anonymkode: 2094f...03c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke spart penger som er øremerket til barna. Jeg har spart penger for å ha mulighet til å hjelpe dem når de trenger det. Jeg har et barn med spesielle behov. Det barnet kommer alltid til å ha behov for bistand. På den måten vil det bli ulikt, samtidig så får de andre barna hjelp til å nå målene sine. 

Mine barn har vokst opp med at det aldri er helt likt, da aldersforskjellen er så stor. Det blir deres tur, når det faller seg sånn. Det gjør det nok litt lettere å akseptere at det ikke blir på krona likt. 

Anonymkode: 6a86a...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2025 den 12.03):

Jo, har forsikring, men det holder jo ikke. Tenker på å komme inn på boligmarkedet som vil være umulig uten hjelp…
 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

De som faller utenfor arbeidslivet får jo hjelp i form av startlån og husbanklån. Slike betingelser kan det friske barnet se langt etter. Min fikk husbanklån med nedbetaling på 50 år, med det helt greie betingelser for å eie en bolig han kan bo og leve i resten av livet. Han trenger ikke mer. 

Anonymkode: 6a86a...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har en med diagnose og ei uten. Han får noe penger fra NAV hver mnd og mer i bidrag fra far, men jeg deler alltid pengene likt mellom dem. Får den ene, får den andre. 

Om barnet med diagnose ikke har mulighet å jobbe i fremtiden vil h*n sannsynligvis bli fanget opp av NAV (og ung ufør) i tillegg til å ha krav på forsiktingsutbetalinger, men den uten diagnose vil måtte klare seg uten lignende økonomisk hjelp. 

La ihvertfall den økonomiske støtten fra dere foreldre være lik til dem begge.

Anonymkode: 2ccf0...174

Jo da, men dette vil jo ikke være nok til å kunne leve et godt liv. Jeg snakker om å kompensere litt for det tapte livet. Kunne komme seg inn på boligmarkedet, ikke måtte leve på et stramt eksistensminimum etc. 

 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

[AnonymBruker]

Juliv skrev (10 timer siden):

Barneforsikring gir både en engangsutbetaling og en løpende utbetaling ved uførhet, mer enn nok til å komme inn på boligmarkedet. 

På ingen måtte. Det er ikke mye penger når man skal leve et helt liv. 
 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

[AnonymBruker]

Spar like mye til begge. Barn kan strengt tatt ikke forventes at det spares til dem, alle har ansvar for å klare seg selv når de blir voksne. 

Anonymkode: 3a211...cef

[Uanonym bruker]

Jeg ville spart likt, for som flere skriver, så vet man ikke hva framtida bringer.

Samtidig tror jeg også mange kan ha godt av å bli minnet på at man faktisk ikke har krav på at foreldrene skal spare til en. Man får ta det som en bonus uansett, mener nå jeg... 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2025 den 11.30):

Jeg er litt i krisemodus nå, så mulig jeg ikke tenker klart, men det ene barnet mitt har fått en alvorlig diagnose. Det er ikke dødelig eller noe, men ikke sannsynlighet for at hen aldri kommer ut i arbeidslivet er liten og sjansen for ufør er stor😭 så har jeg ett barn til som er frisk og rask❤️

 

vi har hittil spart likt til våre barn på en felles sparekonto ( i vårt navn) men nå blir jeg usikker på hva som blir riktig. Bør vi spare mer til barnet med diagnose? Bør vi spare likt uansett. Hjertet mitt blør for barnet med dårlige livsutsikter, men elsker selvsagt begge like mye, og vil ikke skape dårlig forhold i mellom de to…

 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: b4f25...cdf

Så lenge du sparer på konto og ikke i fond har det ikke så mye å si uansett - det taper seg jo mye i verdi.

 

Men det rette er selvsagt å spare likt, og ellers ikke krisemaksimere og begynne å behandle noen som gullungen. De skal behandles etter det de mestrer nå - ikke livsutsikter som 25-åringer.

Anonymkode: 46140...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2025 den 8.58):

Ohhhh, tar denne som anonym,,,,.

Spar likt til begge. Det er den funksjonsfriske som skal ut i samfunnet og og får alle samfunnsbyrdene med å betale skatt og jobbe for å holde samfunnet vårt i gang. Det er dette barnet som trenger ressurser for å få et bra start i livet.

