Dårlig samvittighet for ting jeg ikke har lyst til

[AnonymBruker]

Jeg har en relativt stor sosial krets med både venner og familie. Samtidig er jeg introvert, og blir generelt sliten av folk. I all hovedsak fordi jeg har kjemi med veldig få, selv om jeg alltid er hyggelig mot alle (også de jeg ikke liker). 

Jeg blir ofte invitert på middager, turer og fester, generelt mye sosialt. Etter å ha møtt veggen og omtrent jobbet meg ihjel i jobber med mye kundeservice og kontakt med ulike folk, har jeg havnet dit at jeg er fullstendig mettet på sosial kontakt. Jeg var sykemeldt ganske lenge før jeg kom meg på beina igjen, men har vært i full jobb i snart 2 år igjen nå, og har heldigvis en jobb som er mindre sosial, med eget kontor. Jeg kan velge i større grad hvor sosial jeg kan være gjennom en dag, har mye hjemmekontor og slipper å være smørblid hele tiden for å tjene penger. 

Jeg får fryktelig dårlig samvittighet av å si nei til alt hele tiden. Jeg sier nei fordi jeg oppriktig ikke har lyst. Jeg blir glad når folk avlyser ting  😅 Heldigvis forstår de jeg virkelig bryr meg om at dette ikke er noe de må ta personlig, og jeg opplever ikke mye mas. Men jeg får likevel dårlig samvittighet fordi jeg sier nei omtrent alltid. Når jeg først sier ja, så har jeg det hyggelig når jeg er der, men er alltid så glad for å dra igjen. Og jeg blir ikke lenge, et par timer holder massevis. 

Noen som vet hvorfor det sosiale batteriet mitt fortsatt er så flatt? Og hvordan jeg evt kan jobbe med meg selv for å ikke ha dårlig samvittighet? 

Jeg tror det henger sammen med at jeg var fullstendig utbrent, der jeg hadde dårlig samvittighet for alt jeg gjorde konstant. Dårlig samvittighet for å ikke være på jobb, og dårlig samvittighet for å ikke være hjemme (og gjøre ting hjemme) når jeg var på jobb. Jeg måtte lære meg selv å være mer egoistisk på veien til å bli frisk feks., og ble nesten kronisk syk av langvarig stress. 

Anonymkode: 9156c...8d1