Hva er grunnen til at alle andre er heldigere enn meg i livet?

[AnonymBruker]

Men ærlig talt. De aller, aller fleste av oss du definerer som «heldige», er der de er KUN på grunn av egen innsats! Livet blir som regel akkurat slik man gjør det til, og vi som har det fint har jobbet steinhardt for det over mange år… Det er tydeligvis enkelt å bare se bort ifra at du kunne gjort akkurat det samme selv, og tillate deg selv å syns synd på deg selv ved å kalle oss andre heldige… Skjønner at det er kjipt for deg, men det er DU, ikke flaks, som er både årsaken og løsningen på dette.

Anonymkode: e4fa1...11e

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du har det slik ❤️

Jeg har selv opplevd en del motgang. Har vokst opp med alvorlig depresjon og anoreksi, og fikk som 15-åring diagnosen schizoaffektiv lidelse (bipolar lidelse og schizofreni).

Jeg har så langt det har latt seg gjøre forsøkt å leve med sykdommen, og akseptere dens begrensninger. Samtidig har jeg gjort alt for lidelsen skal holdes i sjakk. Alt fra trening og kosthold til å skjerme meg når verden blir for mye.

Har i dag både mann, barn, venner og fast jobb. Er til tider en del sykemeldt, men har aldri havnet på AAP/ufør. Jobb er medisin, selv om jeg må ha pauser for å hente meg inn i blant.

Jeg har stor tro på at vi mennesker til en viss grad kan skape det livet vi selv ønsker å ha. Samtidig tror jeg det er viktig å anerkjenne at alle har ulikt utgangspunkt, og at andre har større utfordringer enn en selv har. For noen som begynner livet på minussiden, er det så klart vanskeligere å nå målene sine. Livet er dessverre urettferdig slik, men sånn er det.

Anonymkode: 952d6...e54

[Majer]

Det meste handler om tilfeldigheter. Arv og miljø påvirker jo alt. Man vil i varierende grad ha hellet med seg. Men det som er så fint er at man gjøre en del individuelle tilpasninger. Jeg er eks introvert, men jeg fremstår som ekstrovert på arbeidsplassen og i møte med nye mennesker. Man må rett og slett finne fornuftige strategier, og det krever gjerne prøving og feiling. Man må tørre å brenne noen broer.

Før oppførte jeg meg som folk flest og fikk normal respons fra folk flest. Nå oppfører jeg meg annerledes, blir likt av mange og mislikt av noen. Det er mye bedre.

Angående økonomi og reising må man ta valg. Jeg har en kompis som får reist fordi han arvet penger, en annen som tenker at han skal reise når han blir pensjonist og en tredje som har bestemt seg for å droppe familie og heller bruke tid på reising. Tenker man bør ha et ideal, og et annet alternativ dersom man ikke når idealet. Det er bedre enn å bli skuffet. 

Man kan si mye rart om Jordan Peterson sitt kvinnesyn, politikk osv, men det han fremhever er at humre som først har tapt en kamp lar være å kjempe i frykt for å tape igjen. Vi bestemmer selv hva som er nederlag, og hva som er seiere. Jeg starter alltid dagen med et par seirer- eks å ta ut av oppvasken, lufte hunden eller rydde ut av brødboksen. Perfeksjonister flest er derimot så "dumme" at de heller gjør den type ting før de legger seg

[AnonymBruker]

Tusen takk for masse gode og fine svar. Fint at det finnes omtenksomme mennesker der ut. 
 

Jeg forstår at alle må ta ansvar for egne liv, men det er ikke så enkelt egentlig. 
 

Det jeg mener med heldig er at mange er født inn i en god familie, har søsken, venner, god økonomi i familien som gir potensialet for å få hjelp evt til bolig osv. er skoleflink og vet hva de vil utdanne seg til. Og tar ting lett. Finner en god partner og får barn. Kan reise og oppleve mye fint i en to somhet. Vi er flokk dyr og de fleste ønsker en å dele med. Dette er en god oppskrift til hva jeg mener med heldig. 

