Spare mer til det ene barnet?

[AnonymBruker]

Jeg er litt i krisemodus nå, så mulig jeg ikke tenker klart, men det ene barnet mitt har fått en alvorlig diagnose. Det er ikke dødelig eller noe, men ikke sannsynlighet for at hen aldri kommer ut i arbeidslivet er liten og sjansen for ufør er stor😭 så har jeg ett barn til som er frisk og rask❤️

 

vi har hittil spart likt til våre barn på en felles sparekonto ( i vårt navn) men nå blir jeg usikker på hva som blir riktig. Bør vi spare mer til barnet med diagnose? Bør vi spare likt uansett. Hjertet mitt blør for barnet med dårlige livsutsikter, men elsker selvsagt begge like mye, og vil ikke skape dårlig forhold i mellom de to…

 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: b4f25...cdf

[AnonymBruker]

Dere har ikke forsikring på ungene altså? 

Nei, dere bør spare likt. Dere vil nok uansett bruke uendelig mer tid og energi på ungen med diagnosen enn det friske barnet, så å forfordele det friske barnet med penger i tillegg det blir en dobbelstraff. 

Anonymkode: 1d5a8...91f

[AprilLudgate]

Spart likt selvsagt.

Det andre barnet har dessuten ingen helsegaranti livet ut. 

[AnonymBruker]

Først og fremst så sender jeg en stor klem til deg. ❤️ Som mamma til et barn med diagnose som medfører uførhet og store bekymringer så har du all min medfølelse. 

Hvis jeg var deg ville jeg har fortsatt å spare i eget navn, så kan du ta den fordelingen senere. Du vet jo ikke ennå hva slags støtteordninger ditt sykebarn vil falle innunder som voksen, så her tenker jeg ikke at jeg ville tatt en avgjørelse ennå.

Kanskje ender det opp med at du og eventuell partner trenger pengene mest. Vi måtte bygge om huset vårt, fikk tilskudd til noe, men for at det skulle bli optimalt og fungere for alle i familien og ikke bare den med diagnose så måtte vi legge ut en del selv. Barnet vårt er i dag voksen og bor i tilpasset leilighet. Hen har ikke behov for mye penger til forbruk, men vi har valgt å legge ut forskudd på arv for at hun skulle få en tilpasset bolig. Barnet med diagnose vil mest sannsynlig ikke leve til full alderdom, planen er at det funksjonfriske barnet skal arve storesøster. 

Anonymkode: 918ab...980

[AnonymBruker]

Ååh sånt er ikke lett. 😔❤️

Jeg tenker å kanskje ha like mye til hver, men opprette en tredje buffer, som i utgangspunktet er deres, men skal fungere som ekstra hjelp til det syke barnet. Så når dagen kommer at de er voksne begge to, har dere økonomien til å stille opp og hjelpe, også kan dere forklare det til det andre barnet (som forhåpentligvis skjønner hvorfor dere hjelper den andre mer). Da vil det ikke bli urettferdig med at dere har spart mer til den ene, samtidig som dere kan bidra ekstra ved behov.

Anonymkode: 8bf81...ed0

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling mellom søsken er en dum ting.

Jeg forstår at du tenker alvorlig diagnose, men dette skaper mer splid og krangel innad i familien...

Det å gjøre forskjell på barna (og da spesielt økonomisk) kan ødelegge relasjonen mellom søsken for alltid. Ikke gjør det. Det må isåfall komme fra søskenet selv, og da som voksen, ikke barn...

Anonymkode: 26a43...097

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er litt i krisemodus nå, så mulig jeg ikke tenker klart, men det ene barnet mitt har fått en alvorlig diagnose. Det er ikke dødelig eller noe, men ikke sannsynlighet for at hen aldri kommer ut i arbeidslivet er liten og sjansen for ufør er stor😭 så har jeg ett barn til som er frisk og rask❤️

 

vi har hittil spart likt til våre barn på en felles sparekonto ( i vårt navn) men nå blir jeg usikker på hva som blir riktig. Bør vi spare mer til barnet med diagnose? Bør vi spare likt uansett. Hjertet mitt blør for barnet med dårlige livsutsikter, men elsker selvsagt begge like mye, og vil ikke skape dårlig forhold i mellom de to…

 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: b4f25...cdf

Jeg sparer mer til mine to yngste for de har en pappa som ikke kommer til å legge av en krone til de. 

