Spørsmål til deg som jobber i hjemmesykepleien. Er jobben virkelig ille, eller er det noe positivt også?

[AnonymBruker]

Jeg er bruker i hjemmesykepleien. Jeg trenger hjelp til dusj, påkledning, få satt en medisin og en del andre småting. Så de er innom flere ganger om dagen, og derfor ingen hemmelighet overfor venner at jeg har hjemmesykepleie.

Familie og venner rundt meg mener at det å jobbe i hjemmesykepleien er verdens verste jobb og at ingen som jobber der trives i jobben og kun gjør det for penger.

Jeg skjønner selvfølgelig at alle jobber for lønn, det gjorde jeg også før jeg ble syk men jeg likte også jobben min og syntes det var gøy. Til og med da jeg var ung og jobbet i kassa i matbutikk og som servitør, så gledet jeg meg til å gå på jobb. Flere av kundene var folk som kanskje ellers ikke snakket med så mange, så jeg prøvde alltid å si noen hyggelige ord og et smil og gi dem noe positivt den dagen, for det ga meg glede.

Jeg skjønner at det er krevende å jobbe i hjemmesykepleien både med tanke på tidspress og at brukere kan være krevende. Men jeg har tenkt at dere likevel trives (litt) i jobben.

Men når folk rundt meg hele tiden snakker om at ingen liker å jobbe i hjemmesykepleien, så får det meg til å føle meg dårlig. Sånn som da pappa sa at det er en slavejobb, så følte jeg meg som en slags slavedriver. Jeg skjønner jo at det ikke helt var det han mente, men likevel dere er jo på jobb for å hjelpe meg så da er det på en måte litt min skyld. Jeg føler på skam og skyld, og føler meg faktisk mer og mer nedstemt over alle disse kommentarene fra venner og familie.

Er det noen her som faktisk jobber i hjemmesykepleien og som vil si noe om jobben faktisk er så ille, eller om dere har noen fine stunder på jobb innimellom? 

Anonymkode: ad37a...8ca

[AnonymBruker]

Min beste jobb var i hjemmesykepleien. Det som gjorde at jeg sluttet, var kravet om å bruke minimalt med tid hos brukerene. Å treffe folk på hjemmebane, i stedet for på sykehjem er mye bedre. Folk er mer seg selv hjemme. Det var selvfølgelig også psykisk tungt hos noen, men man fikk pause til å omstille hodet i bilen på vei til nestemann. Ikke alle synes hjemmesykepleien er det verste, det er en grunn til at en del jobber der i årevis. 

Har også vært bruker av hjemmesykepleien etter alvorlig sykdom, og de var fantastiske. Du skal absolutt ikke føle på skam og skyld.

Anonymkode: ff66f...e8f

[helmari]

Jeg har jobba i hjemmesykepleien i snart 8 år nå. Hadde aldri blitt i jobben i de årene om jeg ikke hadde trivdes. Selvfølgelig så er det dritt med tidspress, men alt i alt så trives jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje hatt toppen ti pasienter i løpet av min tid i hjemmesykepleien som jeg ikke har kommet overens med. Jeg en en veldig introvert sykepleier, og storkoste meg med å møte brukere og snakke med dem, med dere. Det gav faktisk meg også noe. 

Problemet var tiden. Hjemmesykepleie i hvert fall i Oslo handler om å løpe fortest, skrive på mobilen og løpe videre. Det var ikke det jeg utdanna meg til, og da hjalp det ikke at pasientene stort sett var veldig hyggelige mennesker. Jeg er en av disse som måtte slutte i hjemmetjenesten fordi det føltes totalt meningsløst, og fordi jeg fikk kroppslige reaksjoner på det jeg var satt til å gjøre. 

Beklager. 

Anonymkode: 04eaf...9da

[AnonymBruker]

Det jeg ikke liker som sykepleier i hjemmesykepleien  

* tidspress

* Å måtte forlate pasienter med dårlig samvittighet pga tidspress som fører til at man føler at man ikke har gjort en god jobb. 

* mye stress på dager med fravær av kollegaer.

Det jeg liker som sykepleier i hjemmesykepleien  

* Møter og blir kjent med mange hyggelige pasienter i deres hjem.  Kjenner at jeg savner "mine" når jeg har ferie og gleder meg til å se dem igjen.

* Mange flotte kollegaer som hjelper hverandre

* Liker det lille avbrekket i bilen mellom pasientene ( man får noen minutter til å reflektere for seg selv)

* Får utføre mange forskjellige prosedyrer da vi har så mange forskjellige pasienter med forskjellige utfordringer.  Har lært enormt mye siden jeg startet i hjemmesykepleien. Vi har både eldre, yngre og barn som  pasienter med mange forskjellige behov.  Aldri en kjedelig dag.

