Betydelig overvekt hos datter

[AnonymBruker]

Jeg har en voksen datter med en betydelig overvekt. BMI over 50. 
Jeg ønsker så inderlig at hun skulle gått ned i vekt, jeg blir redd for ulike sykdommer og komplikasjoner som kan komme på. Men dette er et sårt og vanskelig tema å snakke med henne om. Jeg har ikke snakket med henne om det på flere år nå. Men hvordan snakke om et så vondt tema med henne? Uten at det blir eller blir oppfattet som kritikk? Er det noen som har noen gode råd og tips? Hun er lite aktiv. Liten kapasitet. 

Anonymkode: 334ae...772

[SPOCA]

Om hun er voksen vet hun dette meget godt selv. Det er ingen måte for deg å si dette rett ut på som ikke vil såre henne, rett og slett.

Som en som selv har gått ned 140 kg vil jeg si: det er egentlig ikke din business. Det du kan gjøre er å være interessert i henne og spørre om hvordan hun har det, og generelt bry deg. Å mase om vekt og hvor stor hun er kommer ikke til å bli sett på som omtanke. Derimot kan det hende du skyver henne vekk. Å gå ned i vekt må komme innenfra, mas og kritikk fra andre hjelper sjeldent. Hvis du er redd for henne, hvordan tror du hun selv føler rundt det?

Hvis dette er snakket om før, hvorfor tror du det vil hjelpe nå?

Sykelig overvekt er stort sett et symptom på noe mer, noe verre. Vet du hva som er den faktiske årsaken til overvekten? Det er jo den du burde ha fokus på: hva er det som gjør at hun sliter?

For min del er det f.eks at jeg mangler metthetsfølelse og er konstant sulten, i tillegg til at det er en måte å dempe følelser på. Mat slår ikke og er ikke voldelig. For meg var overvekten symptomet på ekstrem vold og en flukt fra denne.

Har du vært en god og støttende mor, som har gitt henne en god oppvekst? I så fall foreslår jeg at du fortsetter å støtte henne og være god med henne. Mer får du ikke gjort.

Endret torsdag kl 07:02 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en voksen datter med en betydelig overvekt. BMI over 50. 
Jeg ønsker så inderlig at hun skulle gått ned i vekt, jeg blir redd for ulike sykdommer og komplikasjoner som kan komme på. Men dette er et sårt og vanskelig tema å snakke med henne om. Jeg har ikke snakket med henne om det på flere år nå. Men hvordan snakke om et så vondt tema med henne? Uten at det blir eller blir oppfattet som kritikk? Er det noen som har noen gode råd og tips? Hun er lite aktiv. Liten kapasitet. 

Anonymkode: 334ae...772

Ser du noen episoder av May 700 ib live, så ser du det jeg leser ut av tråden din, voksne barn med et dysosoailt forhold til sine foreldre og dermed har d7 og forklaringen på mange overvektige voksne barns overvekt. 
Skal datteren ned i vekt så må dere begge i terapi. Dette handler nemlig ikke bare om kalorier inn og aktivitet ut, men op psykiske forhold der følelser løses med mat, mer mat og enda mer mat. 

Anonymkode: e5782...edf

[AnonymBruker]

Hva slags mat spiser hun mye av? Hva liker hun?

Anonymkode: 61ca6...111

[AnonymBruker]

Dette skal ikke du blande deg borti. Det er hennes kropp og hennes liv. Hun vet selv at hun er overvektig. Dersom hun søker støtte hos deg, skal du gi det. Dersom hun ikke tar opp tematikken med deg, lar du være å si noe. Du kan ikke si dette uten å såre henne og stadig ta det opp, skader deres relasjon. Selv om hun er svært overvektig, er hun vel like mye verdt for deg som menneske? Det ligger alltid noe bak en så betydelig overvekt. Det er opp til henne, hva hun vil/kan gjøre med det. Selv om det er skadelig å være overvektig, det sliter voldsomt på kroppen, er det ikke gitt at livet blir bedre om hun går ned i vekt, dersom hun ikke evner å ta tak i det som ligger bak. 

Anonymkode: a9804...3f2

[AnonymBruker]

Jeg har nylig redusert BMI fra 40 til 20.  Folk rundt meg sa (stort sett) ikke noe da jeg var på mitt største, noe jeg er veldig glad for, jeg hadde bare blitt lei meg, og det er lite de kunne gjort uansett.

Nå som jeg er blitt slank er det ikke grenser for hvor mye det snakkes, om hvor mye jeg har gått ned, hvor "fin" jeg har blitt og hvor bra dette er.  Og det gjør meg litt... trist, faktisk.  Jeg har aldri innbilt meg at jeg "bare var litt lubben", eller at andre ikke så hvor ille det sto til, men jeg hadde vel et håp om at det ikke skulle bety så mye?  Jo, helsemessig, men jeg har periodevis levd i en veldig vanskelig livssituasjon, der selvmordstankene var ganske påtrengende - de var farligere, uten at noen ønsket å ta det på alvor.

Mitt poeng er at overvekt for mange er noe veldig privat og skamfullt.  Hvis ikke din datter selv tar opp temaet, synes jeg ikke skal gjøre det.  Du har vel ikke løsningen på dette for henne? 

Anonymkode: eb10e...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har nylig redusert BMI fra 40 til 20.  Folk rundt meg sa (stort sett) ikke noe da jeg var på mitt største, noe jeg er veldig glad for, jeg hadde bare blitt lei meg, og det er lite de kunne gjort uansett.

Nå som jeg er blitt slank er det ikke grenser for hvor mye det snakkes, om hvor mye jeg har gått ned, hvor "fin" jeg har blitt og hvor bra dette er.  Og det gjør meg litt... trist, faktisk.  Jeg har aldri innbilt meg at jeg "bare var litt lubben", eller at andre ikke så hvor ille det sto til, men jeg hadde vel et håp om at det ikke skulle bety så mye?  Jo, helsemessig, men jeg har periodevis levd i en veldig vanskelig livssituasjon, der selvmordstankene var ganske påtrengende - de var farligere, uten at noen ønsket å ta det på alvor.

Mitt poeng er at overvekt for mange er noe veldig privat og skamfullt.  Hvis ikke din datter selv tar opp temaet, synes jeg ikke skal gjøre det.  Du har vel ikke løsningen på dette for henne? 

Anonymkode: eb10e...06e

Den er skikkelig kjipt å høre hvor mye folk skal legge i utseende. Har opplevd det samme selv. Ja, NÅ er du fin. Til motsetning til før. Da var man det ikke. Men NÅ er du fin igjen. 

Alt det som lå bak overvekten, nei det vil ikke folk vite av. Men når skyene er borte og solskinnet tilsynelatende er tilbake og alt ser så fint ut, ja da skal det snakkes. 

 

Nei TS. Snakk heller til din datter om hvordan hun har det. Ikke om hvordan hun ser ut... Hun vet nok utmerket godt hvor mye hun veier. Du har tydeligvis tatt opp vekten hennes før. Hvor mange ganger har du gjort det? Hvordan var du under oppveksten hennes?? 

Anonymkode: 7204f...0ca

[HMK]

Bare elsk henne slik hun er. Hun må elske seg selv for å klare å ta tak i det. Det kan du ikke påvirke eller påskynde.