Noen svarte her om at de er ikke heldig, men har jobbet for det. Men da kan jeg  godt si at det har jeg også gjort selvom jeg ikke har alt dette. Jeg og har jobbet for det selvom om jeg ikke har fått det til. Jeg er ikke lykkelig og ikke har jeg noen grunn til å sprudle rundt og være glad for har ingen grunn til det. Andre er lykkelig og glad fordi de har grunn til å være det. Misforstå meg rett. Jeg innbiller meg ikke at alle alltid er happy, men det er veldig mange som har mye mye større grunn til å være det en meg. Fordi de har god liv og har mennesker som er til støtte og har det fint med seg selv. Så klart er det mange som har det 100 ganger være enn meg i krig, nød, voldelige forhold, sykdom osv. Jeg er ikke dum eller naiv og tror jeg har det verst i verden. 
 

Livet er urettferdig det er det ikke tvil om. 
 

Ønsker alle dere en fantaksk helg ❤️
 

 

Anonymkode: a2c47...d21

[AnonymBruker]

Fikk lyst å legge til at jeg er ikke stor forlangende. Tenk å bare ha søsken, familie, venner, en kjæreste, en jobb som gjorde at det gikk rundt og litt fritid. Reise litt og oppleve, ut å spise, konserter osv. Livet mitt er jobb, hjem og Netflix. 

Anonymkode: a2c47...d21

[AnonymBruker]

Du er ikke alene,har det akkurat på samme måte😥

Anonymkode: 3e321...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Tusen takk for masse gode og fine svar. Fint at det finnes omtenksomme mennesker der ut. 
 

Jeg forstår at alle må ta ansvar for egne liv, men det er ikke så enkelt egentlig. 
 

Det jeg mener med heldig er at mange er født inn i en god familie, har søsken, venner, god økonomi i familien som gir potensialet for å få hjelp evt til bolig osv. er skoleflink og vet hva de vil utdanne seg til. Og tar ting lett. Finner en god partner og får barn. Kan reise og oppleve mye fint i en to somhet. Vi er flokk dyr og de fleste ønsker en å dele med. Dette er en god oppskrift til hva jeg mener med heldig. 

Noen svarte her om at de er ikke heldig, men har jobbet for det. Men da kan jeg  godt si at det har jeg også gjort selvom jeg ikke har alt dette. Jeg og har jobbet for det selvom om jeg ikke har fått det til. Jeg er ikke lykkelig og ikke har jeg noen grunn til å sprudle rundt og være glad for har ingen grunn til det. Andre er lykkelig og glad fordi de har grunn til å være det. Misforstå meg rett. Jeg innbiller meg ikke at alle alltid er happy, men det er veldig mange som har mye mye større grunn til å være det en meg. Fordi de har god liv og har mennesker som er til støtte og har det fint med seg selv. Så klart er det mange som har det 100 ganger være enn meg i krig, nød, voldelige forhold, sykdom osv. Jeg er ikke dum eller naiv og tror jeg har det verst i verden. 
 

Livet er urettferdig det er det ikke tvil om. 
 

Ønsker alle dere en fantaksk helg ❤️
 

 

Anonymkode: a2c47...d21

Ja livet er urettferdig, ingen tvil om det, men er du så sikker på at de du betrakter som heldigere enn deg faktisk har vært det?

Jeg har er nok en av dem du betrakter som heldige. Sett utenfra forstår jeg det, men jeg fikk helt faktisk beskjed av en venninne en gang om at jeg aldri kunne fortelle min livshistorie til noen som ikke kjenner meg svært godt allerede, helst fra barndommen av. For andre vil ikke tro meg. "Selv vi som vet at det er sant har vanskelig for å ta det hele inn, for slikt skal ikke skje. Det skal det bare ikke!" hevdet hun. 

Og jeg forstår det. Det har vært for mye. Fra trolig narsissistisk mor som rakket ned på meg, til overgrep, til å veldig ung komme inn i et forhold som ble et mareritt, til... nei dette er bare litt av lista, som bare fortsetter og fortsetter. 

