Sosial angst / snakke angst

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt litt angst for å snakke foran andre mennesker, s feks høyt på spiserommet på jobben eller møte, selv om vi ikke er mange personer og jeg kjenner de. Jeg svarer kortfattet og minst mulig. Skal jeg fortelle noe gjør jeg det på kortest mulig vis. 

Privat med venner hjemme har jeg ikke det problemet og jeg er en veldig sosial person. 

Men... Nå de siste årene har dette bare utviklet seg til det mye værre. Er jeg på møte eller kurs og jeg bare hører møteleder si at alle skal presentere seg selv får jeg hjertebank, det kjennes ut som hjerte er på vei ut av brystet og jeg blir svimmel og kjennes ut som jeg skal svime av. Stemmen min kommer ikke fra magen men fra halsen og stemmen blir helt anderledes. Jeg er klar over at dette skjer hver gang så jeg tar pusteøvelser før det blir min tur men det fungerer ingenting. Det er såpass ille at når det ble min tur så later jeg som tlf ringer og går ut og sier at jeg MÅ ta den telefonen.

Jeg orker ikke å utvikle meg mer på jobb og møte nye mennesker i forsamling. Vurderer å få meg en jobb som jeg er alene og ikke trenger å utvikle meg mer på jobben. 

Noen i samme situasjon som kan dele erfaringer? Jeg sliter som sagt ikke til vanlig med å prate meg ukjente folk, men kun når vi er en forsamling (også bare 4-5 pers) som jeg får rettet oppmerksomhet mot meg. 

Kan man få noe beroligende som hjelper i sånne situasjoner som gjør at jeg ikke blir slapp /dopet? 

Jeg vet selv at situasjonen ikke er farlig men bare jeg tenker på at jeg får angst så får jeg angst. 

Takk for svar 

Anonymkode: cdad4...09a

[AnonymBruker]

Hadde det slik før i tiden, men det har med årene forsvunnet.
Har ikke gjort noe spesielt annet enn å bare leve med det. 

Anonymkode: a59b5...d02

[Anki80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde det slik før i tiden, men det har med årene forsvunnet.
Har ikke gjort noe spesielt annet enn å bare leve med det. 

Anonymkode: a59b5...d02

Hos meg blir det bare værre og værre. De jeg snakker foran må tro jeg er en skikkelig raring. Det er ikke sånn jeg egentlig er til vanlig. 

[FrkSolsikke]

Jeg mener det er bedre å få jobbe med problemet enn å bare slutte og få seg en jobb for å slippe å jobbe med seg selv.😀

 Du vil alltid resten av livet komme i slike situasjoner, så da er det vel bedre å lære seg teknikker for overleve, eller lære deg å si: «jeg er veldig nervøs og synes dette er ubehagelig,» da vil alle støtte deg, og synes at du er veldig tøff som tør å si ifra.😀👍🏻

(jeg har ei dame på jobb, vi er i et stort konsern, som noen ganger i egenskap av jobben sin, må stå foran alle og informere. Alle vet at hun hater det, og hun er så nervøs hver gang, vi hører stemmen hennes skjelver og hun stresser og puster, men hun gjennomfører hver gang, og hun får trampeklapp når hun er ferdig hver gang, fordi hun faktisk utfordrer seg selv til å gjennomføre. Ingen synes hun er teit som ikke liker dette! Hun er superflink i jobben sin ellers)

Endret 16 timer siden av FrkSolsikke

[AnonymBruker]

Du kan få beroliggende ja, Sobril for eksempel. 

Jeg er i samme situasjon, men jeg har innsett at om jeg skal være i 100% jobb, måtte jeg virkelig ta tak i angsten min. Så jeg satte meg på den verste tenkelige plassen ever, kundeservice.

Men fordelen der, er at jeg tok telefonen på vegne av jobben, altså ikke meg som privatperson. Det hjalp noe samtidig som jeg gikk til psykolog for å snakke om angsten, få oppgaver som "private" meg måtte løse. For eksempel å snakke med ukjente på bussen/trikken. 

Anonymkode: 2c564...3f8

[AnonymBruker]

FrkSolsikke skrev (3 timer siden):

 

 eller lære deg å si: «jeg er veldig nervøs og synes dette er ubehagelig,» da vil alle støtte deg, og synes at du er veldig tøff som tør å si ifra.😀👍🏻

 

Ville ikke gjort dette selv. Sliter med sosial angst, og har møtt fordommer hele livet mitt. Det er utrolig mye fordommer der ute, en bør tenke seg gjennom to ganger og se an folk før man åpner seg. Dessverre.