Anonymkode: 57c41...444

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er litt i krisemodus nå, så mulig jeg ikke tenker klart, men det ene barnet mitt har fått en alvorlig diagnose. Det er ikke dødelig eller noe, men ikke sannsynlighet for at hen aldri kommer ut i arbeidslivet er liten og sjansen for ufør er stor😭 så har jeg ett barn til som er frisk og rask❤️

 

vi har hittil spart likt til våre barn på en felles sparekonto ( i vårt navn) men nå blir jeg usikker på hva som blir riktig. Bør vi spare mer til barnet med diagnose? Bør vi spare likt uansett. Hjertet mitt blør for barnet med dårlige livsutsikter, men elsker selvsagt begge like mye, og vil ikke skape dårlig forhold i mellom de to…

 

hva ville dere gjort? 

Anonymkode: b4f25...cdf

Jeg ville ha spart likt - her og nå. 

For som flere her påpeker: helse er en skjør ting. Ingen av oss er garantert at vi ikke havner i en ulykke eller tilfeldig får en diagnose som setter oss - permanent eller midlertidig - ut av spill. Og diagnoser er også skjøre greier: hvem vet hva som er eller ikke er alvorlig om 10, 20 eller 30 år. For å dra en ikke irrelevant sammenligning: diabetes var for 35 år siden en ekstremt mye mer alvorlig diagnose enn den er i dag. Og for våre oldeforeldre var samme sykdom med sikkerhet dødelig innen få år. Medisin utvikler seg. Og selv om utviklingen føles sakte så er den målt i et menneskeliv faktisk ganske rask.

Og så sparer du jo på din konto. På ett eller annet tidspunkt må du ta stilling til hva det er du sparer til. Lappen? Litt ekstra kontanter under studietiden? Skal summen ha kriterier som at den må brukes til egenkapital, eller at den kun utløses ved gode livsvalg, feks? Eller utbetales den ukritisk? 

Så kan jo tiden komme der dere må velge mellom feks en leilighet i et ikke-kurant kommunalt bofellesskap eller å kjøpe dere inn i bosted tilknyttet en privat stiftelse som er mer attraktiv. (Tenkte scenarioer, jeg aner ikke noe om behov her) Og DA kan det jo hende alle parter er enig om at barnet med diagnose får forrang her og nå. Så kan det med helsa i behold heller nevnes i testamentet som den som der får mesteparten.

Anonymkode: 2c2eb...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dere har ikke forsikring på ungene altså? 

Nei, dere bør spare likt. Dere vil nok uansett bruke uendelig mer tid og energi på ungen med diagnosen enn det friske barnet, så å forfordele det friske barnet med penger i tillegg det blir en dobbelstraff. 

Anonymkode: 1d5a8...91f

Jo, har forsikring, men det holder jo ikke. Tenker på å komme inn på boligmarkedet som vil være umulig uten hjelp…
 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

[AnonymBruker]

Spar likt til begge og ekstra på en tredje konto. Når søskenet er voksent kan dere sammen bli enige om hva som er best. Dette gjorde mine foreldre og vi andre søsknene var helt enige at det som var ekstra gikk til den av oss som trengte det mest. Det har jo mest å si av praktiske hensyn og ikke av kjærligheten deres, som jo er likt fordelt på oss❤️

Anonymkode: a30b0...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, har forsikring, men det holder jo ikke. Tenker på å komme inn på boligmarkedet som vil være umulig uten hjelp…
 

ts

Anonymkode: b4f25...cdf

Jeg har 3 barn, og de er voksne nå. 