Likevel, jeg er tydeligvis sta som faen og har et pågangsmot som har medført at jeg har plukket bitene av meg selv opp igjen og igjen, og gått på videre. 

NÅ har jeg et fantastisk liv. Ikke bare det, på grunn av min historie vet jeg virkelig å sette pris på alt også, og jeg har det GODT. Virkelig godt! 

Om du hadde truffet meg, så meg stråle, så alt jeg er og har, ville du nok tenke at jeg har vært heldig. Jeg har ikke det. Jeg har vært heldig kun med at jeg ikke ga opp. 

Anonymkode: 83f4d...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

...Livet mitt er jobb, hjem og Netflix. 

Anonymkode: a2c47...d21

Hvorfor det? 

Anonymkode: 9c32f...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men ærlig talt. De aller, aller fleste av oss du definerer som «heldige», er der de er KUN på grunn av egen innsats! Livet blir som regel akkurat slik man gjør det til, og vi som har det fint har jobbet steinhardt for det over mange år… Det er tydeligvis enkelt å bare se bort ifra at du kunne gjort akkurat det samme selv, og tillate deg selv å syns synd på deg selv ved å kalle oss andre heldige… Skjønner at det er kjipt for deg, men det er DU, ikke flaks, som er både årsaken og løsningen på dette.

Anonymkode: e4fa1...11e

Dette stemmer absolutt ikke. Men fortsett gjerne å tro at du virkelig har gjort alt selv…

Anonymkode: c95cf...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2025 den 0.41):

Få venner, ingen mann. Dårlig økonomi, men jobber mye. Aldri muligheter til å gjøre noe pga økonomi og jobb. Alle andre klarer livet bedre enn meg 💔Ønsker å reise å oppleve, men ingen å reise med og heller ikke økonomi. Dagene bare passerer. Er skikkelig trist liv. 
 

Så til alle dere heldige i livet sett pris på det. Dere aner ikke hvordan dett kunne vært. Som har noen som er glad i dere, noen å gi en klem, noen å tilbringe tiden med osv. 

Anonymkode: a2c47...d21

Jeg tenker noen ganger dette også, jeg har de samme problemene, men det er pga kronisk sykdom og smerter. 

Tenk deg, du har et valg. Gå ut, se verden, opplev ting. Det skulle jeg ønske jeg kunne. Du må ikke ha en mann og barn, seriøst vær glad for den helsa du har. 

Anonymkode: 1b676...71f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2025 den 0.48):

Bla, bla, bla..  

Du er sjefen i ditt liv. Som alle andre. 

Anonymkode: 65ad9...99c

Bla bla bla.

Helt til f.eks. sykdom rammer.

Anonymkode: ab689...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor det? 

Anonymkode: 9c32f...37b

Har ikke tid eller energi til annet når jobb er over. Ikke har jeg noen å gjøre noe med eller kjæreste. Og ikke penger heller. Så hva gjør man da? 

Anonymkode: a2c47...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja livet er urettferdig, ingen tvil om det, men er du så sikker på at de du betrakter som heldigere enn deg faktisk har vært det?

Jeg har er nok en av dem du betrakter som heldige. Sett utenfra forstår jeg det, men jeg fikk helt faktisk beskjed av en venninne en gang om at jeg aldri kunne fortelle min livshistorie til noen som ikke kjenner meg svært godt allerede, helst fra barndommen av. For andre vil ikke tro meg. "Selv vi som vet at det er sant har vanskelig for å ta det hele inn, for slikt skal ikke skje. Det skal det bare ikke!" hevdet hun. 

Og jeg forstår det. Det har vært for mye. Fra trolig narsissistisk mor som rakket ned på meg, til overgrep, til å veldig ung komme inn i et forhold som ble et mareritt, til... nei dette er bare litt av lista, som bare fortsetter og fortsetter. 