Anonymkode: c8bf8...211

[AnonymBruker]

Noen bruker lav dose Propranolol for dette ja.

Reduserer kun de fysiske sympromene. 

Anonymkode: 3265c...19d

[AnonymBruker]

Gå til en terapeut og få hjelp. Dette er noe mange sliter/har slitt med, og det er hjelp å få! 

Anonymkode: a50d9...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du kan få beroliggende ja, Sobril for eksempel. 

Jeg er i samme situasjon, men jeg har innsett at om jeg skal være i 100% jobb, måtte jeg virkelig ta tak i angsten min. Så jeg satte meg på den verste tenkelige plassen ever, kundeservice.

Men fordelen der, er at jeg tok telefonen på vegne av jobben, altså ikke meg som privatperson. Det hjalp noe samtidig som jeg gikk til psykolog for å snakke om angsten, få oppgaver som "private" meg måtte løse. For eksempel å snakke med ukjente på bussen/trikken. 

Anonymkode: 2c564...3f8

Men kan man ta sobril i arbeidstiden og kjøre bil? 

For min del er ikke kundeservice noe problem. Jeg har ikke telefonangst og heller ikke problem med å dra ut på oppdrag til kunder. Men det å snakke i forsamling foran få folk, spesielt inne hvor det er helt stille og alle øyene er rettet mot deg. Det takler jeg bare ikke. Det er helt grusomt

Anonymkode: cdad4...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Gå til en terapeut og få hjelp. Dette er noe mange sliter/har slitt med, og det er hjelp å få! 

Anonymkode: a50d9...393

Skjønner bare ikke hvordan en terapeut skal kunne fikse det. Ved å stå i frykten å snakke foran folk da? Det går bare ikke uansett. Har jeg 2 øl innabords er alt mye lettere.ingen angst i det hele tatt. Men det passer seg ikke ofte 

Anonymkode: cdad4...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen bruker lav dose Propranolol for dette ja.

Reduserer kun de fysiske sympromene. 

Anonymkode: 3265c...19d

Hei, takk for svar! Er dette noe du har prøvd selv? Fungerer det kun mot hjertebank og ikke selve tankene? Ofte vet jeg når jeg havner i disse situasjonenene så å kunne ta en medisin de få gangene jeg trenger hadde vært fint! 

Anonymkode: cdad4...09a

[AnonymBruker]

Var en berømt artist på tv - husker ikke hvem - som sa det hjelper å forestille seg en kål åker når en fremfører; måtte spole tilbake flere ganger, for å skjønne at det var sagt. Kål betyr nemmelig i daglig språk at en er veldig dum,... men there you have it: se ned på alle,som om du var på en kål åker når en fremfører 😃

Anonymkode: 3cfb1...079

[AnonymBruker]

Ja, dette er klassisk sosial angst. Som det finnes god behandling for. Det beste er om du ofte nok er i situasjoner der dette kommer frem, og så forsøker du igjen og igjen å stå i følelsene og snakke likevel. Følelsene er ikke farlige, men de er ubehagelige, så du må bruke motet ditt. Øve og øve. Det verste du gjør er å trekke deg helt tilbake, og unngå slike situasjoner, da vil du få det vanskeligere.

Anonymkode: c4771...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skjønner bare ikke hvordan en terapeut skal kunne fikse det. Ved å stå i frykten å snakke foran folk da? Det går bare ikke uansett. Har jeg 2 øl innabords er alt mye lettere.ingen angst i det hele tatt. Men det passer seg ikke ofte 

Anonymkode: cdad4...09a

Jeg fikk mye ut av det. Gikk både privat. Og til en organisasjonspsykolog jeg fikk dekket gjennom jobb. 

Jeg lærte meg mye av teorien bak hva som skjedde, om fryktskala, om å øve for hardt, og mye annet som hjalp meg til å forstå hva som skjedde med meg, og hva jeg skulle gjøre. Hvor forterkende det var å trekke seg ut (det vil si late som at man får en telefon), for da setter angsten seg dypere i det du gir den rett. Vet du at det vil komme en for krevende situasjon (jeg blir verre om jeg er sliten, om det er mange i rommet, med mer), så bør man bare unngå den i utgangspunktet, så lenge man sakte jobber seg riktig vei på fryktskala. 