Her var det samme sak. Et barn med diagnose- ganske alvorlig. De andre har vi hjulpet med sertifikat, gjennom studier, vi stiller som kausjonist. Men det siste barnet har vi beregnet større utgifter med. Vi sparer ikke i navnet til barna- utenom BSU og egenkaptital. Vi har det mer med i vårt fremtidige regnskap.- 

Det er mine penger, våre penger.- Jeg gjør nøyaktig hva jeg vil med mine penger. Og at et barn bor på en kommunal bolig mens andre er høyt utdannet og hjulpet til sin bolig- det er ikke rettferdighet. Så vet jeg ikke enda OM vi må hjelpe, eller om vi kan hjelpe. Men vi tar høyde for det. Og skulle det gå så bra at hun ikke trenger hjelp, så kan jo noe skje med et av de andre barna som ser ut til å greie seg utmerket. 

Min søster hadde doktorgrad, og jeg var familiens sorte får som røyk ut av VGS. Hun endte opp ufør, og jeg tjente mest av alle. Du kan aldri vite hvordan dette går. Men spar penger slik at om det røyner på, så har dere mulighet til å hjelpe uansett hvem det er. 

Anonymkode: 7041f...2cf

[AnonymBruker]

Jeg har også en "normal" og en med en diagnose som trolig medfører uførhet.

Jeg sparer likt.

Men jeg har tenkt å gjøre ALT jeg kan gjennom søknader på hjelp og midler som barnet med diagnose har krav på.  Søke om omsorgsbolig, søke om ung ufør hvis det går den veien. For å få den hjelpen som er tilgjengelig, uten at det går ut over sparepenger til mitt andre barn.

Anonymkode: 9ae3f...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere har ikke forsikring på ungene altså? 

Nei, dere bør spare likt. Dere vil nok uansett bruke uendelig mer tid og energi på ungen med diagnosen enn det friske barnet, så å forfordele det friske barnet med penger i tillegg det blir en dobbelstraff. 

Anonymkode: 1d5a8...91f

Sånne griske mennesker som anser det som straff (!!) av deg, hvis ditt kronisk syke søsken får noen kroner mer enn deg, gjør meg kvalm. Skal alt måles på millimeter håper jeg du også tenker at dersom foreldrene dine passer dine barn, gir dem et knekkebrød, kjøper en is eller kinobillett til dem, inviterer dere på middag og tar oppvasken etterpå, må dine søsken kompanseres økonomisk for denne skeivdelingen av ressurser 🙄

Anonymkode: be5ec...632

[AnonymBruker]

Vi sparer til familien. Ingenting er øremerket, utover at vi har rikelig til å hjelpe.

Hvem som trenger hjelp kan jo snu i morgen. Derfor står pengene samlet, så låser vi heller beløp, tar samtalene, med mer, etterhvert. 

Anonymkode: 888dd...22a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Sånne griske mennesker som anser det som straff (!!) av deg, hvis ditt kronisk syke søsken får noen kroner mer enn deg, gjør meg kvalm. Skal alt måles på millimeter håper jeg du også tenker at dersom foreldrene dine passer dine barn, gir dem et knekkebrød, kjøper en is eller kinobillett til dem, inviterer dere på middag og tar oppvasken etterpå, må dine søsken kompanseres økonomisk for denne skeivdelingen av ressurser 🙄

Anonymkode: be5ec...632

Det er sannsynligvis snakk om mer enn noen kroner..

Anonymkode: acc68...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Sånne griske mennesker som anser det som straff (!!) av deg, hvis ditt kronisk syke søsken får noen kroner mer enn deg, gjør meg kvalm. Skal alt måles på millimeter håper jeg du også tenker at dersom foreldrene dine passer dine barn, gir dem et knekkebrød, kjøper en is eller kinobillett til dem, inviterer dere på middag og tar oppvasken etterpå, må dine søsken kompanseres økonomisk for denne skeivdelingen av ressurser 🙄

Anonymkode: be5ec...632

Du er utrolig korttenkt. Det syke barnet vil få mye mer oppmerksomhet generelt sett. Hvis det blir veldig tydelig at det får mye mer penger og hjelp også er det jo klart at det kan oppleves som sårt og urettferdig av et «friskt» søsken, sm konstant vil leve i skyggen av det syke søskenet. Det handler 0% om griskhet. Ta deg sammen.