Likevel, jeg er tydeligvis sta som faen og har et pågangsmot som har medført at jeg har plukket bitene av meg selv opp igjen og igjen, og gått på videre. 

NÅ har jeg et fantastisk liv. Ikke bare det, på grunn av min historie vet jeg virkelig å sette pris på alt også, og jeg har det GODT. Virkelig godt! 

Om du hadde truffet meg, så meg stråle, så alt jeg er og har, ville du nok tenke at jeg har vært heldig. Jeg har ikke det. Jeg har vært heldig kun med at jeg ikke ga opp. 

Anonymkode: 83f4d...46b

Trist at du har vært igjennom så mye og glad på dine vegne at du har det så bra nå. Og beundringsverdig. Og bra du er sta som du sier. 
 

Du er nok en av dem jeg tenker på som heldig ja. Og du er det på tross av alt du gikk igjennom står du oppreist og har fått til det du har fått. Sannheten er at det er ikke alle som klarer det. Du er heldig! 
 

Hva gjorde du? 
 

Jeg ser ikke muligheter i livet mitt. Jeg har tenkt og grublet og ser ingen. Så da går dagene og ting står helt likt som for år siden. Alt er stuck og alle andre lever livet og jeg bare eksisterer. 

Anonymkode: a2c47...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har ikke tid eller energi til annet når jobb er over. Ikke har jeg noen å gjøre noe med eller kjæreste. Og ikke penger heller. Så hva gjør man da? 

Anonymkode: a2c47...d21

Hva jobber du med som gjør at du jobber så mye, men ikke tjener penger? 
Som noen har nevnt så er det mange ting i livet som er gratis bare man leter litt. Kanskje du kan bidra til at noen andre får det lettere f.eks gjennom Røde Kors som besøksvenn eller lignende? Det er ikke lett, men man kan hvertfall teste små steg for å gjøre livet litt mer innholdsrikt. 
Kle deg pent på en lørdag, ta med deg en bok og sett deg på en hyggelig kafe (om du har råd til en kaffekopp). Bare vær en del av samfunnets hverdagsliv, og kanskje kan du se på mennesker som har det hyggelig og få det hyggeligere i deg selv, og ikke bare tenke at «så fint de har det, sånn har ikke jeg det».

Du får mye tough love i denne tråden, men det ER dessverre litt sant at man er sin egen lykkes smed. Ja, noen er penere eller har mer penger eller en kjæreste, men du får kun gjort noe med ditt eget liv, og det blir hvertfall ikke bedre av å bare fokusere på det negative. 
 

 

Anonymkode: 4d71a...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2025 den 14.08):

Jeg er enig i at man ikke skal gjøre seg til offer for sine forutsetninger, men dette stemmer da ikke i det hele tatt. Det er ekstremt stor forskjell på hva slags forutsetninger man har og hvor "lett" livet blir. Dette på bakgrunn av genetikk, samt de første leveårene. Allerede her er det meste av grunnlaget lagt, og det er ikke slik at alle stiller likt. 

Anonymkode: 3f85f...ac5

Enig i det, vi stiller ikke likt. Det hjelper uansett ikke å tenke at alle andre er heldigere. Det blir en selvoppfyllende profeti. 

Anonymkode: 4ad07...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trist at du har vært igjennom så mye og glad på dine vegne at du har det så bra nå. Og beundringsverdig. Og bra du er sta som du sier. 
 

Du er nok en av dem jeg tenker på som heldig ja. Og du er det på tross av alt du gikk igjennom står du oppreist og har fått til det du har fått. Sannheten er at det er ikke alle som klarer det. Du er heldig! 
 

Hva gjorde du? 
 

Jeg ser ikke muligheter i livet mitt. Jeg har tenkt og grublet og ser ingen. Så da går dagene og ting står helt likt som for år siden. Alt er stuck og alle andre lever livet og jeg bare eksisterer. 