Anonymkode: c8cdd...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har alltid hatt litt angst for å snakke foran andre mennesker, s feks høyt på spiserommet på jobben eller møte, selv om vi ikke er mange personer og jeg kjenner de. Jeg svarer kortfattet og minst mulig. Skal jeg fortelle noe gjør jeg det på kortest mulig vis. 

Privat med venner hjemme har jeg ikke det problemet og jeg er en veldig sosial person. 

Men... Nå de siste årene har dette bare utviklet seg til det mye værre. Er jeg på møte eller kurs og jeg bare hører møteleder si at alle skal presentere seg selv får jeg hjertebank, det kjennes ut som hjerte er på vei ut av brystet og jeg blir svimmel og kjennes ut som jeg skal svime av. Stemmen min kommer ikke fra magen men fra halsen og stemmen blir helt anderledes. Jeg er klar over at dette skjer hver gang så jeg tar pusteøvelser før det blir min tur men det fungerer ingenting. Det er såpass ille at når det ble min tur så later jeg som tlf ringer og går ut og sier at jeg MÅ ta den telefonen.

Jeg orker ikke å utvikle meg mer på jobb og møte nye mennesker i forsamling. Vurderer å få meg en jobb som jeg er alene og ikke trenger å utvikle meg mer på jobben. 

Noen i samme situasjon som kan dele erfaringer? Jeg sliter som sagt ikke til vanlig med å prate meg ukjente folk, men kun når vi er en forsamling (også bare 4-5 pers) som jeg får rettet oppmerksomhet mot meg. 

Kan man få noe beroligende som hjelper i sånne situasjoner som gjør at jeg ikke blir slapp /dopet? 

Jeg vet selv at situasjonen ikke er farlig men bare jeg tenker på at jeg får angst så får jeg angst. 

Takk for svar 

Anonymkode: cdad4...09a

Det blir en  nedadgående spiral der man blir like redd for ubehaget som for å faktisk gjøre det - og da blir det selvforsterkende og forværres, selv om du vet at dette er helt ufarlig, og at litt skummelt ikke er farlig.
Dette finnes det hjelp for slik at du får teknikker til å snu tankegangen og reaksjonene dine.  Hjernen finner på mye merkelig og ofte ikke veldig fornuftige strategier, men den kan endres. 

 

Anonymkode: 7cdd5...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du kan få beroliggende ja, Sobril for eksempel. 

Jeg er i samme situasjon, men jeg har innsett at om jeg skal være i 100% jobb, måtte jeg virkelig ta tak i angsten min. Så jeg satte meg på den verste tenkelige plassen ever, kundeservice.

Men fordelen der, er at jeg tok telefonen på vegne av jobben, altså ikke meg som privatperson. Det hjalp noe samtidig som jeg gikk til psykolog for å snakke om angsten, få oppgaver som "private" meg måtte løse. For eksempel å snakke med ukjente på bussen/trikken. 

Anonymkode: 2c564...3f8

STERKT vanedannende medisiner er ofte noe leger er veldig forsiktige med å gi resept på. Så ja, det er teknisk sett mulig, men sannsynligheten for å få det er lav. 

Kuren på angst er gradvis eksponering og kognitivt arbeid gjerne veiledet av en psykolog/psykiater. Anbefaler deg å snakke med noen om dette TS, for hvis du ikke tar tak så kan det utvikle seg videre slik som du allerede sier at angsten har gjort. 

Anonymkode: 83cd7...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

STERKT vanedannende medisiner er ofte noe leger er veldig forsiktige med å gi resept på. Så ja, det er teknisk sett mulig, men sannsynligheten for å få det er lav. 

Kuren på angst er gradvis eksponering og kognitivt arbeid gjerne veiledet av en psykolog/psykiater. Anbefaler deg å snakke med noen om dette TS, for hvis du ikke tar tak så kan det utvikle seg videre slik som du allerede sier at angsten har gjort. 

Anonymkode: 83cd7...f51

Stiller meg 100% bak dette. 

Profesjonell hjelp handler ikke om "å bli fikset", men å unngå en nedadgående spiral, og sakte jobbe seg i riktig retning. Det ga meg også en ny ro, både i at noen lyttet og forstod og viste aksept for det jeg opplevde, og at jeg selv forstod mer av mekanismene. 

Og medisinering bør unngås i det lengste. Man fikser ikke problemet, kun et symptom, det kan på sikt forverre problemet, en skummel kombinasjon av at det er sterkt vanedannende. 

Anonymkode: c8cdd...371