Tar inn andres smerte og følelser, blir utslitt

[AnonymBruker]

Jeg påvirkes så voldsomt av at mine nære har det vondt, jeg tar i deres smerte og klarer ikke å skru det av. Det gjelder særlig barna mine, som er tenåringer. Når de er lei seg eller sinte, opplever konflikter med venner , har kjærlighetssorg osv, så blir jeg så dårlig at jeg nesten ikke klarer å dra på jobb. Jeg er sterk utad og oppleves nok støttende og tilstede, men inni meg klarer jeg ikke å «skru av» hjernen og blir fryktelig sliten. Forsøker å jobbe med det med å tenke med fornuften, men det går ikke. 

Anonymkode: 11efd...1c1

[AnonymBruker]

Det kalles medavhengighet, leve gjennom andre. 

Å være mottaker av dette er veldig slitsomt også, man merker det på deg selv om du er veldig sterk utad som du sier, det vises. Venninnen min har en mor som dette, og måtte tidlig lære å handtere problemer og negative ting selv, fordi moren tok det og gjorde det til sitt. 

Du må lære å sette grenser, du sliter ut deg selv og du tar den opplevelsen fra den som faktisk opplever den. Dette er ikke en god egenskap eller empati, du må søke hjelp. Lykke til. 

Anonymkode: f8fa7...d88

[chi]

Kjære deg, dette høres ut som meg. En person sa til meg "Du er nok en empatiker" og de tar mer inn andres følelser. Jeg har dessverre ikke så mange gode råd på hvordan beskytte seg, men legger ved en artikkel.

https://psykologisk.no/2022/11/hva-er-en-empatiker-og-finnes-de-egentlig/

[AnonymBruker]

Tenåringer er som trassalder om igjen. Å ta alt de tenker, føler, sier og gjør dypt seriøst, vil slite deg ut. Du må finne en måte å skru av/ned på, for de trenger at du står mer stille enn de gjør. Det er sånn de kan roe seg.

Anonymkode: 66fd0...3a6