Anonymkode: e8af1...dc0

[AnonymBruker]

Har et søsken som er alvorlig sykt. Har selv i voksen alder gitt søskenet mesteparten av det mine foreldre sparte til meg, 300.000 for at hen skulle kunne kjøpe seg bolig, og i tillegg stilt som kausjonist. Etter å ha kjøpt bolig selv (er eldre) . Dette fordi jeg har mulighet til å tjene mye penger senere, men ikke søskenet som er ufør. Om mine foreldre i utgangspunktet hadde valgt å gi alt til søsken hadde det vært helt greit. Der er vi forskjellige. Tenker pengene var for at vi skulle klare oss som voksne, og da blir det behovsstyrt, uten at det må bety at en er mer glad i en eller andre. Hadde aldri akseptert at søsken skulle bo i kommunal bolig og ikke eie selv. 

Anonymkode: f812d...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Sånne griske mennesker som anser det som straff (!!) av deg, hvis ditt kronisk syke søsken får noen kroner mer enn deg, gjør meg kvalm. Skal alt måles på millimeter håper jeg du også tenker at dersom foreldrene dine passer dine barn, gir dem et knekkebrød, kjøper en is eller kinobillett til dem, inviterer dere på middag og tar oppvasken etterpå, må dine søsken kompanseres økonomisk for denne skeivdelingen av ressurser 🙄

Anonymkode: be5ec...632

Og plutselig er det det friske barnet som får en kreftdiagnose, blir forlatt av partneren, får livet lagt i grus. Og så er det ikke mer å gi. Eller foreldrene er borte. 

Mellom søsken skal man manøvrere forsiktig. For over tid er alt i bevegelse. 

Anonymkode: 888dd...22a

[AnonymBruker]

For alt i verden! Spar likt. Du aner ikke hva fremtiden vil bringe. 

Broren min var født med mange plager og foreldrene mine gjorde akkurat som du beskriver. De sparte til ham og ikke til meg. Han fikk også alt av tid og omsorg på grunn av helsen. 
 

Da vi ble voksne fikk han jobb med grei lønn og pengene fra foreldrene våre var mer enn nok til at han kunne kjøpe seg bolig uten lån. 
 

Jeg ble derimot alvorlig syk i voksen alder og er nå ufør på minstesats. 

Jeg har kuttet kontakten med foreldrene mine. Kort og greit 

 

tenk deg om. 

Anonymkode: 0d26f...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har et søsken som er alvorlig sykt. Har selv i voksen alder gitt søskenet mesteparten av det mine foreldre sparte til meg, 300.000 for at hen skulle kunne kjøpe seg bolig, og i tillegg stilt som kausjonist. Etter å ha kjøpt bolig selv (er eldre) . Dette fordi jeg har mulighet til å tjene mye penger senere, men ikke søskenet som er ufør. Om mine foreldre i utgangspunktet hadde valgt å gi alt til søsken hadde det vært helt greit. Der er vi forskjellige. Tenker pengene var for at vi skulle klare oss som voksne, og da blir det behovsstyrt, uten at det må bety at en er mer glad i en eller andre. Hadde aldri akseptert at søsken skulle bo i kommunal bolig og ikke eie selv. 

Anonymkode: f812d...65e

Men ville altså spart i samlet pott, ikke øremerket. Og heller gitt etter behov. Det kan hende et av barnene trenger en tilpasning eller hjelp til bolig. Ikke la barna vite at pengene er spart til dem. Uansett er viktigste sparing nedbetaling av boliglån, slik at en kan øke opp boliglån eller stille som kausjonist. 

Anonymkode: f812d...65e