* Følelsen av mestring. Vi må ofte ta avgjørelser alene ute hos pasientene og lærer fort å bli veldig selvstendig. 

* MEN mest av alt er det pasientene/brukerne som gjør at jeg elsker jobben min ❤️  og følelsen av at jeg gjør en forskjell for noen.

 

 

Anonymkode: e9703...581

[AnonymBruker]

Jeg jobbet nesten et år i hjemmesykepleien. Det er riktignok ganske lenge siden, men jeg syntes det var en skikkelig fin jobb. Jeg var ufaglært. Jeg lærte masse som jeg har tatt med meg videre, og ble veldig glad i mange av brukerne. 

Anonymkode: 3afb2...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

* MEN mest av alt er det pasientene/brukerne som gjør at jeg elsker jobben min ❤️  og følelsen av at jeg gjør en forskjell for noen.

 

 

Anonymkode: e9703...581

Ja! Nesten det aller beste er når du klarer å gjøre deg fortjent til tilliten til noen, særlig når det er snakk om den typiske litt vanskelige og kontrollerende kona til brukeren (det var noen sånne). Hun som kanskje har en del issues selv, har blitt litt fanget i en rolle som caregiver for en syk ektefelle, og som kan oppføre seg ganske dårlig mot folk (sikkert usikkerhet). Men så klarer du å vinne henne over, og du ser at hun blir glad og lettet når DU kommer. 

Anonymkode: 3afb2...20e

[AnonymBruker]

Jobber i hjemmesykepleien, og jeg stortrives med det

Anonymkode: 6d57d...79c

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet 10 år i hjemmesykepleien

Jeg er 32 år.

 

Elsker det! Friheten, pasientene, jeg blir jo glad i de og vil de absolutt alt godt. Jeg blir jo glad hver morgen og ettermiddag jeg møter de og det mener jeg oppriktig. Se blir jo som "venner" når man ser de hver dag. 

Anonymkode: e7776...55a

[AnonymBruker]

Har jobbet i hjemmesykepleien i 12 år. Hadde aldri jobbet der hvis jeg ikke har trivdes. Liker jobben godt da ingen dager er lik, jeg kan gjøre dagen til flere personer til en bedre dag, blir kjent med mange forskjellige mennesker, får høre mange historier om fortiden. Kan selvfølgelig være mer slitsomme/kaotiske perioder, men alt i alt trives jeg svært godt i jobben min. Vi har mye frihet (mellom brukerne) selv om man bare har en biltur evt 2 min i bilen selv, så er det godt å lufte hodet litt. I tillegg har vi fått utarbeidet en veldig fin turnus som man skal lete lenge etter i andre helsefaglige yrker. Er utdannet vernepleier, men jobber som sykepleier/potet😅❤️ (altså, kan gjøre alt inn til alle) 

Anonymkode: e4175...a88

[Mardina]

Jobbet i hjemmesykepleien som lærling, for mange år siden og det var en jobb jeg likte veldig godt. Jeg tror det eneste jeg ikke likte med jobben var (som andre også har nevnt) tidspresset og at jeg stadig vekk følte på dårlig samvittighet. Fordi jeg hadde et par brukere som så gjerne ville at jeg skulle bli litt lenger, men så kunne jeg ikke det. Fordi man hadde et tidskjema som man måtte holde. 

Om jeg skulle jobbet i helse igjen, så hadde jeg nok foretrukket å jobbe i hjemmesykepleien fremfor på et sykehjem. 

[Macro]

Jeg har bare på prøvd hjemmesykepleie i som student i praksis, og det eneste minuset var at jeg måtte sette meg i kald bil så mange ganger i løpet av dagen. Det kjekkeste var å få lov til å besøke så mange koselige hjem med trivelige brukere/pasienter. Mye spennende man kom borti. Selvsagt er noe repetativt men det er det i alle jobber.

Alle jeg kjenner som jobber i hjemmesykepleie eller som hjemmehjelp stortrives!

[AnonymBruker]

Og TS, jeg lurer virkelig på hva slags familie og omgangskrets du har? Selv om jeg oppriktig hadde ment at å jobbe i hjemmesykepleien var en «slavejobb» (hater det ordet) og at det var en grusom jobb som alle hatet, så hadde jeg jo aldri sagt det til en person som var avhengig av hjelp fra hjemmesykepleien! 