Barnet med omsorgsbehov får en rød løper fra samfunnet med støtteordninger i fleng, kommunale boliger, ekstra oppmerksomhet fra familie og slekt og stort sett et liv der alt blir lagt til rette.

 

Anonymkode: 6f3c2...bbb

Oh, sweet summer child…

Anonymkode: 0f60c...c24

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (På 25.4.2025 den 17.02):

For alt i verden! Spar likt. Du aner ikke hva fremtiden vil bringe. 

Broren min var født med mange plager og foreldrene mine gjorde akkurat som du beskriver. De sparte til ham og ikke til meg. Han fikk også alt av tid og omsorg på grunn av helsen. 
 

Da vi ble voksne fikk han jobb med grei lønn og pengene fra foreldrene våre var mer enn nok til at han kunne kjøpe seg bolig uten lån. 
 

Jeg ble derimot alvorlig syk i voksen alder og er nå ufør på minstesats. 

Jeg har kuttet kontakten med foreldrene mine. Kort og greit 

 

tenk deg om. 

Anonymkode: 0d26f...66e

Man sparer selvsagt i eget navn, og deler ut ved behov. Man gir ikke bort alt man eier og selger huset for å heller leie, for å gi alt til ene barnet på 18-års dagen sånn at døra er lukket for alltid for det andre barnet. Men man gir mer pengestøtte den til som ikke selv kan tjene penger, gir mer barnevakt til de som har barn, mer leksehjelp til de om sliter med skole og trenger det.

AnonymBruker skrev (På 25.4.2025 den 17.05):

Hilsen en som har sluppet å vokse opp som søsken til en med spesielle behov. 

Anonymkode: 0d26f...66e

Tvert i mot. Dvs, har ikke vokst opp med søsken med spesielle behov, snakker su utviklingeshemmet eller multihandikappet så tror jeg det er svært belastende for søsken, og jeg ser ikke hvirfor de skulle få ekstra penger da de kan bo i omsorgsbolig eller lignende, men et helt vanlig søsken med litt svakere helse enn meg, som er ufør mens jeg kan jobbe.

AnonymBruker skrev (På 26.4.2025 den 13.22):

la meg gjette, du er et søsken som har fått "litt ekstra"

Anonymkode: 94602...22f

Nei, jeg har et søsken son er ufør og som jeg unner å få mer penger enn meg. Jeg får hjelp til barnevakt, få bli med på sosiale ting som konserter etc som mitt søsken ikke har helse til, vi får begge gode samtaler, og foreldrene mine har ikke skrapet alle verdier, belånt eget hus til pipa etc sånn at det vil være umulig å hjelpe meg om jeg skulle kræsje bilen i morgen og bli lam eller lignende.

Anonymkode: be5ec...632

[AnonymBruker]

Jeg er funksjonshemmet, og har to eldre funksjonsfriske søsken. Mine foreldre trodde at Staten vil ordne alt for meg, så de sparte aldri penger til meg. De sparte litt til mine søsken, men ikke store summer. 

Jeg har riktignok UU-tillegget fordi jeg ble alvorlig funksjonshemmet som barn, men jeg har ingen andre stønader eller annen hjelp. 
Mine søsken som fikk bo gratis under studier, og i dag har høyt betalte jobber sløser med penger og klarer seg overraskende dårlig økonomisk. De må ofte «låne» penger fra foreldrene våre, og har totalt fått mange hundretusen slik. Den av oss søsken som har størst sparekonto og minst gjeld i dag er faktisk meg, fordi jeg har vært nødt til å ta ansvar. 

Anonymkode: fd611...2be

[AnonymBruker]

Jeg vil bare legge til en kommentar angående at funksjonshemmede visstnok får kommunal bolig eller husbanklån. Det stemmer ikke, hvert fall ikke i det tre kommunene jeg har bodd i. Jeg får avslag på lån fordi min uføretrygd er for lav til at husbanken mener jeg kan betjene boliglånet.

Kommunale boliger er nesten aldri tilpasset funksjonshemminger, pluss at det er kjempelange køer.

Som funksjonshemmet er man nødt til å leie bolig i et svært lite boligmarked, så husleien er ofte mye høyere enn for funksjonsfriske. En bolig må være etter moderne standard med snusirkel, brede døråpninger, ingen terskler osv. Det er dyrt. 

Anonymkode: fd611...2be