Anonymkode: a2c47...d21

Det er et valg. Hver dag, hver time er et valg om å gå opp eller å stå på. Jeg valgte igjen og igjen å stå på. DET er formelen. Ikke bestandig en enkelt formel, jeg har kjempet mot meg selv så mange ganger at jeg ikke har tall på det, men jeg valgte til syvende og sist det igjen og igjen og igjen, til det løsnet for meg. Jeg VALGTE alltid å tro på at å reise seg og gå på skulle føre fram, og det gjorde der til slutt. 

Så har jeg virkelig rast og grått også, og lurt på hva faen jeg har gjort galt for å fortjene alt jeg fikk, som liksom aldri tok slutt, men så plukket jeg meg selv opp igjen og gikk på videre. 

Jeg liker klisjeer. Ting jeg har gjentatt for meg selv utallige ganger er at det ikke handler om hvor mange ganger man faller, men hvor mange ganger man reiser seg igjen. At det er lys i enden av tunnellen. At det ordner seg for bra mennesker. Med mer. Jeg har regelrett tvunget meg selv til å gjenta slikt til jeg trodde på det. 

Ingenting kommer nødvendigvis enkelt, men ting kommer ved å ikke gi opp. 

Og hell...

Jeg tror ikke på hell og uhell. Jeg tror på å jobbe hardt for det man ønsker av livet. Det har lønnet seg. 

Man velger. Igjen og igjen. 

Anonymkode: 83f4d...46b

[AnonymBruker]

Den dagen du slutter å synes så fryktelig synd på deg selv skal du se at ting plutselig begynner å endre seg.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg forstår at alle må ta ansvar for egne liv, men det er ikke så enkelt egentlig. 

Jo det er faktisk det.

Anonymkode: 41e84...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ser ikke muligheter i livet mitt. Jeg har tenkt og grublet og ser ingen. Så da går dagene og ting står helt likt som for år siden. Alt er stuck og alle andre lever livet og jeg bare eksisterer. 

Anonymkode: a2c47...d21

Og det er ditt problem. Problemet er ikke at du ikke har muligheter, men at du ikke ser dem.

Du kan gjøre en endring, du kan fylle dagene dine med noe som gir deg mer glede. Men du må ta det valget selv.

Anonymkode: 46bd7...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2025 den 0.41):

Få venner, ingen mann. Dårlig økonomi, men jobber mye. Aldri muligheter til å gjøre noe pga økonomi og jobb. Alle andre klarer livet bedre enn meg 💔Ønsker å reise å oppleve, men ingen å reise med og heller ikke økonomi. Dagene bare passerer. Er skikkelig trist liv. 
 

Så til alle dere heldige i livet sett pris på det. Dere aner ikke hvordan dett kunne vært. Som har noen som er glad i dere, noen å gi en klem, noen å tilbringe tiden med osv. 

Anonymkode: a2c47...d21

Jeg er «heldig». Lang utdanning. God lønn og fin jobb. Samboer. Barn. Fint hus.

Men jeg har det ikke spesielt bra. De få vennene jeg hadde har flyttet eller driftet ut. Relasjonen med samboer har vært en krise i noen år. Jeg elsker barna mine men de har sine utfordringer og jeg når ikke «inn» til dem. De gir meg silent treatment eller sure svar i dagevis.

Poenget mitt var ikke å si at ting er verre for meg enn for deg, men at det ytre kan bedra. Menneskelige relasjoner og indre ro er viktigere enn ferieturer.

Anonymkode: 01934...d89

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke tro på at du ikke har råd til å reise når du skriver at du jobber mye. Jeg jobbet tidligere i en lavtlønnet jobb, og nå er jeg uføretrygdet med 23 tusen utbetalt i måneden. Allikevel har jeg råd til å reise. Ikke så ofte, og ikke luksusturer, men det er noe jeg prioriterer. Og jeg reiser som regel alene. Kan du bo billigere? Hvis du er avhengig av bil, kan du gjøre bilholdet billigere? Mat kan du spare mye på hvis du følger med på tilbud. Gå gjennom økonomien din og prøv å finne ut hvor du kan stramme inn. 

Anonymkode: b55bc...b6b