Anonymkode: 3afb2...20e

[AnonymBruker]

Jobbet i hjemmesykepleien i over et tiår og det var mange som jobbet der langt lengre enn meg, så at det skal være så forferdelig nekter jeg å tro. Man får jo et pusterom fra brukerne når man sitter i bilen og når man er på kontoret, og man er ikke en akuttjeneste så dagene går i et ok tempo.

Anonymkode: 5c0e5...076

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Og TS, jeg lurer virkelig på hva slags familie og omgangskrets du har? Selv om jeg oppriktig hadde ment at å jobbe i hjemmesykepleien var en «slavejobb» (hater det ordet) og at det var en grusom jobb som alle hatet, så hadde jeg jo aldri sagt det til en person som var avhengig av hjelp fra hjemmesykepleien! 

Anonymkode: 3afb2...20e

Dette.

Anonymkode: 5c0e5...076

[AnonymBruker]

Har jobbet nesten 8 år på 3 forskjellige sykehjem da jeg i januar begynte i hjemmesykepleien. Det er satt helt på spissen, men kan sammenlignes som «himmel og helvete», der hjemmesykepleien er en slags «himmelen». Utvikler meg som både sykepleier og person.  

Anonymkode: 7bd47...e7c

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, og hjemmesykepleien er den siste plassen jeg villet jobbe. Var i praksis og det var nok. Hadde ikke så mye med selve brukerene å gjøre egentlig, for de aller fleste var veldig greie. 

Men det var MYE svært syke pasienter som ventet på sykehjemsplass, men aldri fikk det. Det var veldig fysisk tungt for personalet, veldig leit for pasienten og altfor mye for de pårørende. 

Det var mye tidspress. Hadde en stakkars gammel dement dame som mente at det var noen i leiligheten hennes. Hun var livredd og gikk rundt med kniv og skrek. Vi var innom, gav henne beroligende og gikk igjen, for vi hadde ikke tid. Dette var for å si det rett ut: utrolig uetisk og hjerteskjærende. 

Mange hadde også uhygeniske hjem. De var det ikke alltid like gøy å besøke. 

Man er mye alene. Er man hos en pasient/bruker og noe skjer, så står man der helt alene. Det er skummelt.

Å kjøre rundt i all slags drittvær er heller ikke en fryd. 

Anonymkode: 56300...96c

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og elsker i utgangspunktet jobben min i hjemmesykepleien- men dessverre må jeg nå skifte jobb pga dårlige arbeidsvilkår.

Pasientene er fantastiske, kollegaene er fantastiske, jeg liker arbeidsoppgavene og at det er en variert arbeidshverdag, men tidspresset og uforutsigbarheten gjør meg syk. Det går selvfølgelig i perioder, men hovedregelen er at alt for mange pasienter skvises inn på listene. Det er så vidt det er tid til å spise lunsj hvis alt går som planlagt, og oppstår noe uforutsett så er det et mareritt å prøve å fordele de besøkene jeg ikke rekker til kolleger, ringe pasientene og varsle forsinkelse og i tillegg ivareta den syke pasienten OG skulle rekke å ivareta meg selv, med lunsj og dobesøk.

Man henger alltid bakpå, har tusen ting i bakhodet man burde få gjort, og der hvor jeg jobbet (stor by med mange pasienter) er det tydeligvis umulig å få til en viss kontinuitet og forutsigbarhet, som betyr nye, og kanskje ukjente, pasienter hver dag.

Jeg spises opp av dårlig samvittighet ovenfor pasientene «mine», for det er stor gjennomtrekk og problemene blir bare større jo flere som slutter, men jeg har altså gått på veggen helt 😔

Til tross for alt det negative jeg har nevnt her, så vil jeg si at dine venner og familie tar feil, ts. Jeg og iallfall det store flertall av mine kolleger bryr oss virkelig om pasientene, og trives godt med å være hjelpere - det er dessverre politikere og kommuneadministrasjon som ikke evner å gi nok midler til at jobben blir noe mer enn brannslukking.

Anonymkode: baf61...0b9

[AnonymBruker]

De som jobber der over lang tid trives jo, ellers hadde de ikke vært der. Jeg er sykepleier og skal aldri jobbe i hjemmesykepleien. Så ufattelig mange skitne og ekle hjem, trange bad, elendig ergonomi generelt, røykelukt, oppdragne hunder, kattehår, vold og trusler når man er helt alene, og pårørende som skjeller deg ut for den minste ting. Nei usj og fy, jeg holder meg til et sted som har renholdspersonale og folk som kan gi en hånd når det trengs. Men som sagt vi er ulike. 

Anonymkode: 0c4ca...a74

[Phoenix Heart]

Jeg jobber i hjemmesykepleien, og jeg har verdens beste jobb. Stortrives og kunne ikke tenke meg en mer givende jobb.